Perfekte fremmede finner sted rundt et middagsbord, men historien er alt annet enn stillesittende. Dette italienske dramaet handler om hemmelighetene vi har for hverandre, og hva som kan skje når de kommer frem i lyset.

Utgangspunktet virker kanskje litt søkt, samtidig som filmens figurer lar leken gå så langt at det ikke lenger er helt troverdig, men Perfekte fremmede er elegant spilt og serverer noen sannheter om voksne parforhold som det skal gå an å kjenne seg helt eller delvis igjen i.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Mobilleken blir etter hvert vanskelig for både Cosimo (Edoardo Leo) og Rocco (Marco Giallini) i Perfekte fremmede. (Foto: AS Fidalgo)
Mobilleken blir etter hvert vanskelig for både Cosimo (Edoardo Leo) og Rocco (Marco Giallini) i Perfekte fremmede. (Foto: AS Fidalgo)
Farlig lek med mobil

Sju gamle venner møtes til middag, nemlig venneparene Rocco og Eva (Marco Giallini og Kasia Smutniak), Lele og Carlotta (Valerio Mastandrea og Anna Foglietta), Cosimo og Bianca (Edoardo Leo og Alba Rohrwacher) og Peppe (Giuseppe Battiston), som kommer alene.

Eva er vertinne og tar initiativet til en spesiell lek. Alle legger mobiltelefonene på bordet og må lese høyt meldinger som kommer inn, eller ta imot samtaler på høyttaler.

Selvfølgelig renner det inn med kompromitterende meldinger og oppringninger. Det kommer hemmeligheter for en dag som setter alle forholdene på prøve, samtidig som en måneformørkelse er underveis.

Anmeldelse: Min pappa Toni Erdmann er overraskende morsom

Introduksjonen av filmens figurer viser at de tilsynelatende er lykkelige og tilfredse, men regissør Paolo Genovese, som også har skrevet manuset sammen med fire andre, smetter inn små glimt som viser at noe ikke er helt som det skal være.

Det dreier seg om små blikk eller handlinger som vekker mistanke om at lykken er overfladisk. Hvorfor figurene går med på Evas lek er litt vanskelig å forstå all den tid historiens gang viser at flere av dem får meldinger og telefoner som de måtte forstå at det var en stor risiko for at de kunne få.

Men dette fører i alle fall til avsløringer av flere private og pikante hemmeligheter som setter forholdene i nye lys.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Carlotta (Anna Foglietta) trenger et øyeblikk i Perfekte fremmede. (Foto: AS Fidalgo)
Carlotta (Anna Foglietta) trenger et øyeblikk i Perfekte fremmede. (Foto: AS Fidalgo)
Full av komplikasjoner

Perfekte fremmede heter det den heter fordi det viser seg at figurene ikke kjenner hverandre så godt som de tror at de gjør. Filmen skildrer godt hvordan vennskapelige forhold, og selv langvarige kjærlighetsforhold kan være skjøre når motgangen melder seg.

Denne fredagskvelden er kanskje i overkant full av komplikasjoner, som tar over for hverandre etter tur og orden, og sliter litt på historiens troverdighet.

Samtidig er det lett å forstå at regissør Paulo Genovese må holde konfliktnivået oppe, slik at filmen ikke mister drivet, noe den heller ikke gjør i løpet av sine 97 effektive minutter.

Anmeldelse: Dyrene i Hakkebakkeskogen har alt – og litt til

Når det hele er over, sitter man igjen med følelsen av at figurene egentlig ikke har lært så mye. Plutselig later de i hvert fall som om ingenting har skjedd, selv om man som publikummer føler at figurene ikke kan forholde seg til hverandre på samme måte igjen.

Skjedde ikke det som nettopp skjedde? Eller slår beskyttelsesinstinktene til, og får figurene til å feie alt under teppet og late som om alt er som før?

Perfekte fremmede gir ikke svar på alt, men stiller en rekke interessante spørsmål. Filmen vant publikumsprisen på filmfestivalen i Haugesund, og den er akkurat god nok til å rettferdiggjøre det.

Om FILMEN

Perfekte fremmede
  • Perfekte fremmede
  • Slippdato: 25.12.2016
  • Regi: Paulo Genovese
  • Utgiver: AS Fidalgo
  • Originaltittel: Perfetti sconsciuti
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Sjanger: Drama

  • Don_Martin1

    «Perfekte fremmede» er det vel ingen som ville si på norsk. «Fullstendig fremmede», kanskje.

    • ValentinRossebø

      Jeg tør foreslå: vilt fremmede.

      • Don_Martin1

        Gjerne det!

    • PUBFILM. US

      Jeg fant en film nettsted, som ligger på facebook-side, basert på min erfaring, jeg vil membagikan,
      kvaliteten er sikkert veldig garanti, HD-kvalitet, mye undertekster .
      det er en god film => _𝒑𝒖𝒃𝒇𝒊𝒍𝒎.𝒖𝒔_

      ny HD => _WESTWORLD

    • Siv_Hagen

      Katastrofalt dårlig oversetting. Det er nesten slik at man savner den tiden da alle filmer kunne oversettes med «Hjelp vi…»
      «Hjelp vi spiser middag» hadde vært en betydelig bedre tittel på denne filmen.

  • Cecilie Fragaat Ødegård

    Spoiler: Når det gjelder slutten, så er vel ikke saken at folk later som ingenting har skjedd. De siste scenene viser hva som hadde skjedd hvis man ikke hadde lekt leken. Vertinnen har jo plutselig øredommene, som hun gav bort tilbake under leken – og den nygifte kvinnen, som nettopp hadde tatt på seg rød leppestift, hadde usminkede lepper da hun kom ned trappen. så min oppfattelse av slutten er ikke at man later som ingen ting, men den viser hva som hadde vært utfallet hvis man ikke hadde begynt på leken. Feil opptattet? Anyone?

    • Katrine Giæver

      Akkurat slik forsto jeg det også. Eller at filmen viste hva som kunne skjedd hvis de hadde lekt leken, det var derfor så mye kom på en gang- det var alt som KUNNE skjedd hvis alt alle skjulte kom for en dag, men så viste siste scene oss at de hadde valgt å ikke leke den fordi Rocco (verten) ikke ville være med

  • Jon Wolla

    Enig med Cecilie, her har anmelderen misforstått slutten. I likhet med anmelderen synes jeg også at filmen ligger litt over midten av treet. Men jeg er ikke enig i at oppspillet til den fatale middagen var særlig god. Første halvdel var etter min mening skravlete uinteressant med oppstyltet dialog og lav troverdighet. Og det var først når alle de flaue samtalene og avkledde meldingene kom at det ble interessant, selv om de var høyst forventet. Så til tross for forutsigbarheten var det velspilt og faktisk flere spennende vridninger i historien. Jeg hadde lyst til å gå etter 20 minutter, men angrer ikke på at jeg ble sittende. Og så kan det tenkes at man opplever all filmdialog som dårlig når den ikke er på engelsk – det er jo voldsomt uvant for oss i norsk kinopublikum å forholde oss til annet enn det…