Moonlight er et stillfarent og bevegende drama med sterke figurskildringer.

Regissør og manusforfatter Barry Jenkins gjør noe lignende som Richard Linklater gjorde i Boyhood, og følger sin hovedfigur i tre ulike stadier, fra barndom, via ungdom til voksenlivet (men med tre forskjellige skuespillere, i motsetning til Boyhoods ene).

Jenkins styrer ikke helt klar av oppvekstklisjeene, men viser en filmatisk teft som gir historien dypere lag, og gjør figurene tredimensjonale og troverdige. Moonlight skildrer en vanskeligstilt gutts utfordringer uten unødig melodrama, og er en vakker film som engasjerer.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Juan (Mahershala Ali) lærer Chiron (Alex R. Hibbert) å flyte i "Moonlight". (Foto: Selmer Media)
Juan (Mahershala Ali) lærer Chiron (Alex R. Hibbert) å flyte i «Moonlight». (Foto: Selmer Media)
Opplever en oppvåkning

Historien er delt inn i tre kapitler. I det første ser vi hvordan den unge gutten Chiron, med kallenavnet Little, (Alex R. Hibbert), tas hånd om av Juan (Mahershala Ali) og kjæresten Teresa (Janelle Monáe) hver gang den narkoavhengige mora Paula (Naomie Harris) er ute av stand til det.

I det andre kapittelet opplever tenåringen Chiron (Ashton Sanders) en oppvåkning. I det tredje kapittelet ser vi hvordan den voksne Chiron, nå med kallenavnet Black (Trevante Rhodes), får et uventet vink fra fortiden, og hvordan han reagerer på det.

Til sammen gir dette et interessant tverrsnitt av Chirons liv som ubemidlet afroamerikaner i ett av Miamis tøffere strøk.

Anmeldelse: Rings er en skuffende og unødvendig repetisjon av The Ring

Det første kapittelets skildring av det uventede vennskapet mellom Chiron og narkolangeren Juan, glitrende spilt av Mahershala Ali, er full av varme og menneskelighet. Juan ser nok noe av seg selv i den lille gutten, som er utsatt for grov omsorgssvikt.

Kanskje er det derfor Chiron er en stille og forsiktig gutt, noe som gir ham vanskeligheter i det neste kapittelet, der han er et lett bytte for aggressive medelever. Det er her at de store kontrastene mellom hans personlighet og omgivelsene han lever i for alvor slår inn.

Chiron vokser opp i en svært machobasert kultur som ikke har noe til overs for den seksuelle legningen han er i ferd med å oppdage. I det avsluttende kapittelet ser vi hvordan Chiron har blitt et hardt produkt av sine omgivelser og opplevelser, men den følsomme gutten han en gang var skinner likevel igjennom.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Naomie Harris spiller hovedfigurens narkoavhengige mor i "Moonlight". (Foto: Selmer Media)
Naomie Harris spiller hovedfigurens narkoavhengige mor i «Moonlight». (Foto: Selmer Media)
Følsom og tøff

Filmen gjør det lett å føle med Chiron og bli sint på hans vegne, uten at den føles direkte manipulerende. De tre skuespillerne gestalter hovedfiguren med gjenkjennbare trekk, og trolig er øynene et viktig, sammenfallende uttrykk. Ved hvert skifte tar det ikke lang tid å godta at Chiron er den samme, bare litt eldre.

Samtidig spiller Golden Globe-, BAFTA- og Oscar-nominerte Naomie Harris hans narkoavhengige mor med en dyp smerte bak øynene, der hun skifter sinnsstemninger med total uforutsigbarhet. Mahershala Ali imponerer også med en behersket kombinasjon av følsomhet og tøffhet i sin Golden Globe-, BAFTA- og Oscar-nominerte birolle.

Anmeldelse: Vaiana er en familievennlig fulltreffer fra Disney

Moonlight fortelles i et rolig og avbalansert tempo, og skynder seg forsiktig mot et emosjonelt klimaks, som hverken sukres eller overdrives og som forlater oss i et perfekt øyeblikk.

Når man kommer dit, har man følelsen av å ha fått følge vakre og ekte figurer, med håp, drømmer og fiaskoer som mange kan identifisere seg med, selv om man ikke nødvendigvis deler akkurat Chirons erfaringer.

Barry Jenkins har skapt et nydelig og nyansert drama, der den store gleden er å se hvordan stille dramatikk kan rope høyt og tydelig.

Om FILMEN

Moonlight
  • Moonlight
  • Slippdato:
  • Regi: Barry Jenkins
  • Utgiver: Selmer Media
  • Aldersgrense: 12
  • Sjanger: Drama

  • Tom

    Dette er et mesterverk av en film som absolutt fortjener å vinne beste film på Oscar-utdelingen senere i februar fremfor den flotte og velregisserte, men totalt sett nokså middelmådige La La Land.

    Tipper Jenkins’ film (som Boyhood, nevnt i anmeldelsen) blir avspist med en birollepris (Ali), dessverre. Trolig kan den også ta med seg prisen for beste tilrettelagte manus, men det er en vanskelig kategori.

    • Per Martinsen

      Ikke enig. Manchester by the Sea og I Daniel Blake var mer gripende. Grep meg seg selv i å gjespe et par ganger under Moonlight.

      • Tom

        Jeg likte Manchester by the Sea veldig godt. Jeg unner Kenneth Lonergan å vinne Oscar for beste originalmanus (som han vant BAFTA for i helgen som var), for måten filmen vevde sammen fortid og nåtid på var svært vellykket. Skuespillerne leverte også.

        I, Daniel Blake tok for seg et viktig tema, og rå britisk sosialrealisme er jo en klassisk sjanger fra den kanten. Men for meg ble den i overkant didaktisk og belærende.

        • Per Martinsen

          Jo du har nok et poeng der. Den ble sikkert karrikert, men den var fin likevel. Han får fram det store i små skjebner (for å si det pompøst…)

  • Benjamin Tilleskjør

    Det er normalt og nevne noe som trekker filmen ned når du gir den en 5er og ikke 6er som den blir beskriver som. Dette er en av de beste filmene jeg har sett på veldig lenge og et hestehode over La La Land selv om jeg også likte den godt. Dette er personlig den enkleste 6eren på veldig lenge

    • Andre

      Veldig enig. Filmen sammenliknes av mange, av naturlige årsaker, med «Boyhood», og det med rette. Men for meg har «Moonlight» egentlig mye mer på hjertet, og er ikke minst MYE viktigere som film der den blant annet skildrer miljøer som sjeldent gjøres på kommersiell film. Som du sier; skal man bruke 6’eren, ja så blir det på en film som dette!

    • Rafael Motamayor

      Slik jeg ser og bruker den, er 6er gitt til absolutt perfekte filmer som ikke bare har ingen feil, men som også kan kategoriseres som mesterverk eller som i 10 år skal fortsatt tenkes som klassikere. Terningkast 5 betyr jo at filmen er strålende bra, og kanskje at den ikke har noe negativ, men ikke nødvendigvis helt på toppen.

      • Sjarlatan

        Filmer uten feil finnes ikke, men jeg gir terningkast 6 til filmer jeg elsker hele veien, uansett om den har problemer eller ikke.

      • Andre

        Neinei, perfekte filmer finnes ikke. Punktum. Men, en 6’er-film bør tilby en helt særegen opplevelse, gjøre noe annerledes og være veldig minneverdig.
        «Moonlight» er forøvrig nettopp en slik film, bl.a. fordi den stikker hånden ned i et vepsebol av et miljø som aldri skildres på film, samt tar opp en agenda som heller aldri blir belyst på vegne av mørke i USA. Viktig film!

  • Kristina

    Er denne filmen noe for ungdom på 13 og 14 år? Eller blir den litt for komplisert? Vet at det er 12års grense, men det sier ikke alltid helt noe om hvem den passer for? Glad for svar:-)

    • Stein Hansen

      Hvis ungdommene er voksne, absolutt. Men det man må tenke en del under filmen, så hvis kids digger action hele tiden vil de nok kjede seg

  • Tannoy

    Mildt sagt en film for spesielt interesserte. Det finnes vel et marked blant homofile og lesbiske.

    • Øystein Myklebust

      Vil heller si at dette er en film for medmennesker.

    • Andre

      Tror du har misforstått litt… Filmen er minst like mye for andre, nettopp fordi det handler like mye om hvordan andre oppfører seg, holdninger, etikk og moral.
      Det er derfor denne filmen er så sykt mye viktigere enn det meste av annen film på kino.

  • Håvard Christensen

    Jeg skjønner godt at folk digger filmen, men for meg ble det litt for stille og tregt. Har ingenting å utsette på filmen annet enn at min egen opplevelse av den, så kanskje jeg så den på en dårlig dag.

  • magnarStoroy

    Altså ein film om ein neger sin oppvekst i Miami. Eg kan forstå at det er ein historie som engasjerer dei som likar dramafilmar.

  • Kjetil Landrog

    Så filmen i går og likte den veldig godt. Min samboer syntes at filmen gikk noe for sakte, men jeg derimot liker filmer som ikke bare har action og høyt tempo. Gode skuespillerprestasjoner og det var flere sekvenser i filmen som treffer en i hjertet med et smell. Ikke en «koselig» film men helt klart mer oppløftende enn hva en kunne fryktet. En film å ta med ungdommer på som ikke må ha full fart og action. Av de som så filmen på Vika i Oslo var det høy gjennomsnittsalder. Flere ektepar godt oppe i åra… men vil si den er en film som treffer alle aldre – kanskje ikke de aller yngste, da en kanskje må være noe moden for å forstå og det å takle å se en dramafilm. Vanskelig å ikke bli berørt av filmen og ønske Chiron alt godt i livet! Jeg vil gi den 9/10.

  • Per Martinsen

    Ikke noen Brokeback Mountain, men bra nok. De burde kanskje funnet skuespillere som lignet mer til hovedpersonen i de ulike aldrene – særlig han siste skilte seg ute. En helt annen type.