Woody Allens berømte nevrotiske personlighet skinner igjennom i Irrational Man.
Her har han skrevet og regissert et hyggelig, småmorsomt drama som kanskje ikke forårsaker de store emosjonelle skrallene, men som elegant observerer intellektuelle figurer som dras mot hverandre under kriminelle omstendigheter.
Joaquin Phoenix og Emma Stone spiller avmålt og kontrollert, men man blir aldri beveget av figurenes problemer. Til det er denne filmen for lystig og lett.
LES: Woody Allen: – Filmens fremtid er på TV
Planlegger mord
Filosifistudenten Jill (Emma Stone) blir betatt av den nye professoren, Abe Lucas (Joaquin Phoenix), og innleder et stadig nærere vennskapsforhold med ham.
Abe er i krise, deprimert og livstrøtt, men så overhører han og Jill noe på en kafé som setter fart på sakene.
Uten at Jill vet noe, begynner Abe å planlegge en eksistensiell handling som gir ham ny motivasjon og livslyst, nemlig et mord!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Som i alle Woody Allen-filmer er det dialogen som står i fokus. Alle figurene har munndiaré, men det er ikke negativt ment fra min side.
Allens manus er delikat skrevet, med skarpe observasjoner, smarte humoristiske trekk og en følelse av figurer som på mange måter er klokere enn man selv.
Og det virker som om skuespillerne elsker å fremføre dette foran kamera, selv om de ikke blir utfordret til å vrenge sjela her.
Interessant å følge
Det er kanskje vanskelig å tro på Abes utvikling i denne filmen, og hva hans planlagte handling fører til.
Men det er interessant å følge en intellektuell figur i planleggingen av en kriminell handling. Og Joaquin Phoenix er en skuespiller med en egen evne til å formidle en figur med et sterkt svingende følelsesspekter.
Den alltid solide Emma Stones Jill er også gjennomført som skoleflinkt pianotalent.
Det er kanskje ikke Stones beste rolle fra de senere åra, den kan man se i Birdman, men hun fungerer i alle fall bedre i Irrational Man enn i den litt kjedelige Magic In The Moonlight, også det en Woody Allen-film.
LES: Emma Stone: — Teateret forandret livet mitt!
Irrational Man lærer oss ingenting. Det er ikke noe dypere budskap å hente fra den.
Men den morer med saftig skrevet dialog, lett og ledig stemning og gode skuespillere som trives i Woody Allens trygge regi.
Derfor blir Irrational Man en helt adekvat filmopplevelse, men passer kanskje aller best for de som har et lidenskapelig forhold til Woody Allen fra før.
