Filmfestivalen i Haugesund (NRK): Når Joachim Trier lager sjangerfilm, gjør han det på sin måte.

Thelma beskrives som en romantisk overnaturlig thriller, og er en oppvisning i antydningens kunst. Dette er ikke en film som roper «bøøø». Her kommer spenningen snikende fra et sted under kinosetet. Dette er nemlig et dypt menneskelig drama med en vedvarende mørk undertone.

Mystikken antydes med små, smarte stikk mens Trier forteller en bevegende historie om ei ung jente som er i ferd med å finne ut av seg selv.

Tittelfiguren spilles av Eili Harboe, som nå virkelig trer frem som en av våre aller mest spennende skuespillere. Hun er en av de viktigste grunnene til at Thelma innfrir forventningene. Dette er stor filmkunst kledd i sjangerkappe.

ANMELDELSE: Louder Than Bombs – Stille, vakkert og poetisk

Thelma (Eili Harboe) og Anja (Kaya Wilkins) utvikler et vennskap som snart blir til noe mer. (Foto: SF Norge)
Thelma (Eili Harboe) og Anja (Kaya Wilkins) utvikler et vennskap som snart blir til noe mer. (Foto: SF Norge)

En fantastisk rollefigur

Thelma (Eili Harboe) har nettopp flyttet til Oslo for å studere. Hun får et anfall på lesesalen, og får hjelp av Anja (Kaya Wilkins).

Det oppstår et vennskap mellom dem som snart blir til noe mer, men det blir problematisk for Thelma. Hun kommer nemlig fra et strengt kristent hjem på Vestlandet og blir stadig kontrollert av foreldrene (Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen).

Anfallene blir flere, det skjer ting i samband med dem som er vanskelige å forklare og gradvis avdekkes hendelser fra fortiden som kan forklare foreldrenes kontrollbehov og Thelmas reaksjoner på Anjas fremstøt.

ANMELDELSE: Logan Lucky – Soderberghs Redneck Eleven

Eili Harboe imponerte i sin første hovedrolle i Kyss meg for faen i helvete. Vi har også sett henne i mindre roller i Kompani Orheim, Bølgen og Doktor Proktors tidsbadekar, men nå har hun endelig fått en ny hovedrolle til å vise hvilke kvaliteter hun har.

I Thelma skaper hun en fantastisk rollefigur som rives mellom tro og tvil, kjærlighet og frykt. Det er en figur som vekker umiddelbar sympati, der man gjennom Harboes eminente spill stadig ser det mørke som ligger latent i henne og truer med å komme ut.

Anja spilles også nydelig av Kaya Wilkins. Hun er like åpen, utadvendt og utforskende som Thelma er innesluttet og avventende, noe som skaper fine kontraster i samspillet mellom Harboe og Wilkins. Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen spiller godt og kontrollert i sine roller som en mor og far som vi tidlig ser har et svært ambivalent forhold til datteren.

Joachim Trier smetter inn gjentagende symbolikk, med kråker, slanger og vann som sentrale elementer.  (Foto: SF Norge)
Joachim Trier smetter inn gjentagende symbolikk, med kråker, slanger og vann som sentrale elementer.(Foto: SF Norge)

Svært høy kvalitet på det filmatiske

Flere nøkkelpersoner bak kamera har jobbet på alle filmene Joachim Trier har regissert, altså Reprise, Oslo, 31. august og Louder Than Bombs.

Det er nok ikke uten grunn, fordi det er svært høy kvalitet på det filmatiske. Nøye komponerte bilder av Jakob Ihre, atmosfærisk lyd av Gisle Tveito og stemningsunderbyggende musikk av Ola Fløttum er med på å skape en film med sjel og personlighet.

Trier selv smetter inn gjentagende symbolikk, med kråker, slanger og vann som sentrale elementer, og har noen fabelaktige scener med regigrep og overganger som omtrent fortjener stående applaus. Han slipper imidlertid aldri sitt fokus på hovedpersonen, som er det bærende elementet gjennom hele historien.

ANMELDELSE: The Dark Tower – En bortkastet mulighet

Thelma er en elegant og engasjerende thriller som unngår klisjéfellene. (Foto: SF Norge)
Thelma er en elegant og engasjerende thriller som unngår klisjéfellene. (Foto: SF Norge)

Går ikke i en eneste klisjéfelle

Eskil Vogt og Joachim Triers manus tar seg god tid til å skildre Thelmas psyke, hennes indre konflikter og forholdet til resten av det lille persongalleriet før den ytre spenningen får slippe til. Filmen har noen partier som kan føles repeterende, der framdriften går litt tregt, men har en kløktig fortalt avslutning. Den gir ikke nødvendigvis svar på alle spørsmål som man måtte ha, men ikke alt trenger å forklares.

Dette er en fengslende film om å finne seg selv, sin plass i tilværelsen og ta oppgjør med fortidens traumer. Det er også et varsomt portrett av ei jente som holdes tilbake av sin egen frykt for seg selv, satt i en ramme med visse overnaturlige elementer.

Joachim Trier imponerer med behersket regi i en sjanger der klisjéfellene er mange, men han går ikke i en eneste av dem. Hans virtuose filmspråk, kombinert med Eili Harboes storspill, hever filmen opp til et høyt nivå. Thelma er en elegant og engasjerende thriller!

(Thelma er åpningsfilm på Den norske filmfestivalen i Haugesund. Norgespremiere: 15. september.)

Om FILMEN

Thelma