I fjor kom grøsseren The Conjuring, som så vidt introduserte oss for den demonbesatte dukken Annabelle, og nå fortelles forhistorien til Annabelle i filmen med samme navn.

Dukker, og da spesielt gammeldagse litt stygge dukker, er noe av det uhyggeligste som finnes, og derfor har de vært gjenstand for frykt i mang en skrekkfilm opp gjennom åra.

Det er derfor ingenting ved Annabelle som er nytt, filmen bruker billig skremselstaktikk og velkjente grep fra sjangeren for å skremme publikum.

Anmeldelse: «The Conjuring» – Eksorsismefilm med skikkelig guffen atmosfære!

Rituelle drap

Alt er fryd og gammen ved filmens start, året er 1967 og ekteparet Mia, spilt av Annabelle Wallis, og John Gordon, spilt av Ward Horton, venter barn. Mia bruker all sin tid på å gjøre barnerommet klart for babyen og blir overlykkelig når John en dag kommer hjem med en antikk dukke, som er den siste i et sett Mia har samlet på lenge.

Lykken blir imidlertid kortvarig. En natt blir naboparet myrdet av deres gale datter og partneren hennes som tilhører en satanistisk kult. Paret bryter seg også inn hos Mia og John, og forsøker å ta livet av dem og deres ufødte barn.

Politiet dukker akkurat opp i tide og dreper kultistene, men i sin død klarte de å etterlate seg mer enn bare spilt blod. Når Mia kommer hjem fra sykehuset etter hendelsen begynner merkelige ting å skje i huset, og det virker som om hun ikke lenger er alene.
Anmeldelsen fortsetter under bildet

I 'Annabelle' er det flere åpenbare pek mot skrekkfilmklassikeren Rosemary's Baby, slik som i denne scenen. (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge).
I ‘Annabelle’ er det flere åpenbare pek mot skrekkfilmklassikeren Rosemary’s Baby, slik som i denne scenen. (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge).

Åpenbare skrekkelementer

Det er ingen tvil om at skrekkfilmer er en velbrukt sjanger og derfor er det deilig når det en sjelden gang kommer en film som overrasker. Annabelle er ikke en slik film.

Regissør John R. Leonetti, som var filmfotograf på The Conjuring, klarer ikke å lage en underliggende stemning av frykt i filmen, men bruker kun enkle grep for å få publikum til å skvette.

Brå og voldsomme lyder, nærbilder av ekle ting som plutselig popper opp på lerretet, panorering av kameraet mens noe beveger seg i bakgrunnen – alle de åpenbare skrekkelementene er på plass.

Manusforfatter Gary Dauberman låner skamløst av andre og bedre skrekkfilmer, og gjør oss smertelig klar over dette når han for eksempel velger å hylle Mia Farrows rollefigur i Rosemary’s Baby gjennom Mia.

Man kan ikke lage skrekkfilm med demoner uten en katolsk prest. (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge).
Man kan ikke lage skrekkfilm med demoner uten en katolsk prest. (Foto: Warner Bros. Pictures/ SF Norge).
Forglemmelig skrekk

Men ble jeg skremt? Jada, selv om jeg vet at det kommer skvetter jeg når lyden nesten sprenger tromhinnene mine, og en demon glimter til midt i bildet.

Men det føles billig, det føles oppbrukt, og Annabelle blir bare enda en forglemmelig film i rekken av middelmådige skrekkfilmer.

Anmeldelse: «Deliver Us From Evil» – Effektiv eksorsismethriller

Hva synes du om «Annabelle»? Synes du dukker er skumle? Si din mening i kommentarfeltet!

Om FILMEN

Annabelle
  • Annabelle
  • Slippdato: 10.10.2014
  • Regi: John R. Leonetti
  • Utgiver: New Line Cinema, Evergreen Media Group
  • Sjanger: Skrekk

  • aDyingApril

    Det var noe dritt da! Jeg hadde forventet kvalitet av denne filmen… Jeg er i utgangspunktet positiv når jeg ser produsentene av Insidious og Saw på skjermen. For meg er definisjon i skrekk sjangeren James Wan med Saw og Insidious 🙂 Scott Derrickson som kom med Deliver Us From Evil imponerte meg også. Men skrekk sjangeren er uten tvil en av de vanskeligste sjangerene og lage gode filmer av.

    • Order_14

      Eg er fortsatt optimist 😉 I morgen får eg svaret på om den er noe eller ikke.

      • Kenni André Pedersen

        Sier du hva du syns når du har sett den? 🙂

        • Order_14

          Ja, då var den sett. Eg må si den var ikke like god som The Conjuring, men den hadde sine øyeblikk. Sånn personlig så hadde den øyeblikk der eg fikk gåsehud og følte at det var skremmende. Men det var ikke nok av dem, kanskje litt for få. Men filmen var etter mine meninger relativt god og anbefales 😉

          • ArveKlarness

            Terningkast? Og hvor mye katolsk prest-opplegg var det i den?

            • Order_14

              Eg bruker heller en skala fra 1 til 10 og gir filmen sånn mellom 6-7. Dette med presten er med gjennom hele filmen, men ikke helt exorcist nivå 😛 men det religiøse aspektet med filmen er med hele veien.

              • ArveKlarness

                Ok, takk for svar 🙂

    • Kenni André Pedersen

      Helt enig med James Wan og Insidious. Likte ikke så godt The Conjuring da jeg syns den var langt ifra like skremmende som Insidious 1&2. Har ikke sett Deliver us from Evil. Må sjekkes ut! 🙂 Hadde større forhåpninger til Annabelle da..

      • aDyingApril

        Det jeg likte godt med The Conjuring var at de hadde publikum på enden av setet veldig lenge. Filmen avslørte ingenting før i siste liten. Men jeg er enig med deg at den er på langt nær så godt som Insidious er.

        • ArveKlarness

          Ble dratt ut av skrekkmodus i The Conjuring i det de begynte med disse «tre bankene» i veggene som liksom speilet treenigheten. Det kristne tøvet tok meg rett ut av handlingen – synes det blir for dumt og barnslig, og av alle ting, for lite «troverdig» 🙂

  • ArveKlarness

    Er så lei av prester og religiøse hentydninger i skrekkfilmer. Det forkludrer hele greia, og drar en ut av handlinga. La nå heller demoner og skrekk være nok i seg selv, ikke dra inn kirkelige elementer som egentlig er helt unødvendig og enda dummere enn demonene i seg selv.

    • Order_14

      De pleier og henge sammen da… Demoner er del av det religiøse og kampen mellom godt og ondt.

      • ArveKlarness

        Ja, det er akkurat det jeg er lei. Vil ha flere ikke-religiøse demo…eh…. skrekkfigurer 🙂

        • aDyingApril

          Hva liker du at skrekkfilmer skal basere seg på? 🙂

          • ArveKlarness

            Skumle ting – bare ikke det som omhandler prestelig kjortler og kristen/religiøs tankegang. Synes ikke religion er skrekkfilmmateriale, bare dumt og barnslig, og jeg blir dratt ut av skrekkmodus 🙂

  • Benjamin Rene Jensen

    En ting som jeg kan si er at film anmelderen IKKE skal røpe halve filmen under en filmanmeldelse! det ødelegger så mye…