Sensommer er en visuelt fengslende, smart og stemningsfull filmopplevelse.
Bente Børsum (Jakten, Reisen til julestjernen) er glimrende som den kreftsyke forfatteren Vivienne som forbereder sin død ute på den franske landsbygda.
Børsum behersker rollens verdighet og eleganse i alt fra mimikk til dialog. Og klarer også å få fram både den kroppslige og den åndelige engstelsen som etter hvert griper den aldrende kunstneren. Og hun er kul! Allerede etter fem minutter har Børsum plassert Vivienne som kulturelt oppegående og kledelig alternativ i en herlig liten scene hos begravelsesbyrået.
Filmen er variert i uttrykket, men treffer med de fleste av sine referanseladede stilgrep. Og estetikken spiller på lag med handlingen i det en gammel dame blir innhentet av sin fortid.
INTERVJU: – Jeg elsker å fortelle historier, sier regissør Henrik Martin Dahlsbakken
Fortiden lurer bak fasaden
Allerede i åpningssekvensen settes mye av stemningen. Bilder av en sommereng, en strand, en kassettopptaker og et maleri du har sett på veggen hos bestemor gir en lett nostalgismak av 60-tallet og fører oss inn i tidløs fransk landsbyidyll.
Her møter vi den aldrende og elegante Vivienne (Bente Børsum).
På veien hjem, fra å ha valgt ut urne og musikk til sin egen begravelse, passeres hun av et ungt norsk par på motorsykkel.
Noen timer senere, etter at en plutselig regnskur har gjort sommerdagen mørkere, banker paret på døren. Markus (Rolf Kristian Larsen) og Isabel (Heidi Toini) er tomme for bensin, og trenger ly for natten.
Det blir starten på et husbesøk som ikke er så tilfeldig som det tilsynelatende virker som.
ANMELDELSE: Central Intelligence – En actionkomedie under det jevne
Alle tre skuespillerne snakker bruddstykker av norsk hver for seg, men filmens dialog foregår for det meste på engelsk og fransk – språk som skifter på å føre en eller flere av de tre inn i et redusert ordforråd.
Det tvinger fram enkle og ganske direkte ordvalg, noe som gir dialogen et hendig kommunikasjonsslør som det blir lett å skjule hemmeligheter og halvsannheter bak. Denne upresise kommunikasjonen fungerer godt sammen med filmens øvrige tone.
Kamerakunst i stemningsfullt hus
Handlingen foregår i et lekkert herskapshus som ligger avsidesliggende til på den frodige franske landsbygda.
Og mye av suspensen og rollefigurenes sinnsstemning kommer fram gjennom hvordan fotografen jobber med kamera, lys og avstander i møte med skuespillerne i og rundt huset.
Regissør Henrik Martin Dahlsbakken og fotograf Pål Ulvik Rokseth låner smart fra thrillerens verktøykasse, og de spenner opp flere motiver med en smak av Hitchcock.
De er ikke redd for å komponere scener som krever tilskuerens fulle konsentrasjon, og skaper flere utsøkte bilder med naturlig lys inne i det gamle huset.
ANMELDELSE: Now You See Me 2 – Lite overbevisende trylletriks
Også lydsiden er et effektivt fortellergrep i Sensommer. Den brukes effektivt til å skape både forventninger og tvil før kameraet lar oss få blikkontakt med det som skjer.
Filmen avslører spenningsmysteriet litt for stykkevis etter min smak, og det er noen brå møter og en del kunstig dialog mellom Vivienne og det unge paret. Noen ganger fungerer disse trefningene overraskende bra med filmens stemning, andre ganger røsker de meg litt ut av opplevelsen.
Sensommer er likevel en film som gav meg stor glede. Tema og estetikk flyter sammen på smart og spennende vis, og Bente Børsum leverer en rollefigur som klatrer inn i toppetasjen og fester seg.
Som forfilm vises Henrik Martin Dahlsbakkens kortfilm Takk for turen.
