Brad Pitt er tilbake i andre verdenskrig, men går fra Tarantinos voldelige fantasiunivers i Inglorious Basterds til regissør David Ayers mer virkelighetsnære Fury.
Dette er en mørk og brutal skildring av mannskapet om bord i en tank. Historien er kanskje ikke spesielt original, men gir et intenst bilde av krigens galskap og menns vilje til å utføre de skrekkeligste ting.
Filmen stinker av kjøtt, blod, svette, diesel, olje, røyk og gjørme.
LES: Anmeldelsen av Inglorious Basterds
På innsiden av en tank
Det er april 1945, og sersjant Don «Wardaddy» Collier og hans mannskap i tanken «Fury» er på vei gjennom Tyskland mot Berlin.
På veien må de innta noen små byer, samtidig som desperate tyske soldater må overvinnes. Situasjonen i tanken utfordres når de får et nytt og sylferskt medlem, nemlig unge og uerfarne Norman (Logan Lerman).
Han, og vi, skal snart få oppleve hvordan en krig arter seg fra innsiden av en stridsvogn.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det merkes fort at dette ikke er en hyggelig krigsfilm med morsomme vitser og heroiske heltedåder.
Mannskapet på «Fury» er slitne og desillusjonerte etter en lang krig, spesielt synlig i det gode spillet fra Shia LaBeouf i rollen som den bibelsiterende Boyd «Bible» Swan. Fremtidsutsiktene er mørke, og omgivelsene innbyr ikke til lystighet.
Deres fremrykk mot Berlin er ikke preget av idealisme, men fatalisme. Som Pitts «Wardaddy» sier i filmen: Idealer er fredelige, historien er voldelig.
Kan få vond smak i munnen
Filmens krigsscener er voldsomme og heftige, der regissør David Ayer (End of Watch, Sabotage) ikke legger skjul på hvilken effekt kuler av ulike kalibre har på menneskekropper.
Kjøtt og blod spruter i alle retninger, og man kan få en vond smak i munnen av det. Det er selvsagt meningen.
Men dette oppleves ikke som voldsforherligelse, men som et nødvendig virkemiddel for å forklare figurenes sinnstilstand. For å forstå dem, må vi se en flik av deres virkelighet.
LES: Anmeldelsen av krigsdokumentaren Armadillo
De visuelle virkemidlene er til tider voldsomt sterke og fantastisk utført. Det er også verdt å berømme det utrolige lydsporet, designet av svenske Petter N.J. Ottoson. Trykket fra en fulltreffer mot en tank hørt innenfra er virkelig kraftige saker!
Filmen greier å skape et inntrykk av klaustrofobien i et low-tech tankmiljø, og hvordan det må ha vært for et slikt mannskap under andre verdenskrig.
Fury er ingen pen historie, men en hard og brutal krigsfilm som er velgjort og godt spilt.
