Det norske spillselskapet Rain Games følger opp indieperlen Teslagrad fra 2013 med det eventyrspillet World to the West.

Sett fra et fugleperspektiv får utforske en stor og fargerik verden, full av gåter som må løses, figurer som skal møtes og et stemningsfullt soundtrack.

Selv om World to the West har en og annen svakhet, er det også et av de koseligste spillene jeg har vært borti på veldig lenge.

Lord Clonington er en av de spillbare figurene. (Foto: Rain Games)
Lord Clonington er en av de spillbare figurene. (Foto: Rain Games)
Overlappende historier

Spillet har fire hovedfigurer: Lord Clonington, Lumina, Knaus og Teri, og alle har sine unike egenskaper. Knaus kan krype gjennom små åpninger, og grave seg under bakken, Teri kan ta over kontrollen av ville dyr og Lumina kan teleportere over mindre avstander.

Lord Clonington ble fort en personlig favoritt. Han er en muskelmann av den virkelig gamle skolen, som kan knuse seg gjennom dører og banke opp monstre – iført snurrebart, bukseseler og bowlerhatt, selvfølgelig.

De fire protagonistene har i utgangspunktet hver sin historie, men disse overlapper med hverandre på elegant vis.

Spillet deler visse likhetstrekk med Zelda-universet. (Foto: Rain Games)
Spillet deler visse likhetstrekk med Zelda-universet. (Foto: Rain Games)
Kreative gåter

Mye av gåteløsingen i spillet baserer seg på at man må veksle mellom de forskjellige figurene for å komme seg videre. Gåtene er stort sett kreative og morsomme å løse.

Jeg falt for den visuelle stilen umiddelbart. Krystallklare farger og en minimalistisk stil, gjør at det hele ser polert og gjennomført ut.

Noen ganger føles verdenen litt i overkant minimalistisk. Enkelte av spillbrettene er tomme og intetsigende, og noen ser ut til å kun eksistere for å knytte to andre spillbrett sammen.

Det vies ikke for mye tid til prat, og den dialogen man får blir servert i tekstform.

Det virker som enkelte dialogsekvenser er skrevet på norsk, men med engelsk setningsoppbygging i tankene. Men bortsett fra en og annen snodig setning, synes jeg samtalene mellom figurene er både god og morsom.

Lumina kan teleportere seg over korte avstander. (Foto: Rain Games)
Lumina kan teleportere seg over korte avstander. (Foto: Rain Games)
Balsam for riktige anledninger

Kartet er litt uoversiktlig, og det er ikke alltid like intuitivt hvor man skal gå. Det er sjarmerende når man utforsker, mens det er irriterende når man kun går rundt og leter etter ting.

Denne kritikken av spillet må kanskje også iblandes en dose selvkritikk. For noen ganger er det vanskelig å vite om spillet er uoversiktlig og vanskelig, eller om det er mine sviktende observasjonsferdigheter som er problemet.

World to the West er ikke et spill for alle anledninger eller sinnsstemninger. Men når det først passer så treffer det for min del akkurat riktig punkt. I sine beste øyeblikk er World to the West behagelig balsam for sjelen.

Er du på utkikk etter et rolig og koselig eventyrspill er World to the West noe jeg absolutt vil anbefale.

Om SPILLET

World to the West

  • ebey follan

    world-to-the-west —– ALLMOVIESIMDB2017.BLOGSPOT.COM