Oasis: Supersonic er historien om Oasis sine beste år, fortalt av bandet selv – og først og fremst av frontfigurene Noel og Liam Gallagher

Det gir en helt unik tilgang til en fascinerende, underholdende og viktig del av britisk pophistorie, og byr på noen utsøkte poplåter!

Og du verden, filmen er stappet med gullkorn! Både fra de replikksterke og herlig drøye Gallagher-brødrene, fra scenekanten og fra bandets myteoppbyggende oppførsel.

Men selv om Noel og Liams utleverende historier er blant filmens sterkeste kort, så blir Supersonic tidvis drygt navlebeskuende nostalgisk og lastet med litt for like og litt for mange anekdoter om dop, krangling og hvordan musikken gang på gang bandt det hele sammen igjen.

Det resulterer i en dokumentar som gir god innsikt i hvordan det opplevdes å spille i Oasis, men filmen mangler en del perspektiver for å få fram hvordan omgivelsene opplevde Oasis på 90-tallet.

ANMELDELSE: Cobain: Montage Of Heck – gjør menneske av myten

2,6 millioner mennesker skal ha prøvd å kjøpe billetter til de to konsertene Oasis gjorde i Knebworth i 1996. (Foto: Norsk Filmdistribusjon / Ignition)
2,6 millioner mennesker skal ha prøvd å kjøpe billetter til de to konsertene Oasis gjorde i Knebworth i 1996. (Foto: Norsk Filmdistribusjon / Ignition)
Arrogansen og de gode låtene

Rammen for denne fortellingen om Oasis er årene fra ballen begynte å rulle i Manchester på starten av 90-tallet til de står på scenen i Knebworth som et av verdens mest populære band i 1996.

Dette er den gylne epoken til ett av britpopens flaggskip. Et band som erobret hitlistene med en fandenivoldsk blanding av arroganse, skandaler og drivende flotte låter. Filmen gir også et innblikk i kjendiskulturen før internett, og hvordan en holdning til underholdning kan være minst like effektivt som kunsten hvis du ønsker å erobre verden.

Den tidlige perioden til bandet er overraskende godt dokumentert og regissør Mat Whitecross syr sammen en meget grundig og ærlig beretning om hvordan det var å være i Oasis-stormen på 90-tallet.

Det er ingen tvil om hvem hovedpersonene i filmen er. Gjennom dykk i Gallagher-brødrenes oppvekst og med et tydelig fokus på spenningen mellom de to frontfigurene, er Supersonic like mye en dokumentar om Liam og Noel som om bandet Oasis.

ANMELDELSE: Dryads – Girls Don’t Cry

På sitt beste er dette en helt nydelig filmopplevelse. Her er flere inspirerende gode øyeblikk fortalt i en flott miks av faktiske situasjoner som berikes av poengterte fortellerstemmer og humørfylte animasjoner.

Her er det også mye snadder for de generelt musikkinteresserte. Høydepunktet for meg er en nydelig sekvens hvor opptak fra et tidlig øvingslokale blandes med bandmedlemmene som snakker om at de nesten ikke kunne tro at Noel hadde skrevet låten Live Forever – den var jo så utrolig bra.

Supersonic er vel så mye en dokumentar om brødrene Gallagher som en dokumentar om Oasis sin plass i musikkhistorien. (Foto: Norsk Filmdistribusjon / Fuji TV)
Supersonic er vel så mye en dokumentar om brødrene Gallagher som en dokumentar om Oasis sin plass i musikkhistorien. (Foto: Norsk Filmdistribusjon / Fuji TV)
Oasis sin egen versjon

Supersonic byr på rikelig med kontroverser, og spesielt brødrene Gallagher er troverdig åpne om både rivalisering og egne feil.

Men dette er også en film som har brødrene som medprodusenter, og som har zoomet inn på de delene av historien om, og rundt, Oasis som de selv ønsker å fortelle.

Her hoppes det lett forbi hele britpophysteriet, rivaliseringen med andre band, søksmålene, pengene og store deler av bandmedlemmenes privatliv.

Det utelates veldig mye som kunne nyansert bildet av Oasis, og det forsterker smaken av at dette er en dokumentar fortalt i Oasis sitt eget verdensbilde.

Alltid med en grunnleggende forutsetning av hvor enestående fantastisk «verdens beste band» (som de selv ubeskjedent omtaler seg som) var, og alltid unnskyldende for alt fra konserter som gikk til helvete, elendig oppførsel til bandmedlemmer som fikk sparken rett før en albuminnspilling.

ANMELDELSE: The Beatles: Eight Days a Week – God beskrivelse av galskapen rundt Beatles-konsertene

Filmen er fortalt med mer enn et snev av Gallagher-brødrenes gatesmarte arroganse. Her nevnes ikke Blur, her nevnes bare The Beatles. Og som dokumentarfilm gjør det Supersonic til en film som langt fra forteller hverken hele historien, eller hele sannheten.

Men selv om filmen slutter med bandet på toppen av verden, og dropper det meste som ikke passer inn i rockemyten, så er dette en opplevelse for dem som digger bandet.

For meg var det kjempeartig å gjenoppleve Oasis sine glansdager. Og Gallagher-brødrenes selvutleverende stil og glimt i øyet gjør dette til en særdeles underholdende mimrestund.

Om FILMEN

Oasis: Supersonic

  • Alfredsen

    Hvor kan man se filmen?

    • Sigurd Vik

      Hei Alfredsen! Premiere på fredag, sjekk din lokale kino:)

  • Jørgen Holbæk-Hanssen

    Så førpremieren på Ringen. For meg var dette en helt fantastisk filmopplevelse, men så har jeg også vært Oasis-fan siden 1994.