Köln, Tyskland (NRK): Etter å ha fullført Fable: The Journey, et Kinect-basert eventyrspill som ble lunket mottatt av både anmeldere og publikum, forlot spillskaperen Peter Molyneux spillstudioet Lionhead. Der endte også hans involvering i spillserien han var med å starte i 2004.

Fable: Legends er også et helt annerledes spill, som markerer en ny vei for spillserien.

Fire spillere samarbeider på lag i en fantasiverden tilhengere av serien vil kjenne igjen, men den overbærende historien er ikke viktig lenger. Sammen må de fire spillerne slåss seg gjennom en rekke brett med utfordringer, styrt av en femte «ond» spiller.

I mangel på et godt norsk ord for sjangeren, kan man si at Fable: Legends har gjort spillserien om til en «dungeon crawler».

Glory bruker sin apokalypsemagi for å slå ned mange fiender. Skjermbilde fra «Fable: Legends». (Foto: Lionhead Studios)
Glory bruker sin apokalypsemagi for å slå ned mange fiender. Skjermbilde fra «Fable: Legends». (Foto: Lionhead Studios)

ANMELDELSE: Fable: The Journey – upresis Kinect ødelegger spillopplevelsen

Velg din helt

Syv ulike helter, med ulike egenskaper, har så langt blitt avduket. Og på Gamescom-messen viste Microsoft frem fire av dem.

Krigeren Inga har klassiske soldategenskaper, med et enormt skjold for å beskytte seg selv og medspillere. Leech er en prest som kan hjelpe andre, men også angripe med livskrafttappende magi. Glory er en magiker med ødeleggende egenskaper. Mens Leech er en tradisjonell bueskytter som også kan angripe mange fiender på avstand.

Selv med så mange ulike helter har Lionhead Studios jobbet hardt for at det skal være lett å lære de ulike figurene å bruke.

Kontrollsystemet er likt på tvers av alle heltene, med standariserte knapper for å angripe (LT og RT), dukke unna angrep (LB) og spesialangrep (A, B, X og Y).

(artikkelen fortsetter under traileren)

Varierte utfordringer

Gjennom hele spillet følger spillerne figurene sine i tredjepersonsperspektiv, noe som gjør det utfordrende å ha oversikt over hvor medspillere befinner seg og hvor veien gjennom kamparenaen går videre. Om en spiller mister de andre heltene, noe som ofte skjer i kampens hete, er det hjelpsomt at et omriss av dem dukker opp selv gjennom vegger og andre hindringer.

Men om man først har kommet fra hverandre, er det en rekke spillelementer som er tatt i bruk for å straffe spillere.

Fiender langer ut mot Leech. Skjermbilde fra «Fable: Legends». (Foto: Lionhead Studios)
Fiender langer ut mot Leech. Skjermbilde fra «Fable: Legends». (Foto: Lionhead Studios)

ANMELDELSE: Fable 3 – resirkulert eventyr

Helt uten advarsel kan hindringer og vegger dukke opp for å skille spillere, alt orkestrert av den «onde» spilleren.

Utfordringene er mange, og ved å plassere hele spillet i en lang rekke kamparenaer innbyr spillet til gjentatte forsøk. Og med et utvalg av både helter og fiender oppleves variasjonen som stor.

At en spiller også kan ta roller som slem, i praksis en «dungeon master» kjent fra analoge rollespill, innbyr til varierte opplevelser og uforutsigbare utfordringer.

En god start på et nytt kapittel i «Fable»-serien

Med Fable: Legends har Lionhead Studios tatt tydelige grep for å distansere seg fra de tidligere spillene i serien. Om det er fordi Peter Molyneux nå er ute av bilde får vi mest sannsynlig aldri vite, men at dette er en nødvendig redningsaksjon for en skakkjørt spillserie er det ingen tvil om.

Etter flere runder med flerspillerkamper, både som helt og ond «game master», er jeg for nå overbevist om at Fable: Legends vil bli et godt spill.

Selv har utviklerne, med en selvtilfreds hånd fra Microsoft på skulderen, erklært at de ønsker at spillet skal leve i oppmot 10 år. Det er kanskje ambisiøst, men på Gamescom-messen har Lionhead Studios vist at de fortsatt kan lage gode Fable-spill.

Hva er ditt forhold til «Fable»-spillene? Del dine synspunkter under lenkene.

Spillet kommer ut til Xbox One-konsollen i 2015. Nøyaktig lanseringsdato er ikke kjent.