Drømmen om et naturalistisk liv på landet står sentralt i den italienske regissøren Alice Rohrwachers vakre og stemningsfulle film Miraklene i Toscana.
Et spenningsfullt far-datter-forhold er også ett av filmens viktige temaer, og er glitrende spilt av unge Maria Alexandra Lungu og Sam Louwyck.
Filmen er best i sine observerende øyeblikk, der kameraet fanger inn små nyanser i menneskers kontakt med natur og hverandre.
LES: Cannes-anmeldelsen av Relatos Salvajes
Barna lever i naturen
Vi møter en familie som bor i et hus på landet, der de livnærer seg på birøkting og honningproduksjon.
Alle de fire barna må jobbe i sommerferien, med en far som reagerer kraftig om de bryter hans strenge regler. Så kommer et tv-crew til området for å lage en konkurranse for produsenter av lokale varer.
Pengepremien kan redde familien fra sine økonomiske problemer, og 12 år gamle Gelsomina (Maria Alexandra Lungu) vil gjerne melde dem på, men møter motstand fra faren.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tiden kan se ut til å ha stått stille i denne familiens lille verden. Vi ser omtrent ikke snurten til moderne teknologi.
Disse barna lever i naturen, de sitter ikke med iPad eller PC. Det kan virke som om de befinner seg på 1970-tallet, men historien foregår i nåtid.
Følelsen av å stå utenfor samfunnet er påtagelig, og selv om det er uaktuelt for de fleste å leve slik, gir filmen meg inntrykk som gjør at jeg forstår motivene som ligger bak familiens valg. Dette er siste rest av det gamle liv på den italienske landsbygda.
Nydelig utstråling
Barna i denne filmen er fantastiske. De spiller ikke foran kamera, de bare ER. Spesielt Maria Alexandra Lungu presterer en rolle med behersket spill, nydelig utstråling og en tilstedeværelse som er imponerende for en så ung skuespiller.
Gelsominas yngre søsken spilles også av barn som ikke på noe tidspunkt avslører at de bare spiller.
De voksne skuespillerne formidler også ekthet, bortsett fra Monica Bellucci, som gjør kontrasterende innhopp som drømmeaktig tv-stjerne.
LES: Flere artikler fra filmfestivalen i Cannes 2014
Regissør Alice Rohrwacher (Corpo Celeste) har også skrevet filmens manus, og er kanskje mer opptatt av å skildre personer og stemninger enn å fortelle en intrikat historie.
Men det er interessante figurer vi blir kjent med, og det er spesielt fint å se hvordan de mellommenneskelige relasjonene utvikler seg i løpet av filmens gang.
De unge skuespillernes innsats i Miraklene i Toscana er altså spesielt verdt å oppleve. De formidler en alternativ barndom som i sine gode øyeblikk kan virke besnærende.
(Filmen ble anmeldt da den ble vist i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes.)
