A United Kingdom forteller den spesielle kjærlighetshistorien til Ruth Williams og Seretse Khama. En hvit middelklassekvinne fra London, og en svart tronarving fra Afrika.

Dette er en varm film om kjærlighet som trosser alle odds, en sann historie om hvordan to mennesker sto opp mot apartheid, konvensjoner og det britiske imperiet for å være sammen.

Historien som fortelles er sterk, men regissør Amma Asante kunne med fordel ha gått noe dypere ned i materien, for A United Kingdom holder seg mye på en litt for sukkersøt overflate.

Filmanmeldelse: «Belle» – Godt spilt kostymedrama.

Kjærlighet før sin tid

Ruth Williams (Rosamund Pike) er en hardtarbedende kontorist i London, Seretse Khama (David Oyelowo) er tronarvingen til høvdingsetet i det Britiske protektoratet Bechuanaland.

Når de to møtes i et selskap i London i 1947 er det kjærlighet ved første blikk, og etter omtrent et år gifter de seg. Men Ruth og Seretses kjærlighet er før sin tid – samfunnet er ikke klar for at en svart mann og en hvit kvinne er et par.

Og i en tid der Sør-Afrika er i ferd med å innføre apartheid, blir deres ekteskap tatt særdeles dårlig imot. I lys av Seretses tittel blir ekteskapet et politisk standpunkt mot nabolandet i sør, og Ruth og Seretse har dermed plutselig havnet midt i et storpolitisk drama.

A United Kingdom. (Foto: KontxtFilm).
A United Kingdom. (Foto: KontxtFilm).
Forelsker seg i en fei

Kjærlighet, politikk, undertrykkelse – det er mye som skal fortelles i A United Kingdom, og derfor haster regissør Asante gjennom den etablerende delen av historien.

Vi skynder oss gjennom hvordan de to hovedpersonenen forelsker seg og gifter seg, for å komme til den vanskelige delen av fortellingen.

Dette gjør at vi ikke blir så godt kjent med rollefigurene før de begynner å møte motgang, dermed blir jeg heller ikke like investert i deres kjærlighetshistorie som jeg kunne ha vært.

Her redder Rosamund Pike og David Oyelowo imidlertid inn filmen med sin strålende kjemi, og når jeg tenker på at historien som utspiller seg er sann, gjør den også større inntrykk.

A United Kingdom. (Foto: KontxtFilm).
A United Kingdom. (Foto: KontxtFilm).
Holder seg på overflaten

A United Kingdom handler først og fremst om forholdet mellom Ruth og Seretse, og hvordan kjærligheten holdt ut i motgang. Jeg skulle likt å dykke dypere ned i de politiske intrigene og sett nærmere på det som er et ganske mørkt kapittel i britisk historie.

Scenen der kongen Seretse må ta bakveien på et hotell i sitt eget land fordi han er svart, forteller for eksempel mye om samtiden. Historien kunne med fordel ha utforsket disse utfordringene og det politiske spillet rundt ressursene i de afrikanske koloniene og protektoratene i større grad.

Denne fortellingen hadde gjort seg svært godt som en TV-serie, der vi hadde hatt tid til å utforske historien mer. Handlingen i filmen utspiller seg over flere år, og når dette komprimeres ned til en spillefilm er det klart at noe av dybden i fortellingen forsvinner.

A United Kingdom fungerer derfor bedre som søtladen kjærlighetsfilm enn som historisk drama. Det er en skikkelig Romeo og Julie-historie som fortelles her, og undertegnede måtte tørke flere tårer underveis.

Om FILMEN

A United Kingdom

  • Lars Viker

    Hvis du leser hva den Harvard-utdannede matematikeren og grunnleggeren av OK Cupid har å si om saken basert på millioner av individuelle dataverdier, så viser bildet at svarte menn er den suverent minst populære gruppen å deite av alle etniske grupper. Men forholder du deg til bildet filmindustrien i Hollywood og media presenterer, så er tiltrekningen mellom hvite kvinner og svarte menn en slags naturkraft på linje med tyngdekraften.

    Men hvem bryr seg egentlig? Nå er det gått en halv uke, og jeg er den eneste som har kommentert. Kino pleide å være populært for vanlige folk, men det var da media var på bølgelengde med folk flest. Nå er de bare ikke relevante lenger. De snakker om ting som folk ikke bryr seg om på måter de heller ikke bryr seg om. Og nå føler jeg også at jeg ikke bryr meg om å kommentere noe særlig lenger, det er så få som leser MSM at det ikke er verdt innsatsen. Dessuten er nesten alt sprøytet som serveres tilbakevist mange ganger før likevel.

    • Andre

      Her var det masse morsomt å ta tak i…

      For det første så fremstiller i aller høyeste grad Hollywood dette bildet, snarere tvert i mot, det er svært sjeldent å se et slikt forhold mellom hvit og mørk fra den kanten.
      Denne filmen er ikke minst en sann historie, så derav også dette tilfellet i denne konkrete filmen.
      At ’tiltrekningen mellom hvite kvinner og svarte men er en slags naturkraft på linje med tyngdekraften’ forblir derfor et temmelig tomt poeng. Har du haugevis med filmtitler å vise til?

      For det andre så er det påske, og følgende merkbar daff aktivitet her inne, noe jeg selv har lagt merke til… Du kan derimot kikke på aktiviteten på visse andre filmer, så ser du at relevansen , engasjementet og aktiviteten kanskje er større enn noen gang.

      For det tredje… eeh… hva har dette egentlig med denne filmen å gjøre?

      • Lars Viker

        Svarte ikke på kommentaren din, trodde man måtte ha fullt navn for å kommentere her. Men i disse tidene er det vel ikke så viktig lenger, må man vel ta det man får for at det skal ende opp med litt liv. Og takk for forsøket på å drive voksenundervisning, men jeg har endel års høyere studier, ett av dem handlet mye om situasjonen i Afrika etter 2vk, så det er ikke den historiske bakgrunnen som er poenget her.

        Poenget er imidlertid hvorfor land utenfor Vesten aldri serverer tårepersere der mannlige mønsterborgere med annen etnisitet bare vil dyrke den monogame kjærligheten med en av de lokale kvinnene, mens de misunnelige/bakstreverske/dumme lokale innbyggerne gjør alt for å sabotere det. Årsaken er at de har en viss respekt for menn i de landene, selv de som ikke produserer noe, eier noe eller gjør noe.

        Ok, så det var bare tilfeldig at filmen rett ved siden av her, «Get out», også er en «rasismetriller» med et par med en svart mann og en hvit kvinne i hovedrollen. Hvor mange som ser på kino tilhører den demografien?

        Før pleide vanlige par å ta en tur på kino får de stakk hjem og tok en runde i senga. Nå er det visst meningen at man skal studere disse svart mann/hvit kvinne-forholdene i forskjellige former, grine litt over verdens urettferdighet, skamme seg litt over hvor fæle vi er, og gå hjem og prøve å få opp temperaturen litt med alle virkemidlene man har til rådighet. Eller, det var vel planen, men nå er jo kino på vei samme sted som MSM går, så det ser ikke ut som så mange følger den.

      • AndyAce83

        Jeg har alltid vært facinert av mennesker som deg Andrè. Folk som ikke ser hva som er rett foran deg. Lars har rett og det burde være påfallende.

        Første gang jeg la merke til det var Doctor Who. Kanskje det var de som startet denne trenden. Så godt som ALLE parforhold i den serien var interrase. Det var ikke variert heller. Som regel hvite kvinne, svart mann.

        Etter dette kom det til USA og de fleste serier har en variasjon av hvit med svart. Oftest svart mann, hvit dame. Ikke kinesisk mann, pakistank kvinne. Eller latin-amerikansk mann, eskimo kvinne. Det ser ut til at det er kun to raser som skal blandes. Hvite med svarte.

        • Andre

          ‘Mennesker som meg’… jaha… og hvordan er ‘jeg’ da? Skulle nesten tro du kjente meg jo… Du får ta forutinntattheten din og gå et annet sted. Det preller av på meg som vann…

          Men til saken… Hva er det egentlig du babler om? Jeg snakker konkret om denne filmen, en film som faktisk VAR akkurat slik da den er historien om et virkelig par som har levd. Da blir det meningsløst å kritisere en slik virkelighetsbasert film og normen innen Hollywood på bakgrunn av en film som bare forsøker å gjengi virkeligheten, samme hvor mye det skulle være slik du hevder.

          Det kan godt hende at i de tilfeller det er variasjoner innen par så er det «alltid» snakk om hvit kvinne og mørk mann, meget mulig, men det er en litt annen diskusjon og ikke minst da i så fall snakk om fiksjonsfilm, ikke virkelighetsportretter som denne «A United Kingdom», ikke sant?
          Generelt: Det lønner seg ALLTID å se en film før man bringer den inn i en diskusjon.

          (Ellers; at mannfolk ofte har asiatiske damer hopper du da glatt over f.eks?)

          Nå skrev og ga dessuten Viker inntrykk av at antallet slike mixed couples nærmest florerer innen Hollywood, noe det jo absolutt ikke gjør. Du bringer plutselig inn raseblandingspar generelt, og ikke bare hvit kvinne og sort mann, noe som er helt nytt i denne diskusjonen.

          • Lars Viker

            «‘Mennesker som meg’… jaha… og hvordan er ‘jeg’ da?»

            Personer som deler ditt sett med holdninger, som er forutsigbare, og har blitt diskutert her. Gjør du deg bare vanskelig nå, eller skjønte du virkelig ikke hva han mente? Han vet jo ikke hvordan du ser ut eller toneleiet ditt, men meninger henger gjerne ganske tett sammen. Er det ikke åpenlyst for deg?

            «Du bringer plutselig inn raseblandingspar generelt, og ikke bare hvit kvinne og sort mann, noe som er helt nytt i denne diskusjonen.»

            Er det noe forbud mot å utvikle diskusjonen med nye relevante elementer her? Det var en helt naturlig fortsettelse på det jeg startet med.

            «Jeg snakker konkret om denne filmen, en film som faktisk VAR akkurat slik da den er historien om et virkelig par som har levd.»

            Ikke si meg at du faktisk tror at når en film «er basert på en virkelig hendelse», så er det en nøyaktig refleksjon av virkeligheten. Det det betyr er at det sannsynligvis har litt med historien å gjøre.

            • Andre

              Jeg trodde virkelig du mente denne filmen konkret representerte det du mener er en skjevfordeling av mixed-par innen Hollywood. Derfor jeg reagerte, ikke noe annet.

              Og til deg også; hva er ‘mitt sett med holdninger’? Jeg har jobbet som filmkritiker i snart 15 år, så jeg er svært klar over både holdninger, enkle tankesett, osv innen kommersiell film. Men jeg er også fullstendig klar over overfortolkninger og teoretisering innen filmfortolkning som ofte bygger på veldig mye rar synsing og holdning. Et debattforum som dette er ofte gjenstand for mye slikt, inkludert usakligheter og ikke minst; folk som uttaler seg om konkrete filmer de ikke har sett. Det er en stor uting. Virkelig.

              At filmen VAR slik, har jeg som nevnt overfor sagt kun gjelder hovedparets hudfarger, noe som var utgangspunktet for diskusjonen. Filmen for øvrig stinker jo lettfattelig omgang med historie og slik.

          • AndyAce83

            Du sier:
            «Hva er det egentlig du babler om?»

            Jeg trodde det var innlysende. Jeg snakker om symptomatisk fortolkning av temaer taklet i vår tid.

            Du sier:
            «Jeg snakker konkret om denne filmen, en film som faktisk VAR akkurat slik da den er historien om et virkelig par som har levd.»

            Igjen er jeg facinert av deg. Du sier «faktisk VAR akkurat slik». Hvordan vet du det? For mere kan du google «Doc Dee N Me Talk About Movies & TV – Drama». Der snakker jeg om det du ser ut til å ta forgitt. Men her er et spørsmål: Hvor representativt er skuespillerene i forhold til de faktiske personene? Ligner de?

            Du sier:

            «ikke virkelighetsportretter som denne «A United Kingdom», ikke sant? »

            Man kan igjen spørre: Hvorfor blir denne historien fortalt? Hva er viktig med denne? Og hvor nøyaktig er den i de faktiske forhold. Alle kan lage historisk drama vettu. Kunstnerisk lisens er et uttrykk du bør være klar over. Igjen…. «Doc Dee N Me Talk About Movies & TV – Drama» snakker om akkurat dette.

            Du sier:
            «(Ellers; at mannfolk ofte har asiatiske damer hopper du da glatt over f.eks?)»

            Jeg gjorde faktisk ikke det. Jeg skrev det bare ikke til deg. Som du ser nedenfor nevner jeg det til Lars.

            «Nå skrev og ga dessuten Viker inntrykk av at antallet slike mixed couples nærmest florerer innen Hollywood, noe det jo absolutt ikke gjør.»

            Joda, det gjør det. Mye mer enn det som er representativt for virkeligheten. Ikke at film SKAL representere virkeligheten, men jeg bare sier at det er påfallende.

            • Andre

              Du trenger ikke vanskeliggjøre poenget mitt; Khama VAR svart, Williams VAR hvit. Det er det jeg snakker om her, ikke hvorvidt alt det andre i denne ellers så klissete og overflatiske filmen er, bevares…. Ergo; jeg tar ikke noe for gitt, jeg snakker fremdeles om denne konkrete filmens fremstilling av hudfargene, ikke noe annet.

              Hvorvidt disse to personene ellers for øvrig likner, er på svært mange måter hjelpeløst irrelevant, all den tid slike folkelige filmer har som hovedagenda å trollbinde med en (ofte) overflatisk men like fullt menneskelig sjarmerende fremstilling av denne utrolige og viktige historien. Du må aldri glemme at en film som dette trolig aldri har hatt noe særlig vitenskapelig eller historisk større agenda enn å være lettspiselig og folkelig. Punktum. At du eventuelt legger mer i filmen enn som så får nesten bli din sak…

              Så; at du drar inn kunstnerisk lisens i denne (som sagt) eller så overforenklede filmen er interessant, absolutt, men totalt ute av fokus når vi nå en gang her snakker om hudfarger, og ikke nødvendigvis øvrige sider ved filmen. Hold fokus nå. Merker du ikke sevl hvordan du sniker inn din egen agende, politikk og tematikk som strekker utgangspunktet i diskusjonen voldsomt ut?

              I følge deg så er antallet hvit dame+mørk mann-par langt flere enn i virkeligheten?! Det høres både utrolig ut og selvsagt fullstendig umulig å måle. Hva bygger du denne antakelsen på? At Hollywood samlet sett kan gi inntrykk av er da verken et godt bilde på virkeligheten, ei heller noe folk likevel går rundt og tror. En annen ting er mangelen på «ros» for nettopp å bruke mixed par… Jeg mener, det kunne da også vært verre/ikke blitt brukt, om du skjønner…?

              Men jeg skjønner jo poenget ditt, nemlig at det burde være langt flere også andre mixed par-fremstillinger. Men, igjen; dette blir en veldig utdragning av konteksten, tross alt… Men fint at noen bryr seg om disse sidene for så vidt…

              • AndyAce83

                Du sier «Hvorvidt disse to personene ellers for øvrig likner på originalene, er på svært mange måter hjelpeløst irrelevant»

                Egentlig ikke. Fordi når man lager historiske filmer regner gjenomsnitts publikum at det er korrekt. De tror de «lærer» noe, når oftest de blir servert mye mer, og mye mindre sannferdig. Derfor prøver jeg oftest mulig å unngå filmer «basert på en sann historie».

                Du sier
                «jeg snakker fremdeles om denne konkrete filmens helt riktige fremstilling av hudfargene til hovedpersonene, ikke noe annet.»

                Og jeg skriver utifra Lars sin kommentar som er mye mer generell.

                Du sier
                «sjarmerende fremstilling av denne utrolige og viktige historien»

                Og hvorfor er denne historien «viktig»?

                Du sier
                «at du drar inn kunstnerisk lisens i denne (som sagt) ellers så overforenklede filmen er interessant, absolutt, men totalt ute av fokus når vi nå en gang her snakker om hudfarger, og ikke nødvendigvis øvrige sider ved filmen»

                Som sagt, når man lager film «fra virkeligheten» og ikke dikter fritt er det ofte for å gjøre temaets moral mer potent. For igjen å skape en større illusjon for publikum at de «lærer noe», når de faktisk blir fremvist en persons syn på verden, IKKE virkeligheten slik den er. Dette kan være farlig fordi det kan være historisk revisjonisme i filmen. De kan fremvise tematikken raseblanding som f.eks mer betent enn den egentlig var.

                For å «lære noe» må man finne dokumentar, og ikke bare det, man må finne dokumentar som er sannferdig (lykke til med det).

                Hvis samme historien ble fortalt med fiktive personer ville den ha en helt annen effekt. Derfor er det vesentlig. Særlig når man lager film om dette.

                Du sier
                «I følge deg så er antallet hvit dame+mørk mann-par langt flere enn i virkeligheten?! Det høres både utrolig ut og selvsagt fullstendig umulig å måle.»

                Det er ikke umulig å måle eller realitets orientere seg. Når så godt som ALLE forhold i Doctor Who (nye serie) er raseblanding så kan du jo spørre spørsmålet hvor representativt dette er for normen bare ved å tenke over hvor mange forhold du vet om rundt deg som er slik. Hvis dette ikke holder får du gå til statistikk. Lars referere til statistikk i sin originale kommentar, som igjen er det vi nå snakker utifra.

                Du sier
                «Men jeg skjønner jo poenget ditt, at det selvsagt burde være langt flere også andre mixed par-fremstillinger innen kommers film. »

                Jeg har personlig ikke noe behov for raseblandings narrativer. Har aldri lengtet etter det. Andre gjør tydeligvis. Du sier selv at dette er «viktig». Min interesse i dette temaet er KUN hvorfor så mange synes det er viktig å fortelle historier om dette og HVORFOR det alltid er den samme type par konstellasjon som portretteres.

                • Andre

                  * Vel… jeg tror de fleste oppegående voksne er fullt ut klar over en films ofte enkle behandling av mye innen underholdningsfilm. Et kroneksempel på dette er jo Jack og Rose i Titanic, et par ikke alle visste om var basert på eller oppdiktet. Summen var her i hvert fall at få brydde seg om hvorvidt de var et reelt par eller ikke…
                  Uansett… poenget er mye det at en ‘basert på’-film ofte MÅ og ER ukorrekt på mange slike personlige punkter, men som ikke dermed bør forbli ufortalt av den grunn, mye fordi skallet av historien jo er det viktigste, i dette tilfellet den enorme kampen disse to kjempet for å få være et hvitt/mørkt-par. Man vil med andre ord aldri få alt på stell, rent historiemessig og korrekt, og følgende vil det alltid bli en overgang og overlapping mellom fiksjon og sannhet. Men, har ikke filmen livets rett for det? Selvsagt har den det, og grensen for hvor mye historisk korrekt en film bør ha på stell, før den blir godkjent for filmatisering, er jo ikke etablert innen filmhistorien. Dessverre kanskje kan man jo si, men slik er det nå når andre krefter råder innen industrien…

                  * Jeg har for lengst forstått at dere to snakker veldig bredt, mens jeg mer konkret.

                  * Historien er viktig fordi… det gidder jeg ikke en gang forklare og gå inn på… Vil det si du ikke vet hva den handler om og innebærer?!

                  * Skillet mellom historisk korrekt og ‘dikte fritt’ er svært sjeldent så sort/hvitt som du gir inntrykk av. Hvor går da grensen(e)? Det kan være svært forskjellig og vanskelig å si, samt altså hvor grensen skal gå før man kan kalle det ‘basert på’ noe… Men dette er jo som vi vet innen Hollywood svært diffust og ofte svært lett basert på bare.

                  * Å se en film og gå inn i den med en bevisst skepsis er selvsagt bare sundt, men jeg personlig velger i aller høyeste grad å ha en tillitt til og ikke minst tro på at et historiskbasert portrett gjør det den kan for å fremstille historiske fakta nokså korrekt. Dessuten; som nevnt tidligere; hvor går skillet mellom fiksjon og fakta, og tror du enhver produsent og regissør kun KAN tenke på bare det historiske? Selvsagt ikke, for da snakker vi egentlig mer dokumentar. Bredden mellom doku og svært fri fiksjonsdiktning er enormt stor og bred, men hovedessensen og tematikken er da virkelig svært ofte «riktig», eller vil du mene det motsatte?

                  Du er flink på å sette opp hvitt mot svart (humre, humre ;D), men (fiksjons)film er jo faktisk aldri kun sort eller hvitt, men en blanding. Å velge å tro det mest negative om en ‘basert på’-film er da et valg, noe du har fullt lov til. Hvorvidt du kommer så langt med dette, i steden for å ta til deg filmens og dens histories hovedbudskap tross alt, er jeg ikke sikker på nødvendigvis er det mest givende og «riktige». Men du om det….

                  * At du refererer kun til Doctor Who sier meg lite og ingenting. Den er kun én av millioner av tv-serier og filmer oppigjennom historien.
                  Hvorfor slike raseblandingsforhold i din sammenheng virker utelukkende som noe negativt (og dét i en såpass far-out- serie som Doctor Who) føles veldig tynt og merkelig. Finner du ingen positive sider ved slike fremstillinger?

                  * Jeg skjønner fremdeles ikke hva filmer og tv-serier du henviser til når du snakker om så mange slike raseblandinger. Etter mitt syn er det slik at det fremstilles svært sjeldent, men i de tilfellene DET GJØR DETTE, kan jeg være med på at det ofte er hvit dame og sort mann.

                  Men hva så? Jeg håper da du ser viktigheten av slike portretter på et mer bredt og generelt grunnlag? Du ser vel at det flagger en bedre holdning til mangfold, antistereotypi, seksuelle retninger, toleranse med mer? Slike par-sammensetninger blir jo slik symbolske for svært mye annet også, utover bare det at det er snakk om sort/hvitt-konstellasjon, osv.

                • AndyAce83

                  Du sier
                  «Vel… jeg tror de fleste oppegående voksne er fullt ut klar over en films ofte enkle behandling av mye innen underholdningsfilm.»

                  Tja. Du mener altså at det er ikke noe forskjell mellom folks forventninger til Lord of the Rings, Hamsun og Store Gutter Gråter Ikke?

                  Jeg vil hevde at det er stor forskjell i forventning i måten vi ser og prosesserer fantastisk film, film «basert på sann historie» og dokumentar på. Jeg husker når jeg så Hamsun. Jeg trodde at Hamsun var en svenske som bodde i Norge, da jeg ikke hadde noen forkunnskaper om Hamsun da jeg så filmen. Spurte Norsk læreren min hvorfor man kalte Hamsun Norsk når han var svensk. Det var da jeg lærte hvor mye film «basert på sann historie» kan lyve til en. Det var min oppvåkning, om du vill. Jeg tok forgitt at de kastet von Sydow fordi han lignet på Hamsun i utseende og talemåte. At han iallefall ville snakke Norsk hvis Hamsun var Norsk.

                  Hvis du vil ha et eksempel så kan jeg nevne Blair Witch Project. Man skulle tro at de fleste viste at det var en fiktiv film, men det var vist folk som ble veldig sure når de fant ut at det ikke var sant.

                  Så var det den nye kon-tiki filmen hvor pårørende av den ene personen portrettert ikke satte pris på at han var vist som en antagonist. Dette viser 1) løgnaktigheten i film «basert på sann historie», 2) hvordan folk opplever løgn i film «basert på sann historie»

                  Du sier
                  «Et kroneksempel på dette er jo Jack og Rose i Titanic»

                  Vet ikke om jeg er enig i det. Titanic er ikke en «film basert på sann historie» og var aldri presentert som det. Det å plassere handling i en historisk setting er ikke det jeg snakker om. Saving Private Ryan er plassert under 2. verdens krig, under et spesielt slag, men jeg tror ingen oppfatter den filmen som «sann» likevel. Men all «drama» eller realistisk film lyver til en. Det er mitt syn og det er det jeg forfekter i videoen jeg ba deg om å kikke på. Men oppdiktede historier i «kostyme drama» er ikke så løgnaktig som biografiske filmer.

                  Du sier
                  «At du refererer kun til Doctor Who sier meg lite og ingenting. Den er kun én av millioner av tv-serier og filmer oppigjennom historien. »

                  Jeg nevner den fordi det er helt ekstremt i den (iallefall under Moffat perioden; Den første delen).

                  Du sier
                  «Jeg skjønner fremdeles ikke hva filmer og tv-serier du henviser til når du snakker om så mange slike raseblandinger. »

                  Nå er det seg slik at jeg IKKE har noen liste i verken på ark eller i hodet av slike serier. Men jeg får vel nevne de jeg husker og kanskje nevne litt hvorfor jeg finner det intressant.

                  Heroes: Ingen sterk mening om det, men det er der.
                  How to get away with Murder: Ikke bare er det, men det blir påpekt eksplisitt at det er bra av en karakter.
                  Bella and the Bulldogs: Har ikke sett den serien der… men det ble litt furore når de oppdaget hvem som hadde laget serien. Du får google hvis du vil vite mer. Dette er ikke stedet for slikt.
                  Jessica Jones: alle mennene i denne serien er tafatt, dumme og/eller slemme voldtekts menn, uten om 1. Denne mannen er Jessica Jones kjæreste som er mørkhudet.

                  Det er de jeg kan komme på i farten, og liste opp flere vil bare bli teit uansett. Du vet fint selv at det er mye av det, og vet du ikke det, så kanskje du vil legge merke til det nå.

                • Andre

                  Du minner meg veldig om en typisk nystudent, hipster opposisjonsstudent som har fått smaken på å konsentrere seg rundt avvik, mer enn malen. Det er litt søtt da, been there myself også 🙂

                  Men seriøst… jeg er ikke så velsig uenig med deg, sånn egentlig, virkelig! Jeg er kanskje bare litt mer «positiv» til slike fremstillinger enn deg kanskje, og ser mange positive vinklinger og effekter i det, mer enn direkte negative….

                  Du nevner jo selv mange typer fiksjonsfilm og følgende mange varianter av delvis eller bare bittelitt basert på-filmer, noe som viser det enorme mangfoldet rundt «sannhet» innen film. Overgangene blir slik ofte diffuse, så det kan vi jo i hvertfall være enige i? 😉

                  Men jeg håper ikke du bare ser negativ «virkelighetsomskriving» rundt dette? Ta Jessica Jones som eksempel.. Ja, mennene der blir fremstilt litt ekstra overhengende fæle kanskje, men er dette noe du tror folk tar 100% bokstavlig og som fornærmende? At hun blir sammen med en mørkehudet henger jo også sammen med at han er en superhelt selv (Luke Cage) og slik baseres på en karakter som allerede er svart i tegneserien. Dermed er det jo også en ekstra grunn til at han nettopp er mørk, og ikke bare fordi bransjen forsøker å fremme et sort/hvitt heterofilt forhold…

                • AndyAce83

                  «nystudent, hipster opposisjonsstudent»? How DARE YOU!!!

                  Skal si at jeg har vært film analytiker for mang et år.

                  Mitt poeng er bare at Lars er ikke på bærtur i det han sier. Det er en trend og ikke en «konspirasjons teori». Synes Jessica Jones var kjedelig serie. Likte introen og superskurken, ellers fant jeg Jessica Jones til å være en irriterende og sutrete dame. Fant også det kjedlig at hun skulle være «rusmisbruker» ved å drikke sprit fra flasken, men hun røyket ikke (fordi det er jo så fælt). Samt mange andre små og store irritasjons momenter igjenom hele serien. Interrase forholdet var bare en av dem. Da særlig fordi den mørkhudede var den ENESTE mannen som faktisk ikke var svak i den serien.

                  Igjen, ikke et problem for meg, men noe verdt å påpeke. De fleste Netflix serier (og HBO) er egentlig fulle av undertoner man kan analysere. Veldig tydelig at de har en slagside og et narrativ forbi å underholde. Det er også spennende å se hvor «geni erklært» slike serier blir selv om de har et tydelig forenklet verdenssyn med belærende toner mer en reflekterende.

                  Jeg liker House of Cards og Arrested Development da.

                • Andre

                  Hehe, det hørtes kanskje frekkere ut enn det som var meningen da ;D Jeg bare husker da jeg selv var student og havnet i et studentmiljø hvor det nesten var ulovlig å si at du likte Hollywood og enkelte filmer derfra ;D

                  I forhold til det Lars sier så er det jo mye intereasant å ta tak i absolutt, men en trend er fremdeles langt i fra malen, og det er vel kanskje noe av grunnen til at jeg reagerte, i hvertfall i forbindelse med en film som har sitt på det rene med en hvit dame og sort mann; det var slik dette paret var, og det er ikke oppdiktet og konstruert…

                  Interessant det du sier om Jessica Jones… Det virker som du har blitt litt provosert av henne som.karakter, noe jeg har lest også er mye av meningen fra serieskapernes side. Hun SKAL provosere og engasjere, bl.a. fordi hun er eksempel på en kvinnelig karakter som jo på mange måter «er» som en mann. Hun er ikke uskyldig, overpen og uten motstand.
                  Kvinner må jo også få lov til å være «galne» og rare, antihelter og provoserende, all den tid mannfolk alltid har blitt fremstilt slik. Eller hva tenker du?

                  Jeg selv har skrevet en lengre artikkel om nettopp Netflix og deres helt bevisste satsing på særlig kvinner og det å sette dem i ledende posisjoner og hovedrolle. Jessica Jones er i så måte et kroneksempel på en slik karrakter, en dame som ikke mins bryter med kvinnemalen innen tv-serier. Innen dette ligger det jo mye bra, syns du ikke?

                • AndyAce83

                  Vi burde kanskje ikke gå for langt ut om Jessica Jones så lenge det er under en helt annet ting, men du skriver:

                  «Det virker som du har blitt litt provosert av henne som.karakter, noe jeg har lest også er mye av meningen fra serieskapernes side. Hun SKAL provosere og engasjere, bl.a. fordi hun er eksempel på en kvinnelig karakter som jo på mange måter «er» som en mann. Hun er ikke uskyldig, overpen og uten motstand.
                  Kvinner må jo også få lov til å være «galne» og rare, antihelter og provoserende, all den tid mannfolk alltid har blitt fremstilt slik. Eller hva tenker du?»

                  Det som provoserte meg med Jessica Jones var ikke at hun oppførte seg som en man. Ripley i Alien (1979) var skrevet som en unisex karakter, hvis jeg mins riktig. «Kvinner som står når de tisser»- karakterer provoserer ikke meg. Det var hele seriens retningsløshet. Jeg opplevde ikke Jessica Jones som «realistisk» (narrativt konsis) eller sympatisk.

                  Når det sies så må jeg si at menn som spiller «»galne» og rare, antihelter» også kan være litt irriterende. Anti-helter er vanskelig å oppbygge sympati med, fordi man vet ikke hvordan man skal «heie på dem» (*ironisk identitet).

                  SÅ bør det nevnes at jeg ikke kan relatere meg til «kvinner portretteres alltid slik og slik» forståelsen jeg hører fra alle hold. Igjen og igjen dukker det opp at kvinner alltid så underrepresentert som «sterke helter». Det er sterkt uenig i dette.

                  Jeg er selv fan av Buffy the Vampire slayer (kanskje ikke lenger), Alien filmene, og har alltid likt grøssere. Når det kommer til spill er jeg veldig fan av Resident Evil serien (også filmene har en sterk kvinne) og der er det så godt som ALLTID 50/50 kvinner og menn i hovedrollen. I alle disse eksemplene er det KVINNER som dominerer og er like sterke som menn. Og det er utallige flere. Likevel, gang på gang, sies det at kvinner er så svake og dårlig representert. Hva slags filmer og spill spiller disse folkene som ser verden slik?

                  Du sier
                  «Når industrien har vært diskriminerende og feilslått som virkelighetsformidler igjennom hele tv-historien, ja så synes jeg det er en veldig viktig ting Netflix gjør når de nå helt bevisst fronter andre maler enn rene machokarakterer»

                  Jeg velger ikke og liker ikke filmer utifra om de har «korrekt» fremstilling av [velg gruppe]. Og jeg finner serier osv som prøver å presse dette ofte ufattelig kjedelig.

                  Når alt kommer til alt er det faktisk ikke så mange misogynistic filmer som er laget. Men serier som Jessica Jones oppfattes av meg til å være misandrist (på grunn av fremstilling av menn som dumme, tafatte og slemme). Da oppfatter jeg ikke serien som et «motsvar» men et angrep.

                  Du kan jo få utfordringen til å påpeke filmer hvor kvinner blir vist som dumme, tafatte og slemme. Jeg tror ikke du vil komme så langt som du tror.

                  «Millioner av tv-seere TRENGER nemlig en slik belæring,»

                  Jeg deler ikke ditt syn på dette.

                  Men igjen, vis til filmer som viser kvinner som svake og ubrukelige (uten at det senere blir bevist feil) eller filmer som viser mørkhudede som onde, dumme og slemme (uten om Birth of a Nation… Den er alle enig om er rasistisk). Jeg har ikke sett Gone with the Wind. Jeg forstår det slik at den også har noen rasistiske karakterer. Det eneste «rasistiske» i hollywood film jeg kan komme på er «underrepresentasjon» men denne underrepresentasjonen kommer av demografi. Vi i vesten er en hvit majoritet. Jeg klager ikke over at japansk film har mange japanere, eller Bollywood film mange indere. Det er naturlig på grunn av demografi.

                  Du nevnte også Ghost in a Shell. Et facinerende eksempel. Har har vi en sterk kvinnelig karakter (som er robot, men du vet…) likevel henger man seg opp i «whitewashing». Japanere har ikke et stort problem med dette. De forstår vel at en vestlig produksjon vil ha vestlig demografi. Like naturlig som at USAs Hode over Vannet film snakket de Engelsk. Sånn blir det.

                • Andre

                  Film- og tv-historien levner vel liten tvil om at kvinner stort sett alltid (bortsett fra de få unntakene du nevner) har stått i skyggen av en mannlig hovedrolle?!

                  Jeg mener ikke at kvinner blir fremstilt som ‘dumme’, ‘tafatte’ eller ‘slemme’, har jeg sagt deT? Snarere tvert i mot. De får jo sjeldent nettopp LOV og ANLEDNING til å være dette, det er jo det som er hovedproblemet, fordi de sjeldent settes i slike karakterer! Men ‘dumme’ og ‘svake’ jo! Når kvinner ikke settes i ledende roller og karakterer, men må ha hjelp til å bli reddet av en mann gang på gang, jo da fremstilles de jo dumme og svake, syns du ikke? Det er bare én side av saken, den andre blir at mannen fremstilles som egentlig like latterlig helteaktig, osv…

                  I de tilfeller kvinner har litt fremtredende roller er det jo ofte som assessories/kone/vedheng til mannen sin, og lignende, og ikke omvendt hvor mannen er «underdanig» og ikke har makt.

                  Du kan telle samtlige filmer som kommer fra Hollywood hvert år… Hvor mange har en tydelig OG sterk OG selvstendig kvinne i hovedrollen, og som ikke trenger hjelp fra en mann? Det er ikke mange, og det er dette som blir feil i forhold til kommersiell film.

                  Jeg velger jo heller ikke serier utelukkende fordi de kan synes å ha politisk korrekte fremstillinger av folk, det er som du sier ofte dørgende kjedelig. Likevel ligger det også mye innenfor det politisk korrekte som svært mange har godt av å se, som at også jenter ikke er så glatte

                  Nå er jo Ghost in the Shell filmatisering av en japansk tegneserie, filmet i Kina og New Zealand, samt er et samarbeidsprosjekt mellom USA | UK | India | China | Canada | New Zealand. Da er det vel ikke så rart at det reageres litt, spesielt siden handlingen heller ikke er lagt til USA?

                  Jeg mener derfor fast bestemt at svært mange folk TRENGER å bli belært om at verden ikke er slik Hollywood har, og fremdeles, fremstiller sine stereotypier på, noe J.Jones fremdeles er et veldig godt eksempel på, selv om den også kanskje er litt VEL negativ i sin skildring av mannfolk. At du personlig ikke liker henne trenger jo ikke være noe negativt, når hensikten nettopp er å småprovosere, utfordre deg og bevisst bryte med oppbrukte og dørgende kjedelige tv-serie-maler?

                • AndyAce83

                  Du sier:
                  «Jeg mener ikke at kvinner blir fremstilt som ‘dumme’, ‘tafatte’ eller ‘slemme’, har jeg sagt det?»

                  Du har ikke sagt det, men du har sagt at Jessica Jones er en motbalanse til normen. Og i den serien er så godt som alle hvite hetrofile men portrettert som tafatte, dumme eller onde. Det er det jeg finner galt i serien og det er det du hevder er en motvekt. Så hvis denne fremstillingen skal være grei, bør normen før ha vært at kvinner har blitt portretert som slemme, dumme og/eller tafatte.

                  Du sier:
                  «Film- og tv-historien levner vel liten tvil om at kvinner stort sett alltid (bortsett fra de få unntakene du nevner) har stått i skyggen av en mannlig hovedrolle?!»

                  Dette er en fortolkning, men jeg vil gjerne ha noen eksempler på dette. Gjerne fra de siste 30 årene. Perfekt om det hadde vært de siste 5-10 årene.

                  Du sier:
                  «Når kvinner ikke settes i ledende roller og karakterer, men må ha hjelp til å bli reddet av en mann gang på gang, jo da fremstilles de jo dumme og svake, syns du ikke? »

                  Og hvor ofte skjer dette egentlig? Du skrev Master i grøsser hvis jeg husker rett. Vil du si at kvinner får mye hjelp av menn der? Jeg vil hevde at majoriteten av grøssere har mannlig morder, kvinnelig heltinne. Og grøssere er det storproduksjon av fordi de er lette å lage og lette å selge. Så allerede der har vi en stor prosent sterke kvinner historier.

                  Her er min teori. Noen har sagt at det er slik, uten å ha noe bevis. Dette har blitt sagt så ofte at det har blitt sett på som sant. Jeg klarer ikke å komme på mange filmene hvor kvinner har vært svake sidekarakterer. Ikke engang i James Bond har det vært slik.

                  Selv om det har vært noen tafatte kvinner i noen av filmene, har de fleste Bond-pikene vært sterke kvinner verdt å erobre.

                  Du sier:
                  «I de tilfeller kvinner har litt fremtredende roller er det jo ofte som assessories/kone/vedheng til mannen sin, og lignende, og ikke omvendt hvor mannen er «underdanig» og ikke har makt.»

                  Jeg vi si at de fleste filmer jeg har sett hvor kvinnen har vært en sidekarakter har hun ofte himlet med øynene av mannen. I komedier er det menn som blir utsatt for skade og nedverdigende hendelser. I action er det de som må gå igjennom tortur og smerte. Igjen kan du komme med eksempler på dette fordi jeg kan ikke huske så mange filmene eller spill hvor kvinnen er tafatt eller er bare et tilbehør. Kanskje jeg bare ikke ser slike filmer. Men kom med eksempler skal jeg se om jeg kan finne dem.

                  Her er serier og filmer jeg husker.

                  Cagney og Lacey. To sterke kvinner jobber i politiet.
                  Prisoners in Cell block H: Kvinner i fengsel.
                  Dynastiet: Kvinnene lager intrigene mens oftest står mennene og glaner.
                  Dallas: Matriarken Ellie prøver å holde familien samlet.
                  Buffy the Vampire Slayer: Sterk kvinne dreper vampyrer, hjulpet av en tafatt men godhjertet gutt ved navn Xander.
                  X-files: Mulder må holdes i ørene av Scully, som prøver så godt hun kan å holde han på bakken.
                  The Enforcer (1976 film): Dirty Harry, en misogynist, får mer og mer respekt for sin kvinnelige partner.
                  Die Hard: Husker ikke detaljene, men jeg vet kona hans hadde bein i nesa.

                  Jeg ser rett og slett ikke dette problemet.

                  Du sier:
                  «Nå er jo Ghost in the Shell filmatisering av en japansk tegneserie, filmet i Kina og New Zealand, samt er et samarbeidsprosjekt mellom USA | UK | India | China | Canada | New Zealand.»

                  Ghost in the Shell er en amerikansk live action av en Japansk Manga. Om den er filmet andre steder er den likevel amerikansk. Jo, det er rart at folk reagerer. Særlig fordi karakteren er IDENTISK med manga figuren. Japanere har heller ikke sagt noe. «Harnisken» er mest av vestlige politisk korrekte. Japan er ikke PK. De bryr seg ikke og har en elsk for vesten.

                  Du sier:

                  » At du personlig ikke liker [Jessica Jones] trenger jo ikke være noe negativt, når hensikten nettopp er å småprovosere, utfordre deg og bevisst bryte med oppbrukte og dørgende kjedelige tv-serie-maler?»

                  Igjen hadde det vært supert å fått noen eksempler på disse misogynistiske tv-seriene som JJ er et svar på. Serier hvor menn er sterke, uovervinnelige, og kvinner står på sidelinjen og måper.

  • clara erika

    lalajo film alus yeuh.>>>>IFLIXMOVIES32.BLOGSPOT.CO.ID

  • fariesa

    nonton film alus.>>>IFLIXMOVIES32.BLOGSPOT.CO.ID

  • AndyAce83

    Det er facinerende trend og faktisk litt rasistisk.

    Det har blitt påpekt hvordan fokuset på svart og hvit har glemt alle andre etnisiteter i USA. Asiatere i kunst/underholdning er helt glemt. Dette kommer også til syne ved disse raseblander tingene. Kinesiske menn f.eks er helt glemt. Den mest normale interrase forholdet (hvit mann asiatisk kvinne) ser man skjeldent. Osv.

    • Andre

      Joda, Hollywood har jo blitt kritisert i lange tider for ikke å dra inn annet enn hvite vakre mennesker, noe bl.a. nye Ghost in the Shell forsøker patetisk å gjøre noe med…
      Kinesiske menn er ikke glemt, i det minste, både i Star Wars, Stark Trek og Fast and Furious-filmene er det nettopp asiatiske menn som blir brukt som alibi for litt raseblanding, selv om det i det store og hele jo er fattig og patetisk lite bruk av øvrige raser.

      Men jeg spør deg også; hvor god oversikt har du over (generell) film?

      • Lars Viker

        Kritisert av hvem da? Jo, de samme profesjonelle offerorganisasjonene som sikrer at vi aldri ser typisk vold og typiske problemer som stemmer med empiri, men skildrer unntakene for å hjernevaske massene som aldri leser statistikk. Det er for eksempel rundt 50 ganger høyere sjanse å bli utsatt for vold for hvite i USA enn omvendt. Vi har altså en epidemi av voldtekter og vold med hvite ofre. Ser du på filmer fra Hollywood får du inntrykk av det stikk motsatte.

        • AndyAce83

          Et eksempel jeg hørte nylig er at vi har sett bildet av druknet gutt i vannet for å øke sympati overfor flyktinger, men vi ser ikke et bilde av Ebba Åkerlund. Dette fordi det ene styrker positive holdninger til immigration, mens det andre kan vekke negative følelser.

          Personlig er jeg glad jeg slipper å se det bildet, men jeg kunne godt spart meg for å se den døde gutten i vannkanten også.

          • Andre

            Det bildet var jo ikke i UTGANGSPUNKTET ment slik, det var en direkte årsak av at en spesifikk journalist begynte og bruke det. Mekanismen innad i media virker jo slik at dette selvsagt er et kanonbilde å bruke på et problem/fenomen/nyhetssak, men du får det til å høres ut som hele denne utviklingsprosessen med bildet er en planlagt prosess og konspirasjon… Spar meg! Har ikke du gått ‘visuell kultur’ på Lillehammer da?!

            Slik sett dømmer du dette i ettertid, noe som er svært enkelt å kritisere media for, i ETTERTID.

            • AndyAce83

              Ikke bare har jeg Bachelor i Visuell kultur fra Lillehammer, men psykologi kunnskaper i tillegg. Jeg bruker mine film vitenskaplige analytiske kunnskaper i kombinasjon med psykologi for mine ideer. Å erklære noe en konspirasjonsteori f.eks er ikke det samme som å si at jeg ipso facto tar feil.

              Nekter du for at vi til dags dato forsatt ser bilder av det druknede barnet? Nekter du for at vi ikke har sett et bilde av ei dø Ebba Åkerlund. Nekter du for at dette ikke er verdt å analysere?

              Jeg vet ikke hva slags utdannelse din master var, men jeg fikk en grundig utdannelse i narrativ. Både når det gjelder fiksjon og «virklighet». All media er narrativer. Og alle narrativer er kreative valg basert på hva forteller vil formidle. Med det som grunnlag kan man konkludere med at mediadekkning som er radikalt forskjellig mellom barnet som druknet ved uhell og barnet som ble drept av noen som bevisst ønsket å treffe barn er interessant. Det er en forskjell. En tydlig en,

              Jeg hevder at det på grunn av et ønske om å forme folkets syn på ting. Men kan sikkert finne på andre grunner. F.eks rasisme. Det er mindre tabu å vise dødt barn som ikke er hvit enn et hvit barn. Hva vet jeg. Alt jeg kan si er at det er slik.

              • Andre

                Selvsagt ikke, det har kommet mye vettugt utav dette, og filmteori og filmvitenskap generelt er ofte kombinert med psykologi. Men igjen; litt sort hvitt, det er svært mye mellom en konspirasjonsteoretisk tankegang og en helt på jordet naiv og uimotsagt tankegang…

                Jeg sier jo det motsatte, at vi har sett det guttebildet så alt for mange ganger, men at effekten av det er mye mer viktig enn om man ikke hadde brukt det.
                Men jo… det bildet har vel ikke versert i media på et par år nå, har det vel? Det var jo mest i perioden etter det hendte?

                Kan forsåvidt ikke si meg uenig i det du sier rundt media her…

                • AndyAce83

                  Litt ironisk at du sier «litt sort hvitt» siden vi diskuterer sort elsker hvit tematikk. Hahahahahooooo…

                  Iallfall… Jeg har alltid vært fascinert av folk som sier «du tenker sort hvitt». Tro meg, du er ikke den første som har hevdet at jeg tenker slik. Det er en form for hersketeknikk.

                  Det er ikke sort/hvit. Det er bare klart at vi ikke er enig. Jeg skriver heller ikke en drøftende essay her, men har en debatt med deg. Jeg kunne motsagt meg selv og gitt deg argumenter for din sak (ikke at du har gitt meg noen poeng her heller), men vi har som sagt en debatt, og da er det naturlig for meg å fremheve hva jeg mener er «problemet». Ikke at jeg nødvendigvis ser på det som et problem. Jeg bare påpeker en klisje, en tidsriktig ikonografi, kall det hva du vill.

                  Du sier
                  «at effekten av det er mye mer viktig enn om man ikke hadde brukt det. »

                  Og jeg vil hevde at det kan være litt kjekt å bruke bilder som påpeker problemene vi har i vesten også. Selv om jeg vil IKKE at vi skal bruke et dødt jentebarn i politisk agenda. Begge deler er like smakløst.

                  Men det døde guttebarnet har en side som sjeldent blir belyst. At blant annet barnet var sønn av en menneske smugler. Når det kom for en dag trodde jeg bildet ville forsvinne, men det var bare bakgrunnen som forsvant.

                  Du sier
                  «Kan forsåvidt ikke si meg uenig i det du sier rundt media her…»

                  Ahh, så du gir meg et poeng. Da skal du få et poeng… i at du gir meg et poeng 😉

                • Andre

                  Hehe, ja, det var en liten spøk inni der ;D

                  Men jeg vil ha meg frabedt at du beskylder meg for å bruke hersketeknikk, for DET er nemlig hersketeknikk i seg selv, når du legger en slik hensikt bak min argumentasjon 😉
                  Jeg mener virkelig du tenker litt svart/hvitt. Bare det at du gir inntrykk av å se veldig ensformig negativt på mye av dette vitner jo om det. Kom med noe positivt også da 🙂

                  Og selvsagt får du poeng, hehe, for JEG er ikke sort/hvitt, det er jo mye rett og fornuftig i noe av det du sier ;D

                • AndyAce83

                  Jeg synes egentlig vår debatt har vært givende. Ja, det er nok hersketeknikk å si at det er hersketeknikk (se, jeg gir poeng 😉

                  Men det å si at noe er svart/hvit er iallfall fascinerende igjen fordi jeg opplever det ikke slik. Kan hende jeg er litt bastant, men det er fordi jeg tar en posisjon og da påpeker tendenser. Det som iallefall skal være sant er at dette er et tabubelagt evne vi har snakket om. Og ja, det er også et poeng jeg vil gi at denne filmen har iallefall startet debatten vår og NRK har tillatt det. Noe som ikke er vanlig i 2017. Kred til deg, filmen og NRK for det. Poeng til alle.

                • Andre

                  Hehe, du har humor, så det skal DU ha! ;D

                  Enig. Det blir jo fort svart-hvitt-preg over slike diskusjoner, men jeg synes vi nå klarer å vise at det kanskje ikke er så ensformig likevel, at man kanskje er mer enig enn først antatt 🙂

                  Da er jeg mer skeptisk til denne Lars, bl.a. fordi han sier han ikke har vært på kino siden han var 12/13 år gammel, noe som ikke er et bra utgangspunkt hverken for å diskutere dagens kinofilm, ei heller trekke slutninger om samtidsfilm av…

                • AndyAce83

                  Jeg forstår, men jeg kan sympatisere med Lars også. Jeg nevnte serien «How to get away with murder». Jeg syntes den var veldig bra i starten, men så begynte ting å bli ekkelt. Litt for mye vulgære ting som skjedde og jeg gav opp. For mye «korrekt» fremstilling. Serien Skam er geni erklært. Jeg har presset meg igjennom en episode og forstår ikke hvorfor denne serien er så utrolig bra.

                  Faktisk er jeg perpleks fordi det ser ut til å faktisk være en «hit» også. Om dette er media løgn eller faktisk har jeg ikke klart og komme til bunns i. Det er mye som blir hypet av folk uten at det faktisk er så populært som folk skal ha det til.

                  Kan jo nevne Schpaa. Det var også en genierklært film som jeg så. Den gangen var jeg faktisk ment til å se den (jeg var ungdom og det var ungdoms film). Jeg satt og ristet på hodet under hele filmen og etterpå snakket jeg med andre på min alder og de var også enig i at den filmen sa ingenting om våres liv. Utifra den erfaringen har jeg lenge trodd at Skam egentlig er bare hypet. At egentlig er det ikke så mange unge som liker den serien og kan relatere til den. Men jeg er ikke sikker, fordi jeg blir stadig overrasket over at det ser ut til at unge faktisk liker den serien.

                  Nesten så jeg har lyst til å stikke på ungdomskoler og intervjue unge for å se om de faktisk liker serien eller om det bare er 30+ mennesker med vis -isme forståelse som digger den.

                  Så ja, jeg er faktisk enig med Lars. Den post-moderne fortellingen med vulgære og lavmåls ideer er kanskje ikke så populært som folk skal ha det til.

                  Så jeg tror det er litt sant når han skriver:
                  «Men hvem bryr seg egentlig? Nå er det gått en halv uke, og jeg er den eneste som har kommentert. Kino pleide å være populært for vanlige folk, men det var da media var på bølgelengde med folk flest»

                • Andre

                  Hmmm… kan det tenkes at du selv ikke er så veldig strømlinjeformet, hehe? Altså, jeg kalte deg for ’hipster’ et sted, ikke for å være frekk, men fordi du synes å ha litt annerledes tilnærminger til mye innen film og tv… Du sier jo om ”How to get away…” at det ble for vulgært på den ene siden, men også for poltisk korrekt samtidig? Hvordan henger dette sammen?

                  Hva tenker du om at du ikke ”forstår” Skam da? Kan det tenkes at serien ikke treffer deg av ulike grunner? De jeg har snakket med som ser Skam fremhver seriens høye realisme og at den behandler tematikk som treffer ting veldig på spikeren, at den er tidsaktuell, med mer. At den ikke da treffer deg gjør den jo
                  ikke derfor ”dårlig” eller uinteressant?!?

                  At Skam er en ’hit’ er vel å kraftig underdrive?! Nå virker du litt fjern, hehe… Følger du egentlig med i media i det hele tatt? Greit du er skeptisk til media, men når Skam er solgt og blir vist over ”hele” verden og er Norges største tv-serie eksport igjennom tidene, ja da må vel dette og Skam-fenomenet være interessant for deg?

                  Med millioner av strømminger bare i Kina så levner det vel liten tvil om dens enorme suksess og at den treffer noe veldig bra og interessant i folk, på tvers av land og kulturer?

                  Kanskje du skal bli flinkere til også å vende blikket mot deg selv, for slik å skjønne andre/massene blant folk bedre? Da tror jeg du klarer å utvide horisonten din rundt media, film og tv også, klarer å se ting litt mer fra to sider. 🙂

                • AndyAce83

                  Du sier
                  «Du sier jo om ”How to get away…” at det ble for vulgært på den ene siden, men også for poltisk korrekt samtidig?»

                  Politisk korrekt er vulgært. PK er libertinsk sexual moral, sterke kvinner, underdanige (hvite heterofile) menn.
                  For å sitere Rollings Stones «Just as every cop is a criminal and all the sinners saints».

                  Det er ofte en misantropisk fremstilling av mennesker i disse filmene og seriene. Det som «vi» mener er fint og stabilt (kjønnsroller, monogami, konservative/vestlige/religiøse verdier osv) blir fremstilt som unaturlig, destruktivt og løgnaktig. Eller «Everything solid melts into air».

                  Jeg opplever det, og sikkert flere, ofte som deprimerende. Retningsløst og urovekkende. HBO (typisk pk) serier klarer jeg bare ikke å se på, men de alle blir genierklært.

                  GamerGate var et eksempel på opprør mot dette. Nå ser man det samme i tegneserie miljøet. Folk vil ikke ha disse narrativene om og om igjen. Vi er lei av det.

                  Kunst og underholdning skal ikke bare være destruktivt nedbrytning av samfunnets moral og normer. De bør også være oppløftende. Hatet mot hvite, hetrofile, kristne menn eller «macho» kultur har nådd metnings fasen.

                  Men det verste er egentlig hvor vanskelig det er å peke på det uten å føle seg som en festbrems og r-hull.

                  *Du sier*
                  «Hva tenker du om at du ikke ”forstår” Skam da? Kan det tenkes at serien ikke treffer deg av ulike grunner?»

                  Ja, det er det jeg har tenkt. Det var derfor jeg nevnte Schpaa. Fordi Schpaa var ment for meg (jeg var ung da den filmen kom ut) og jeg opplevde det å være helt bak mål. Det lille jeg har sett av Skam var det prat, prat, prat.

                  *Du sier*
                  «Skam fremhver seriens høye realisme »

                  Javel? Kanskje. Var ikke sånn når jeg var ung og det var ikke som Schpaa når jeg var ung heller. Dessuten er det så kjedlig med «høy realisme». Er det det vi egentlig vil ha? Realiteter er lavmål og «selvfølgeligheter». Vil vi ikke ha vind under vingene i vår underholdning? Er unge blitt så kjedelig nå at de vil se folk kjede seg i kjeller stua?

                  Jeg klarer bare ikke å tro at Skam er så stor suksess som folk skal ha det til. Men jeg vet ikke. Hva jeg vet er at jeg skrev et blogg innlegg om The Mist for 3-4 år siden og den leser 7-10 mennesker hver dag. Jeg skrev også om Skam og den leser nesten ingen. Hva det sier, vet ikke jeg. Men som sagt… Skulle tatt meg en tur der kidza vanker og faktisk høre hva de mener om serien.

                  Som sagt… Hadde jeg vært ung idag, hadde den serien gjort meg deprimert.

                • Tom Gregorius Lauten

                  Ang. bildet av den svenske jenta som ble drept i terrorangrepet: Jeg har selv sett bildet. Det ble f.eks delt mye på Twitter. At man ikke ser slike bilder i de store mediene syntes jeg er en god ting. Årsaken til at de ikke viser alle og alt er du inne på selv; Det var et forferdelig bilde, hvor det ene beinet var revet rett av og hvor hennes indre organer lå utenfor kroppen. Folk flest ønsker rett og slett ikke å se slike bilder. Det er også svært respektløst ovenfor etterlatte å publisere slikt. Det tar som regel litt tid før man får dekket til de døde i slike situasjoner. Innen de rakk det denne gangen så hadde flere rukket å både filme og ta bilder.

                  Å hevde at det er en politisk agenda bak fordi at man ikke publiserer et slikt bilde er jo helt usaklig. Du ville vel ikke hevdet at det er en politisk agenda at norske og internasjonale medier sensurerte videoen hvor Steve Stephens filmer mens han med kaldt blod skyter en eldre mann i hodet? Hele den usensurerte videoen er fremdeles på nett, og de som er interesserte vil ha null problemer med å finne den. Selv så er jeg glad for at avisene driver litt selvsensur når det kommer til slike bilder. Vi vet hva som har skjedd og trenger ikke få servert de mest grusomme visuelle detaljene. Det er i alle fall min mening.

                • Andre

                  Enig. Synes det blir for enkelt å trekke politiske og bevisste linjer til mye av dette. Jeg er fremdeles i den tro at mennesker som jobber innen media også er mennesker og ikke roboter. Ikke minst har de en moralsk vær varsom-plakat å holde seg til, noe som kommer veldig til syne i tilfellet med disse to bildene, to bilder som dessuten er veldig ulike, tross alt. Det ene er veldig vondt å se på, joda, men det er ikke direkte grotesk. Det andre derimot…!

                • AndyAce83

                  Er enig i første avsnitt. Å ta bilde av døde barn være det i strandkanten eller maltraktert på vei er psykopatisk.

                  Men å nekte for at det er en agenda er absurd. Det døde guttebarnet går «verden rundt» hele tiden.

                • Tom Gregorius Lauten

                  Det jeg sier er at det er tull og rimelig konspiratorisk å hevde at media har en agenda fordi de ikke viser de mest groteske bildene.

                • AndyAce83

                  Ikke alle konspirasjoner er feil vettu. Man bruker ofte konspirasjons teorier om teorier man ikke er enig i også kaller man sine egne konspirasjons teorier for teorier.

                  F.eks «Trumps Russlands kobling gjorde at han vant valget». Det er en teori for noen, og en konspirasjons teori for andre. Et forslag: Ikke kall noe for konspirasjons teori men istedet påpek hvor den andre tar feil. Ofte er det best å spørre spørsmål.

                  F.eks: er du enig i at bildet av den døde gutten har vært mer i media enn den døde jenta med pledd over seg i Frankrike (snakker ikke om den nylige hendelsen)? Tror du det er en grunn for dette? Prøver du å si at det ikke er partisk dekning i media og at dette kan være et eksempel på dette?

                • Tom Gregorius Lauten

                  «Et forslag: Ikke kall noe for konspirasjons teori men istedet påpek hvor den andre tar feil. Ofte er det best å spørre spørsmål.»

                  Det var du som kom med en påstand som jeg ikke har sett deg fremlegge bevis for. Da blir det en konspirasjonsteori å hevde noe så absurd som at media har en agenda som gjør at de ikke viser alle bilder, eller viser enkelte bilder mer enn andre. Hvis du da ikke med agenda mener at de velger ut bilder og skriver for å selge mest mulig aviser. Da vil jeg i såfall si at ordet «forretningstaktikk» hadde vært et bedre valg.

                • AndyAce83

                  Beviset var manglende eksponering av enkelte og overeksponering av andre.

                • Tom Gregorius Lauten

                  Du har ikke bevist noe som helst.
                  Hvilken agenda er det du mener de har da, utover det å selge aviser og reklameannonser?

                • AndyAce83

                  Du spør
                  Hvilken agenda er det du mener de har da, utover det å selge aviser og reklameannonser?»

                  Jeg har jo svart på det. Det er det du kaller «konspirasjons teori». Agendaen er å liberalisere innvandringen når de viser det druknende gutte barnet, og hindre negativ holdninger når de skjuler de døde jentene.

                  Du vet dette like godt som meg.

                • Tom Gregorius Lauten

                  Beviset ditt for at media skal ha en agenda om å liberalisere innvandringen er altså din egen
                  påstand at et bilde figuerer oftere i media enn et annet?

                  Det er jo ikke bevis for noe som helst.

                • AndyAce83

                  Jo, det er det. Men det er ET eksempel av MANGE. Ene og alene ville ikke det vært nok.

                • Tom Gregorius Lauten

                  Jeg tror jeg vet hva slags internettsider du henter informasjonen din fra. Lykke til videre med det.

                • AndyAce83

                  Jeg får min informasjon fra aftenposten, dagbladet, vg, NRK, youtube, twitter, document, breitbart, the onion. Hele nettet. Hele nettet.

        • Andre

          Jeg er helt enig i dette. Trenger ikke dra det ut… Igjen; jeg kritiserte bruken av A United Kingdom som eksempel på dette, noe som blir veldig feil, all den tid dette paret i denne filmen ikke kan brukes på denne måten….

          Og nå drar du inn vold mot hudfarger også… Jeeesus…! Igjen; se «Get Out» og du vil bli sjokkert! 😀

      • AndyAce83

        Du spør
        «hvor god oversikt har du over (generell) film?»

        Jeg har en bachelor i Visuell Kultur fra Lillehammer.

        • Andre

          Kult! Da har du i hvert fall kommet til den overfortolkende og akademiske synsingens alder! ;D

          Jeg derimot har mastergrad i filmvitenskap, inkludert avhandling rundt skrekkfilm og 14 års kritikererfaring..

          • AndyAce83

            ok.

  • Andre

    Hva utdannelse du har er vel rimelig irrelevant så lenge du bruker denne virkelighetsberetningen som modell for en helt annen påstand?! Skal gjengivelsen av denne sanne historien om mørke Seretse Khama og hvite Ruth Williams ta støyten og lide under en eventuell generell fiksjonsfremstilling fra Hollywood mener du?

    For å påstå at ‘land utenfor vesten aldri serverer tåreperser….’ må du i så fall ha et veldig godt overblikk over alternativ og ikke-vestlig film. Har du det? I så fall skal jeg begynne å lytte mer seriøst til deg. Eller, kan det være at du bare baserer dette på antagelser grunnet den veldig mye mer tydelige og lett tilgjengelige vestlige underholdningsfilmen?

    Tro meg: at «A United Kingdom» og «Get Out» hadde premiere samtidig nå til påske er selvsagt fullstendig tilfeldig. Hva ellers? Forsøker du deg på en morsom konspirasjonsteori, at de var nøye kalkulert å skulle premiere samtidig? I så fall vet du lite om hvordan film- og kinodistribusjon fungerer i praksis….

    «Get Out» (som er en så vanvittig annerledes film enn den andre filmen man kan komme) er skamrost av både kritikere og publikum i USA etter at den kom. Det er svært uvanlig for en skrekkthriller å være. Tematikken her er svært mye av det du tar opp, noe som gjør at jeg virkelig anbefaler deg å nettopp SE den!

    Hvorfor i alle dager skal man trenge å være par av hvit dame og svart mann for å gå på kino, se en film og i tillegg LIKE en film med et slikt par?!?!?!? Kan ikke filmen være bra fordet?! Enda viktigere; du tror du vet hva filmen handler om, uti fra hudfargen på hovedparet! Makan…

    Jeg må også si som jeg pleier til folk som drar i gang debatter rundt en film her inn; SE filmen før du uttaler deg om det, vær så snill! Du vil garantert bli veldig overrasket over «Get Out», på svært mange måter. Du har aldri sett makan, lover deg! 😉

    Den øvrige gammelmannsbitterheten din skal jeg forholde meg for god til å kommentere.

    • Lars Viker

      Hahaha, én enslig oppstemme til deg i hele diskusjonen, og den kom fra noen som jobber her.

      • Andre

        At du begynner setningen med ‘Haha…’ trekker ned troverdigheten din 😉
        Mulig hun forstår noe du ikke forstår, haha! ;D Men hvis du blir tent på oppstemmer, og ikke vektlegger mer saklighet, så… :/ Du og buddyen din koser dere ser jeg ;D

        Men til saken… Hvis du ikke har sett haugevis med fantastiske Hollywood-filmer siden du var 12-13 år gammel så syns jeg oppriktig synd på deg…. Nå aner jeg jo ikke hvor gammel du er (noe jeg er veldig nysgjerrig på), men hvis du ikke klarer å finne de virkelig gode OG givende filmene fra Hollywood, til tross for alt dritten derfra, ja da tiltrekkes du og ser ikke kvaliteten for all dritten som står i veien for øynene dine, gutten min. Skal jeg hjelpe deg? Gi deg 10-15 titler som umiddelbart gir deg ståpels på ryggen av kvalitet? 😀

        Men dette er veldig typisk overflatiske gutter som ikke gidder å lete eller se lengre enn de overpromoterte tomme Blockbusterne. Da er det ikke rart du har dette triste forholdet til Hollywood ass… og igjen; det er trist, for det er så sykt mye bra også.

        Hva i alle dager mener du med «ser for eksempel gjennom et hundretalls sammendrag fra filmer over mesteparten av verden»? Håper virkelig ikke du mener trailere, eller bilder fra filmer, uten å vite konteksten av dem?!

        At en bestemt historie blir til film har svært mange årsaker bak seg, først og fremst økonomiske, dernest kunstneriske, dessverre…

        At du virkelig TROR folk er så dumme at de TROR at tilstandene er slik Hollywood fremstiller virkeligheten, får stå på din egen regning.

        Jeg er en veldig god person, mot dem som fortjener det ;D Kverulanter og overfortolkere er svært lite sjarmerende ass…

  • AndyAce83

    Du sier:
    «Da må du jo si ‘menn’ og ikke ‘kvinner’… Jeg sier jo at HUN (Jessica) er en motbalanse til hvordan KVINNER vanligvis fremstilles,»

    Noen ganger når jeg skriver «Jessica Jones» mener jeg serien som heter Jessica Jones og ikke karakteren. Altså serien Jessica Jones skal være et motsvar mot fremstilling av kvinner ved å fremstille menn som tafatte, dumme og/eller slemme.
    Derfor blir det IKKE «feil at du angriper karakteren Jessica (kvinnen), fordi MENNENE er «feil» fremstilt!»

    Du sier:
    «Jeg gidder ikke ramse opp 1000vis av filmer.»

    Du behøver ikke å ramse 1000 filmer. Noen eksempler skulle holde.

    Du sier
    «Grøssergenren er HELT unik der, med en ofte ‘final girl’, så det blir et morsomt unntak faktisk 😉 »

    Det kan hende det er unikt, men det er en dominerende unikhet. Som jeg sa, en STOR del av filmproduksjon går til grøssere fordi det er enkelt å lage og enkelt å selge. Så ved at grøsser sjangeren har dette som en dominerende trend kan man også si at i pop-kultur generellt er det en dominerende trend.

    Du sier:
    «Men også; hvem er det som alltid blir drept mest? Jo, kvinner… Hvorfor tror du det er slik? Hvorfor er slike filmer lette å selge?
    Kan det kanskje ha noe med at det er menn som lager filmene, flest menn som ser dem, og som vil se nakne damer, osv?»

    Tror du er på tynn is ved å si at det er mest kvinner som blir drept i grøssere. Som regel er det 50/50 kjønn i slike filmer. Filmer som dette er lette å selge fordi det er lettere å selge grøss enn å selge drama. Det appellerer til flere. Hvis du vil hevde at grøssere er ment til menn så er det ekstra fascinerende at det er den sterke kvinnen som overvinner problemene på slutten. Når det gjelder nakenhet så er det ikke så mye. De mest kjente har vel ingenting. Psycho, Exorcist og Halloween har ikke noen som jeg kan huske.

    «Hvor mange actionfilmer har ikke menn i helterollen, mens han må redde en hjelpeløs kvinne?»

    Jeg vet ikke jeg. En grunn er at jeg ikke ser så mye action. De filmene jeg har sett har iallfall hatt variert bruk av kvinner. Ofte har det vært i sammenheng av at mennene har vært soldater eller profesjonelle på en eller annen måte, mens kvinnen har vært sivil. Full Metall Jacket f.eks viser at det var en kvinnelig snikskytter på slutten og hun blir behandlet med samme forakt som en vær annen fiende. Alien filmene kan jo nevnes igjen. I terminator ser vi Sarah Connor som ei tafatt sivil dame, i terminator 2 er hun den sterkeste og mest erfarne av dem alle.

    Hvis en kvinne trenger hjelp så føler begge kjønn sympati. Hvis en mann trenger hjelp blir han oppfattet som svak og pinglete. Dette har med biologi å gjøre like mye som kultur. Hvordan reagerer du f.eks når Bill Paxtons karakter i Aliens får et sammenbrudd? Litt komisk og litt irriterende?

    Det er Catch 22. Kvinner vil at menn skal vise følelser, når vi gjør blir vi stemplet sutrete. Vi oppfatter en kvinne i nød annerledes enn en mann i nød. Dessuten er det kontekst av sivile og profesjonell. Menn var mer i millitære f.eks enn kvinner. Da var det naturlig å ha menn som soldater. Men så har vi bøker som Starship Troopers fra 1959 hvor «It says that everybody, male or female, shall have his born right to pay his service and assume full citizenship». 1959!

    Og den boken blir sett på som fascistisk i tillegg.

    Men må jo spørre, hva er «end game» her? Ønsker du (og kvinner) at kvinner skal portretteres som menn? Altså brautende og macho? Skal alle kvinner være som Sanchez i Aliens? Ønsker egentlig kvinner å bli portrettert som voldelige macho karakterer?

    Det er ikke så svart/hvit som du sier det er, prøver jeg å vise deg.

    Du sier:
    «Har du hørt om ‘bechdel’-testen? Hvis ikke bør du google den.»

    Jeg har hørt om den ja og jeg har ikke annen enn forakt for den. Jeg snakker om den i «Alien (1979) – The Alien Franchise talk (Doctor Dee n Me Talk about movies & TV Part 9) «. Fordi den filmen skal angivelig være god nok for denne testen. Noe jeg seff gir beng i. Jeg ser ikke film fordi den har «korrekt» innhold. Ripley er en troverdig karakter og hun er balansert med Lambert. Begge er viktige karakterer i filmen. Den ene er helten og den andre viser hvordan vi som publikum skal reagere.

    Faktumet er at i en film hvor ALLE karakterer er like sterke, så vil problemene oppleves små. Vi kan se dette til en hvis grad i Marvel filmer. De etablerer store og sterke fiender, men heltene er så nonsjalant at man har problemer med å oppfatte trusselen som stor. Lambert i Alien viser at dette ER et stort problem. Altså en VIKTIG karakter, selv om hun er hysterisk.

    Du sier:
    «Du nevner James Bond! Selve kroneksempelet på en skildring av en machokarakter, hvis kvinnene er hans «smykker» og deilige leketøy?! »

    Det første fascinerende som kan påpekes er forakten for «macho». Det er en voksende tendens til at folk misliker folk som er «macho». Selv er jeg ikke veldig «macho». Jeg oppfatter macho til å være litt enkel. På samme måte som kvinnelig «blond». Jeg har likevel ikke noe forakt for det.

    James Bonds galleri av kvinner er VARIERT! Veldig, veldig, veldig variert. Du forenkler veldig. I den første boken av Iam Flemming Casino Royal, som jeg leste før filmen ble laget, ble jeg slått av hvor LITE erketypisk Bond jente Vesper Lynd var. Hun er ikke fremstilt annerledes i boken enn i filmen. Det var ikke noen modernisering.

    Det finnes tafatte damer i James Bond filmene, og det finnes sterke spennende kvinner i James Bond filmene. Faktisk vil jeg hevde at du finner ikke enn mer variert kvinne galleri enn i akkurat denne serien. Men fordi noen som liker «Bechdel tester» og annet tullball har erklært filmene «macho» så ser folk bare dette.

    La meg nevne noen:
    Contessa Teresa di Vicenzo (On her majesties) ; Sterk, selvstendig dame som JB faller for å gifter seg med spilt av Diana Rigg som også spilte Emma Peel i the Avengers (ennå en fantastisk spennende og sterk kvinnlig karakter i denne macho verden du fremstiller).
    May Day (A view to a Kill): Grace Jones spiller ei sterk dame som redder dagen.
    Elektra King (The World Is Not Enough): Har bare sett denne filmen engang, men jeg mins hun var ei slu og slem dame som tok JB til skole og viste også JBs nådeløshet.
    Honey Ryder (Dr No): Scenen hvor hun går opp på stranden er brent seg inn i kulturen.

    Du sier
    «Noen raske eksempler; Superman, Batman, og haugevis med superheltfilmer og serier.»

    Så i Superman filmene så er Lois Lane en kjedelig side karakter? Ikke en fascinerende streber med en giftig tunge? Som er villig til offre livet sitt (og faktisk dør i den første av Reeves filmene) for den gode historien? Ei dame Superman er villig til å gå tilbake i tid for å redde?

    Jeg finner Louis Lane til å være en fascinerende og artig karakter i Reeves filmene. I de senere filmene ble hun litt mer… Kjedelig. Men det ble også filmene. Margot Kidder er utrolig bra som den eksentrisk Lane i de filmene.

    I Batman filmene er jeg litt mer enig. Selv om vi har Catwoman i Batman Returns og The Dark Knight Rises, så synes jeg Poison Ivy i Batman & Robin var… Joda, hun var ikke så verst. Så var den hun dama som batman ikke kunne redde i Dark Knight. Hun sto opp mot Jokeren når alle de andre sto bare å måpet. Husker du det? Kanskje det beste med filmen for å være ærlig. Så du tar nok feil der også. Den første Batman filmen av Tim Burton hadde en litt kjedelig kvinnelig karakter da. Men hun var veldig pen iallefall 😉

    Det at menn er hovedpersoner er ikke kriminelt, og mitt poeng er at kvinner er portrettert på mange spennende måter i løpet av filmene. Faktisk, for å være ærlig, pisser du litt på sterke kvinnlige karakterer og skuespillerinners bidrag i film historien når du hevder slikt.

    At Diana Rigg var svak og uvesentlig. At Margot Kidder var uvesentlig i Superman filmene. At Phiffer som Catwoman ikke var UTROLIG bra og bærte nesten hele filmen. «Mjau *BANG!*» (du vet sikkert hvilken scene jeg referer til med engang og det burde få deg til å tenke!)

    Du sier
    «I tilfellet Dallas som du nevner er det kun én dame i lederstillinger (Sue Ellen), det samme i Dynastiet (Alexsis), mens resten er menn.»

    Jeg synes at Dallas er en mye mer mannsdominert såpe enn Dynastiset. Det er jeg enig i. Det er derfor jeg liker Dallas bedre enn Dynestriet. Det sagt har Dallas MANGE sterke og spennende kvinner i seg. Sue Ellen er matriarkern (altså VIKTIG OG STERK). Så har vi Pamala Ewing som kjemper imot JR Ewing og tar han i skole opp til flere ganger. Så har vi Sue Ellen som starter som en svak og forfallen tidligere skjønnethetsdronning som blir knekt og missbrukt av JR om og om igjen til hun gradevis bygger seg opp til å bli ei rik og mektig dame selv.

    Dynestriet derimot dreier seg primært om Alexis og Krystal. Det er dem serien dreier seg om. Mennene (f.eks Blake) står passivt bak og måper.

    Tror jeg må gi meg nå. Men jeg ville anbefale deg å ta av deg -isme briller og se filmhistorien som det det er. En mangfoldig portrettering av kvinner.

    • Andre

      – Hvis du ser isolert på selve Jessica selv (som er det ENESTE jeg mener her), så ER hun svært annerledes enn vanlige kvinnekarakterer,
      samme f… om mennene er slik og slik. Det er jo ingenting å diskutere.

      – At grøssere er enkelt å lage og å selge, forandrer da ikke faktum rundt genrens fremstillinger, så dette blir ganske urelevant sånn i det store og hele… Grøssere er dessuten svært ofte urealistiske per definisjon, og i kontrast til mer realistiske fremstillinger av både kvinner og menn så klarer folk flest godt å skille mellom fiksjon og virkelighet. Det er med andre ord langt mer trist at kvinner IKKE har samme posisjon innen genre som skal skildre mer realistiske handlinger, tema, univers, kultur, osv., som innen drama-segmentet.
      Å trekke slutninger om at popkulturen overdomineres av grøssergenren blir derfor temmelig overdrevet og brutalt rart… «Skam» er også pop-kultur, men ikke heeeelt i nærheten av grøsserkonvensjoner kan du si…!

      – Feil! Innen 70- og 80-tallsslashere (tiden da skrekkfilmen formet seg som genre med tusenvis av filmtitler) var det en overhengende (u)vane at halvnakne blondiner blir tatt av dage, og bare én og annen mann innimellom. Og uansett; damene forfølges, sjikkaneres, plages, voldtas i forkant, det gjør ikke mennene!

      Tror vel egentlig ikke du har sett så mye skrekkfilmer oppigjennom årene, bortsett fra de mest kjente? De mest kjente representerer ofte derfor IKKE mengdene, dette er jo noe av grunnen til at de nettopp er blitt så kjente, fordi de skiller seg ofte (positivt) ut. MENGDEN av skrekkfilmer tilsier derimot noe helt annet. En stor undergenre av skrekkfilmen dreier seg dessuten om naughty behandling av kvinner, noe som gradivs også går igjen innenfor hele skrekkgenren.

      – Actiongenren er jo kanskje den største og en veldig stor underholdningsgenre, og alene sikkert ansvarlig for denne skjevfordelingen av kjønnene innen amerikansk film. Du kan derfor ikke avskrive denne enormt store genren. Se bare på «Fast & Furious»-serien…
      Alien og Terminator er dårlige eksempel på den jevne kvinnen innen film. Disse er to helt spesielle tilfeller, og representerer slik derfor ikke det vanlige!

      – Menn som bryter sammen på film elsker jeg! Vi trenger mer slik realistiske fremstillinger,også av menn! Menn er faktisk minst like følelsesmennesker som kvinner, men har bare ikke for vane å vise det så lett. Menn sliter dermed ofte langt mer med sine følelser enn kvinner/dem som klarer å ‘få det ut’. Så heia Bill Paxton!

      – Oppfattelsen av menn og kvinner er ofte svært forskjellig ja, det er jeg helt enig i. Dessverre er det slik. Men nettopp derfor er det jo så sykt viktig det som bl.a. Netflix gjør ved å lage stadig mere serier med kvinner i sentrum som får vist kvinner på mange forksjellige vis, samt også fremstillinger av gutter og menn som noe annet enn bare klassisk Clint Eastwood machomannfolk eller feminin homsevenn! Jeg regner jo med du ser en utvikling her, både i samfunnet (kvinner mer og mer vanlig innen forsvaret, i lederstillinger,
      osv.) og innen film og tv?!

      – Jeg får ta et sitat jeg også da… av en kamerat av meg, nemlig at ‘jeg ønkser ikke å se 50/50 kvinner og menn innen alle arenaer i samfundet, det er heller ikke troverdig eller noe som kommer til å skje. Men, det handler om å gi BEGGE kjønn samme mulighet til å gjøre de SAMME tingene. DET er likestilling. Dette gjelder også innenfor film og tv, så selvsagt vil jeg ikke
      se macho kvinnfolk, men det går faktisk an å være både stygg, lat, slaskete og ustelt, OG pen, vakker, smart og dum, ALT på samme gang, også for kvinner. Slik blir de sjeldent fremstilt (i hvert fall før) og det er dette jeg og Netflix ønsker mer av. Viktigt å presisere her at også mannfolk MÅ fremstilles mer slik variert, for hvis ikke går jo likestillingen motsatt igjen, for oss menn.

      – Igjen tar du «Alien» som eksempel på noe som ikke gjelder 99% av øvrig film. Det orker jeg ikke å bable mer om… Hvis du ikke skjønner poenget og viktigheten av Bechdel-testen, det den påviser innen film og tv, ja så gir jeg opp! Kan du se for deg hvis mannfolk, i nesten alle filmer og tv-serier, ikke fikk skrevet manus og snakket om annet enn bare damer i hver replikk?! Umulig, ikke sant?! Nettopp! Nå bør du ihvert fall se poenget med denne testen, og hvor begredelig det må være å være kvinnelig skuespiller i en stor del av filmer som lages hvor du ikke får snakke om annet enn mannfolk(relatert) i nesten hver replikk, hvis du får noe særlig replikker i det hele tatt da….!

      – Jeg misliker ‘macho’-karakterer i ordets egentlige opprinnelse og mening, nemlig karakterer som tråkker over alt og alle på sin vei i egoismens og narssissismens navn. Ordet er i seg selv utdattert, og viser at et mannfolk i dag bør ha litt mer hjerneceller og tenke med også den andre delen av hjernen. Hvis ikke er du macho, og det er lite sjarmerende spør du meg,
      like lite sjarmerende som en blond, dum og naiv dame. Dette er jo noe av grunnen til at Bond-franchisen stadig sliter med å holde
      på James Bonds karakter i sin opprinnelige form fordi han føles stadig mer og mer gammeldags. Ian Flemming vrir seg sikkert i graven for dette, men det driter jeg i, han hadde ikke overlevd som forfatter i dag!

      Mange av disse Bond-kvinnene er kanskje ikke så tafatte nei, det kan være, men du ser vel at de er tilsted i Bond-universet på grunn av Bond SELV, og derfor ikke har en egen fri vilje, men er motiver av… ja, nettopp, igjen.. MANNSKARAKTEREN James Bond og relasjonen til ham og
      handlingen rundt ham!

      Og la meg spørre deg… Hvorfor kan man ikke slenge inn 50 andre kvinneroller også i Bond-filmene, slik mennene blir gjort, inkludert «stygge»/vanlige damer, så litt flere kvinnelige skuespillere også får jobbe litt i Hollywood. Hvorfor bare alle disse 100vis av mannfolkene?
      Fordi bransjen er så skeivfordelt og mannsdominert vel!

      Du kan derfor ramse opp så mange Bond-babes, eller Batman-kvinner du vil, de er fremdeles i soleklart mindretall og er kun med i filmene fordi MENN har gitt dem nåde og skrevet dem inn slik, ikke fordi rollene florerer for kvinnelige skuespillere eller skrives, produserers eller regisseres av kvinner. Og du må for all del ikke være noe annet enn vakker og over 40 år, for da får du ikke skuespillerjobb innenfor Bond-franchisen! Tror du kvinner ville skrevet og laget filmene slik mennenen gjør? Hvor mange millioner kvinner ser ikke også på disse filmene, men bryr seg langt mindre fordi mye kun apellerer til mannfolka deres?!

      – Hehe, morsomt, men ikke overraskende… jeg liker Dynastiet langt bedre, men av andre grunner. ;D Men, men… Synes du reduserer
      sjefen sjøl i Blake Carrington (som har pengene, verdiene og makten som Krystal lever på, og som Alexis vil ha), til noe litt meningsløst ubetydelig?

      – Og til slutt; jeg mener virkelig ikke kvinner bare er portrettert ensformig og lite mangfoldig. Men du uthever bare det lille mindretallet av kvinnekarakterer som har fått lov til å være nettopp mangfoldig. MENGDEN av kvinnekarakterer er derimot IKKE slik, og det er hele poenget. Takk.

  • AndyAce83

    Jeg får vel svare på resten også… Må bare ha en kaffe…

    Du sier
    «Hvem er det som leder korstogene mest i The Walking Dead, Game of Thrones, Mad Men, House of Cards (Ja, der er kona usedvanlig sterk, men likevel; serien handler først og fremst om HAM, ikke henne, ikke sant?!) Det er hele poenget mitt.»

    Walking dead kan jeg ikke snakke om så mye fordi jeg hater den serien. Den er møkk kjedlig. Har sett to sesonger og jeg husker ikke annet en at alt var like trist.

    Det samme kan jeg si om Game of Thrones. Igjen møkk kjedelig. Så når jeg nå forsvarer kvinnene i GoT er det IKKE fordi jeg liker serien. Men det er mange sterke kvinner i den serien. Først har vi Drage dronningen som hele serien bygger opp under. Hun leder en hel hær og har vært viktig så lenge jeg har giddet å se. Så har vi hun rødhårete heksa hun er spennende. Så har vi hun mora til de folka. Hun var viktig til GoT bestemte at hun også skulle falle under «alle kan dø» narrativet jeg hater. Så har vi den gutte jenta med det lille sverdet. Så har vi ennå ei rødhåret dame fra Nord som tar Jon Snow i skole hele tiden. Ser ut til at hun også falt under «alle kan dø» narrativet. Men det er etter at jeg sluttet å se.

    Mad Men har jeg ikke sett. Men jeg tror poenget med den serien er å poengtere hvor mansjovinistisk ting var den gangen. Noe alla Agent Carter. Den serien slår inn gang på gang hvor slemme menn var på 50 tallet.

    House of Cards derimot er en serie jeg liker og har mange meninger om. Det fascinerende der er faktisk Claire Underwood. Når jeg så den serien så gikk jeg på iMDB forumene og kikket på hva andre sa om den serien. Det slo meg hvor mange som gikk i forsvar av Claire Underwood som en snill dame som var offer for Franks psykopati. Dette påpeket til meg hvordan folk oppfatter pop-kultur. Kvinner kan ikke være slemme de. De er offer. Selv oppfattet jeg Claire Underwood som en manipulerende dame som viste fint at Frank var den han var. Men hele tiden på forumene sa folk at hun var så snill og grei. Det var da jeg fikk gåsehud av den siste scenen i season 4 (?). Hvor Frank sier «We make the terror» og for første gang kikker Claire Underwood også inn i kameraet og viser JEG ER MED PÅ DETTE!!! In your FACE!!! Alle de folka som mente hun var så snill og uskyldig. Gåsehud! Fantastisk!

    «Ellers; Gudfaren-filmene,
    Pirates of the Carribean-filmene (har kun én kvinnelig rolle, og hun er ikke veldig handlekraftig), Star Wars (som regel kun én kvinnelig sentral rolle, mens hundresvis av menn rundt henne), Indiana Jones (helt og kvinnebedårer), Rocky, Harry Potter, Terminator, Fight Club, Psycho, Sherlock Holmes, Family Guy, House, The Office, Scrubs, Supernatural, and the list goes on…»

    Igjen er det mange ting på den listen som jeg ikke liker. Family Guy skal du iallefall få gratis av meg. Men la meg nevne dem likevel.

    Gudfaren filmene:
    Kjedelig film. Har sett dem, men har hele tiden undret meg over hvorfor de er så bra. Men ja, kan hende det ikke var så mange damer der.

    Pirates of the Carribean-filmene: Jeg har sett de tre første og Kiera Knigtly (?) redder verden i den andre filmen gjør hun ikke? Ved å la Depp gå under? Er det noe som skjer der? Er ikke det viktig for plottet? Har ikke fulgt så nøye med. Kjedige filmer som er alt for lange.

    Star Wars: Leia er den berømte svake prinsessen som trenger å bli reddet. Så blir hun reddet og takken er leppe. Fantastisk scene. De kommer å redder henne og hun er ikke engang takknemlig. Så viser hun at hun kan kjempe like bra som resten. Så har vi lederen av rebbellene. Hun rødhårete damen (mange sterke rødhårete damer egentlig). Ikke veldig viktig karakter, men hun er der iallefall. Men ja, mange menn i Star Wars. Mange av dem dør som sild også. Og helt uvesentlig for plottet. Så har vi de siste Star Wars filmene hvor kvinner er i sentrum. Greit nok for meg. Håper bare at Ray blir slem så hun blir litt mer spennende karakter.

    Harry Potter: Igjen en filmserie jeg ikke har noe forhold til. Men kan si 1) skrevet av ei dame så sexistisik blir litt rart der, 2) den smarteste personen er vel hun Harmoni Granger dama.

    Indiana Jones: Du har vel kanskje rett der. Så igjen er Indiana Jones pastich til klassiske eventyr filmer. Ikke at det nødvendigvis redder det, men det kan være grunnen. Mins også at det var noen sterke nazi damer i noen av dem og i den rævlige 4éren er det ei kommunist dame som er leder.

    Terminator: Er en erketypisk sterk kvinne serie. Særlig 2´eren og Sarah Connor Chronicles. Som jeg synes de skulle fortsette å lage. Jeg elsket Shirley Manson i season 2. Ei sterk RØDHÅRET dame robot 😉

    Fight Club: Har bare sett den filmen engang, men var det ikke ei dame der som var litt eksentrisk og ellevill? Og er ikke poenget med filmen å ta opp mannsroller?

    Psycho: Var ikke morderen der en kvinne? Var det ikke den sterke dominerende moren som var morderen der? Joda, det var jo egentlig Norman Bates som var morderen, men likevel… Kvinner står sterkt der. Første halvdel er fokuset på en kvinne. Tror nesten dert er 30 min som roterer rundt Marion Crane. Marion Crane er jo legendarisk. Hele filmen dreier seg om mannens destruktive seksualitet uansett. Så har vi søsteren. Det er hun som holder plottet gående ved å ønske å finne ut hva som skjedde med søsteren.

    Supernatural: Har ikke sett Supernatural. Det er en kvinne serie. Pene gutter for jenter å se på.

    Du sier:
    «Alle disse er filmer/serier hvor først og fremst menn er hovedattraksjonen og som handlingen spinner rundt, ikke kvinnene»

    Tullball! Ta Psycho! Det er Janet Leigh som er størst på plakaten og Hitchcock ba folk om å holde kjeft om hennes skjebne.

    Du sier
    «Det er mulig du er litt for ung (?), og at du tenker mest på nyere tv-serier? »

    Overhode ikke. Jeg sier bare at folk har en tendens til å tenke på gamle serier som mer rasistisk, sexistiske, homofobe enn de faktisk var. Tar meg selv i det støtt og stadig også. Ser gamle filmer og serier og tenker «Makan. Tok de opp det, da?».

    Du sier:
    «Og det virker som du ikke klarer å se store problemstillinger innen industrien, særlig vedrørende skjev- og feilfordelingen rundt menn og kvinner…»

    Jeg klarer å se at de ikke er så prominent som folk skal ha det til.

    Skal lese linkene du sendte og se om jeg finner noe spennende der.

    • Andre

      Hmmm, interessant, jeg oppfattet også Claire Underwood som manipulerende, maktsyk og bitch, akkurat som mannen sin. Et «fint» par. Likestilling liker vi jo! ;D

      SÅ…. hvorfor du slenger andre folks meninger på IMDB i trynet mitt, og legger deres mening i min munn, skjønner jeg lite av…

      Sesong 4 har jeg ikke sett, men takk for spoileren… Men jeg hadde aldri blitt overrasket av noe slikt angående Claire, aldri…

      Og bye the way… Hvem lager dessuten serien «House of Cards»?! Ikke sant… NETFLIX! De setter bevisst Claire og Frank likt! Så, in YOUR face! 😉

      Angående Pirates, Gudfaren, Star Wars, Harry Potter…. takk for at du erkjenner poengene mine 🙂

      • AndyAce83

        Du sier
        «SÅ…. hvorfor du slenger andre folks meninger på IMDB i trynet mitt, og legger deres mening i min munn, skjønner jeg lite av…»

        Jeg sa ikke at du sa. Det var et eksempel på hvordan folk leser tekst utifra -ismer.

        «Sesong 4 har jeg ikke sett, men takk for spoileren… Men jeg hadde aldri blitt overrasket av noe slikt angående Claire, aldri…»

        Ops. Jaja. Skulle kanskje skrevet *spoiler* der.

        Du sier:
        «Og bye the way… Hvem lager dessuten serien «House of Cards»?! Ikke sant… NETFLIX! De setter bevisst Claire og Frank likt! Så, in YOUR face! ;)»

        Og takk for at du innrømmer at Netflix gjør bevisst slikt. Jeg kanselerte mitt abonement på Netflix på grunn av dette. Men jeg skal låne av venner på nett den nye seasongen av House of Cards, Stranger Things (PUNCH SOME PEOPLE IN THE FACE) og arrested development hvis de noen ganger lager den. Resten av seriene kan jeg klare meg for uten.

        Du sier:
        «Angående Pirates, Gudfaren, Star Wars, Harry Potter…. takk for at du erkjenner poengene mine :)»

        Ikke på Star Wars og Harry Potter. Gudfaren og Pirates har jeg ingen mening om fordi jeg liker dem ikke. Jaja, liker ikke Harry Potter heller egentlig. Men den er skrevet av ei dame så det blir litt rart å erklære sexisme om den.

        • Andre

          …og dermed sier du ganske klart at jeg også leser og ser på ting slik.

          Jeg har jo hele tiden sagt at Netflix de siste årene bevisst har satt kvinner
          både i interne lederstillinger innad i selskapet Netflix, i produksjonen, som manusforfattere,
          som regissører, OG bevisst lager tv-serier hvor de setter kvinner i hovedroller, og ikke bare menn.
          House of Cards blir slik et eksempel på dette, skjønt langt i fra det beste eksempelet i så måte…

          Så du stoppet Netflix pga dette?! Why? Er du syk?! Hvorfor skulle du bry deg mer om dette, enn om en
          tv-serie faktisk bare er underholdende?! Det beviser jo i så fall at du ser «politikk» i alt du ser på,
          og ikke klarer å slappe av, osv. Det underbygger også «konspirasjons»-synet jeg skimter i deg, nemlig i at du
          ikke klarer å nyte en serie uten å analysere den ihjel og tenkte på eventuelle bevisste politiske og bakenforliggende
          agendaer fra Netflix. Det synes jeg er veldig leit for din skyld, det er jo så sykt mange bra serier der, og ikke bare de tre du nevner,
          så da vil du gå glipp av svært mye, også fremover… men men…

          Hvis du ikke liker Gudfaren og Pirates… så HAR du jo nettopp en mening om disse. Du sier jo du ikke liker dem, ergo har du klare
          formeninger om dem, hvorfor du ikke liker dem.

          • AndyAce83

            Du sier:
            «…og dermed sier du ganske klart at jeg også leser og ser på ting slik.»

            Nei. Jeg sier noen oppfatter det slik, og de er dine meningsfeller. Det betyr ikke at du mener det. Selv om folk deler felles syn på noe, deler de ikke nødvendigvis syn på alt. Men ved å vise til ekstreme fortolkninger så kan det belyse din.

            Du sier
            «Jeg har jo hele tiden sagt at Netflix de siste årene bevisst har satt kvinner
            både i interne lederstillinger innad i selskapet Netflix, i produksjonen, som manusforfattere,
            som regissører, OG bevisst lager tv-serier hvor de setter kvinner i hovedroller, og ikke bare menn.»

            Jeg tror ikke du har sagt det i denne debatten. Men hvis du har, så bra. Da er vi enig om det.

            Du sier
            «Så du stoppet Netflix pga dette?! Why? Er du syk?! Hvorfor skulle du bry deg mer om dette, enn om en
            tv-serie faktisk bare er underholdende?! Det beviser jo i så fall at du ser «politikk» i alt du ser på,
            og ikke klarer å slappe av, osv. Det underbygger også «konspirasjons»-synet jeg skimter i deg, nemlig i at du »

            Det er noe som heter «stem med lommeboken». Hvis du ikke liker folks propagandistiske «underholdning» så bør du unngå å betale for det. Jeg antar at du ikke har en Pureflix konto?

            Som jeg har skrevet tidligere. Jeg finner ikke serier fyllt med politisk propaganda «underholdende». Jeg finner det belærende. Som å gå på skole.

            Ser du slenger ut «konspirasjon» og igjen er det fascinerende fordi det er så ladet begrep. Hva er en konspirasjon da? Du har innrømmet at netflix har en agenda. Er ikke agenda et mindre ladet begrep som betyr nesten det samme som konspirasjon? Når folk har en agenda har de en tendens til å gå sammen om dette og går man sammen om dette har man en konspirasjon.

            «ikke klarer å nyte en serie uten å analysere den ihjel og tenkte på eventuelle bevisste politiske»

            Du får det til å høres ut som om dette er ren implist fortolkning. Noe av dette er jo nesten referentiellt. «Too on the nose» som man kaller det.

            Du sier:
            «Hvis du ikke liker Gudfaren og Pirates… så HAR du jo nettopp en mening om disse. Du sier jo du ikke liker dem, ergo har du klare
            formeninger om dem, hvorfor du ikke liker dem.»

            For meg å ha en mening om noe så må man ha satt seg inn i det. Når jeg ikke liker noe (f.eks fotball) så har jeg ikke en mening om lønnen til fotball spillere, eller hvem som kommer til å vinne eliteserien til høsten. På samme måte med Pirates og Gudfaren. Jeg hater ikke noen av dem. Har ikke noen lidenskap positiv eller negativ til det. Nøytral om du vil. Jeg likte det ikke. Det var kjedelig. Men det vekket ikke noen sterke meninger heller. Bare et spørsmål: Hvorfor er Gudfaren genierklært? Og hva er det med Pirates som er så appellerende?

            • Andre

              Hva mener du med purfix-konto? Hva skal jeg der å gjøre? Er du kristen?

              Du sier ellers så mye selvmotsigende at jeg har mistet tråden for lenge siden… La oss bare si at du finner INGEN, og i hvertfall ingen strømmetjenester hvor du finner helt nøytralt stoff, noe som gjør uttalelsene dine helt håpløse. Det er du som har valgt bort Netflix grunnet årsaker jeg selv ikke bryr meg om. Ergo er det du selv som konstruerer et problem rundt dette…

              Netflix sin agenda er verken politisk, eller noe mer dramatisk enn å gi alle like sjanser til å lykkes. Når stort sett hele den kommersielle film- og tv-industrien er, og alltid har vært, mannsdominert og styrt av holdninger som det lukter
              mann av, ja så gjør kun Netflix opprør og gir kvinner LIK sjanse til å spille hovedroller, trekke inn annen tematikk enn kun det som interesserer mannfolk, osv. Det er ikke negativt, det gangner alle, ja hele menneskeheten.

              Når du så beskylder Netflix for å ha en ‘agenda’ og klar politikk, ja så behandler du det som en konspirasjon mot «deg selv» siden du umiddelbart slutter å bruke Netflix. Med andre ord; det er DU som skaper en større sak her, ikke Netflix.

              Jeg boikotter ikke enhver ferdigpizzaleverandør, bare fordi én konkret skulle irritere meg…

              I tilfellet de to filmene du snakker om så bryr jeg meg fint lite egentlig. Gudfaren er sykt oppskrytt, men antar den historisk sett er en idealfilm på mange måter, var bra og solid da den kom, samt gjorde stjerner av enkelte av skuespillerne. I dag blir den derimot mer blek selvsagt…
              Pirates-filmenes applering trengs vel ikke forklares, synes du?

    • Erna_Dahl

      Begge har sine poenger, AA83 ,nå er du helt i ditt ess. Du slipper å vise du ikke kan noe historie. Du slipper vise sannsynligheter eller fakta uansett. Stå på! Du har bingo x3 på spill.

      • AndyAce83

        Du går i fellen «Jeg er erklærer dine argumenter feilslått derfor er de de».

        Jeg kan ikke historie? Slaget på Stiklestad var 1030. Beviser det noe?
        Brødrene Lumière viste den første filmen på en kafe i Paris i 1895. Annen verdenskrig startet i 1939 når Tyskland invaderte Polen.

        Vi snakker om film og jeg har henvist til film. Da blir film kilder.

  • AndyAce83

    Må bare ta opp dette:

    ‘99% of women working in the film and TV industries have experienced sexism’

    Casting couch er et kjent fenomen i Hollywood. Kan legge til at Hollywood er veldig politisk korrekt, men er også råtten til kjernen. Men vet du hva som er VERST?

    «An Open Secret». Det er MYE verre! Men det snakkes det ikke om. Søk på An Open Secret. Finnes på youtube. Jeg har ikke klart å se den filmen, men prøver å manne meg opp. Det viser hvor RÅTTEN Hollywood er. Og de er likevel de som presser ned toleranse og feminisme i halsen på oss i alt de gjør.

    Men gråte for kvinner. Det skal vi, ennå det er guttebarn som blir mest missbrukt i Hollywood.

    • Andre

      Vel… nå er det vel ikke de samme kreftene som er gjennområtne (altså eldre, dominerende og konservative mannfolk) som også forsøker å gjøre bransjen litt bedre, er det vel?! Det er yngre, nyere generasjoner, kvinner og utenforstående mennesker som ønsker og gjøre bransjen bedre først og fremst. Dessuten så MÅ jo også Hollywood tvinge seg selv til forandring, da stadig mer og mer er gammelt oppgulp som ikke funker lenger.

      Hva mener du med en så løs setning som «ennå det er guttebarn som blir mest missbrukt i Hollywood.»? Hva med de tusenvis av unge jentene som (mis)brukes innen industrien årlig der?

      • AndyAce83

        «nå er det vel ikke de samme kreftene som er gjennområtne (altså eldre, dominerende og konservative mannfolk) som også forsøker å gjøre bransjen litt bedre, er det vel?! »

        Ja, det er mange av dem i Hollywood. Hahahahahooooo….

        «Det er yngre, nyere generasjoner, kvinner og utenforstående mennesker som ønsker og gjøre bransjen bedre først og fremst»

        Det er nok ikke så mange idealister i Hollywood som du tror. Da hadde nok Johansen sagt «Nei, Ghost in the Shell rollen skal jeg ikke ta. Den må gå til ei japansk ei». Det kalles skinnhellighet og hykleri. Fullt av det på venstresiden. Det er derfor verden er like ille nå som da jeg ble født. De samme blødende hjertene skal ut å «redde verden» for å mele sin egen kake. Resultatene blir såleis. Geldof, Gore, osv. Listen er lang over mennesker som taler rett, men gjør ingenting.

        «Hva mener du med en så løs setning som «ennå det er guttebarn som blir mest missbrukt i Hollywood.»? »

        Jeg sa «An Open Secret». Søk på den dokumentaren. Jeg legger ikke med link fordi havner man i spamfileteret med engang.

        Det er en dokumentar om pedofili i Hollywood.