Mamma er en ekstraordinær film fra det kanadiske ekstremtalentet Xavier Dolan. 25-åringen imponerer med et uredd og energisk filmspråk som gleder, irriterer, utfordrer og provoserer på samme tid.
Samtidig spiller Anne Dorval en fabelaktig sterk rolle som tittelens mor.
Dette er allerede Dolans femte film, en av årets mest interessante, og et sterkt signal om at han er en av verdens mest spennende regissører akkurat nå.
Får uventet hjelp
Diane (Anne Dorval) sliter med omsorgen for sin sønn Steve (Antoine Olivier Pilon), som har ADHD, er vanskelig og av og til voldelig.
Så får hun uventet hjelp fra nabodama Kyla (Suzanne Clément), som er lærer, og gir Steve privattimer.
Hverdagen blomstrer for alle tre, men utfordringer står i vente.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det første man legger merke til når filmen starter, er formatet. Bildet er smalt, som om det ble filmet med et vertikalholdt mobilkamera.
Det er ikke en teknisk feil, men akkurat slik regissøren vil ha det. Og hvem sa at et filmbilde må være i tradisjonell widescreen? Formatet er muligens ment å symbolisere figurenes begrensede liv og trange utsikter.
Dolan oppnår en overraskende effektiv effekt når han leker med formatet senere i filmen, som underbygger mistanken om motivasjonen bak dette utradisjonelle filmgrepet. Det er uvant til å begynne med, men vokser på meg etter hvert.
Sterke kvinneskikkelser
Anne Dorval spiller forrykende i en tøff og kjempende rolle, der Diane utad fremstår sprudlende og pågående. Det er i stille, ensomme stunder vi får se hva figuren egentlig gjennomgår.
Suzanne Clément er den rake motsetningen som Kyla, en forsiktig, stammende og tilbaketrukket kvinne som kun skiller seg ut i små, men intense eksplosjoner.
Begge skuespillerne har spilt i flere av Dolans filmer, og gir ham gode tolkninger av figurene han har skrevet.
LES: Anmeldelsen av Stories We Tell
Det er egentlig fullstendig absurd at en 25 år gammel mann fra Canada skulle være i stand til å skape slike sterke kvinneskikkelser i en så voksen historie om en mors kjærlighet til sin sønn.
Kun enkelte ganger glipper det. En latterscene overdrives. Steve overspilles i blant. Musikkbruken er litt for hyppig.
Men faktum er at Mamma er en av årets beste filmer, og at Xavier Dolan er en regissør man definitivt må regne med fremover.
