Ralph Sarchie (Eric Bana) er en hardbarka politimann som jobber natteskiftet i en spesialgruppe for alvorlige forbrytelser i New Yorks verste strøk. En jobb som viser ham det verste mennesker er i stand til å gjøre mot andre.

Sammen med partneren Butler, spilt av Joel McHale (kjent fra serien Community), patruljerer han byen om natten – styrt dels av hans «radar». En magefølelse som drar ham mot tilsynelatende normale politisaker, som skjuler noe mørkt og dystert.

LES: Topp 5: Spøkelsesfilmer

En kveld fører denne magefølelsen Sarchie til en sak hvor politimenn ikke strekker til. Deliver Us From Evil forteller effektivt, og selv om åpningsplakaten hevder filmen er inspirert av virkelige hendelser, fantasifullt om demonbesettelse.

Virkemidlene er tidvis grusomme – i en så sterk grad at jeg mener filmens 15 års-grense er i mildeste laget.

Edgar Ramirez i Deliver Us From Evil. (Foto: 	United International Pictures)
Edgar Ramirez i Deliver Us From Evil. (Foto: United International Pictures)
Intens spenningsoppbygging

Sporene fører Sarchie på sporet av tre tidligere Irak-soldater som har noe mer enn posttraumatiske stresslidelser i bagasjen. Snart dukker flere saker opp; en kvinne kaster spedbarnet sitt inn i løveburet i den zoologiske hagen, en familie melder fra om mystiske lyder i kjelleren, en jente hører skrapelyder under sengen. Alt bygger uten stans opp spenningen regissør Scott Derrickson med stø hånd balanserer godt gjennom filmens to timer.

Under etterforskningen møter Sarchie på den utradisjonelle katolske presten Mendoza (Édgar Filiberto Ramírez Arellano). Sammen må de nøste i de okkulte trådene før det er for sent. De tre soldatene etterlater seg en sti av døde mennesker og lidelser.

Med krystallklare bilder, filmet digitalt, kommer nattens – og byens – mørke underside godt frem takket være fotograf Scott Kevan. Konstrasten mellom lyset og mørket forsterker uhyggen og spenningen, og vekket ved flere anledninger undertegnedes frykt for mørke kjellere til live.

Sjokkeffekter

I stedet for å spille videre for denne primale fryktfølelsen tyr regissør Derrickson for ofte til sjokkeffekter. Voldsomme vendinger bryter Deliver Us From Evil sine velbygde scener, noe som er å vente fra en Hollywood-film som dette. En film med samme kvalitet på håndverket skodd over den underspilte og fabelaktige franske serien Gjengangerne ville hatt enda større effekt.

LES: Anmeldelse av Gjengangere E01-02

Rune har vært småskjelven gjennom hele visningen av "Deliver Us From Evil" med Eric Bana og Edgar Ramirez. (Foto: United International Evil)
Rune har vært småskjelven gjennom hele visningen av «Deliver Us From Evil» med Eric Bana og Edgar Ramirez. (Foto: United International Evil)

Hovedrolleinnehaver Eric Bana har ufortjent falt under radaren i den kommersielle filmbransjen det siste tiåret. Hans talent strekker fra komedier til actionfilmer, og overbeviser også som hardbarket politimann i verdensmetropolen. Preget av brutaliteten i jobben, og rollen som familiefar, alt i møte med overnaturlige fenomener, tar Bana fortjent og velspilt all oppmerksomhet i Deliver Us From Evil.

Joel McHale, som spiller Sarchies politipartner, har et større repertoir av komediefilmer og -serier. Selv om han har trent på betydelige mengder muskler for rollen, sett i forhold til hans rollefigur i serien Community, har han ikke samme sans for kroppsspråk og alvor som Bana.

Forstyrrende og skremmende

Med Deliver Us From Evil hamrer Scott Derrickson ubarmhjertelig løs på sanser og fremkaller effektivt fryktfølelsen. Hollywood-tro og oppskriftsmessige sjokkøyeblikk kommer unødvendig ofte, og punkterer en ellers velregissert bergogdalbane.

Filmens endelige eksorsisme vipper sluttopplevelsen opp ett hakk, med en forstyrrende og skremmende sekvens jeg ikke har sett maken til siden Eksorsisten. Se filmen med en du kan holde i hånden, det trengs.

Se traileren til filmen her

Om

Deliver Us From Evil
  • Deliver Us From Evil
  • Slippdato: 04.07.2014
  • Regi: Scott Derrickson
  • Utgiver: United International Pictures
  • Sjanger: Skrekk

  • Erland Nettum

    Ser litt schummel ut ja.

  • trieste

    Må ses!

  • Takler ikke sånne filmer etter jeg var dum nok til å se Eksorsisten aleine midt på natta som 14-åring. Ødela psyken min i flere måneder etterpå >_<
    Ikke for å være douche, men igjen er det denne bruken av ordet "forstyrrende". Det riktige norske ordet for "disturbing" (som jeg regner med er det du prøver å bruke) er vel heller "foruroligende"? Jeg har bare aldri forstått hvorfor mange oversetter det ordet direkte fra engelsk istedet for å bruke den rette betydningen.

    • mr. Frost

      haha, kjenner meg igjen. jeg var dum nok til å se poltergeist alene når jeg var liten. hadde et mildt sagt anstrengt forhold til speil i lang tid etter 😀 forstår hva du mener med «forstyrrende», men er likevel litt uenig..forstyrrende er en mye mere effektiv måte å beskrive noe skremmende og unaturlig som er mere enn følelsen foruroligende.

      • Vi går vel alle på en smell der før eller siden :p
        Jeg synes det ordet fungerer helt fint selv men.

        • Janovitsj

          Google translaterer «disturbing» til «urovekkende». På en måte synes jeg «forstyrrende» fungerer dog – som en slags direkte oversettelse, siden vi ikke har et tilsvarende norsk ord som «klinger» like bra som disturbing.

          Eksorsisten satte dype spor her og ja.. jeg har fortsatt ikke våget meg på Paranorma Activity-filmene – forestiller meg at jeg kunne fått hjerteatakk av noe sånt, eller ihvertfall bli like traumatisert som av Eksorsisten.
          Husker godt da jeg prøvde å se Texas Chainsaw Massacre forresten.. jeg ga opp da han psykoen begynte å henge ofrene opp på sånne kjøttkroker etter nakken :-S

          • Urovekkende er like bra som foruroligende, jeg kom bare ikke på det i farta :p Men nei, ordet disturbing er på en måte litt mer dekkende på engelsk enn noen av de norske ordene. Men sånn er det med flere ord føler jeg.

            Har heller ikke sett noen av de filmene, men mer fordi jeg ikke synes de ikke virker så spennende. Men det er jo lurt å ikke friste skjebnen for mye, en vet aldri hvor grensa ens går før den er nådd. Men jeg vet ihvertfall at filmer og serier hvor de utfører eksorsisme bør jeg holde meg langt unna. Måtte droppe andre sesong av American Horror Story etter andre episode av samme grunn. Men Constantine f.eks går greit, hehe.

      • Å herregud, ja! Jeg var redd for speil lenge i barndommen akkurat pga Poltergeist! Siden jeg hadde eldre brødre så jeg den filmen aaaaaltfor tidlig.

    • Whirmalimerimpalim

      Ni. Syntes «forstyrrende» er et videre begrep. «Requiem for a Dream» og «Trainspotting» er et typisk eksempler på film jeg finner forstyrrende. På samme vil jeg si eksempelvis Eksorsisten er både forstyrrende og mye annet.

      Det er nettopp som du skriver – «Ødela psyken min i flere måneder etterpå». De forstyrrer psyken gir en sjeleangst og traume. I så måte oppfatter jeg «forstyrrende» som et kraftigere begrep en «foruroligende». Men det er kanskje bare meg.

      Var forøvrig ikke videre smart med Eksorsiten selv. Alene hjemme en helg som liten fikk jeg låne et knippe filmer av en bekjent. Husker det nok så godt. Huset lå øde til, midt i skogen. Det var sent på høsten men fremdeles snøfritt. Kvelden krøp på mens vinden rev i tretoppene ute. Skifte mellom regnbyger og en stor måne som til tider tittet frem bak skyene. Der benker jeg meg til med maraton i Eksorsiten, Hellraiser, Omen og Arachnophobia. Haha. Ble julepynt, kakao og tegnefilmer etter det.

    • Hei @piaamariel:disqus, interessant poeng du kommer med. Norsk ordbok har ikke den definisjonen jeg tillegger ordet i denne anmeldelsen, men samtidig føler jeg det er riktig. Foruroligende har en mer subtil betydning i mine ører, noe som ikke er tilfellet i denne filmen. Det «forstyrrende» handler om de grafiske sjokkene filmen byr på, kanskje det ville vært bedre å bruke «forskrekkelige» eller «redelsfulle»?

      • Jeg har ikke sett filmen, så jeg er litt usikker på hvilke andre alternativer som hadde passet best inn, men kanskje det? Jeg føler vel heller at det norske ordet forstyrrende har en litt annen betydning enn det engelske, så det skurrer alltid litt hver gang det blir brukt i en slik sammenheng.

    • Ola

      «Forstyrrende» kan fint brukes om en film. Ordet betegner det at noe blir «rørt» (jf. eng. «to stirr»/ «disturb»), og fungerer delvis som synonym til «opprørende». Alle slike «røre»-ord brukes ofte for å betegne vårt følelsesliv (å bli rørt, berørt, opprørt). Metaforen er at man tar en kjepp og rører opp mudderet og slammet fra bunnen av en ren og klar vannkilde. Vannet blir da «opprørt» eller «forstyrret» – det blir ei skikkelig «røre» – dvs. at det klare og tiltalende, ordnede og rene blir gjort uklart og frastøtende, kaotisk og skittent. Dersom filmen gir en opplevelse av kaos og avsky, redsel og forvirring, dekkes dette på en god måte av det semantiske feltet til ordet «forstyrrende».

  • misiok

    Hva menes med «fantasifullt» eller med «utradisjonelle katolske presten Mendoza»? Dette er selve livet og pater Mendoza er jo en tradisjonell katolsk prest! 🙂
    Godt å lese boken før man ser filmen, eller lese boken isteden for å se filmen, akkurat som med William P. Blatty sin «The Exorcist». 🙂
    Man må huske om det alle katolske demonologer og eksorsister sier – har djevelen åpenbart seg så er han bekjempelig i Jesu Kristi Navn! :-))
    Vårherre seirer uansett! 😀

    • lol!

      • misiok
        • cooperchili

          Hahaha!! Vatikanet altså… Etpar luringer der ja! Knis 😀

          • misiok

            Verdens største trossamfunn så lenge. :-))

            Og eksorsismer er ikke noe uvanlig. Kanskje derfor slike filmer er ekstra-skumle da de ikke omtaler fantasifulle zombier men virkelighet.

            • cooperchili

              Vel, jeg synes stort sett slike filmer er ganske tåpelige, ikke skumle. Nettopp fordi de er så fjerne fra virkeligheten og det jeg kan relatere meg til. At fantasien kan være kraftfull og spille en et puss, ser vi stadig vekk. Noen lar til og med fantasien legge grunnlaget for hvordan de lever! Historien er full av slike tilfeller… Ofte med forferdelige konsekvenser!
              At det er mange som tror på noe, gjør det ikke sant. Det var mange som trodde jorden var flat også. Det var ikke sant. Mange trodde jorden var universets senter. Det var ikke sant. Man lærer stadig nye ting, og fiksjon/tro må vike plassen for fakta og viten.
              Bevar gjerne din tro, men omtal det som nettopp det – TRO. Ikke virkelighet.

              • misiok

                Jeg tillater meg å kale virkelighet for virkelighet da jeg var vitne til eksorsisme. Derfor er det ikke en tro-sak for meg men en vis erfaring.

                Oslo har en eksorsist siden 2008, så virkeligheten er ikke så langt i fra deg og din trygge tro om at man ikke kan møte Gamle Erik på gaten. 🙂

                http://www.vl.no/troogkirke/prest-jobber-som-eksorsist-1.32779

                Hvis du vil vite mer les gjerne Gabriele Amorth «An Exorcist Tells His Story» fra 1999, en god intro til demonologi og… Kirken. 😉

                • cooperchili

                  Aksepter i det minste at det er din «virkelighet», ikke min.

                • misiok

                  Greit. 🙂 Det er min virkelige virkelighet. 😀
                  God sommer!

                • cooperchili

                  God sommer! Du kan jo få litt sommerlektyre av meg også:
                  http://bit.ly/1t0ATOy

  • DetteErEnSetningUtenMellomrom

    Må vel se denne filmen. Blir vel ikke direkte hyggelig, men spennende blir det vel.

  • Karl Vrålid

    Ser egentlig ikke behovet for underholdnindsgrenser høyere enn 15. Kan ikke tenke meg noe jeg ser på i dag, som jeg ikke kunne ha sett på når jeg var 15.

    De som ikke vil se på slikt, kan velge å ikke se på det, om de er 15, 30, eller 55.

  • jerry81

    Hvorfor blir ikke denne satt opp på kino i Oslo?

  • dlira

    Hvorfor ingen videoanmeldelse ?

    • Hei @disqus_b2lQBpZxKE:disqus , våre redigerere er på Hove-festivalen og på Topp 20-turne for tiden – derfor er det litt færre videoanmeldelser enn vanlige nå i sommer 🙂 -rune

  • Øyvind Ødegård

    Må se…trolig ekkelt bra!

  • Øyvind Ødegård

    God anledning til å besøke bygda da:-)

  • Hans Paulsen

    Hva synes dere om «Hellraiser»,Jeepers Creepers»,»Children of the corn»,»Saw» serien, Hostel-serien og andre? Man blir nesten rørt da over å se gamle filmer som «Carrie» og «Cujo».Latterlig at disse fikk 15 år den gangen.Det er faktisk griseblod Carrie får i håret,ikke menneskeblod.At «Båtsmann» skulle bli gal av rabies er for nordmenn og svensker helt latterlig.
    Husker 3 filmer fra barndommen jeg aldri glemmer.Den gamle utgaven av «Fluen».En mann som blir kvalt av en tett gummimaske limt på med hurtiglim.Og en kvinne på ett tog som blir kvalt,og du ser omtrent øynene spretter ut av skallen hennes.At en 7-10 åring så dette bak ryggen på far og mor var jo en skandale,og denne 55 åringen har dette minnet etset inn i hjernen selv nesten 50 år etter.
    Sensur av filmer kom vel først på 80 tallet?

  • Lol

    Synes den var forferdelig dårlig. Alternativ tittel «Jump Scares: The Movie». Filmen manglet stemning. Det var veldig lite i den som jeg fant «creepy» eller skremmende. Flakkende lys, og døde lommelykter er ikke skummelt med mindre det er noe annet rundt det som bygger opp stemningen. Her ligger mye av filmens grunnfundament i at stemningen skal skapes gjennom døde lys, støy og barnelatter. Det alene funker ikke.
    Plottet føles uferdig. Flere sidehistorier som aldri går noe sted (datteren som plages om nettene f.eks.), og slutten blir et enormt antiklimaks, da det føles utrolig enkelt.

    • Åge Eriksen

      Enig. Dette er en forglemmelig møkkafilm. Et sammenkok av løse tråder som ender i en standard, kjedelig eksorsisme. Ufattelig at selveste Filmpolitiet gir 5 til denne. Min tiltro til etaten er kraftig svekket.

  • Kristina

    Gleder meg sykt mye til å se denne! Elsker slike filmer, får aldri nok

  • Jan Raaland

    Så denne i går. Ingenting å bruke tiden sin på. Denne anmeldelsen er ufortjent positiv, ettersom filmen på ingen måte lever opp til det den gjerne vil være. Inntrykket denne filmen gir er mer en bleik politihistorie (og hvor mange finnes ikke av dem?), enn en paranormal gyser. Amerikanerne har virkelig mistet grepet på skrekk-sjangeren, 70 og 80 tallet var deres storhetstid. I dag er det asiaterne som kan lage troverdig skrekkfilm. Helt enig med Lol under her i det han seier.