Jeg liker at Melissa McCarthy finnes, men ikke nødvendigvis filmene hun er med i. Spy kommer derfor som en hyggelig overraskelse, for dette er en frisk komedie som tar agentfilmer på kornet.
Her får hun tatt i bruk sine udiskutable egenskaper som frekk komiker i en film som har overraskende voldelig innhold, noen skikkelig grove vitser og en gjennomgående morsom rød tråd om feminismens seier over machokulturen.
Spy leverer latter til godkjent karakter.
Kontoragent i felten
Susan Cooper (Melissa McCarthy) er kontoragenten i CIA som hjelper feltagenten Bradley Fine (Jude Law).
Når han plutselig forsvinner ut av bildet, må hun selv i ilden for å stoppe salget av en liten atombombe til terrorister.
Susan går inn i et farlig miljø med internasjonale våpenhandlere, men blir motarbeidet av agentkollega Rick Ford (Jason Statham), som mener hun ikke er skikket til å være feltagent.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Regissør Paul Feig har jobbet sammen med Melissa McCarthy i to filmer tidligere, nemlig Bridesmaids og The Heat. I begge filmene gikk humoren ofte på bekostning av McCarthys kroppsfasong.
I Spy ler vi heldigvis med henne, ikke av henne. Humoren er som oftest situasjonsbetinget, ikke basert på kroppsfokus, selv om det fremdeles forekommer i enkelte scener.
Stort sett får dumme menn unngjelde i møte med Susans mot, kløkt og handlekraft. «Girl power» er kanskje er forslitt begrep, men det er denne filmen full av.
Mange blodige øyeblikk
En av de hyggeligste overraskelsene i filmen er Jason Stathams nedriving av egen machofasade. Han gjør kraftig narr av sin filmpersona, der tøff = teit.
Det er også morsomt med Miranda Hart, kjent fra den britiske humorserien Smack The Pony, i birollen som Susans kontorvenninne, mens Rose Byrne er god som iskald våpenhandler.
Melissa McCarthy er likevel et solid fokus i hovedrollen. Hun surfer gjennom filmen med stålkontroll på figuren, en eiegod fisk-på-land-kvinne som finner ny styrke i møte med utfordringer hun kanskje ikke er helt forberedt på.
LES: Anmeldelsen av Identity Thief
Spy har flere kamp- og forfølgelsesscener som er greit filmet og redigert. Her er det mange blodige øyeblikk, blant annet i en tøff kjøkkenfight, men det er åpenbart digitalt blod som spruter.
Det er i tråd med filmens generelle stemning, der ingenting blir for alvorlig.
Jeg sitter med en følelse av at samarbeidet mellom Paul Feig og Melissa McCarthy har nådd en foreløpig formtopp med Spy, så får vi se om de lykkes enda bedre i den kommende Ghostbusters.
