Den andre serien i Marvels Netflix-samarbeid er nå ute, og Jessica Jones er en underholdende serie med en rå heltinne i hovedrollen.

Etter syv av tretten episoder har ikke serien nådd helt opp til de samme høydene som Marvels Daredevil-serie som kom tidligere i år. Skurken er for svak til at serien kan få terningkast seks. Jessica Jones bæres imidlertid av en strålende Krysten Ritter i rollen som den tøffeste dama i New York.

Anmeldelse: «Daredevil» – En suveren supeheltserie. Terningkast 6!

Eks-superhelt med posttraumatisk stress

Jessica Jones har superkrefter. Hun er supersterk og kan hoppe så høyt at det nesten blir som å fly – «kontrollert falling» kaller hun det selv. Som den samvittighetsfulle personen hun er har hun, i et forsøk på å bruke kreftene sine til det gode, prøvd seg som superhelt. Det endte katastrofalt dårlig og når vi først møter henne jobber hun isteden som privatdetektiv.

Hva som endte den kortvarige superheltkarrieren får vi ikke vite med en gang, men vi forstår at Jessica sliter med posttraumatisk stress, en lidelse hun forsøker å drukne i billig whisky.

Som privatdetektiv bruker hun mesteparten av tiden sin på å avsløre utro ektemenn, eller finne savnede personer. Når et ektepar oppsøker henne for å få hjelp til å finne den bortkomne datteren sin, skal det snart vise seg at saken har en sammenheng med Jessicas mørke fortid. Superskurken Kilgrave er tilbake.

Jessica og bestevenninnen Trish, spilt av Rachael Taylor.  (Foto: Myles Aronowitz / Netflix).
Jessica og bestevenninnen Trish, spilt av Rachael Taylor. (Foto: Myles Aronowitz / Netflix).
Beinhard, men sårbar

Jessica Jones er en interessant rollefigur, som minner meg mye om den hardkokte og alkoholiserte detektiven vi finner i film noir, noe Krysten Ritters fortellerstemme i serien er en tydelig referanse til.

Jessica er beinhard, men hun er samtidig skjør, og Ritter klarer å få frem dybden i figuren på en god måte. Hun er sarkastisk og kynisk, samtidig som du skimter noe sårbart like under overflaten.

Serien har flere gode rollefigurer. Rachael Taylor fungerer fint i rollen som Jessicas bestevenninne, radiostjerna Trish Walker, og Mike Colter er god som Luke Cage, som Jessica innleder et innviklet forhold til. Best av birollene er Carrie-Anne Moss som den kalde og kyniske advokaten Jeryn Hogarth.

Carrie-Anne Moss aka Trinity spiller kynisk advokat.  (Foto: Myles Aronowitz / Netflix).
Carrie-Anne Moss aka Trinity spiller kynisk advokat. (Foto: Myles Aronowitz / Netflix).
Ikke et offer som må reddes

Marvel har fått mye pepper for hvordan kvinner blir portrettert i filmene deres. Spesielt har Black Widows avsløringer om sin bakgrunn i The Avengers: Age of Ultron høstet massiv kritikk.

Med Jessica Jones har Marvel tatt tak. Jessica er et offer, men hun er ikke et offer som venter på å bli reddet. I likhet med Katniss Everdeen fra The Hunger Games er hun et menneske som må takle vanskelige ting, og hun kjemper seg gjennom det på egen hånd.

Ironisk nok er det Melissa Rosenberg som er serieskaper og som har adaptert Marvels tegneserie Alias for TV-skjermen. Rosenberg har skrevet manuset til alle Twilight-filmene – Alias var kanskje et bedre utgangspunkt for en sterk kvinnelig rollefigur enn Bella i Stephenie Meyers bøker.

David Tennant er god, men ikke god nok som Kilgrave.  (Foto: Myles Aronowitz / Netflix).
David Tennant er god, men ikke god nok som Kilgrave. (Foto: Myles Aronowitz / Netflix).
Svak skurkefigur

Mitt problem med Jessica Jones er at seriens superskurk ikke skremmer meg. Kilgrave kan styre tankene til folk og få dem til å utføre grusomme handlinger, men han interesserer meg likevel ikke noe særlig som figur.

Hva som er motivet hans for å jakte på Jessica forstår vi allerede i andre episode, men dette fremstilles likevel som en plottvist i episode syv.

Det er kanskje litt urettferdig å sammenligne med Daredevils enestående skurk Wilson Fisk. Vincent D’Onofrio var fabelaktig i rollen, og selv om David Tennant er en god skuespiller, klarer han ikke å tilføre Kilgrave den samme dybden.

Gleder meg til resten!

Det er Krysten Ritter som bærer denne serien, som gjør den underholdende og som maner meg til å se videre.

Det er så herlig forfriskende med en TV-serie der hovedrollen er en skikkelig tøff dame som ikke trenger å bli reddet av en mann! Jeg er nå litt over halvveis i første sesong, og jeg gleder meg stort til å se resten.

Si din mening om «Jessica Jones» eller tegneserien «Alias» i kommentarfeltet under traileren!

Om SERIEN

Jessica Jones
  • Jessica Jones
  • Slippdato: 20.11.2015
  • Sesong: 1
  • Utgiver: Netflix
  • Serieskaper: Melissa Rosenberg
  • Sjanger: Action, Drama, Eventyr

  • Edstone1

    Gleder meg!

  • Sigvart Haavarsen

    Hun der var rå i breaking bad, var aldri i tvil om at dette ville bli awesomsauce.

    • SindreGud

      Some say she is still choking on her own vomit.

  • Klarhet

    Sett halve sesongen i ein binge, og er svært nøgd så langt. Skurken er kanskje ikkje fysisk skremmande, men eg likar at dei spelar på det psykologiske for ein gangs skuld. Jessica Jones er fysisk sterk, men korleis kan ho overmanne nokon som kan kontrollere kven som helst mentalt? Det er gøy at ein tvingar fram kreative løysingar med ein villain som ikkje kan takast ut på valdeleg vis. Serien er fortsatt blodig og valdeleg – det skulle berre mangle!

    • SindreGud

      Enig med deg! Jeg følte Kilgrave ga oss akkurat det han skulle, nemlig et skremmende innsyn i hvor jævlig det må være å ha slike psykologiske traumer og ikke kunne gjøre noe med det. Jeg er veldig fornøyd så langt.

    • Det var ikke fysisk skremmende jeg mente. Grunnen til at Fisk i Daredevil er så bra er nettopp pga det psykiske som ligger bak figuren. Den samme dybden har ikke Kilgrave i de 7 første episodene.

      MEN har nettopp dett episode 8 nå, og nå har han begynt å fange min interesse i større grad. Fortsatt ikke like bra som Fisk, men mye mer interessant!

      • Klarhet

        Skjønar. For meg var det psykiske bak Fisk som gjorde han endå meir skummel fysisk sett. Difor var det ein klar forskjell frå han til Kilgrave då Kilgrave berre har det mentale. Det var uansett ikkje kritikk av ein solid anmeldelse! Gledar meg til å sjå resten av serien!

  • Hegle Djan Tndstd

    Like dumt hver gang man prøver å innbille at en fysisk lett dame kan håndtere en større og sterkere mann. Blir like dumt som at en fluevekter skulle slå ned en tungvekter i en boksekamp. Hvis en lett person skal nedkjempe en tilsvarende tyngre person så må man angripe kroppens svake punkt som, tinningen, øynene, halsregionen osv Men regner med at dette skal forestille fiksjon.

    • Einar Gregorios

      Så du reagerer ikke på det at hun kan hoppe så høyt at hun flyr?

      • Hegle Djan Tndstd

        Som jeg skriver; fiksjon. Joda, jeg har ikke noe i mot tegnefilmer. Men fiksjon som prøver å utgi seg som realitet går jeg fort lei av.

    • Tara Skogly

      Fikk du med deg at dama har superkrefter? Ellers vil jeg referere til en maur som kan løfte 5 ganger sin egen vekt. Sånn i tilfelle du ike visste om denne naturlige sterke pingla.

    • Yngve Farestveit Erstad

      Noko seier meg at du ikkje liker Spider Man…

    • Karsten S. Berg

      Hvis noe «skal forestille fiksjon» er det vel ekte saker? Jeg for min del er ganske sikker på at det er ekte fiksjon. Finner ikke JJ under dokumentarfanen på Netflix.

  • Frank Mortensen

    Det er bra for jenter at de får serier hvor de ikke bare er offer, så kanskje de etter hvert finner ut at de heller ikke behøver å klamre seg til offerrollen i ett og alt i det virkelige liv 🙂

    Men samtidig muligens litt flaut for jentene at det ikke skal mer til i en serie før de jubler vilt og kaster terninger så øynene sier både fem og seks..

    • E.J

      korreksjon : Det er bra for menn at de får serier så de slipper i kommentarfeltet spille ut
      sin offerolle, så kanskje de etter hvert finner ut at de heller ikke behøver å klamre seg til offerrollen i ett og alt i det virkelige liv 😉

      • Frank Mortensen

        oj, der fikk jeg jaggu på kjeften på en slu måte! Du sa det jeg sa tilbake til meg, og på den måten så fikk du bevist at jeg tar feil! Genialt! Nå vet jeg sannelig ikke hvordan jeg skal møte den argumentasjonen.. jo, forresten – jeg kan vel bare si det tilbake til deg igjen! 🙂

  • Adrian Pedersen

    Bra vits fra Twitter:

    «Who are you cosplaying as?»
    «Jessica Jones»
    «But you’re just drunk and keep following people around»
    «Correct»

    Det oppsummerer stort sett serien ganske bra. Zebediah Killgrave er en av de mest forferdelige skurkene Marvel noensinne har kommet opp med. En total sosiopat med ekstreme sadistiske tendenser, og stor glede av seksualisert vold mot både kvinner og menn. Her blir karakteren vannet ut, til man tidvis har sympati med ham, og ikke frykter ham. Det er etter min mening en stor feil. Tennant gjør en strålende jobb med det materialet han har fått utlevert, men det nytter ikke når karakteren lider under utstrakt føleri. Noen ganger er en kødd bare en kødd, og trenger ikke overanalyseres til døde.

    Ellers synes jeg serien kom alt for tregt i gang, og det tar for lang tid før JJ begynner å sparke rumpe. Igjen, for mye føleri. Ellers er det en bra tidtrøyte, men jeg hadde ikke gitt den mer enn terningkast fire.

    • Jomar Bakkeli

      Jeje, og om de ikke hadde ‘overanalysert’ han ville folk klaget over at han var en uutviklet skurk og at vi ikke fikk vite noe om motivasjonen hans. Klagers gonna klag uansett.

      • Adrian Pedersen

        Sant nok, men dette er superhelter. Skurker som bare vil knuse verden de selv bor i, er rimelig standard. Det var ingen som trengte en psykoanalyse av prins Joffrey, han er bare en dritt, og ferdig med det.

        • Jomar Bakkeli

          Det var da en voldsom forenkling av superheltsjangeren. Heltene vil bare gjøre gode ting og skurkene vil bare knuse? Da har du sett feil superhelter. Dette er voksen-tv. Komplekse karakterer.
          Og Joffrey var en dritt fordi moren var en overbeskyttende megge som stadig vekk minnet han på at han skulle bli allmektig konge og at alt han gjorde var tipp toppers.

          • Og det at han var et resultat av innavl hjalp nok heller ikke på saken 😉

    • Stolrygg

      Jeg følte at de egentlig aldri prøvde å få folk til å føle sympati med *Kilgrave*. De gangene han prøvde å få sympati så viste de egentlig bare hvor manipulerende og forferdelig han var. Uansett hvordan han prøvde å bortforklare seg så var det helt klart at ingen følte at det på noen som helst måte unnskyldte alle de forferdelige tingene han gjorde. For å sitere en annen serie: «Cool motive. Still murder.»

  • «Det er så herlig forfriskende med en TV-serie der hovedrollen er en skikkelig tøff dame som ikke trenger å bli reddet av en mann! » Javel? Etter mitt syn er de fleste filmer og serier i denne kategorien for tiden…

  • helga123

    Kilgrave ikke skummel? Skummel nok til at jeg hadde mareritt om ham i natt.
    Dere er herved advart.
    ( Jeg hadde i sin tid også mareritt om Trond Kirkvåg i Draculakostyme, så jeg tilhører vel en lite forherdet generasjon.)

  • Zahth Angel

    jessica jones jenta med en ustyrlig bbc fetish ,lager bare død og fordervelse rundt seg ,akkurat som sjw flest

  • Det var da jeg fant ut at David Tennant skulle spille i serien at jeg først ble ordentlig interessert, så det er synd om det er ham som trekker litt ned. Men tenker jeg begynner på serien i kveld så får jeg jo se. Jeg var ikke overbegeistra for Daredevil akkurat, syntes det til tider ble litt kjedelig og mørkt (bokstavelig talt) og Fisk var akkurat som en annen rik bad guy som jobbet i det skjulte. Det er noe med det når en superheltfilm eller serie fremstår som «realistisk» som blir litt kjipt for min del, så jeg håper jo kanskje Jessica Jones har gått litt mer bort fra akkurat dette da både hovedpersonen og Kilgrave har mer fremtredende superkrefter.

    • Stolrygg

      De fleste anmeldelsene jeg har lest av Jessica Jones trekker frem Kilgrave som en fantastisk skurk, og en av de mest forferdelige skurkene som finnes i Marvel-universet og TV/film generelt. Jeg er helt enig med dem. En psykopat som kan kontrollere deg og få deg til å gjøre ting du ikke vil, er for meg mye mer skremmende enn noen som prøver å ta over verden/Hell’s Kitchen. Jeg syntes det er hjerteskjærende å se hvordan Kilgrave ødelegger livene til ofrene sine, og Tennant er så fantastisk god i rollen. Hvis du er fan av Tennant, så tror jeg ikke at du blir skuffet.

      • Jeg har sett de sju første episodene nå, og selv om han ikke har fått så mye skjermtid enda er jeg enig, og jeg synes allerede at Kilgrave er en mye bedre skurk enn det Fisk var i Daredevil. Han er en besatt psykopat som er en anelse utilregnelig og i tillegg kan styre tankene og handlingene dine fullt og helt slik han selv vil, og det er nå hakket verre etter min mening.
        David Tennant er jo ofte litt smågal uansett, men i Jessica Jones er det på en litt eklere måte. Jeg gleder meg til å se resten senere i dag!

  • iceman007

    Var det noen andre som la merke til at hun ikke skiftet bukse før siste episode ?

  • Jomar Bakkeli

    Daredevil: En mann uten superkrefter forsøker bekjempe kriminalitet og ondskap. Jessica Jones: Dame med superkrefter forsøker leve anonymt og skjule seg for ondskapen. Artig motsetning. Liker begge seriene. Skal sies at JJ er den jeg gledet meg minst til i Defenders-rekka Netflix kommer med. Nå er det bare å glede seg til Daredevil sesong 2, Luke Cage og Iron Fist.

    • EirikBP

      Om ikke innebygd radar er en superkraft, hva er? Det er ikke slik at han hører litt bedre enn andre blinde, han ser jo resonansen.

      • Jomar Bakkeli

        Innebygd radar er vel omtrent like mye superkraft som vanlig syn i denne serien.

  • Cathrine Nygaard

    Mørk,tøff og kul serie.Liker at det ikke er så mye vold som i Daredevil.
    Uansett er det to forskjellige serier. Heia Krysten Ritter!

  • Gunnar Brekke

    Jeg synes det er litt ødeleggende at JJ er konstant mutt og sur og irritert. Jeg tror jeg så et halvt smil i løpet av de første 6 episodene.

    • Tom

      Litt usikker på om dette er en vits som spiller på hvordan skurken Kilgrave ber henne om å smile. Hvis ikke anbefaler jeg deg å lese artikkelen kalt «Smile! How a villain’s phrase in ‘Jessica Jones’ exposes modern-day sexism» hos LA Times. Her har du et lite utdrag fra denne:

      «When asked specifically how much of the framing of ‘smile’ is inspired by modern misogyny, show runner Melissa Rosenberg laughs before responding, ‘Let’s see. 100%’ Rosenberg continues, ‘This is a character who is not defined by her gender. But those of us of the female persuasion, our lives are certainly informed by our gender and the misogyny around us’.»

      • Gunnar Brekke

        Jeg er litt usikker på hva dette har med at jeg synes JJ virker konstant sur, mutt og misfornøyd. Serien virker forøvrig helt ok, men jeg synes dette trekker ned.
        Kanskje jeg bare er en supersexist.

        • Tom

          En del av greien er vel at det gjerne er kvinnelige karakterer som får høre hvor ødeleggende det er at de er mutte, sure og introverte. At de må smile mer. Man hører sjelden det samme med mannlige karakterer. Et eksempel kan være Mr. Robot hvis hovedperson også svært sjelden smiler. Men jeg har aldri sett at noen har sagt at det har vært noe negativt. Tvert imot har sinnstilstanden hans blitt løftet frem som noe som er med å på bygge seriens mørke stemning. Hvor mange klager over hvor frustert og misfornøyd Jimmy Gill er i store deler av Better Call Saul sin første sesong? Hvor gretten og lite jovial var ikke Heisenberg på høyden? Hva med evig kjipe Jon Snow? Størstedelen av mannlige protagonister i mørke prestisjeserier er vel mye slik som Jessica Jones? Men da er ses det gjerne på noe som gir dybde og gravitas, ikke noe som er irriterende.

          Jeg sier ikke at noe av dette nødvendigvis passer til deg. Jeg syntes bare det var litt morsomt at du kom med den smile-kommentaren, siden det jo ble gjort et poeng av i selve serien, med klare referanser til hva jeg beskriver i avsnittet over.

          • Gunnar Brekke

            Mr Robot har jeg ikke sett (men har planer).
            Jimmy McGill syntes jeg hadde mange flere strenger å spille på enn JJ. Han er jo selvfølgelig en kjiping, men en morsom og underholdende kjiping.
            John Snows surmuling er det vel en del som har reagert på tidligere.
            Han må jo også dele spotlighten med ganske mange andre i GoT, så det blir ikke så påtrengende.
            Du sier at «Størstedelen av mannlige protagonister i mørke prestisjeserier er vel mye slik som Jessica Jones?», men det synes jeg ikke.
            Om man skal samenligne JJ med en annen hovedperson så kan man jo ta Matt Murdoch fra Daredevil. Jeg synes han virker mye mer troverdig (og som en mye mer likandes fyr =)
            Når det gjelder Heisenberg så reagerte jeg på en del surmuling i den serien også. Men det var pga Jesse Pinkman. Jeg måtte faktisk ta en pause i ses 3 pga jeg var så utrolig lei av sytingen og klagingen hans.
            At WW kanskje blir litt mer stresset etterhvert som serien utvikler seg er vel ganske naturlig.

            Selvfølgelig. Alle kan jo ikke gå rundt og smile konstant, men…. JJ virker som hun er misfornøyd med alt og alle. Hun braser konstant inn på Carrie Ann Moss kontor for å klage, er konstant misfornøyd med hva venninnen sier og foreslår.
            Til og med når hun skal flørte med Luke Cage klarer hun å virke misfornøyd (når jeg tenker meg om så er akkurat det kanskje pga hva hun gjorde tidligere) men uansett, jeg synes det blir for mye og for ensidig.
            Kanskje det er pga hun er kvinne jeg reagerer på dette hva vet jeg? Men som sagt så syntes jeg at Jesse Pinkman var like utålelig (faktisk mer), og han var ikke mye kvinnelig.

    • Stolrygg

      Har Jessica Jones noe som helst å smile og være glad over når vi møter henne og videre utover i serien? Hun har PTSD etter å ha vært et gissel i flere måneder og blitt tvunget til å gjøre ting mot sin vilje. Det er vel ganske naturlig at hun ikke går rundt glad og sprudlende etter hva hun har opplevd.

  • D.E

    Serien er for åpenbart feministisk og PK styrt. De fleste karakterene er enten kvinner eller svarte menn. De få rollene som spilles av hvite menn er enten svake og dumme, eller onde.

    Det skinner igjennom at serieskaperen er en ihugga feminist som skulle ønske at hvite menn ikke var relevante. Dette fungerer nok veldig bra for noen, for meg blir det litt for påtatt og skygger over selve handlingen.

    • Stolrygg

      Jeg forstår ikke hvorfor «feministisk og PK styrt» blir sagt som en fornærmelse. Hva er negativt med en velskrevet serie med mange varierte kvinnelige karakterer og mangfold? Hva er ‘påtatt’ med en serie hvor kvinner har mange av de viktigste rollene? Det er jo ikke en mangel på hvite menn på tv, for å si det slik.

      • D.E

        I utgangspunktet er det ikke noe negativt med det. Det finnes mange eksempler på gode serier med varierte kvinnelige karakterer og etnisk mangfold, som Lost, The Walking Dead, Orange osv.

        Akkurat i denne serien syntes jeg imidlertid det bli litt for påtatt og åpenbart, dermed mister serien en del av substansen. Men som sagt, for mange funker det nok bra..

        • Stolrygg

          Kan du utdype hvorfor det er påtatt/åpenbart/anstrengt, og hvordan serien mister substans av å ha mange kvinnelige karakterer og etnisk mangfold? Jeg er oppriktig nysgjerrig. Er det bare «ugh, for mange kvinner, gi meg menn!!» eller noe annet?

      • Glenn Olsen

        Problemet er at den ikke er veldig velskrevet. Jeg har sett alle episodene og mener forfatterne slurver og gjør venstrehåndsarbeid. Det er så mange irrasjonelle valg som ikke gir mening ift hvordan både hovedperson og andre angriper problemstillinger. Jeg synes og det virker som om det viktige her er å portrettere en skjør men sterk kvinnelig karakter, og ikke å fortelle en troverdig historie ut ifra de urealistiske premissene. Jeg mener urealistiske premisser ikke er en hindring for å lage troverdige karakterer.

        For min del følte jeg meg som tilskuer litt bedratt ift at serien i starten lover veldig mye og viser stort potensiale, men etterhvert som serien skrider frem virker det som om forfatterne bare famler seg videre i historien uten å ha hatt en ferdig ide. Jeg kan ta feil, og jeg har ikke lest tegneserien om figuren så det kan være de har vært litt låst av konsept og innhold på forhånd, men totalt sett ville jeg gitt serien en 3’er med en god dose velvilje.

        • David Børresen

          De er nok litt låst i at tegneserien hadde mer åpent format, med flere småhistorier før de bygde opp til Killgrave. Tegneserien dvelte og mye mer på hva som skjedde mens hun var kontrollert. Det var endel koblinger til større marvel universet som ikke kunne gjøres (hun angrep Avengers bla) og som skapte mer drama. Det var enda en romantisk kobling, som nok ble droppet både pga at det var til Antman og at tidsperspektivet ville blitt vanskelig.
          Men ja, de måtte både korte ned karakterutviklingen og presentasjonen, samtidig som Killgrave plottet ble forlenget.

          Likte serien, men kunne blitt gjort bedre.
          3er er for dårlig med tanke på all dårlig TV som finnes, det var ikke dårlig, bare levde ikke helt opp. 4+ fra meg 🙂

        • Stolrygg

          For meg er handlingene til karakterene (og selve karakterene) troverdige (ikke alltid nødvendigvis så smarte), utifra hvordan de er karakterisert, hva de har vært gjennom og hva målene deres er. Men slike ting er jo selvsagt subjektive. Jeg visste at serien kom til å være mer jordnær og på et personlig plan – hvordan karakterene, og spesielt hovedkarakteren, bearbeider den fysiske og psykiske volden de ble/blir utsatt for. Det er en av tingene jeg liker så godt med serien – ta bort superkreftene og man sitter fortsatt igjen med en psykologisk thriller. De kunne fått selve historien ferdig på færre episoder hvis de trimmet litt her og der, men jeg likte alle karakterene så godt at jeg er glad vi fikk 13 episoder der de hadde tid til å etablere karakterene og til ‘roligere’ scener utover i sesongen. Trish er en av mine storfavoritter, og det var fantastisk at de tok seg tid til å vise at det viktigste og mest sentrale forholdet i serien var Jessica og Trish. Jeg ELSKER «I love you», og hva det betydde/det som skjedde på tidspunktet det ble sagt.

          Som sagt så er tegneserieverden mye større, og Jessica får faktisk hjelp av Jean Grey til å takle Kilgrave. Opprinnelig når serien skulle sendes på ABC så skulle Captain Marvel være med, men da Marvel bestemte seg for å lage en film med Captain Marvel så fikk de ikke bruke den karakteren likevel. Da fikk de velge mellom mange forskjellige Marvel-karakterer og endte opp med Trish/Patsy (Hellcat).

          • Glenn Olsen

            Det jeg bl.a mener med at karakterene ikke er troverdige er graden av inkonsekvens ift hvor smarte de er. Så jeg er ikke enig i at det gir mer troverdighet utifra hennes konflikt med seg selv. Det har ikke noe med det å gjøre. Jeg synes i mange tilfeller at denne inkonsekvensen er så forvirrende ift at karakterene ikke henger sammen logisk, at det blir vanskelig å kjøpe grunnlaget for reaksjoner og handlinger. Dette gjelder ikke bare hovedpersonen, men flere av karakterene i serien, og det er det som gjør at den kun får en 3’er av meg.

            • Stolrygg

              Jeg tror vi nesten bare må være enige om å være uenige for jeg henger ikke helt med når det kommer til denne inkonsekvensen du legger frem. Hvis du vil komme med et eksempel på det så vil jeg kanskje forstå og kunne gi et bedre svar.

      • Louise Mossige

        Det er ikke noe galt med det i i det hele tatt, det må bare ikke bli for overdrevet slik at det virker påtatt. For da blir det distraherende og man blir «tatt ut av det», da klarer man ikke tro på det som noe realistisk.
        Mener dette på generell basis, jeg har ikke sett JJ, så kan ikke mene noe direkte om den.

        • Stolrygg

          Men det store spørsmålet er jo hvorfor det for noen er distraherende/urealistisk/overdrevet når kvinner har noen av de viktigste rollene. Blir det samme sagt når det er menn som har de rollene?

          Vi kan sammenligne Jessica Jones med Daredevil, begge to er superheltserier fra Marvel på Netflix. På IMDb (med forbehold at de er oppdatert) så består de ti karakterene som er mest i Jessica Jones av 6 kvinner og 4 menn (fra 13 til 7 episoder). I sesong 1 av Daredevil så er de ni karakterene med flest episoder fordelt på 7 menn og 2 kvinner (fra 13 til 6 episoder). Dersom vi utvider til de med 5 episoder hadde det blitt 7 kvinner og 7 menn for Jessica Jones, og 12 menn og 5 kvinner for Daredevil. Er det distraherende å se på Daredevil fordi den har klart flere menn? Er det overdrevet eller urealistisk fordi den har så få kvinner? Den fikk litt kritikk for en skjev kjønnsfordeling, men for det meste fikk den veldig positive anmeldelser. Jessica Jones blir kritisert for ‘feminisme og PK’ når den har en mer balansert fordeling av menn og kvinner, og man ser hvordan begge kjønn bearbeider traumene de er blitt utsatt for. Hvorfor er det slik at det går fint når menn er i førersetet, men når kvinnelige karakterer driver handlingen fremover så blir man ‘tatt ut av det’?

    • Holger Lockertsen

      We get it. Du er ein sinna kvit mann. Get over it.

    • thomas_katt

      Det er kanskje greit å se dette i et litt større perspektiv. Jessica Jones er etter Daredevil den andre serien som bygger opp mot Tre Defenders som kommer neste år. Luke Cage som vi blir kjent med i JJ får sin serie i september, mens serien om Cages bestevenn Iron Fist kommer i november. Hadde vært utrolig kjedelig om alle seriene var laget på samme mål.

      Forøvrig er jeg etter 8 episoder veldig uenig i at Kilgrave og Tennant ikke er en skummel skurk. Synes de har menneskeligjort Purple Man på en veldig god måte 🙂

  • Beate Hanssen

    Jeg hadde aldri hørt om Jessica Jones før jeg kom over serien på Netflix etter å ha lest om serien her på NRK, av den simple grunn at jeg ikke leser tegneserier 😉 Men jeg må si at jeg er positivt overrasket! Begynte på serien på søndag, og skal se den ferdig i kveld, så man kan trygt si at jeg er hektet. Jeg synes skurken er genial, og han gir meg frysninger!! Men så er jeg fan av David Tennant 😉 Terningkast 5 fra meg 😀

  • David Sortland

    Savner at hun ikke bruker styrken sin. Slenger folk rundt omkring uten å uskadeliggjøre de, og en baufil ville gitt henne samme fordel for alle hengelåsene hun bryter av. Og så er Jessica Jones litt for James Bond. Det vil si: Hun evner ikke å planlegge og rekognosere før hun buser inn. Går inn i feller og situasjoner uten å tenke seg om først. Ellers underholdende serie.

  • Øystein Grønnevik

    Såg heile sesongen relativt kjapt. Rekna med serien var like bra som Daredevil og Gotham, men at det tok litt tid før serien kom i gong. For min del kom serien aldri i gong. Jessica Jones virka som ei møsete, alkoholisert grinebitar, uten evne til humor. Ho behandlar dei rundt seg som dritt, og det virkar heilt urealistisk at ho har så mange flotte, positive folk rundt seg, og at Kilgrave skulle fatte interesse for ho. Det beste med serien i mine augo var Kilgrave. Eg synest han var særs skummel som mennesketype. Så brutal som han er, så lite som han bryr seg om andre menneske, alle dei tinga han får seg til å kommandere andre til å gjera, det er for meg noko av det skumlaste. At han likar seg under radaren og ikkje har megalomania, slik som andre typiske erkeskurkar, synst eg gjer han mykje meir realistisk som superskurk. Terningkast 2, frå mi side.