Den russiske filmen Disippelen er et velrettet spark mot religiøs fanatisme. Dette er også en vital regibragd av Kirill Serebrennikov, som tilfører historien like høy energi som hovedpersonen bruker på sin tro.
Historien er basert på et teaterstykke (Martyr av den tyske dramatikeren Marius von Mayenburg), men virtuos kamerabruk fjerner ethvert inntrykk av at dette er filmet teater.
Disippelen preges av godt skuespill, en stram historie og en regi som gir filmen en kruttsterke nerve.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Opphengt i Bibelen
Veniamin Yuzhin (Pyotr Skvortsov) lager bråk på skolen om ting han føler går imot hans personlige tro. Den unge gutten har nemlig blitt svært opphengt i Bibelen, som han tolker bokstavelig, til stor frustrasjon for både skolen og moren Inga (Yuliya Aug).
En av lærerne, Elena (Viktoriya Iskova) bestemmer seg for å gjøre et forsøk på å imøtekomme Veniamins argumentasjon, samtidig som han innleder et vennskap med den lett påvirkelige Grigoriy (Aleksandr Gorchilin).
Anmeldelse: Julieta er et umiskjennelig Almodóvarsk drama
Allerede i den første scenen settes lista, der én lang tagning viser Serebrennikovs ambisjoner. Timingen er veldig god, kameraføringen elegant og skuespillet sitter som støpt.
Også senere i filmen formidles scener i lange sekvenser der kameraet danser rundt figurene. Vladislav Opelyants heter mannen som har festet dette til film, og gjør at Disippelen fortelles med høy kunstnerisk kvalitet.
Spesielt overgangen mellom to scener i et klasserom gjøres glidende, umerkelig og jublende lekkert.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Fortreffelig filmspråk
Innholdet i historien engasjerer og forarger. Det er forstemmende å se hvordan Veniamin er irrasjonelt opphengt i bibelske tekster. Han lar dem ikke bare styre sin egen tilværelse, men han påtvinger sin tro på alle rundt seg.
Like forargende er det å se hvordan både rektor og noen av lærerne på skolen ser ut til å la seg styre av ham, kanskje av frykt for konsekvensene av å motsi selve Bibelen.
Filmen reiser spørsmål om hvilken rolle religion spiller i et moderne samfunn, og hvilken påvirkning den kan ha for personer som på ulike måter er i utsatte posisjoner.
Anmeldelse: The Autopsy of Jane Doe skremmer på den morsomme måten
Disippelen ville kanskje vært enda mer aktuell om den handlet om fanatisk praktisering av en viss annen religion, men da hadde det blitt farlig å vise den på kino.
Denne filmen viser uansett med all tydelighet hvilke farer som er forbundet med religiøs fanatisme, og den gjør det med Kirill Serebrennikovs fortreffelige filmspråk, med den virtuose kamerabruken som et høydepunkt.
Disippelen er en sterk kinoopplevelse, og det er nettopp på kino den bør oppleves!
