De små, søte, gule hjelperne fra Grusomme meg har fått sin egen film. Her blir det åpenbart at de fungerer best som sidekicks, ikke som hovedfigurer.

Det skorter ikke på kjapp tegnefilmunderholdning, men den svake historien mangler figurer å engasjere seg for og har heller ikke humor med særlig brodd eller oppfinnsomhet.

Minions er de små, søte, gule hjelperne fra Grusomme meg-filmene (Foto: United International Pictures).
Minions er de små, søte, gule hjelperne fra Grusomme meg-filmene (Foto: United International Pictures).

Minions vil trolig gå rett hjem hos de minste barna, men blir for døll og kjedelig etter min smak.

LES: Anmeldelsen av Grusomme meg  og Grusomme meg 2

Leter etter slem herre

Innledningsvis blir vi fortalt at Minions har tjent slemminger siden tidenes morgen.

I 1968 er de på utkikk etter en ny sjef, og minionsene Stuart, Kevin og Bob drar til skurkekongress i Orlando for å komme i kontakt med den slemmeste kriminelle av dem alle, Scarlett Overkill.

Hun tar dem med til swinging sixties-England for å stjele Dronning Elizabeths krone, men begivenhetene tar en vending som avslører Scarletts egentlige planer.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Stuart, Kevin og Bob har det kongelig gøy i Minions (Foto: United International Pictures).
Stuart, Kevin og Bob har det kongelig gøy i Minions (Foto: United International Pictures).

Filmens historie rulles ut effektivt, men det viser seg fort at det ikke er så veldig mye å engasjere seg for her. Minions er, som før nevnt, små, søte og gule, men ikke stort mer enn det.

De har begrenset med språk, som er morsomt fremført (også i den norske dubbingen), men det gjør at historien ofte må fortelles gjennom figurer rundt dem.

Scarlett Overkill flyr Stuart, Kevin og Bob til England i Minions (Foto: United International Pictures).
Scarlett Overkill flyr Stuart, Kevin og Bob til England i Minions (Foto: United International Pictures).

Madagaskarpingvinene gjorde et mer vellykket sprang fra sidekicks til sin egen film, men de har jo et språk å formulere seg på, og dermed enklere å få et forhold til.

Overdrevet 3D

Minions er for så vidt godt animert. Mye jobb er åpenbart lagt ned, men filmens visuelle uttrykk er enkelt og strekker seg ikke mot sjangerens topper.

Den nøyer seg med middels kvalitet. Det er kanskje ingen vits i å overdrive arbeidet med en film som denne, der målgruppa virker å være for ung til å kunne sette pris på den ypperste 3D-animasjonen.

Stuart, Kevin og Bob ankommer New York i Minions (Foto: United International Pictures).
Stuart, Kevin og Bob ankommer New York i Minions (Foto: United International Pictures).

Det skal også innvendes at 3D-bruken i Minions av og til overdrives unødig.

LES: Anmeldelsen av Madagaskarpingvinene

Denne filmen havner altså midt på treet i de fleste avdelinger, men det er en del av filmen som fortjener ros, nemlig et ypperlig soundtrack med originalspor fra blant andre The Beatles, The Who, The Dillinger Escape Plan, Aerosmith, Smashing Pumpkins, The Doors, The Kinks og Jimi Hendrix.

Voksne kan altså spotte gamle klassikere på lydsporet, mens barna deres vil ha mest utbytte av en film med enkel humor, grei animasjon og en likegyldig historie.

Om FILMEN

Minions
  • Minions
  • Slippdato: 03.07.2015
  • Regi: Kyle Balda og Pierre Coffin
  • Utgiver: United International Pictures
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Sjanger: Animert, Barn