Mange i sjakkgale Norge burde være klar for en film om 1960- og 70-tallets Magnus Carlsen.

Pawn Sacrifice handler nemlig om storspilleren Bobby Fischer og kampen mot russiske Boris Spasskij på Island i 1972.

Filmen lider litt under det ufravikelige faktum at utfallet er godt kjent, og at regissør Edward Zwicks fortellerstil er en smule tradisjonell og forutsigbar.

Men det er likevel et underholdende blikk på en sjeldent begavet sjakklegende.

LES: Anmeldelsen av Everest

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Bobby Fischer (Tobey Maguire) gir Fader Lombardy (Peter Sarsgaard) en sjakkleksjon i Pawn Sacrifice (Foto: SF Norge AS).
Bobby Fischer (Tobey Maguire) gir Fader Lombardy (Peter Sarsgaard) en sjakkleksjon i Pawn Sacrifice (Foto: SF Norge AS).
Sjakkgeni med mentale problemer

Filmen starter på et rasert hotellrom på Island, der Bobby Fischer (Tobey Maguire) nettopp har unnlatt å møte til runde 2 i VM-kampen mot Boris Spasskij (Liev Schreiber).

Så går filmen bakover i tid for å gi oss historien om den lille gutten med det store sjakktalentet og hvordan han vokste opp til å bli en av verdens beste spillere.

Det er også historien om hvordan hans mentale problemer skapte utfordringer både for ham selv og hans nærmeste støttespillere, advokaten Paul Marshall (Michael Stuhlbarg) og presten Bill Lombardy (Peter Sarsgaard).

LES: Anmeldelsen av Kvinnen i gull

Gode kontraster mellom figurene

Filmen bryr seg forholdsvis lite om sjakktrekk og strategier, annet enn flyktige brikker som fyker over brettet til dramatisk orkestermusikk.

Regissør Edward Zwick vet at det er figurene som de fleste vil være interesserte i, og han har to gode skuespillere i Tobey Maguire som Fischer og Liev Schreiber som Spasskij.

Zwick maler et troverdig bilde av hvordan sjakken havnet midt i den kalde krigen mellom øst og vest, der geniale spillere ble brukt som propaganda på begge sider av jernteppet.

Jeg liker hvordan filmen hele veien antyder spillet i kulissene bak spillet på brettet.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Boris Spasskij (Liev Schreiber) ankommer en sjakkturnering i Los Angeles med stort følge i Pawn Sacrifice (Foto: SF Norge AS).
Boris Spasskij (Liev Schreiber) ankommer en sjakkturnering i Los Angeles med stort følge i Pawn Sacrifice (Foto: SF Norge AS).

Det som hindrer Pawn Sacrifice i å heve seg til toppdivisjonen, er at det er en ganske tradisjonell biografisk film, formet etter sportsfilmprinsippet.

Det er en sånn film man føler man har sett en del ganger før.

Men historien er godt fortalt, miljøskildring og tidskoloritt er upåklagelig, og jeg liker kontrastene mellom Maguires ville, uberegnelige Fischer og Schreibers stoiske, beregnende Spasskij.

Pawn Sacrifice viser etter hvert at de likevel har mer til felles enn man skulle tro.

Om FILMEN

Pawn Sacrifice
  • Pawn Sacrifice
  • Slippdato: 25.09.2015
  • Regi: Edward Zwick
  • Utgiver: SF Norge
  • Aldersgrense: 6
  • Sjanger: Drama

  • Veronica Moe

    Skal uansett bli spennende å se! Jeg vokste opp med en far som brukte å fortelle godnatt-historier på sengekanten om Bobby Fischer, hans spektakulære sjakkpartier og kniving med sovjetspillerne 😀

    • W.Kirkehøyden

      De drev med en masse «dirty tricks,» som Fisher påsto, og som Spasskij siden bekreftet.

    • Andreas Vik

      Har du sett dokumentaren Bobby Fischer against the world?

      http://www.imdb.com/title/tt1777551/combined

      • Veronica Moe

        Ja, fikk med meg den! Jeg likte den godt 🙂

        Pappa fikk nok podet inn fascinasjonen for sjakk og Bobby Fischer ganske grundig i barneårene, og det sitter faktisk i ennå.

        Jeg husker jeg fikk pappas gamle favorittbok fra VM-matchen i ’72 en gang i tiårsalderen. «Fischer-Spassky, Move by Move» av Larry Evans. Den hadde alle VM-matchene kommentert, og med diagram for hvert eneste trekk! Den kunne jeg ha med meg rundt omkring og gå gjennom partiene uten å ha et sjakkbrett ved siden av.

        Den var godt brukt da jeg fikk den av pappa, og etter at jeg hadde bært den med meg overalt et par år så var den til slutt et fillete vrak som knapt hang sammen! 😉

  • W.Kirkehøyden

    Jeg er både sjakk interessert og en film buff, men leser aldri hva film kritikere mener. Flere av mine klassikere ble slaktet av kritikere. Så i ettertid forteller de oss hvorfor filmene/ regisørene var geniale, herunder Kubrick. Jeg var der også (tenåring) når Beatles slo igjennom, og de lattergjorde dem, overgikk hverandre. Gå i arkivet. Seinere har jeg hørt «the late comers» si at Lennon og Mc Carthy var de største kunstnere i forrige århundre. Hvem skjønte det med en gang? OK der fikk meg inn hit, fordi det var en sjakkfilm. Ellers har Andre Bjerke skrevet en spesiell bok om sjakk (junior mester). Han fikk den norske «åndseliten» til å se ut som dverger.

  • Peter Bering

    Fisher var fremfor alt spesialist i å forstyrre motspillere. Hans genialitet er overdrevet.

    • Veronica Moe

      Hans genialitet ligger i partiene hans for alle sjakk-kyndige å se og nyte.

  • Anders Njål Hansen

    Det finnes en ordentlig langfilm om Bobby Fischer allerede. En meget spesiell person som ikke kan sammenliknes med Carlsen. Konspirasjonsteoretiker utover innholdet i sjakken, men samtidig også utsatt for press fra myndighetene. I Norge er det er jo bare mindretallet som har fått myndighetene på seg, enten det er samer eller styrtrike . Carlsen ville sikkert ha slått Fischer i dag uansett fordi spillet fra den gang er kjent teori.