Varm, øm, sår og vond. Det er de fire beste adjektivene til å beskrive den islandske filmen Hjartasteinn, en nydelig oppvekstskildring om vennskap og kjærlighet blant pur unge tenåringer i et avsidesliggende hjørne av sagaøya.
De unge skuespillerne imponerer med en rekkevidde de strengt tatt skulle være for unge til å ha tilegnet seg. Regissør Guðmundur Arnar Guðmundsson har åpenbart instruert dem godt, og forteller historien med varm menneskelighet og varsomme nyanser, med noen innslag av eksplosiv energi.
Hjartasteinn formidler sterke følelser og problemstillinger som man ikke trenger å være islandsk for å forstå alvoret i.
Filmet tett på figurene
Thor (Baldur Einarsson) og Kristján (Blær Hinriksson) er bestevenner som gjør alt sammen og beskytter hverandre. Det er tydelig at Kristján liker Thor på en litt annen måte enn vice versa, og det er et potensielt stort problem i et lite samfunn uten rom for annerledeshet, noe som tydeliggjøres i en sidehistorie om det som skjer mellom Kristjáns far og hans gamle kamerat.
Samtidig er Thor interessert i Beta (Diljá Valsdóttir), som har et frynsete rykte på seg blant ungdommene i lokalmiljøet på grunn av et påstått ligg med bad boy Haukur (Daniel Hans Erlendsson). I løpet av filmen vil alle de involverte i ulik grad preges av folkesnakket blant både unge og gamle.
Anmeldelse: Anders Baasmo Christiansen spiller mesterlig i Hoggeren
Hjartasteinn er filmet tett på figurene. De forsøker å holde sine sårbarheter skjult for hverandre, men når de er alene, er de lette å lese. Hva de tenker og føler avdekkes for åpent kamera. Det er imponerende, sett i lys av skuespillernes unge alder.
Baldur Einarsson spiller Thor som en energibunt som bor med sin skilte mor (Nína Dögg Filippusdóttir) og to eldre søstre, Rakel (Jónína Þórdís Karlsdóttir) og Hafdis (Rán Ragnarsdóttir), som veksler mellom å være kjærlige søsken og skadefro monstre.
Thor mangler en farsfigur i livet sitt og det er kanskje derfor han er såpass alene med utfordringer som damene i huset ikke er i stand til å se. Baldur Einarssons rolle er gjennomført dynamisk, kraftfull og omsorgsvekkende.
Famlende forsøk på nærkontakt
Blær Hinriksson spiller også imponerende godt som Kristján, en ung gutt som ennå ikke har funnet helt ut av sin seksualitet, kanskje fordi han aner hvilke konsekvenser det kan få for ham om han kommer ut av skapet, eller kanskje fordi han rett og slett ikke vet det selv ennå.
(Spoiler alert) I filmen ser vi hans famlende forsøk på nærkontakt med Hanna (Katla Njálsdóttir), der han kanskje tvinger seg til å prøve for å kjenne etter. Etterpå må han ta seg et kaldt bad, ikke for å kjøle seg ned, men for å skrike under vann så ingen kan høre. Kanskje er dette øyeblikket der han innser sin seksuelle legning, og forstår at dette er en sosial dødsdom for ham.
Kameratskapet mellom Thor og Kristján stikker dypt, noe vi ser i flere gode scener med strålende samspill mellom Baldur Einarsson og Blær Hinriksson.
Anmeldelse: Småfugler maner frem bilder fra en skjør ungdomstid
Hjartasteinn viderefører tematiske elementer fra Guðmundur Arnar Guðmundssons to forrige kortfilmer, Hvalfjörður (2013) og Ártún (2014), som også omhandlet ung problematikk. Den har også mye til felles med en annen islandsk oppvekstfilm, nemlig Rúnar Rúnarssons Småfugler, som gikk på norske kinoer i 2016.
Begge skildrer ungdommer under ustabile forhold både hjemme og ute i samfunnet på landsbygda, et godt stykke unna Reykjavik, der både mennesker og omgivelser sliter med ringvirkninger etter landets finansielle kollaps i 2008.
Det begynner å bli repeterende å skrive det, men Hjartasteinn er nok en liten filmperle fra Island.
