En gatekatt ved navn Bob er lun feelgoodunderholdning for filmglade katteelskere.

Dette er filmversjonen av den selvbiografiske boka med samme navn. En historie basert på James Bowens liv som rusmisbruker på gata i London, og hvordan han kom seg inn fra kulda og ut av heroinavhengighet med hjelp fra gatekatten Bob.

Dette er en historie full av håp og rufsete britisk sjarm. Katten Bob, som spiller seg selv (med litt stunthjelp), er en katt med karisma og kamerateft nok til å fungere utmerket som kinoselskap. Og Luke Treadaway, som spiller James, er lett å like som kjempende rusmisbruker med et hjerte av gull.

Som «mot alle odds»-historie treffer filmen tonen, men som realistisk drama basert på virkeligheten er filmen en lettvekter som skyr temaets alvor.

Alt fra abstinenser til ubehagelige gatetyper er dratt over i kategorien «familievennlig», og Bowens eneste dårlige egenskaper er hans avhengighet og det at han bryr seg for mye.

James Bowen (Luke Treadaway) og den omsorgsfulle hjelpearbeideren Val (Joanne Froggatt ). (Foto: United International Pictures)
James Bowen (Luke Treadaway) og den omsorgsfulle hjelpearbeideren Val (Joanne Froggatt ). (Foto: United International Pictures)
Et velspilt vennskap

Det er et sørgelig liv vi presenteres for i starten av filmen. Gjennom noen tydelige situasjoner fortelles vi at livet på gata er et utakknemlig liv, og at den gitarspillende heroinisten James Bowen er farlig nær enden på visa.

Men håpet tennes da en idealistisk hjelpearbeider (Joanne Froggatt) skaffer han metadonbehandling og en leilighet. Og da en skadet og meget tillitsfull gatekatt dukker opp, får James ny mening i tilværelsen.

Det er samspillet mellom James og Bob som er filmens store styrke og attraksjon. Det er et hjertevarmt og velspilt vennskap. Duoen klarer å bygge et oppriktig forhold foran kamera, som gjør at vi kan tro på James sin motivasjon. Han må fikse seg selv sånn at han er i stand til å ta vare på Bob.

Buffy fans kan glede seg til et gjensyn med denne karen. Anthony Head spiller den distanserte faren til James. (Foto: United International Pictures)
Buffy-fans kan glede seg til et gjensyn med denne karen. Anthony Head spiller den distanserte faren til James. (Foto: United International Pictures)
Har ikke tid til tomheten

En gatekatt ved navn Bob er en familiefilm som handler om flere tema som ikke passer så lett inn i en friksjonsfri underholdningsmal.

Og det lider filmen av. Den tar seg ikke tid til den tomheten, brutaliteten og sårheten som historien antyder og i stor grad bygger på, og mister derfor troverdigheten og nerven som kunne gjort dette til noe mer enn en «buddy»-film om en katt og en mann.

Regissør Roger Spottiswoode, som tidligere har levert populær dyre-«buddy» med Turner & Hooch (1989), viser heller ikke spesielt godt håndlag med det mellommenneskelige kjærlighetsdramaet. Uten å avsløre for mye, er det lagt inn en romantisk tråd, men den historien tar noen snarveier som snyter oss for både dramatikk og spenning.

Dette er ikke en film for dem som er allergisk mot markedstilpassede historieforenklinger og melking av det sukkersøte. Men hvis du tåler den kombinasjonen, og liker dyrehelter, slentrende visepop og sterke vennskap, er dette en sjarmerende historie om hvor viktig og stor kjærligheten til dyr kan være.

Om FILMEN

En gatekatt ved navn Bob
  • En gatekatt ved navn Bob
  • Slippdato: 13.01.2017
  • Regi: Roger Spottiswoode
  • Utgiver: United International Pictures
  • Originaltittel: A Street Cat Named Bob
  • Sjanger: Biografi, Drama, Familie

  • Jomar Bakkeli

    Nei takk. Leste boka. Hadde vært nok å lese teksten på baksida. «Eks-narkoman kjemper mot avhengighet. Får seg katt. Klarer seg greit». Sånn, da har jeg spoilet hele handlinga.

    • brekken

      Og hva oppnådde du med det? Selv synes jeg filmen var fin 🙂 Har også lest boka.

    • Det var vel ikke akkurat handlinga du spoilet nå…

      • Jomar Bakkeli

        Jo. For det er alt som skjer.

        • Harald W Andersen

          Mens vi er i gang kan man spoile «Titanic»: Båten synker! Det er det hele som skjer. Du trenger ikke sitte 3 timer på kino for å finne det ut – tid og penger spart.

          Jeg spiller golf og går alltid til siste hullet og putter ballen nedi der, i stedet for alt det surret med resten av spillet.

        • ukjent

          Herregud har litt empati.. trist at du vet om alt som skjer, for du har ikke peiling i det hele tatt! Unnskyld, men jeg blir så provosert over slik som deg…mvh sykepleier.

    • Lars Petter G. Bøe

      Så leit for deg at du ser verden slik.

    • Harald W Andersen

      Konklusjonen kan virke litt for enkel. Det er mere vanlig å rane sin mor og bestemor for noen hundre, og dør så av overdose. Slik ender folk som er psykisk syke og prøver å medisinere seg selv med alkohol eller annen narkotika. Litt som en abortsøkende i et katolsk land.

  • Øyvind Halskau

    Alt er bedre med katt. Sånn er det bare.

  • Ulla Gundersen

    Alle store historier er i bunn og grunn enkle .. Som de aller fleste kommentatorer her skjønner, er det måten vi får noe fortalt på som gjør det levende og gripende. En av Norges største «juksesider» for skoleelever i videregående, startet med en oppgave jeg ga klassen min .. En busstur. Skrevet i løpet av en halvtime. Nettopp for at de skulle se at det er hvordan man ordlegger seg og hva man trekker fram, som gjør noe verdt å lese, ikke nødvendigvis handlingen. Presentasjonen er alt. 🙂 OG … Alt er verd å fortelle.
    PS. Har dere sett Kiwis nye reklamer? De heves av simpelthen strålende skuespillerkunst!!!

    • Harald W Andersen

      Å være narkoman i et fordomsfullt land er som å være gravid (og ugift) og søke abort i et katolsk land. De får ikke hjelp fordi de skal straffes for sine selvpåførte lidelser. Dommerne står og ser på at de dør eller blir skadet for livet etter å ha tatt giftblandet narko eller illegal abort med infeksjoner som følge, uten empati – og uten å gjøre noe.

  • Tori

    Høres ut som om filmen følger boka, den går vel heller ikke inn i alle grusomme detaljer ved å være narkoman. Det synes jeg er helt ok, vi blir foret med så mye grusomheter og elende gjennom mediene at vi har sikkert godt av noen feel-good historier med lykkelig slutt innimellom. Historien blir ikke dårligere av å vite at den bygger på en sann opplevelse.
    Toril Hansen

  • Venter på utgaven av filmen på Youtube med bare Bob.

    • Harald W Andersen

      Er det ikke nok katter der fra før? Millarder av kattebilder og kattefilmer?

  • Jonas F Larsen

    Et hus er ikke et hjem uten en katt.

    • Harald W Andersen

      Et beroligende element, og et omsorgsobjekt. Noen kan bli rørt over at de selv er så empatiske og glad i dyr at de har en katt. Mens de stadig forteller andre at de har en katt. Et sympatisk trekk som kan gi velvilje 🙂

      En vegetarianer jeg kjenner snakker alltid om at hun er vegetarianer og har en katt og står tidlig opp om morgenen og mosjonerer. Et bedre menneske altså? Bedre enn andre?

  • Trond Olav

    Tenk at man kan lage filmer uten vold! Verden går fremover

    • Kristine S

      Hehe, ja, tenk det! Og at den får terningkast på mer enn 3!!

  • oudeis

    Myndighetene kunne ha sluppet store mengder med katter ut i alle norske byer for å bli kvitt narkotikaproblemet, rart at ingen har tenkt på det før, vi kunne jo evnt satt ut skåler med melk så de fikk mat, hvor mye ville noe sånt koste tro?

    • Harald W Andersen

      Katter skal ikke ha kumelk etter 8 uker alder. De er da laktoseintolerante. Tåler ikke melkesukker. Samme med alle dyr tror jeg. Mennesker også. 85% av indokinesere og f eks øst-asiater/koreanere. Piggsvina kan dø av det. Vann og kattemat, både til katt og piggsvin. Det er ikke mengden som teller alltid. Piggsvinet tåler svært lite melk.

      Her i Norge tåler heller ikke folk melk i utgangspunktet for 6-8000 år siden, men de av barn og voksne som hadde toleranse for kumelk har overlevd, mens de andre intolerante har dødd av det. Derfor tåler nordmenn melk.

      Vi vet ikke at det er skadelig, derfor gis det til alle.

      Melkesukker kan vise seg å være årsak til benskjørhet, mens kalken i melk ikke kan tas opp fordi det er for mye protein i melk.

      Melk er kanskje bare for kalver?

      • oudeis

        Snålt at folk døde av melk for 8000 år siden mens katter dør enda, er det ingen evolusjon blant kattene? Og, hvor mange narkomane indokinesere er det som lejper i seg melk fra skåler i byene her i Norge? Er det et stort problem egentlig?

        Vi kan jo forsåvidt sette ut juice eller hva som helst, jeg tenkte nå mest på å være snill med kattene, ser jo forøvrig at dette er et spørsmål om liv eller død for deg

        Hadde jeg sett at alle som drakk melk falt om og døde hadde jeg nok droppet h-melken altså men folk tenkte kanskje ikke så langt før i tiden?

        • Harald W Andersen

          Jeg vil råde deg til å hoppe over/ignorere alle innlegg som du ikke liker eller ikke forstår.

          • oudeis

            Vel, utsikten til å stå ansvarlig for å ha tatt livene av alt som er av indokinesere, øst-asiater og koreanere pluss pinnsvin og katter var ikke særlig lystelig så jeg vil naturligvis benytte anledningen til å fraskrive meg ansvaret for det

            • Harald W Andersen

              Jeg forstår ikke spydigheter og sarkasme som annet enn mobbing.
              Det er alltid mulig å være saklig og høflig – uten å mobbe. Er det så interessant å mobbe fremmede?

              • oudeis

                Det har ikke vært min intensjon å mobbe noen, jeg bare spant videre på din kommentar, og jeg synes ikke det er interessant å mobbe fremmede

                • Harald W Andersen

                  Temaet melk syns jeg er interessant, mens andre syns ikke det.

                  Vi norske drikker mest melk i verden og tilber dette hvite stoffet som en gud. Min mor trodde barn ville dø uten melk. Legen sa til henne at hundrevis av millioner drikker ikke melk men er like store og sterke. Det trodde ikke min mor på i det hele tatt.

                  Melkeprodusentene har ikke samvittighet. De lanserte melk for gamle i reklame, uten direkte å si at det skulle være bra for benskjørhet. Det var like før vi innså at samtidig som vi drikker mest melk, har vi også verdens største andel av folk med benskjørhet. Svenske forskere fant ut i en liten studie i fjor at melkesukker muligens kan være en medvirkende årsak til benskjørhet. Det forskes nå på det, og melk forstyrrer kanskje naturlig opptak av visse stoffer, litt som for mye protein i melk hindrer opptak av kalsium i samme melka.

                  Ernæring er veldig komplisert, og vitenskapelig lærdom høstes hver uke i hele verden. Men noen elsker melk og vil ikke høre.

                  Noen gir katten melk selv om veterinæren sier nei. Fordi katten liker det så godt. Katter og hunder kan slikke opp kjølevæske fra garasjegulvet fordi det smaker søtt og godt. Onde mennesker kan forgifte dyr i nærområdet med det.

                  Dermed skulle jeg ha kommet et godt stykke på vei i min melkeodyssè.

      • Sverre

        Det var da voldsomt til misinformasjon.

        Kroppen, både menneskekroppen og kattekroppen, slutter å produsere enzymer som bryter ned melkesukker etter spedbarnsalderen, om den ikke lenger trenger å produsere de.

        Mennesker, i stort sett hele menneskets landbrukshistorie har derimot jevnlig spist meieriprodukter helt siden fødselen, og har dermed fortsatt å produsere enzymet. Det samme gjelder katter som har fått melk hele livet.

        TL:DR – du får kun urorlig mage av melk om du ikke produserer enzymer for å bryte ned melkesukker, og du mister kun evnen til å produsere det enzymet om du slutter å drikke melk etter amme-alder.

        Ingen mennesker, har dødd av å drikke kumelk. Og antagelig ingen katter heller.

        • Harald W Andersen

          Hva består denne «misinformasjonen» av?
          Det du skriver er bare en annen måte å formulere akkurat det samme pluss et tillegg. Det du mener er nok at du ville skrevet det slik du gjør? Eller så har du ikke kunnskaper nok til å forstå nyansering og synonymer?

          Det er mye man kan legge til men nettet er stort sett saklig på temaet på norsk det jeg kan se. I tillegg fins det ca 500 ganger mere informasjon om samme tema på engelsk og like mye på tysk i ulike vinklinger og fokus.

          Hvis du leter litt til på nettet og bruker tastene Ctrl-C og Ctrl-V så kan det bli mange varianter.

          Det eneste jeg vil presisere er at ingen har påstått at mennesker dør av dette, det var bare en her som TRODDE å kunne se at jeg mente det (generalisering) men pinnsvin dør av diaré av relativt lite melk eller dør fordi de ikke får tykt nok fettlag på kroppen til å klare vinteren pga diaré. Andre individer kan få «vondt i magen» og masse illeluktende luft fra tarmen, dette er ingen fordel for bakteriekulturene i magen og går i individets disfavør. De kan bli tynnere og ikke kunne ta opp næring på riktig måte. Barn som opplevde dette i tidligere tider kunne dø, men da i kombinasjon med andre sykdommer og lyter.

          Og så har menneskene f eks i Europa utviklet seg til å tåle melk, mens østasiater ikke tåler det. Sier legen her. Underlig nok så tåler de ikke lukten av ost eller «melkeånden» som melkedrikkere har.

          Så kan vi snakke om katter igjen. Veterinæren forteller at katter skal ikke ha melk, men vann. De skal ikke ha litt melk heller, fordi det ikke dreier seg om mengde. For å se virkningen, så må du se på avføringen og hvor tynn katten er.