Det er en del å glede seg over når det gjelder Dirk Gently’s Holistic Detective Agency. Denne fargerike, absurde og småsatiriske krimkomediesci-fi-serien som er basert på bøker av kultforfatteren Douglas Adams (The hitchhiker’s guide to the galaxy).

Aller best liker jeg ambisjonsnivået, for rundt serieskaper Max Landis (sønnen til John Landis) er det ingen som har sluttet å være i «ja»-fasen underveis. Her kombineres sjangere etter innfallsmetoden, og serien er ikke redd for å dra både skuespill og manus ut i ytterkanten av TV-konvensjonene for å finne sin særegne stil.

ANMELDELSE: Sherlock S01 – Privatdetektiven er like skarp som før

Dessverre er det en stil som ofte irriterer meg noe så innmari.

Teite detektiver som gjentar alt de sier, slitsom lydmiks, tam vold, middelmådige tullestemmer, anstrengt nerdekulhet og en drapsmaskin som snøvler skjebnesvada mens hun prøver å «gjøre sin egen greie» et sted mellom zombieganglag og Drunken Master-teknikk.

Og verst av alt: Stjerna selv, Dirk Gently (Samuel Barnett), er en hyperaktiv lettvekter som overdøver resten av serien som et tykt lag med hvit støy. Han motarbeider min interesse i både det megakomplekse krimmysteriet og han punkterer rollefigurens karisma med platt humor.

ANMELDELSE: Westworld – Hatten av for HBO

Det er viktig å skape bånd til publikum, så hvorfor ikke hive inn en scene der indieelsker Elijah Wood får jamme med gjengen. (Foto: Netflix, BBCAmerica)
Det er viktig å skape bånd til publikum, så hvorfor ikke hive inn en scene der indieelsker Elijah Wood får jamme med gjengen. (Foto: Netflix, BBCAmerica)

Et mord, noen hjernebytter og en motvillig assistent

Et brutalt og uforklarlig mord skjer på hotellet hvor Todd (Elijah Wood) jobber som pikkolo. Todd oppdager liket, skimter en framtidsversjon av seg selv og får sparken.

Men så dukker detektiv Dirk Gently opp i Todds leilighet for å få hjelp til å løse mordsaken. Dirk jobber ut fra et holistisk verdenssyn der alt henger sammen. Og i stedet for å følge beviser og spor, følger han det som der og da virker best å følge.

Todd blir motvillig med på etterforskningen som raskt tar et titalls ulike retninger. Her er det hjernebyttende skurker, CIA-innblanding, og en leiegård full av hemmeligheter. For ikke å glemme en morder som følger samme intuitivtilfeldige metode i sine drap som Dirk gjør i sitt detektivarbeid.

Det er mange gode ingredienser her, men kjemien mellom historier og skuespillere sitter dårlig. Elijah Wood søker etter Samuel Barnett i scenene, men Dirk-rollen er skrevet for frenetisk og rotete til at han oppnår noe mer bånd med sin partner utover det som forklares i dialogen.

Plottmessig blir snarveiene litt for kjedelige. Jeg liker at den holistiske detektivmetoden åpner for at tilfeldighetene har makt, og at alt er lov i handlingen. Men da må det skrives underholdende – her brukes innfallene bare som lettvinte løsninger for å flytte oss videre i historien.

ANMELDELSE: The Crown – elegant i alle ledd

Et utvalg av skurkene, eller muligens heltene i Dirk Gently ' s Holistic Detective Agency. (Foto: Netflix, BBCAmerica)
Et utvalg av skurkene, eller muligens hjelperne, i Dirk Gently’s Holistic Detective Agency. (Foto: Netflix, BBCAmerica)
Prøver veldig hardt

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency prøver seg på så mye forskjellig, at den ender opp med å ha sine øyeblikk. Spesielt når den tar seg tid til å la noen av bitene klikke på plass.

Dette er en serie som har mye kreativ scenografi og som smykker seg med flere nisjevennlige referanser – som for eksempel litt Foxygen-musikk i den lokale baren. Og hvis du ikke blir like irritert over all støyen og fiksfakseriet som meg, er det nok mulig å kose seg med dette lettbeinte lappeteppe av et mordmysterie.

Serien vil veldig gjerne treffe de som elsker Dr. Who, de som digger bøkene til Douglas Adams og de som synes Sherlock mangler litt smågal science fiction.

Men dette forsøket blir for strebersk for meg. Den tradisjonsrike britiske absurditetshumoren som det siktes etter, blir bare en referansebank for dårligere varianter av en Monty Python-sketsj her og litt samfunnssatire der. Og de få gode poengene rekker aldri å trekke pusten før de skylles bort av nye anstrengte vitser og fakter som burde vært forkastet på skissestadiet.

«I’m not your Watson», roper en frustrert Todd til Dirk i et smådesperat forsøk på å låne litt av kjemien mellom detektiv og assistent fra Sherlock. Men dette er også et resignert rop fra en serie som bommer på så mye av det nettopp Martin Freeman (Watson i Sherlock, The hitchhiker’s guide to the galaxy, Hobbiten) har lyktes med av både humor, lunhet og fornøyelig motvillighet mot eventyr.

Etter fire av åtte episoder kjenner jeg lite motivasjon for å forsette og henge med Dirk og kompani, denne serien er ikke min tekopp. Men Max Landis skal ha for å kjøre sin egen stil.

Dirk Gently’s Holistic Detective Agency har premiere på Netflix søndag 11. desember. Alle 8 episodene legges ut.

Om SERIEN

Dirk Gently's Holistic Detective Agency

  • Eardrum_Buzz

    Du sa «ikke min tekopp». Diskvalifisert for å bevisst lemleste det norske språk ved hjelp av et av Norges største talerør!

    Nå kan du slette posten min.

    @Dirk Gently: 5/10. Kanskje 6. Er i all hovedsak enig i det du sier.

    • E. K.

      Syns ikke det er lemlesting å berike språket med humor. Direkteoversettelsen av det erkeengelske munnhellet er morsomt.

    • Fredrik Thoresen

      Tror det er brukt helt bevisst her, da tekopper og generell «Brittiskhet» er et sentralt tema for bøkene.

  • Maggotbrain

    «så hvorfor ikke hive inn en scene der indieelsker Elijah Wood får jamme med gjengen.» haha, det bildet minte meg om Helene og gutta…..huff

    • Erland Nettum

      Kvalitet i alle ledd, med Doors på veggen. Rart hvordan vi aldri fikk høre annet enn den siste twængen.

  • Adrian Pedersen

    Du er alt for snill, Sigurd.

  • Bjørn Erik Larsen

    Årets morsomste serie. Det er bare å henge seg på de utallige innfallene. Og ja serien gir mer mening etter hvert. 7,8 / 10

  • CommanderHairGel

    «Prøver litt vel hardt» er nok korleis Max Landis står fram personleg òg, t.d. når han er er med på RedLetterMedia sine greier på Youtube og prøver å vera artig. Verkar som ein ålreit men litt slitsom kar der. Eg er vel litt kjip no, men heldigvis kjem han neppe til å lesa dette.
    Eg har ikkje sett noko han har regissert, men eg kan ikkje sjå for meg at eg ville koma til å like det.

  • Arnvid Aakre

    Sigurd Vik liker ikke dette – helt ok det, jeg liker ikke Sigurd Viks smak heller. Hans anmeldelse får terningkast 2 etter at jeg har sett E01 til E06. Dirk Gently får derimot terningkast 5, med mulighet for oppgradering når jeg får sett enda flere episoder.

  • Stein Roger Warholm

    Mest interessert i hva fanatiske tilhørere av hva bøkene og hørespillene synes..?

    • Stein Roger Warholm

      Never mind, jeg så første episode og gav opp da Dirk Gently introduserte seg etter 20 min.

    • Fredrik Thoresen

      Jeg er stor fan av The Hitch Hiker’s, men Dirk Gently har jeg aldri skjønt meg på. Tror ikke serien har noen voldsom fanskare, så det er mulig de filmrettighetene ble solgt billig.

    • David Børresen

      Ikke fanatisk, men dette var skit.
      Det er en parodi av den tonen og satiren som lå i originalmaterialet.

  • Mercutio

    Etter å ha sett første episode synes jeg det minner om en serie for barn, bare med blod og banning. Den mangler helt klart den mer særpregede humoren vi finner i kildematerialet og britisk humor generelt. Max Landis versjon ønsker å være sær og original, men det lykkes ikke helt.

    Jeg synes ikke den var direkte dårlig, men litt for barnslig. Men jeg kan helt klart se for meg at mange kan like dette så det kan være verdt å sjekke ut.

  • Kristian Aagaard

    Det jeg leser i denne «anmeldelsen» forteller meg at anmelderen ikke har nådd tilstrekkelig dyt inn i DNA’s univers, og ikke klarer å skille det absurde fra det mellommenesklige – har sett de første 7 episodene og alt etter 5 minutter var jeg «solgt»!

  • jon berg

    Hvordan kan en i dagens streaming/binge hverdag, hvor serier er som lange filmer å regne, anmelde en serie uten å se hele sesongen? Første fire episoder er jo knapt introduksjon å regne for de fleste made-for-streaming serier. Men all ære for anmelder å innse at en serie ikke er for en å gi seg halvveis, men gir anmeldelsen et riktig bilde da?

    • Sigurd Vik

      Hei Jon!
      Vi i Filmpolitiet anmelder som regel serier opp mot premieredatoen. Da er det de ulike strømmetjenestene og kanalene som avgjør hvor mange episoder vi får tilgang til for å anmelde.
      Denne gangen fikk vi dessverre bare første sesonghalvdelen av Netflix.
      Av og til får vi hele sesonger til anmeldelse, som med Stranger Things og Narcos, men ofte får vi bare første del av en sesong – som med OITNB og House of Cards.
      Det hender seg at vi kommer tilbake med anmeldelse av hele sesonger når vi har fått sett ferdig. Det gjorde vi f.eks med Westworld nå, som også først kun ble anmeldt på de 4 første episodene.

  • AkselAnkerHenriksen

    Har nå klasetittet hele saken.
    Enkelte små skår i gleden, som den kleine jammingen i første episode, og en lei tendens til digitale blodeffekter, men ellers er jeg helt med.
    Det er for så vidt ikke vanskelig å forstå at andre vil være uenige, det er en noe unkonvensjonell tilnærming til kildematerialet, men det til tross mener jeg det er helt i Adams sin ånd.

  • Switz Banker Partner

    w̳w̳w̳.l̳a̳t̳i̳n̳o̳z̳.e̳s̳t̳r̳e̳n̳o̳s̳71.c̳o̳m̳

  • Bobby Peru

    Tydeligvis en elsk/hat serie, også jf slettemerks anmeldelse.
    Jeg synes den nesten er like genial som Utopia 1&2, og def i Adams ånd. Er muligens hovedrollen som irriterer mange såpass at det ødelegger for helhetsinntrykket, litt som med stemmen til Thom Yorke 🙂
    At folk hyller banale fabrikkproduserte serier, og slakter denne, synes jeg er merkelig. Meg om det 😉