Studio Ghibli 30 år

Her i Norge er det få som ikke har sett én Disney-film i løpet av oppveksten. Men de siste ti, femten åra har en annen animasjontradisjon gjort sitt inntog her til lands.

Da filmen Chihiro og heksene kom på kino i Norge i 2003, ble nok den det første møtet med det japanske animasjonsselskapet Studio Ghibli for mange.

Filmen åpnet en ny verden – et fantastisk, håndtegnet filmunivers som baserte seg på en annen eventyrtradisjon enn vi er vant med i vesten, som utfordret fantasien på en måte Disney aldri hadde klart.

Nå i juni er det tretti år siden regissørene Hayao Miyazaki og Isao Takahata, og produsent Toshio Suzuki, grunnla Studio Ghibli. Det feirer vi med Ghibli-måned her i Filmpolitiet, og på NRK3.

Anmeldelse: «Chihiro og heksene» – Gjør deg klar for en åpenbaring av et eventyr!

Mesterlig håndtegnet animasjon

I en tid der mesteparten av «tegnefilmene» vi ser på kino er dataanimerte, har Studio Ghibli holdt seg trofast til det håndtegnede formatet.

I 2001 begynte Disney å nedskalere sine avdelinger for håndtegnet animasjon og innen 2004 hadde de fullstendig gått over til CGI. Og selv om filmer som To på rømmen, Brave og Frozen er flotte animasjonsfilmer, har de ikke det unike uttrykket og detaljrikheten i bildet som bare kan oppnås med håndtegnet animasjon.

Kontrasten til filmene til Hayao Miyazaki og Isao Takahata er stor, og de blir igjen desto vakrere å se på. Det er noe magisk med Studio Ghiblis filmer som er vanskelig å formidle, du må oppleve dem selv.

Enten det er rene barnefilmer som Min nabo Totoro, eller filmer ment for voksne, som Prinsesse Mononoke og Grave of the Fireflies, så er Studio Ghiblis filmer som kunstverk å regne. Ikke bare på grunn av animasjonen, men på grunn av at flere av filmene også har et dypere budskap som treffer deg.

Anmeldelse: «Prinsesse Kaguya» – En animasjonsfilm som tar pusten fra deg

Artikkelen fortsetter under bildet.

Krig og miljø

Både Miyazaki og Takahata har opplevd Andre verdenskrig som barn. De har også opplevd at den økonomiske veksten Japan hadde etter krigen, som førte til en rask industriell vekst, resulterte i store problemer med forurensning i byene.

Dette er noe som har preget begge filmskaperne, og temaer som står sentralt hos regissørene er miljøvern og krigsmotstand.

En film som virkelig forener disse temaene er filmen som startet alt – nemlig Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal fra 1984.

Det postapokalyptiske eventyret om en ung jente som forsøker å redde verden, er skrevet og regissert av Miyazaki, og produsert av Takahata. De to filmskaperne hadde allerede jobbet sammen i en årrekke, Takahata hadde vært Miyazakis mentor da han først fikk jobb i Toei Animation i 1963, men det var etter Nausicaäs suksess at de bestemte seg for å ta samarbeidet et steg videre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ble oppkalt etter et fly

Sammen med produsenten Toshio Suzuki opprettet de Studio Ghibli. Navnet stammer fra den kraftige middelhavsvinden som kommer fra Sahara, men Miyazaki fikk navnet fra et Italiensk krigsfly.

Miyazakis far eide en fabrikk som produserte deler til de japanske krigsflyene under Andre verdenskrig. Det har gitt Miyazaki en sterk interesse og fascinasjon for fly, som senere har inspirert til en rekke underholdende flysekvenser i mange av filmene hans, blant annet i den aller første filmen Studio Ghibli produserte.

Etter grunnleggelsen av selskapet hev Miyazaki og Takahata seg i gang med arbeidet på Laputa — Himmelslottet.

Miyazaki lot seg inspirere av Jonathan Swifts Gullivers reiser da han skrev manuset til filmen, som tar oss med til en alternativ virkelighet der eldgamle sivilisasjoner har laget svevende byer i skyene.

Isao Takahata produserte, mens Miyazaki hadde regi, og sammen med komponisten Joe Hisaishi, som står for lydsporet på nesten alle Ghibli sine filmer, lagde de et strålende eventyr. Og Laputa ble godt mottatt og vant en rekke priser, men det var først med deres neste prosjekt at Studio Ghibli virkelig satt varige spor i filmhistorien.

Verdens koseligste tegnefilm

Etter Laputa jobbet Takahata og Miyazaki på hvert sitt prosjekt. Takahatas film skulle bli et vondt og kraftfullt krigsdrama, mens Miyazaki lagde tidenes triveligste eventyrfilm.

Takahatas dystre mesterverk Grave of the Fireflies ble satt opp på japansk kino sammen med Miyazakis Min nabo Totoro, tanken var vel at sistnevnte skulle muntre opp publikum etter den sjelsettende opplevelsen som er Grave of the Fireflies. Resultatet var isteden at kinopublikumet uteble, fordi barnefamilier vegret seg for å ta med seg barna på Takahatas film.

Likevel står begge filmene igjen som to animasjonsmesterverk, og spesielt har filmelskere over hele verden trykket Totoro til sitt bryst.

For det er virkelig umulig å ikke elske den massive og koselige trevokteren som tar med barna Mei og Satsuki på eventyr. Min nabo Totoro er Miyazakis kjærlighetsbrev til den japanske landsbyga, og viser hvor forunderlig verden kan være sett gjennom et barns øyne.

Anmeldelse: «Min nabo Totoro» – Ei storsjarmerande feiring av ungars fantasi

Artikkelen fortsetter under bildet

Vemodig feiring

Selv om Filmpolitiet benytter anledningen til å hylle et animasjonsselskap som har gitt oss tretti år med filmkunst, er jubileumet samtidig preget av vemod. Marnie – min hemmelige venninne, som kommer på kino til neste år, kan være Studio Ghiblis aller siste film.

I 2014 annonserte nemlig selskapet at de tar en pause fra å lage film, på ubestemt tid. Nyheten kom i farvannet av at Hayao Miyazaki pensjonerte seg etter at han ble ferdig med filmen Vinden stiger, som kom på kino i Norge i januar i fjor.

Topp 5: Hayao Miyazaki – En lang karriere er over, domo arigato Miyazaki-san

Den tidligere studiosjefen og produsenten Toshio Suzuki, som har jobbet tett med både Hyao Myazaki og Isao Takahata på deres filmer, har også pensjonert seg som produsent, og skal kun fortsette som daglig leder for selskapet.

Isao Takahata har ikke offisielt annonsert at han gir seg som filmskaper enda, men med tanke på at 79-åringen brukte åtte år på å fullføre sistnevnte film, Prinsesse Kaguya kan det være grunn til å tro at den også blir hans siste.

I dokumentaren The Kingdom of Dreams and Madness, som følger Miyazaki og Takahata under produksjonen av Vinden Stiger og Prinsesse Kaguya, sier Hayao Miyazaki selv at han ikke tror studioet vil klare seg uten ham. Det er med andre ord ingen tvil om at en æra er over – men heldigvis kan vi fortsette å la oss begeistre av filmene som allerede er laget, og som har satt sine tydelige spor i filmhistorien.

Hvilke filmer er dine Ghibli-favoritter? Si din mening i kommentarfeltet!