Prinsesse Mononoke har blitt 20 år, men både budskapet, historien og det glitrende vakre utseende er like slående i dag som da den kom.

Den japanske mesteren Hayao Miyazaki er i storslag i denne miljøbevisste spenningsfilmen, som han har både skrevet og regissert.

Her opplever vi en filmskaper som er opptatt av å formidle kunsten i alle ledd. Alt fra japansk matkultur via et sofistikert lydspor til et velutviklet rollegalleri er detaljert, forseggjort og presentert med kjærlighet. Og så er dette en kompromissløs animasjonsfilm. Miyazaki er forfriskende ærlig når han lar publikum bryne seg på ubehagelige spørsmål, dystre stemninger og en god porsjon sort humor.

LES OGSÅ: Topp 5 fra Hayao Miyazaki

Ashitaka og San må forsøke å hindre både mennesker og dyr i å fly i tottene på hverandre i Prinsesse Mononoke. (Foto: Arthaus, Studio Ghibli)
Ashitaka og San må forsøke å hindre både mennesker og dyr i å fly i tottene på hverandre i Prinsesse Mononoke. (Foto: Arthaus, Studio Ghibli)
Industri mot skogens liv

Den unge krigerprinsen Ashitaka blir forgiftet da han forsvarer landsbyen sin mot en rasende demon. Han setter ut på en reise for å finne ut hvor denne ondskapen kommer fra, og finner en skog som trues av en gruveby som jakter jernmalm.

Skogen er hjemmet til flere dyreguder som har begynt å hate menneskene for ødeleggelsene de skaper. Menneskene, ledet av den ambisiøse fru Eboshi, frykter på sin side dyrene, som angriper folk som er ute i åpent terreng.

LES OGSÅ: Studio Ghibli 30 år

I stedet for å velge side i denne konflikten, lar Miyazaki hovedpersonen Ashitaka finne venner i begge leire. Det gjør filmen fri fra en enkel presentasjon av hvem som er slemme og snille, og hvem som bør vinne. Miyazaki viser fram hvor komplekst sameksistens kan være, og hvordan hensyn og forståelse er bedre enn makt og krig når alle egentlig sitter i samme båt.

Her får filmen mye ut av sitt rollegalleri. I tillegg til helstøpte hovedpersonene Ashitaka og San finner vi rike og velkomponerte typer både blant mennesker og dyr. Noen er munnrappe og heroiske, som den tidligere gledespiken Toki. Andre er tørrvittige, kloke og aldeles nydelig visualisert, som ulvemoren Moro.

ANMELDELSE: Your Name – Kul og smellvakker anime

Skogen er et magisk sted med både guder,  artige krabater og noen meget sinte dyr.  (Foto: Arthaus, Studio Ghibli)
Skogen er et magisk sted med både guder, artige krabater og noen meget sinte dyr. (Foto: Arthaus, Studio Ghibli)
Budskapet er vel så viktig i 2017 som det var i 1997

I likhet med Ringenes Herre-trilogien er dette en historie som bruker en overnaturlig verden til å vise fram industrialiseringens destruktive kraft. Jernet blir representanten for det skadelige som kan ødelegge både liv og skog. Og menneskene som begjærer metallet kan i sin grådighet miste perspektivet på hva naturen kan tåle før jordens økosystem bryter sammen.

Dette klare budskapet om naturvern har på ingen måte mistet relevans de siste 20 årene. Det treffer fremdeles godt i mellomgulvet, og minner oss på at klodens verkende sår trenger stell og omsorg mer enn noen gang.

Prinsesse Mononoke er en herlig annerledes animasjonsfilm full av fantasifull egenart. Hayao Miyazaki veksler uanstrengt mellom blodig alvor og magisk lunhet, og unngår å ty til tåremelking og feelgoodklisjeer. Han har skapt et stykke vidunderlig filmkunst med en klar beskjed om at tukler vi med naturen, så tukler naturen tilbake. En soleklar anbefaling, som alle filmelskere bør få med seg når den nå er å finne på kino.

På kino nå kan en velge mellom en tekstet originalversjon med japansk tale, og en versjon med norsk tale. Den norske oversettelsen er litt enkel i språket, og noen av stemmene klinger ikke alltid like godt i mine ører. Spesielt gjelder det dyrestemmene som har fått et ekstra vokallag i bassen. Men med erfarne og dyktige skuespillere som Scott Maurstad, Jannike Kruse Jåtog og Silje Torp Færavåg får vi en oversettelse som kommuniserer tydelig og som gjør det lett å leve seg inn i rollegalleriet.

Prinsesse Mononoke har aldersgrense 9 år.

Om FILMEN

Prinsesse Mononoke
  • Prinsesse Mononoke
  • Slippdato: 16.07.2017
  • Regi: Hayao Miyazaki
  • Utgiver: Arthaus
  • Originaltittel: Mononoke-hime
  • Aldersgrense: 9
  • Sjanger: Action, Animert, Eventyr, Familie

  • Louise Mossige

    Denne filmen var min første Miyazaki, og jeg så meg aldri tilbake. Selv de andre filmene hans kommer ikke opp mot denne for meg. Husker fortsatt følelsen av å oppdage at det ikke trengte å være klare svart-hvitt helter og skurker i en tegnefilm. Det var vi ikke vant til, og det var utrolig befriende.
    Mononoke har alt – nydelige og minneverdige bilder, og som anmelder nevner, utrolig varierte figurer, fra den majestetiske skogsguden, de rasende og bitre ulvene, beinharde San og fru Eboshi, arbeiderne som slenger vitser, og de nusselige skogsåndene (raslifnattene, som vi kalte dem). Den er definisjonen av episk; du får virkelig følelsen av å være i en annen verden – samtidig som det er gjenkjennelig og relevant.

  • TAE

    Dette var også min første Hayao Miyazaki film kjøpt i Japan. Men i forkant fikk jeg anbefaling om Hayao Miyazaki på et gatesalg i Korea. Han sa «it is art». Ja og det stemmer. Men når jeg viste den hjemme var det lite begeistring å se. Klart japansk er ikke et språk lærer å forstå med engang. Trenger også å vite noe om kultur og historie.

    • hz sehz

      KOPIERA KLISTRA IN>> MEGA.CINEMAX21.ORG

  • Anders H Rudfoss

    Er det noen som vet om det er noen forskjell på den norske dobben her i forhold til den som er på den norske DVD’en som ble solgt på 2000 tallet?

  • Paul Birgensen

    Fantastisk film.

    • bela sarah

      JA>> XCINEMAS21ORG.BLOGSPOT.COM

  • Per Ringnes

    En av mine favorittfilmer.

    • digilmu

      VISIT PEN IN NEW TAB CINE-4K.BLOGSPOT.COM

  • FERONICA SALAM

    KOPIERE> > MEGA.CINEMAS4U.US

  • Mattis Finstad Hansen

    Tja, hva skal man si?
    Objektivt sett er filmen skikkelig bra. En rimelig tung og innfløkt historie pakkes inn i en utrolig animasjon som skaper både stemning og ettertanke. Lydbildet er også fascinerende og bra og er med på å gjøre filmen til den klassikeren den er i dag. Jeg er glad jeg fikk se den på originalspråket og stemmeskuespillet er både troverdig og interessant.

    Men noe skurrer på det subjektive planet. Den har mange kvaliteter jeg setter pris på, seig fremgang, tung og ganske mørk historie og nok innmat til å bryne hodet sitt på etter at filmen er ferdig, men det er noe med denne typen filmer som ikke helt treffer der den skal. Jeg tenker litt på det at denne, og de andre Studio Ghibli-filmene, må ses flere ganger for å la de vokse seg «gode» for meg. For all del, jeg setter pris på kvaliteten og opplevelsen Prinsesse Mononoke ga meg, jeg tror bare jeg må bli litt mer vant med sjanger/studio for å sette mer pris på filmen.

  • Kan ikke si annet enn at de norske stemmene gjør en så god jobb som en kan gjøre. Jeg har sett begge versjonene mange ganger, og den norske er rett og slett fenomenal. Min favoritt!

  • «I likhet med Ringenes Herre-trilogien er dette en historie som bruker en overnaturlig verden til å vise fram industrialiseringens destruktive kraft.! Dette var en oppsiktsvekkende nyhet for denne kinogjjengeren her. Handlet Ringenes Herre altså om industrialiseringsproblematikk?Jøss. Må visst se disse filmene om igjen…

    • Kristian Aagaard

      Enig – men bare spar deg for å se ringenes herre om igjen – anmelder bommer grovt på den formuleringen 🙂