2015 var et år med framskritt for minoriteter og mangfold i amerikanske serier. Viola Davis ble den første svarte kvinnen til å vinne en Emmy-pris for beste kvinnelige hovedrolle for sin rolle som advokaten Annalise Keating i How to Get Away With Murder.
Nye serier som Fresh Off the Boat og Master of None, og suksesser som Empire, Jane the Virgin og Black-ish, har fått skryt for å la hovedrollefigurer som ikke tilhører den hvite middelklassen, være «vanlige folk» på skjermen.
Men hvite rollefigurer utgjør fremdeles en uforholdsmessig stor andel av hovedrollene i amerikanske serier og filmer – både når det gjelder ut fra befolkning og TV-publikum.
ANMELDELSE: Master of None — Mesterlig av Aziz Ansari
Tidligere i år advarte regissør Spike Lee Hollywood mot denne skjevheten, og sa at bransjen må skjerpe seg og lage filmer som representerer befolkningen, og fulgte opp med en spådom om at innen 2043 så kommer hvite amerikanere til å være minoriteten.
Og den skjevheten handler ikke bare om kvantitet, den handler også om kvaliteten på rollene.
– Du kan ikke vinne en Emmy for roller som ikke eksisterer, sa en tydelig engasjert Viola Davis under sin Emmy-takketale.
Nettopp Hollywoods brokete historie med å redusere minoriteter til karikerte bifigurer og ikke skape fullendte og troverdige karakterer med minoritetsbakgrunn, har en sentral plass i Aziz Ansaris serie Master of None.
Serien er et bevis på at det i dag er mulig å lage en populær komedie hvor flere av hovedrollene har ulik minoritetsbakgrunn, samtidig som den peker treffende på hvor stor betydning etnisitet og minoritetsbakgrunn fremdeles har i Hollywood.
– Ting er i endring. Sakte, men i endring, sier serieskaper og hovedrolleinnehaver Ansari når NRK møter ham i London og spør om kårene for skuespillere som tilhører etniske minoriteter.
Etnisitet har blitt karikert
Master of None som handler om den 32 år gamle skuespilleren Dev, er både en klassisk situasjonskomedie, men også et oppgjør med amerikaneres stereotypier om minoriteter.
Aziz Ansari har skrevet serien sammen med Alan Yang (Parks and Recreations), og selv om serien er fiksjon, tar den utgangspunktet i mange selvopplevde hendelser.
Ansari er selv indisk-amerikaner, og har blandede erfaringer – ikke minst som skuespiller. I seriens fjerde episode, Indians on TV, opplever hovedpersonen Dev at han blir bedt om å snakke engelsk med tykk indisk aksent, noe han finner problematisk. Episoden starter også med klipp av typiske indiske stereotyper fra amerikansk fjernsyn, både hvite amerikanere med mørk krem og animerte figurer som Abu fra The Simpsons.
– Da jeg begynte som skuespiller, ble jeg spurt om å snakke med aksent, noe som er rart, og du vet ikke helt hvordan du skal føle på det. De etniske rollefigurene jeg selv husker, (fra TV og film) var alltid de litt rare. Jeg så aldri en som lignet på meg. Det er frustrerende når du tilhører en minoritet og etnisiteten din blir representert av noen tøysete karikaturer, sier Ansari.
ANMELDELSE: Fresh off the Boat — Energisk kulturkrasjkomedie med snert i replikkene
Hvit hetrofil mann er fremdeles «nomalen» på TV
Det er ikke bare i Master of None at Aziz Ansari setter fingeren på utfordringene Hollywood har med etnisitet og rollefigurer.
I november skrev han en kronikk i The New York Times under overskriften «Aziz Ansari on Acting, Race and Hollywood», hvor han blant annet forteller om sin skuffelse da han oppdaget at den første indiske hovedrollen han så på film da han var liten — i Short Circuit 2 (1988), ble spilt av den hvite skuespilleren Fisher Stevens.
Selv om Aziz Ansari nå har møtt og snakket med Stevens, og har forståelse for hvordan han endte opp som den indiske rollefiguren Ben Jahveri i filmen, var det en oppdagelse som satte sine spor.
LES ANSARIS KRONIKK I THE NEW YORK TIMES: Aziz Ansari on Acting, Race and Hollywood
Selv om det i dag finnes mange eksempler på gode rollefigurer for minoriteter i amerikansk fjernsyn, er disse karakterene forsvinnende få i møte med det totale antall hovedroller.
I kronikken trekker også Ansari fram andelen av hovedroller som spilles av skuespillere med minoritetsbakgrunn, som «smertelig lav». Han skriver at selv om rundt førti prosent av befolkningen i USA har minoritetsbakgrunn, så er det likevel den hvite heterofile mannen som er «the everyman» — altså «normalpersonen».
– Når Hollywood vil ha «normalpersonen», er det en hetrofil hvit mann de virkelig vil ha. Men en hetrofil hvit mann er ikke normalpersonen. «Normalpersonen» er alle, skriver han.
Triste og varmende tilbakemeldinger
Ansari er klokkeklar på at det fortsatt er mange fordommer og stereotypier i den amerikanske underholdningsbransjen, til tross for en sakte bedring. Mange av tilbakemeldingene han har fått forteller sitt.
– Tilbakemeldingene på Master of None er hjertevarmende og triste på én gang. Trist at så mange sier «wow, det er så vilt å se en fyr som tredimensjonal med de samme bekymringene, drømmene, redslene, kjærlighet og sex-liv som en hvit rollefigur har, men tilfeldigvis har brun hud, det har vi aldri sett før», det er….det er trist, sier Ansari og ler oppgitt.
ANMELDELSE: How to Get Away Murder — Viola Davis er strålende som manipulerende matriark
Hentet inn sine egne foreldre til rollen som…foreldre
Mange av hovedfigurene i Master of none tilhører minoriteter, enten fordi de har foreldre av utenlandsk opphav eller fordi de har homoseksuell legning. De som spiller foreldrene til hovedpersonen Dev er Ansaris egne foreldre, Shoukath og Fatima.
– Ofte når innvandrerforeldre portretteres på TV og film i Amerika, har de ofte vært ganske støtende. Jeg har aldri sett noen som lignet på mine egne foreldre, så jeg baserte rollefigurene på dem. Vi ønsket at de skulle virke ekte, men under auditionene var det ingen som passet helt, så jeg tenkte «kanskje jeg skal se om foreldre mine kan gjøre det». Faren min er veldig morsom, og Alan (Yang – medskaper av serien, red. anm.) kjente ham litt, og tilslutt fikk jeg overtalt moren min også. Og jeg synes de gjør en flott jobb, sier Ansari.
– Det føles vilt å se dine egne foreldre i et TV-show, men det fungerte!
– Hva slags respons har du fått på serien?
– Fantastisk, vi har fått noen utrolige anmeldelser. Vi trodde jo at folk kom til å like serien, men ikke på et nivå som dette.
Kvelden før NRK møtte Ansari, ble han nominert til Golden Globe for beste mannlige hovedrolle i en komedie, noe han satte stor pris på. Ikke minst fordi han ifølge seg selv elsker å gå i smoking.