De belgiske brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne fortsetter å lage sosialrealistisk film forankret i aktuell virkelighet. I Kvinne, ukjent forteller de en historie som berører både fattigdom, prostitusjon, innvandring og organisert kriminalitet i det moderne Europa.

Filmens hovedperson opererer innenfor et begrenset område både geografisk og emosjonelt, der sistnevnte element gjør det litt vanskelig å opparbeide seg det helt store engasjementet for hennes kamp for sannhet og rettferdighet.

Kvinne, ukjent er et grått, trist og kaldt drama, men også humant og moralsk utfordrende.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Jenny (Adèle Haenel) undersøker Bryan (Louka Minnella) i "Kvinne, ukjent". (Foto: Arthaus)
Jenny (Adèle Haenel) undersøker Bryan (Louka Minnella) i «Kvinne, ukjent». (Foto: Arthaus)
Et lik blir funnet

Jenny Davin (Adèle Haenel) er privatpraktiserende lege i Seraing i nærheten av Liége (Dardenne-brødrenes hjemby). En kveld ringer noen på døra, men Jenny lukker ikke opp, fordi det er en time etter stengetid.

Dagen etter får hun vite at liket av en ukjent afrikansk kvinne er funnet i nærheten. Opptak fra et sikkerhetskamera viser at det var henne som ringte på kvelden før.

Jenny får en stor skyldfølelse for at hun ikke lukket opp, og begynner å spørre både pasienter og andre i nærområdet for å finne kvinnens identitet.

Anmeldelse: Ishavsblod – De siste selfangerne gir et utskjelt yrke en oppreisning

Det er ikke bare den døde jenta som er en ukjent kvinne i denne filmen. Jenny er også et anonymt og ubeskrevet blad.

Vi får ikke vite noe om henne, annet enn at hun er en pliktoppfyllende lege med stor ansvarsfølelse for sine pasienter. Det kan virke som om hun ikke har et privatliv. På ett tidspunkt flytter hun inn på legekontoret, uten at vi får vite noen klar årsak.

Man mistenker nesten at hun har vært igjennom et brudd på privatfronten som enten har gått tapt i klippen, eller aldri blitt filmet. En sterkere oppbygging av figuren hadde vært å foretrekke.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Jenny (Adèle Haenel) trues av en hallik (Marc Zinga) i "Kvinne, ukjent". (Foto: Arthaus)
Jenny (Adèle Haenel) trues av en hallik (Marc Zinga) i «Kvinne, ukjent». (Foto: Arthaus)
Spiller tørt i hovedrollen

På enkelte punkter gjør Dardenne-brødrene noen merkelige valg. Det virker som om noen deler av historien rett og slett har blitt borte på veien, som når Jenny får vite om et kjøretøy, og hun i neste scene plutselig møter eieren under påskudd av å være en interessert kjøper.

Som når hun plutselig begynner å sove på kontoret. Som når hun plutselig endrer sine jobbplaner ut av det blå, men venter unaturlig lenge før hun kunngjør det overfor den det gjelder. Det er rimelig å anta at dette ikke er en avgjørelse hun tar der og da, men har tenkt nøye igjennom før møtet.

Problemet er kanskje at det er vanskelig å lese henne. Jennys sinnstilstand varierer med ørsmå utslag mellom glede, sinne og sorg. Adèle Haenel er helt sikkert instruert til å spille tørt, og gjør det godt, men det byr på visse utfordringer å knytte emosjonelle bånd til en såpass underspilt figur.

Anmeldelse: Tungeskjærerne er et hyggelig, men litt kunstig besøk i nordnorsk fiskekultur

Kvinne, ukjent er interessant som minimalistisk stiløvelse, der Jean-Pierre og Luc Dardenne serverer en interessant historie om etikk, moral og menneskelighet.

Brødrene viderefører sin tørre, saklige og direkte fortellerstil fra filmer som Sønnen, Barnet, Gutten med sykkelen og To dager, en natt, som alle formidlet historier med større emosjonell slagkraft.

Kvinne, ukjent er ikke blant brødrenes beste filmer, men har gode nok kvaliteter til å rettferdiggjøre et liv på kino.

Om FILMEN

Kvinne, ukjent
  • Kvinne, ukjent
  • Slippdato: 17.03.2017
  • Regi: Jean-Pierre Dardenne og Luc Dardenne
  • Utgiver: Arthaus
  • Originaltittel: La fille inconnue
  • Aldersgrense: 12
  • Sjanger: Drama