Manusforfatter og regissør Asghar Farhadis Oscar-vinnende film En handelsreisende forteller en bevegende og engasjerende historie om skam og ydmykelse i Teheran.

Filmen forteller hvordan en voldelig hendelse utløser en krise for ekteparet som rammes. Den gir også et innblikk i tankegangen rundt offerrollen i en kultur, hvor reaksjonsmønstret kan fortone seg som litt annerledes enn i vårt eget verdenshjørne.

En handelsreisende får ingen klar konklusjon på alle problemstillingene som presenteres, og filmens teaterparallell er diffus, men Asghar Farhadi har regissert et interessant drama med en universell emosjonell resonans.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Rana (Taraneh Alidoosti) blir sjokkert av en hendelse i "En handelsreisende". (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Rana (Taraneh Alidoosti) blir sjokkert av en hendelse i «En handelsreisende». (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Blir overfalt på badet

Ekteparet Emad (Shahab Hosseini) og Rana (Taraneh Alidoosti) spiller hovedrollene i Arthur Millers stykke En handelsreisendes død på et teater i Teheran.

Samtidig må de flytte når bygningen de bor i blir ustabil, og finner en ny leilighet gjennom medskuespiller Babak (Bakak Karibi).

En kveld blir Rana overfalt på badet av en ukjent gjerningsmann. De tar ikke kontakt med politiet, og sier ingenting til sine kollegaer, men Emad finner spor av gjerningsmannen i leiligheten og forsøker å finne ham på egen hånd.

Anmeldelse: Hidden Figures er publikumsfriende feelgood fra virkeligheten

Filmen beskriver effektivt hvordan Rana sliter med psykiske ettervirkninger, mens Emad føler skam over at noen har sett kona naken i dusjen, og har samtidig skyldfølelse for at han ikke var der for å beskytte henne.

Derfor holder de hendelsen hemmelig, selv om naboene aner hva som har skjedd. Jakten på gjerningsmannen vekker noen spennende moralske problemstillinger. Hvilken straff eller ydmykelse fortjener en gjerningsmann? Er det rom for tilgivelse og forsoning?

Det skal vise seg at Emad og Rana har ulike oppfatninger, noe som får betydning senere i handlingen. Som publikummer blir man nødt til å gjøre seg opp egne meninger.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Shahab Hosseini og Farid Sajadhosseini i "En handelsreisende". (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Shahab Hosseini og Farid Sajadhosseini i «En handelsreisende». (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Ingen klar utgang

Arthur Millers teaterstykke En handelsreisendes død er en historie i historien, med visse paralleller til Emad og Ranas situasjon, selv om de ikke virker veldig klare og direkte.

Vi ser også en filmplakat for Ingmar Bergmans Skammen fra 1968 på gulvet inntil veggen i leiligheten som Emad og Rana måtte forlate, og som blir åsted for historiens klimaks. Bergmans film handlet også om hvordan vold påvirker et ektepar.

At plakaten blir gradvis tildekket mellom scener, er en lei og veldig merkbar tabbe, men gir likevel en indikasjon på tematikken som Farhadi utforsker.

Anmeldelse: Kong: Skull Island har en udiskutabel underholdningsverdi

En handelsreisende er et godt spilt drama, med fine personkarakteristikker og interessante problemstillinger som Farhadis manus viser i all sin komplekse menneskelighet.

Det bygges opp til et klimaks der man slett ikke er i stand til å forutse hva som skal skje, hvilket gjør filmen mer spennende enn man skulle tro. Klimakset bygger imidlertid på noen forutsetninger som stiller voldshendelsen i et litt merkelig lys, uten at det skal avsløres her.

Historien får heller ingen klar utgang. Det videre forholdet mellom Emad og Rana blir hengende litt i løse lufta. En handelsreisende er likevel en engasjerende film fra Asghar Farhadi, som fortsetter å fortelle interessante historier om parforhold i krise, slik han gjorde i både Nader og Simin – Et brudd og Fortiden.

Om FILMEN

En handelsreisende
  • En handelsreisende
  • Slippdato: 10.03.2015
  • Regi: Asghar Farhadi
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: Forushande
  • Aldersgrense: 9
  • Sjanger: Drama

  • Andreas Rossing Angeltveit

    Kan dere når dere omtaler filmer skrive originaltittel øverst i artikkelen?

    • Andreas Rossing Angeltveit

      Helst også komme med en imdb lenke?

    • Odd Walter Bakksjø

      Den står i faktaboksen oppe til høyre 🙂

  • Nirvana Sabet

    Skulle ønske jeg viste hvilken IDIOT har oversatt filmen. Forferdelig dårlig arbeid.

  • Ole Alexander Halstensgård

    Forferdelig dårlig anmeldelse! Birger Vestmo evner ikke å forstå kjernen av denne særdeles vakre og mesterlige Iranske filmen. Hold deg til å anmelde filmer som Børning og Supermann!

    • Andre

      Forferdelig dårlig kommentar! Ole Alexander Halstensgård evner ikke å formidle HVORFOR han mener dette er en dårlig anmeldelse. Hold deg for god til å kaste poengløse påstander, uten motargument. 😉

      • Ole Alexander Halstensgård

        Du har helt rett Andre, jeg burde så definitivt ha forklart hvorfor jeg mener anmeldelsen er forferdelig dårlig. Så da gjør jeg det.
        Filmen starter med et overgrep mot den kvinnelige hovedrollen, men det er mannen vi følger når overgrepet skjer, ikke kvinnen. Det er mannen sin reaksjon og hevnlyst som får fokus utover i filmen, og kvinnen blir satt på sidelinjen. Dette er en av grepene Asghar Farhadi bruker i sine filmer for å illustrere den ekstreme segregeringen mellom kjønnene i Iran, mesterlig gjort med tanke på den voldsomme sensuren alle filmskapere må igjennom i landet. Det er det som ikke blir fortalt eller vist som er kjernen i filmene hans. Anmelderen nevner ikke dette med en eneste setning, det kan jo være at hans forståelse av de sosiopolitiske kosekvensene i Iran ikke er helt på topp, og det er jo ikke å forvente at man vet dette på forhånd, men kanskje det går an å forvente at man skal sette seg litt inn i slike problemstillinger gitt at han skal anmelde en film som handler om nettopp dette?
        Birger Vestmo skriver at ekteparet må «flytte når bygningen de bor i blir ustabil», men utdyper ikke dette noe mer. Her maler Farhadi et bildet på det smuldrende sivile samfunn i Iran, som er i ferd med å falle sammen, og maktesløsheten man står ovenfor både som kvinne og mann i et slikt samfunn.
        Teaterparallellen i filmen mener Vestmo er «diffus». Jeg kan forstå at en direkte kobling kan være vanskelig å dra her, men at han ikke nevner symbolikken i at Rana fortsetter å spille teater selv etter å ha blitt utsatt for et voldelig overgrep, er for meg påfallende. «A play in a play» fungerer utmerket som en illustrasjon på et samfunn der åpenhet og tillit til rettferdighet ikke alltid er det beste vei valg. Tvert imot, det kan skape nye problemstillinger i møte med undertrykkende institusjoner som f.eks. politiet.
        Det faktum at Farhadi klarer å være kritisk til det moderne samfunnet i Iran på en så subtil og elegant måte fortjener å bli lagt merke til hos anmeldere, men det virker på meg som disse viktige tingene går rett over hodet på Birger Vestmo.
        Takk for at du fikk meg til å skrive HVORFOR jeg syns anmeldelsen var dårlig, jeg håper du velger å se «En Handelsreisende», den fortjener et stort publikum.

        • Andre

          Kult, takk for bedre utdypning 🙂 Jeg har sett filmen, jobber selv som filmanmelder.

          Må si meg delvis enig i det du sier, og forstår på lang vei akkurat hva du mener. Men… det er flere ting og tenke på rundt det du sier…

          At vi følger mannen, og hans hevnlyst, er ikke i seg selv en negativ ting. Det blir det først om man setter filmen i nettopp et slikt kritisk lys, hvor man altså da i så
          fall VET at kvinnen overgås bevisst av mannen fra regissørens side. En
          skildring av en manns tanker rundt hendelser med kona si er altså ikke i seg
          selv verken diskriminerende, negativt eller noe mindre interessant som handling
          i en film.

          Dessuten, hvis dette er vårt første møte med denne regissøren så er det ikke enkelt å vite nettopp det du sier om ham, at han bevisst legger inn kritikk mot segregering, o.l. Dette er noe du vet fordi du har sett flere filmer av ham, og lignende. Dessuten skal en film fungere på sitt eget premiss, altså for seg selv, alene, og følgende skal den ikke være avhengig av publikums eventuelle bakgrunnskunnskaper rundt regissøren og hans øvrige arbeid.

          Følgende kan man heller ikke ta for gitt at en filmanmelder skal ha mengder med forhåndskunnskap om et lands sosialpolitiske problemer og utfordringer, like lite som man skal trenge store bakgrunnskunnskaper om et tv-spill før man ser og dømmer filmatiseringen av dette spillet.

          At den smuldrende bygningen illustrerer det Iranske samfunnet slo ikke meg selv heller et eneste sekund. De aller fleste tenker på ødelagte bygninger i Iran og Teheran som resultat av en fysisk krig og dens jævligheter, og ikke forbilledlig som noe annet. Slike ”skjulte” meninger i en film må heller fungere som eventuelle underliggende poenger og meninger, noe ekstra som man kan oppdage på egenhånd. Videre bør filmen for øvrig likevel funke på sitt eget
          vis, og de små detaljene bør aldri være det man bedømmer hele filmen utifra, for da har regissøren undergravd seg selv ved å være FOR diffus og utydelig.

          Filmen er for så vidt knakende god på denne subtile og lavmælte måten å kritisere på. Helt enig i det. Likevel kan man ikke ta for gitt at all ”skjult” kritikk er åpenbar for alle. Det er jo nettopp fordi han er så subtil og lavmælt i kritikken at den kan være vanskelig å få øye på for alle. Om jeg hadde laget en kritisk film om Norge og vårt samfunn, ja så kunne jeg ikke tatt for gitt at folk i India skulle klare og plukke opp alle de underliggende og subtile kritikkene i filmen min. Ergo oppleves den forskjellig, og filmen har sine natrulige begrensninger og avhenger av innsikt og bakgrunnskunnskap, noe du tydeligvis har, og det er jo bra.

          Kanskje blir da prisen Farhadi må betale for ikke å skrike høyt nok nettopp det at ikke alle forstår alt i filmen(e) hans?

    • elien

      Hvis du ønsker at se en god film, behøver ikke hele vejen til film, skal du blot klikke her. >>>>>> MOVIEFULL32.BLOGSPOT.CO.ID