Da regissør Thomas Cailley vant hele fire priser i forbindelse med Director’s Fortnight i Cannes i mai, ble han historisk, og debutfilmen hans De kjempende (Les Combattants) ble hyllet i franske medier.
Nå er dramakomedien, som er en kommentar til hvordan det er å være ung i en verden med usikre fremtidsutsikter, klar for norske kinoer – og dette er en fin ungdomsfilm, men jeg er ikke fra meg av begeistring.
Forbereder seg til dommedag
De kjempende starter i en rolig kystby i Frankrike der Arnaud, spilt av Kevin Azaïs, bor og jobber som snekker i familiens firma, mens han prøver å finne ut av hva han vil med livet sitt.
En dag, når han tilfeldigvis blir med i en selvforsvarsgruppe som trener på stranda, blir han slengt i bakken av guttejenta Madeleine. Egoet får en real knekk, men samtidig blir Arnaud nysgjerrig på den mystiske jenta.
Det skal vise seg at Madeleine er mye mer målrettet enn Arnaud når det kommer til hva og hvor hun vil i livet. Hun er fast bestemt på å bli fallskjermjeger i forsvaret – for der vil hun lære alt hun trenger for å overleve når apokalypsen inntreffer – og det er hun helt sikker på at den vil gjøre.
Anmeldelse: «Noen dager i Paris» – Dagdrømmeri for voksne kvinner
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Tester sine overlevelsesevner
Madeleine, spilt av det franske stjerneskuddet Adèle Haenel (Vannliljer), er en merkelig jente som brenner inne med mye aggresjon, og som stiller seg i opposisjon til alle normer og regler i samfunnet.
For Arnaud betyr dette bare at hun er utrolig spennende, og når Madeleine verver seg for en sommerskole for ungdom hos forsvaret, slenger han seg med for å få være sammen med henne.
Når forsvaret viser seg å ikke være slik Madeleine hadde håpet på, stikker de to imidlertid til skogs, der de kan sette sine overlevelsesevner på prøve, mens de later som om de er de to siste menneskene på jorda.
Intens spenning
Fordi Madeleine er så aggressiv, og ser på alt som en konkurranse, er det aggresjon og ikke kjærlighet som ligger i lufta mellom de to ungdommene. Og det blir grunnlaget for en intens seksuell spenning som bygger seg opp mellom dem.
Regissør Thomas Cailley har skrevet manuset sammen med Claude de Pape, og manuset overlater mye til de unge skuespillerne.
Filmen er saktegående, med lange scener og dvelende kameraføringer, og det virker som om Cailley er mer opptatt av å la publikum kjenne på spenningen mellom de to hovedrollene, enn å fortelle selve handlingen.
Selv om spenningen er intens og lager en fengslende atmosfære, hadde filmen dratt fordel av et manus som utforsket rollefigurene i større grad og fortalte historien i et raskere tempo.
Anmeldelse: «To dager, en natt» – Glitrende spill av Marion Cotillard
Relevant for dagens unge
Fortellingen om to unge mennesker som stiller seg på utsiden av samfunnet er ikke ny, men Thomas Cailleys versjon er likevel interessant.
I en verden med økonomisk ustabilitet og uklare fremtidsutsikter er filmen svært relevant for mange unge mennesker og Thomas Cailley forteller historien med et glimt i øyet.
Adèle Haenel er spesielt god som Madeleine. Hun har et stort register å spille på, og veien fra mutt og kverulant jente som ikke liker noen, til en mer åpen person som ikke har fullt et så negativt syn på livet, skildres fint.
Samspillet mellom Haenel og Kevin Azaïs gjør De kjempende til en film det er absolutt er verdt å se, men banebrytende er den ikke.