En av Englands mest karismatiske skuespillere, Eddie Marsan, får endelig skinne i en hovedrolle.

Still Life er som konstruert for hans sørgmodige ansiktsuttrykk. Og Marsan gjør en fin rolle i en film som er mer velment enn vellykket.

Eddie Marsan får skinne i hovedrollen i Still Life (Foto: Arthaus).
Eddie Marsan får skinne i hovedrollen i Still Life (Foto: Arthaus).

Historien skrider litt for oppskriftsmessig frem, uten at det skjer nevneverdig mye, og avslutningen er i overkant rar. Men Marsans innsats gjør dette likevel severdig.

LES: Anmeldelsen av The World’s End  (med bl.a. Eddie Marsan)

Leter etter etterlatte

John May (Eddie Marsan) er en ensom og forsiktig mann som er kommunalt ansatt til å spore opp slektninger av døde mennesker.

Men bydelen må spare penger, og omstrukturerer vekk jobben hans. Derfor går han helhjertet inn for å løse sin siste sak, nemlig å finne etterlatte etter sin avdøde nabo.

Han begir seg ut på et lite detektiveventyr som tar ham vekk fra trygge omgivelser og ut i det ukjente. Her møter han blant andre Kelly (Joanne Froggatt).

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Joanne Froggatt og Eddie Marsan i Still Life (Foto: Arthaus).
Joanne Froggatt og Eddie Marsan i Still Life (Foto: Arthaus).

John Mays jakt etter de etterlatte byr på lite spenning. Nysgjerrigheten pirres fint lite. Hans møter med folk gir bitvis informasjon om hvem naboen egentlig var, men det er av liten interesse.

Mer interessant er Johns egen utvikling gjennom søket, der han går fra å være en grå og ensom kontorrotte til en litt mindre grå og ensom detektiv på tur.

John May (Eddie Marsan) leter etter dødes etterlatte i Still Life (Foto: Arthaus).
John May (Eddie Marsan) leter etter dødes etterlatte i Still Life (Foto: Arthaus).

Tittelen Still Life kan henspeile både på hans bildesamling av øyeblikk fra sine døde klienters liv, og det faktum at han fremdeles kan ha muligheten til å leve et bedre liv utenfor sine trange rammer.

Spiller med utstudert perfeksjon

John May er på mange måter en tragisk figur, som det kan være vanskelig å knytte sterke emosjonelle bånd til. Han er heller ikke spesielt original.

Vi har sett mange lignende eksempler på ensomme, pertentlige og detaljfikserte menn på film, men Marsan spiller sin rolle godt med konsentrert og utstudert perfeksjon.

Joanne Froggatt spiller Kelly i Still Life (Foto: Arthaus).
Joanne Froggatt spiller Kelly i Still Life (Foto: Arthaus).

Og han gjennomgår en forsiktig, men merkbar utvikling. Det er ikke mange forandringer som skal til. Litt mer rot på håret, et forsiktig smil og løsning av den øverste skjorteknappen.

LES: Anmeldelsen av Tyrannosaur  (med bl.a. Eddie Marsan)

Still Life har et sluttpoeng, som for så vidt er ganske fiffig, men litt klønete løst. Jeg ble sittende med en litt flau latter, og tenkte at dette burde vært skildret på en litt annen måte.

Akkurat her ødelegger regissør og manusforfatter Uberto Pasolini litt for seg selv og sin figur. Han hadde kanskje håpet på en Breaking The Waves-lignende effekt, men den uteblir.

Men det som skjer forut for avslutningen, er et pent og stillfarent britisk drama.

Om FILMEN

Still Life
  • Still Life
  • Slippdato: 15.08.2014
  • Regi: Uberto Pasolini
  • Utgiver: Arthaus
  • Sjanger: Drama

  • Oistein Thomassen

    Må bare nevne at Eddie Marsan er utdannet ved ASAD (The Academy of the Science of Acting and Directing) i London. Jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ALDRI har sett bedre skuespill enn på den skolen i London som forøvrig ble startet av nå avdøde Sam Kogan. For første gang i mitt liv satt jeg ikke (under et teaterstykke) og så på klokka eller tenkte på snøen som falt i fjor, men ble regelrett sugd inn i handlingen! På ASAD lærer man teknikker for å bygge opp karakterer som gjør skuespillerne mye mer troverdige i rollene sine enn andre måter å spille skuespill på (method acting etc). I hvert fall ut fra mitt lekmanns/ukvalifiserte ståsted og erfaring. Ser frem til å se denne filmen!

    • Rune74

      Dersom du ikke har sett den enda, så kan du bare glede deg 🙂 Den var veldig bra

  • misiok

    Fantastisk Mr. Pancks i «Little Dorrit» etter Dickens! Gleder meg! 🙂

  • Bare terningkast fire. Einar Guldvog staalesen har jo geni-erklært filmen på kulturnytt på NRK http://norskfilm.montages.no/