War for the Planet of the Apes er siste film ut i reboot-trilogien om apene som blir smarte og utfordrer menneskenes herredømme over planeten.

Finalefilmen setter et underholdende punktum for en filmserie jeg har likt veldig godt. Hovedrollen Cæsar (Andy Serkis) er en helstøpt og karismatisk rollefigur som makter å bære fortellingens mange tråder og stemninger på sine skuldre.

Som tankeeksperiment er det fremdeles både relevant og emosjonelt. Og actionorgiene er godt porsjonert ut over en film som ikke er redd for å roe ned smellene for å vise fram nyansene som ligger bak avgjørelsene i den tilspissede konflikten mellom aper og mennesker.

ANMELDELSE: Rise of the Planet of the Apes – Drama, spenning og svimlende action

Det er ikke godt mot ondt i krigen mellom aper og mennesker.  Det er frykten for de andre og beskyttelsen av sine egne som driver krigshjulet framover. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)
Det er ikke godt mot ondt i krigen mellom aper og mennesker. Det er frykten for de andre og beskyttelsen av sine egne som driver krigshjulet framover. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)
Med hevnwestern som skjellet

Apenes tilholdssted i skogen trues av en jaktende oberst (Woody Harrelson) som er fast bestemt på å gjøre menneskene til planetens herskere igjen.

Cæsar er i utgangspunktet på leting etter et nytt hjem for apene, og vil ha fred med menneskene. Men da soldater dreper flere av hans nærmeste, blir visjoner og leveregler skviset ut av den blendende tanken på hevn.

Apenes leder sender flokken sin mot trygghet, og setter selv kursen mot sin nye nemesis. Det er en reise gjennom et postapokalyptisk landskap hvor filmen beveger seg inn i westernsjangeren. Regissør Matt Reeves gjør god bruk av både stemninger og handlingstråder som fanger opp kontrasten mellom den dystopiske verdenen hvor både mennesker og aper har blitt skviset inn i militære fraksjoner, samtidig som rester av hverdagsliv og livsglede dukker opp som små oaser av håp langs veien.

Som i gode historier om kunstig intelligens (Westworld, A.I. kunstig intelligens) er tankegodset rundt menneskets rolle som ledende skaperkraft på planeten grobunn for en del refleksjon i denne filmen. Og Reeves klarer å høste av Planet of the Apes-mytologiens store styrke når han tar tak i det som ofte spilles ut som en robottrussel mot mennesket, og lar den trusselen komme fra andre levende vesener. Det er ingen selvfølge at menneskerasen bør vinne denne krigen, og filmen er god på å gi flere lag og en sår klangbunn til akkurat den konflikten.

ANMELDELSE: Spider-Man: Homecoming – sprudlende og sjarmerende superhelt

Woody Harrelson har referansene og stilen i orden som den knallharde obersten som leder jakten på apene.  (Foto: Twentieth Century Fox Norway)
Woody Harrelson har referansene og stilen i orden som den knallharde obersten som leder jakten på apene. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)
Apene ser knallbra ut

War for the Planet of the Apes har de fleste ingrediensene som kreves av en effekttung og ganske formelbasert sommerblockbuster. Både anslaget og avslutningen er fartsfylte krigssekvenser som er godt designet for høyt popkorninntak. Tårekanalene får litt å jobbe med når soldatenes ubarmhjertighet krever sine ofre. Og selv om det er mye sinne og mørke i historien, er det lagt inn noen reale doser familievennlig søthet og humor.

Jeg er ikke helt begeistret for det komiske innslaget Bad Ape (Steve Zahn) som er en lett klønete nykomling. Men det blir aldri Jar Jar Binks-ille, og den tidligere dyreparkapen har noen lag som pirker treffende i hvordan vi har brukt aper som underholdning i både bur og på plakater – så jeg tåler den greit.

Apene ser forresten helt nydelige ut, med kul akrobatikk og uttrykksfull mimikk. Noe som trengs all den tid det er apene som står for det meste av menneskeligheten denne gangen.

Med en opplagt og tøff Woody Harrelson i rollen som glattbarbert skurk, Jimi Hendrix på soundtracket og noen fine nikk til Apokalypse nå!, er det mye å glede seg over for den referanseglade filmtitter. War for the Planet of the Apes er ikke uten irritasjonsmomenter og den har et par litt for lettvinte manusløsninger, men jeg storkoste meg likevel. Dette er en kul og stilig blanding av hevnwestern og spektakulær effektaction.

Om FILMEN

War for the Planet of the Apes
  • War for the Planet of the Apes
  • Slippdato: 12.07.2017
  • Utgiver: Twentieth Century Fox Norway
  • Originaltittel: War for the Planet of the Apes
  • Aldersgrense: 12
  • Sjanger: Action, Drama, Eventyr, Sci-fi

  • Fredrik Thoresen

    FEM

    TIL DETTE

    Du er ikke klok.
    Planet of The Apes (1968) er den eneste femmer-filmen i serien (som aldri skulle blitt noen serie).

    • Inger

      Kritikken fra The Onion er nok mer rettet til de utallige remakes av filmer som blir lagd for tiden, og ikke selve filmen.

    • Andre

      Haha, morsomt! Endelig en kritiker som sier det så folk skjønner viktigheten og relevansen av kritikk av hjernedød Hollywood-møl!
      Dog er dette så overdrevet at det ikke sier noe om hvor fantastisk god denne nyere ‘Ape’-trilogien likevel er, men mer om all dritten innenfor CGI-overdøvende underholdningsfilm.
      Gå heller å se filmen og gjør opp din egen mening 😉

    • Jens – alt er på Twitter

      Du kan lese en rød tråd gjennom det hele: At mennesker fremstilles både som ondskapsfulle og grusomme, og at det er dem som skjøt det første skuddet og startet konflikten med de velmenende apene som dessverre provoseres og presses til å ta en hevn de egentlig ikke ønsket. Som kirsebæret på toppen, legg merke til svært mye lyse hudfarger blant de ondeste av de onde, som er grusomme, starter kriger og dreper. Dette fenger sterkt og er nyttig. Det er ikke lenge siden NRK skrev om den ideologiske og kulturelle nytteverdien av «rett» ideologisk underholdning.

      • Andre

        Ja det skulle tatt seg ut om det var omvendt! Eller…er det utopi å tro på? ;D

      • StianY

        Vi er rimelig forskjellige hvis du klarer å analysere deg fram til at denne filmen er propaganda. Lol.

        • Jens – alt er på Twitter

          Jeg har ikke brukt ordet ‘propaganda’, det er ditt. Jeg har bare sagt at det er en rekke bilder og elementer i filmen som vil gjøre at NRK roser den.

          Som når NRK hyller media med en sterk kvinne i hovedrollen begrunnet i hvilken ideologiske påvirkningsverdi den har.

          «Propaganda» antyder at det overordnede målet for filmskaperen var påvirkning. Det tror jeg ikke, jeg tror bare han krydret den med slike elementer jeg påpeker, og at NRK har «oppdaget» dette og at det derfor tiltaler dem.

          • Andre

            Eeeh… og poenget ditt er? Du har problemer med gjengivelser av virkelighet, realisme og viktigheten av å påpeke mye rundt dette innen underholdningsfilm? Why? Sånn egentlig?

            • Jens – alt er på Twitter

              Her sliter jeg med å forstå hva du sliter med i det jeg skriver.

              Det første «poenget» i det første innlegget mitt over er nettopp det som står der, og alle og enhver kan lese. At du sliter med dette er ikke noe jeg kan ordne opp i.

              Det andre «poenget» er å svare på en stråmann/misforståelse, hvor en løgnaktig og radikal nettkriger uten sperrer har diktet opp usannheten at jeg kaller dette «propaganda». Som jeg påpeker: «Propaganda» antyder at det overordnede målet for filmskaperen var påvirkning. Det tror jeg ikke, jeg tror bare han krydret den med slike elementer jeg påpeker, og at NRK har «oppdaget» dette og at det derfor tiltaler dem.

              Om du ikke kan forstå «poenget» i noe av det kan som nevnt ikke jeg hjelpe deg med. Det må du gå til andre instanser for å få hjelp med.

              Du anklager meg for å ha «problemer med gjengivelse av virkelighet». Det har du heller ikke grunnlag for, og må regnes som å være en urealistisk fantasi, om man skal legge godviljen til og ikke anta at det er bevisst gjort usant. Du bør uansett føle skam over bruk av uredelige stråmenn, enten du gjorde dette med vilje eller i uforsiktighet.

              • Andre

                Slapp av, du klarer ikke gjøre deg mer forstått eller respektert ved å skrive deg bort på en overanalytisk måte og bruke «smarte» ord og vendinger.
                Poenget mitt er veldig mye enklere enn du prøver å skrive deg smart som; nemlig, at du gir inntrykk av å mene at det ikke er hvite menn(esker) som (alltid) er årsak til jævleskap. Det ér de da også, så hvorfor skal ikke en film bruke det som en påstand?

                ‘Propaganda’-begrepet driter jeg i, det var det en annen som kalte det…

              • Henrik Elseth

                Du prøver altfor hardt.
                Til å le av..

    • Hans

      Håper den kommentaren var tull, vet du i det hele tatt hva the Onion er? Det satire.

      • Fredrik Thoresen

        Selvfølgelig er det satire. Det virker som om du ikke helt skjønte innholdet. Du er vel del av kundegruppen dette er rettet mot.

  • Fredrik Thoresen

    • Erland Nettum

      Underholdende. Dog ikke særlig relevant i forhold til hvorvidt War er god eller ikke.

  • Erland Nettum

    Egentlig er vel denne rebooten mer enn prequel serie. Opprinnelseshistorien til Planet of the Apes.

    • FraOven

      Det er vel en reboot av hele Planet of the Apes-serien, hvor vi jo fikk filmer som forklarer hvordan apene tok over kloden! Hvis jeg husker rikitg.

      • Erland Nettum

        Sant å si husker jeg kun handlingen i den første, og den foregår jo lenge etter at apene har tatt over verden.

        • FraOven

          Jepp, så går de neste filmene ut på hvordan apene tar over verden. Det er sikkert masse forskjeller mellom originalfilmene og de nye, men hele greia er en reboot!

          • Erland Nettum

            Ganske sikker på at jeg har sett dem også. De kan ikke ha gjort særlig inntrykk.

            • FraOven

              Husker lite sjæl, så alt for bra kan de ikke ha vært.

  • Kristen Georgsen

    Who cares

  • Nocturne83

    Har gledet meg lenge til denne filmen så forventningene var kanskje litt for høye til at de kunne oppfylles. Digga de to første (Rise og Dawn), men denne ble litt for kjedelig.

    ***SPOILER***

    Akt 1 var bra men akt II hadde en ganske lang transport etappe som ikke hadde noen annen funksjon enn å bytte lokasjon fra skog til snødekt fjellandskap.

    Så brukes det altfor lang tid på denne murbyggingen. Hvorfor drepte ikke bare obersten Cesar? Tenkte kanskje det var fordi det da ville blitt opprør i apeleiren men det ble aldri skikkelig forklart.

    Likte likevel snøskredet på slutten og selv om det var opplagt at det skulle gå som det gikk med Cesar så var det en verdig og fin avslutning på trilogien.

    Terningkast: 4

  • Marius Waage

    Fantastisk bra film, den klart beste i trilogien. Svært emosjonell og utrolig CGI. Og for en prestasjon av Andy Serkis som spiller Caesar. Dette er en av de beste filmene jeg har sett i år. Bare å gå og se.

    Den er veldig bra å se i 3D, de har ikke gått «overboard». 3D’en er bare der for å gi en naturlig dybde og stresser ikke øynene i hele tatt, dette er hvordan 3D skal gjøres.

  • Mattis Finstad Hansen

    Mulige spoilere i teksten.
    Etter å ha sett de to første filmene i dag; «Rise of…» og «Dawn of…», så jeg frem til det tredje kapittelet med Cæsar og resten av apenes kamp for overlevelse. Den skuffer på ingen måte.

    I mine øyne er denne filmen en god del mørkere enn de to første og det fungere veldig bra. Grepene de tar med konsentrasjonsleirfølelsen og ikke minst med obersten i Woody Harrelsons skikkelse, gir noen løselige assosiasjoner til kjente scener fra nazifilmer. Hevn blir en rød tråd i filmen og vi får oppleve Cæsar som en sårbar og bitter karakter, noe som kler historien godt. Andy Serkis er strålende som alltid i disse rollene og CGIen sitter som støpt over hele linja. Vinterlige omgivelser er et stort pluss og bidrar til å skape den mørke og kjølige stemningen gjennom filmen. Viruset har denne gangen fått litt mer plass og jeg liker veldig godt hva de har gjort med dette. Det er absolutt ikke hovedlinja i filmen, men det er en spennende vei de går, i forhold til eventuelt flere filmer.

    Dessverre snubler War of the planet of the Apes noen ganger, spesielt mot slutten. En veldig klar, religiøs link er ganske cheesy og selve slutten kunne jeg fint klart meg uten. Jeg foretrekker helst all-in «det går ikke bra på slutten»-slutt eller helt motsatt. Det fikk jeg ikke her. Krigsscenen mellom menneskene var også litt for rask og anonym, men det fungerte.

    Selv med litt småplukk, må jeg si at filmen var underholdende og bra nok i mine øyne. Bedre enn toer’n og litt dårligere enn ener’n