Horizon Zero Dawn har stått på Filmpolitiets toppliste over spill vi gleder oss til to år på rad, men nå er spillet omsider her.

Ved første øyekast kan dette se ut som nok et generisk actionrollespill. Guerrilla Games bringer lite nytt til sjangeren, men de har polert velkjente rollespillelementer til en strålende spillopplevelse.

En gripende historie, og det som kanskje er den flotteste spillverdenen som noensinne er laget, gjør Horizon Zero Dawn til et spill det er ekstremt vanskelig å legge fra seg.

Spillanmeldelse: «Nioh» – Mestringsfølelsen venter på deg.

Tusenvis av år i fremtiden

Film, spill og bøker som har en spesielt god historie, har ofte det til felles at de klarer å engasjere meg fra første stund. Det ante meg derfor relativt raskt at Horizon Zero Dawn hadde noe interessant å fortelle.

Vi befinner oss tusenvis av år i fremtiden, etter at sivilisasjonen slik vi kjenner den er ødelagt. Men menneskeheten har reist seg igjen, og lever i ulike stammesamfunn, noen i små landsbyer, andre i større, flotte byer.

Massive, livsfarlige roboter befolker verdenen. De og rester av eldgammel teknologi er, sammen med ruinene, alt som vitner om en svunnen tid.

Du spiller den tøffe jegeren Aloy i Horizon Zero Dawn. (Anmelders skjermdump fra PS4 Pro. © Sony Interactive Entertainment).
Du spiller den tøffe jegeren Aloy i Horizon Zero Dawn. (Anmelders skjermdump fra PS4 Pro. © Sony Interactive Entertainment).
Utstøtt fra fødselen

Du spiller Aloy, som har vært utstøtt fra Nora-stammens matriarkalske samfunn siden hun ble født. Oppdratt av en annen utstøtt, har livet i villmarken gjort henne til en svært tøff og kapabel overlever.

Når spillet starter styrer du først Aloy som barn, og du får oppleve hennes sorg og frustrasjon over å bli holdt utenfor samfunnet. Som voksen har hun én sjanse til å bli godtatt – hvis hun klarer å gjennomføre Nora-folkets store prøvelse, vil hun ikke lenger være en utstøtt.

Men Aloy har også mange spørsmål som trenger svar. Hvem er hun egentlig, hvem er moren hennes, hvorfor ble hun utstøtt? Aloys søken etter svar, leder henne snart ut på et større oppdrag, der mysteriene om verdenen hun lever i også utfolder seg, etter hvert.

Noe særlig mer enn det vil jeg ikke si om selve historien – den er spennende og engasjerende, og best opplevd selv.

Spillanmeldelse: «Torment: The Tides of Numenera» – Oppslukende som en god bok.

En historie med dybde

Det jeg kan si er at historien har en dybde som gjennomsyrer hele spillverdenen. Små detaljer i omgivelsene gir deg et hint om hva som kan ha ført til apokalypsen, og dialogen i alle oppdragene, også sideoppdragene, tegner i større eller mindre grad et mer nyansert bilde av verden du befinner deg i. Det gjør spillverdenen enda mer spennende å utforske, og bidrar til at sideoppdragene aldri føles som betydningsløst fyllstoff.

Spillet er ikke pepret med hundrevis av sideoppdrag, slik denne typen rollespill ofte er. Det er som regel bare omkring tre, fire nye oppdrag i hver base, noe som har gitt Guerrilla Games muligheten til å legge mer sjel i dem.

Fordi de er såpass interessante, klikket jeg meg aldri bare fort gjennom dialogsekvensene, men tok meg tid til å lytte til alt som ble sagt. Stemmeskuespillet var gjennomgående bra, til tider var det litt dårlig synkronisering med leppene til figurene, men det var aldri så påfallende at det ble et irritasjonsmoment.

Du kan skjule deg for fienden i det høye sivet. (Anmelders skjermdump fra PS4 Pro. © Sony Interactive Entertainment).
Du kan skjule deg for fienden i det høye sivet. (Anmelders skjermdump fra PS4 Pro. © Sony Interactive Entertainment).
Imponerende grafikk

Postapokalypsen har aldri sett så bra ut som i Horizon Zero Dawn. Naturen har tatt fullstendig over, og Guerrilla Games har designet en variert og levende spillverden.

Dag og natt går mens du utforsker alt fra gresskledd steppelandskap, snødekte fjelltopper, frodige skoger og eksotisk jungel. Det oppleves som helt spesielt å gjemme seg i gresset fra massive maskinmonstre mens regnet høljer ned, eller snike seg gjennom den frodige skogen mens det røde lyset fra solnedgangen filtreres gjennom bladene.

Spillverdenen blir godt hjulpet av den strålende grafikken. Jeg testet spillet på Playstation 4 Pro i tillegg, og ble spesielt imponert over hvor bra gress og teksturen i for eksempel pels og hår ser ut.

Fordi spillverdenen er så vakker, variert og detaljert blir den aldri kjedelig å utforske. Jeg har brukt mange timer i spillet bare på å løpe rundt og sanke ressurser. Det er en tidkrevende oppgave som ofte blir ensformig i denne typen rollespill, men i Horizon Zero Dawn koser jeg meg når jeg plukker medisinplanter og dreper villsvin. Eller når jeg knuser maskin etter maskin for å få komponentene jeg trenger til å lage ammunisjon.

Noen av fiendene i Horizon Zero Dawn er tøffere å bekjempe enn andre. (Foto: Sony Interactive Entertainment).
Noen av fiendene i Horizon Zero Dawn er tøffere å bekjempe enn andre. (Foto: Sony Interactive Entertainment).
Taktisk planlegging

Aloy må kjempe både mot mennesker og roboter i spillet, men det er sistnevnte som byr på de store utfordringene.

Mange av maskinmonstrene er vanvittig vanskelige å bekjempe, og du klarer det ikke om du ikke har de rette ressursene og våpnene. Robotene har alle forskjellige styrker og svakheter, og du må utnytte disse for å klare å ødelegge dem.

Som barn finner Aloy en liten bit eldgammel teknologi, som hjelper henne til å overleve i den brutale verdenen. Hun kan skanne fiendene for å finne svakhetene deres, men selv om du vet at en robot ikke tåler ild så godt, er det ikke alltid bare å kjøre på med ildpiler.

Taktisk tenkning må til, og det lønner seg å planlegge gangen i kampen på forhånd. Du må konstant skifte mellom ulike våpen, og dette gjør kampene til dynamiske og utfordrende sekvenser.

Noen ganger er det imidlertid ikke verdt å bruke alle ressursene du trenger for å bekjempe monstrene. Du må hele tiden vurdere risikoen opp mot hva du kan vinne på kampen, og kanskje er det bedre å holde seg gjemt i det høye gresset, mens du sniker deg forbi en ekstra utfordrende fiende.

Aloy kan skanne fiendene for å finne svakheter. (Anmelders skjermdump fra PS4 Pro. © Sony Interactive Entertainment).
Aloy kan skanne fiendene for å finne svakheter. (Anmelders skjermdump fra PS4 Pro. © Sony Interactive Entertainment).
Ta kontroll over robotene

Etter hvert lærer Aloy også hvordan hun kan overstyre ulike roboter, slik at de blir vennlig innstilt, istedenfor morderiske vesener.

For å lære å overstyre en robot, må Aloy oppdage stedene de forskjellige robotene lages. Disse “grytene”, som de kalles i spillet, er underjordiske, avgrensede områder, som er pepret med fiender du må bekjempe, med en ekstra utfordrende kamp til slutt.

Det er ofte vanskelig å vinne, men belønningen er stor. Med evnen til å overstyre de tøffeste fiendene, blir villmarken et mye lettere sted å være. Noen av robotdyrene kan brukes til å ri på, slik at du kommer deg fortere rundt i spillverden. Jeg brukte likevel som regel beina, fordi det da var lettere å stoppe for å sanke ressurser på veien.

Aloy blir en mer formidabel overlever selv utover i spillet også. Du kan oppgradere både våpen og ferdigheter underveis.

Spillanmeldelse: «Rise of the Tomb Raider» – Lara Croft er tilbake – tøffere enn noensinne.

En strålende spillopplevelse

Det er morsomt at et spillstudio som bare har utviklet skytespill tidligere, har laget et så massivt og gjennomført rollespill som Horizon Zero Dawn. De bruker riktignok en velkjent oppskrift som mange har brukt før dem, men spillet er så velgjort at det ikke har noe å si.

Selskapet har klart det kunststykket det er å kombinere en drivende god historie med en gjennomgående solid spillopplevelse – det er lenge siden jeg har blitt så oppslukt av et spill!

Horizon Zero Dawn er det første rollespillet Guerrilla Games har laget, og de har klart det på strålende vis – du kan vel trygt si at de naila det.

«Horizon Zero Dawn» er testet på PS4 Pro, der spillet har forbedret grafikk, bildefrekvens og oppløsning i 1080p.

Om SPILLET

Horizon Zero Dawn

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.