En boksefilm i sort/hvitt basert på virkelige personer og hendelser gir automatisk visse assosiasjoner til Martin Scorseses Raging Bull, og Robert De Niros uforglemmelige fremstilling av problematiske Jake La Motta.

Hovedpersonen i den finske filmen Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv kunne ikke vært mer forskjellig. Dette er en overraskende hyggelig film som forteller en varm historie med sympatiske figurer og tidsriktige miljøskildringer.

Det finnes nok av boksefilmer med tilsynelatende like historier, men Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv har noe de andre ikke har, nemlig et stille og tilbakelent finsk lynne som gjør kontrastene til den voldsomme sporten som utøves desto større.

Olli (Jarkko Lahti) poserer sammen med regjerende mester Davey Moore (John Bosco Jr.) i "Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv". (Foto: Storytelling Media)
Olli (Jarkko Lahti) poserer sammen med regjerende mester Davey Moore (John Bosco Jr.) i «Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv». (Foto: Storytelling Media)
Forelsker seg før VM-kamp

Olli Mäki (Jarkko Lahti) får sjansen til å bokse VM-kamp i Helsinki høsten 1962. Treneren Elis Ask (Eero Milonoff) har satt et voldsomt apparat i sving for å få matchen arrangert, men får utfordringer med bokseren sin.

Olli skal bokse i fjærvekt, men sliter med å miste de nødvendige kiloene. Et enda større problem er at han samtidig forelsker seg i Raija (Oona Airola), noe som gjør det enda vanskeligere å konsentrere seg om den nært forestående boksekampen.

Anmeldelse: The Leftovers S07 – mesterlig om sorg, savn og tap

De fleste boksefilmer handler om utøvere som av ulike grunner ikke har noe å miste. Olli er en forfriskende annerledes bokser. Han virker bare sånn passe interessert. Jarkko Lahti spiller ham som en stille og nesten sjenert mann som totalt mangler den tøffe og hovne holdningen som utallige boksefilmer har lært oss at utøvere skal ha.

Vi blir kjent med en mann som i stedet for et tunnelfokus mot kampen, ubevisst har begynt å skue videre. All viraken rundt VM-kampen, med nesten tragikomiske sponsormøter og foto-seanser, gjør kanskje sitt til at Olli ikke lenger ser på målet som like attraktivt.

Raija (Oona Airola) og Olli (Jarkko Lahti) innleder en romanse i "Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv". (Foto: Storytelling Media)
Raija (Oona Airola) og Olli (Jarkko Lahti) innleder en romanse i «Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv». (Foto: Storytelling Media)
Overbevisende tidskoloritt

Raija viser seg å være en kraft han er nødt til å ta med seg, men hun føler seg raskt som femtehjulet på vogna i et miljø som ikke er tilrettelagt for gryende kjærlighet. Oona Airola spiller henne som ei blid og imøtekommende dame, som ikke lar seg knekke av litt motgang.

Den som har mest å miste i denne historien er treneren Elis, som ikke bare har lagt ned mye prestisje i kampen, men også risikert sin private økonomi. Her kunne filmen lagt opp til en større konflikt der Elis legger seg ut med både Olli og Raija, men den lar sympatisk nok være å overdrive dramatikken utover det aller nødvendigste.

Anmeldelse: Veep S06 E01 – E03 – serien har virkelig funnet seg selv

Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv er vakkert filmet av J.P. Passi, som har brukt sort/hvit 16mm-film for å oppnå en tidsriktig effekt. Bildene er med på å gi filmen en overbevisende tidskoloritt som gir regissør Juho Kuosmanen et godt utgangspunkt for å fortelle historien.

Filmen formidler godt følelsen av hvordan den store verden kom til lille Finland sammen med VM-kampen 17. august 1962. Den gir også et varmt og underholdende øyeblikksbilde av et avgjørende punkt i Olli Mäkis liv. Hvordan det går skal ikke avsløres, men tittelen Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv er ikke nødvendigvis misvisende.

Om FILMEN

Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv
  • Den lykkeligste dagen i Olli Mäkis liv
  • Slippdato: 21.04.2017
  • Regi: Juho Kuosmanen
  • Utgiver: Storytelling Media
  • Originaltittel: Hymyilevä mies
  • Aldersgrense: 6
  • Sjanger: Biografi, Drama, Romantikk, Sport

  • magnarStoroy

    Biografisk dramafilm på finsk og samtidig ein sportsfilm. Dette høyrest ut som terningkast 1. Sportsfilmar er sjeldan bra. Trur den einaste gode eg har sett er Flukten til seier med Hallvard Thoresen og Sylvester Stallone. Biografiske dramafilmar er ein dårleg sjanger, og dessutan på finsk, så ein må lese teksta. Denne vert ikkje sett.

    • Jan Kołodyński

      Jeg vet ikke hvorfor finsk kino undervurderes – for ikke lenge siden fikk jeg se «Grensen 1918» («Raja 1918») en faktabasert film om finsk uavhengighet fra Russland og en topp-film i verdensklasse.

      Når det gjelder sportsfilmer så har du f.eks. «Unbroken» (2014), «Rocky» (1976), «Ildvognene» (1981), «Triumph of the Spirit» (1989) og en av mine favoriter – ungarsk «Children of Glory» (2006) om Olympiaden i Melbourne i 1956 og «Blood in the Water»-saken kjent også fra en flott dokumentarfilm «Freedom’s Fury» (2006) produsert av Quentin Tarantino og Thor Halvorssen (en norsk helt fra Venezuela).

      Ikke begrens deg til engelskspråklig kino! Det er utrolig mye bra fra andre land! 🙂

      • magnarStoroy

        1. Finland og underhaldning. Utanom Lordi, så tenkjer eg mest på dystert finsk fjernsynsteater som NRK sende på 1980-talet. Eg hugsar litt av eit stykke. Ute på landsbygda ein vinterdag. Ein mann er inne i huset medan dei andre er i saunaen. Når dei andre er tilbake, så har han tatt sjølvmord. For oss som opplevde det, så er det vel lett å tenkje at finsk film er på same måten.

        2. Har sett ein Rocky-film og eg har sett Ildvognene av dei du nemner. Har også sett den handbakfilmen med Stallone og the Champ med Jon Voight av boksefilmar. Har sett mange ballspelfilmar. Ikkje nokon av mine favorittar dette.

        3. Har fått tak i mange danske filmar frå 1970-talet på DVD. Dessverre ingen av dei danske med Olsenbanden. Hadde vore interessant å samanlikna med dei norske filmane. Den franske komikaren Louis de Funes er ein favoritt, sjølv om eg då må ha på teksting. Golan Globus-filmane er vel frå Israel?, sjølv om handlinga i td Lemon Popsicle-filmane er i eit veldig amerikansk miljø med «alle» hitsongane frå perioden. Av ikkje-vestleg film har eg sett Gudene må være gale og dei filmane som danske Birte Tove laga i Hong Kong. Kvinnefengselet i bambushelvetet var ein fæl film. Asiatisk kampsportfilm er ikkje noko for meg.

        • Jan Kołodyński

          Takk! 😀 Jo, jeg vet om finsk TV-teater, mange norske og ikke minst finske venner har spøkt om det, men prøv å se bort fra det. Jeg kjenner flere nordmenn som tror at polske filmer er som Krzysztof Kieślowskis og de er faktisk ikke representative men bare mest kjente i Norden. 🙂

          Du er nok den første nordmannen jeg prater med som kjenner til Louis de Funes, en komiker jeg vokste opp med. Lettere å finne Tati sine filmer i Norge enn komediens hissige mester de Funes! Jeg kjenner ikke Globus så tak for tipset! Det vil jeg se på!

          Det er to filmer om asiatisk kampsport jeg liker: «Bloodsport» (1988) med Jean-Claude Van Damme og den klassiske «Enter the Dragon» (1973) med Bruce Lee.

  • rudet

    Sok lalajo film .=======IFLIXMOVIES32.BLOGSPOT.IT