Ikke siden Ivo Caprinos filmatisering av Asbjørnsen og Moes folkeeventyr har eventyret om Askeladden vært filmatisert, og først nå får den eplekjekke dagdrømmeren en helaftens spillefilm i Askeladden – I Dovregubbens hall.

Det er Mikkel Brænne Sandemose, som tidligere har forvaltet norsk kulturarv og eventyrtradisjon på underholdende vis i Gåten Ragnarokk, som har regissert filmen, men det svinger ikke like godt denne gangen.

Askeladden – I Dovregubbens hall er lun og sjarmerende, men også platt og lite engasjerende. Det kjennes heller aldri som om noe virkelig står på spill, og dermed uteblir den helt store eventyrfølelsen.

Prinsessa og halve kongeriket

Det er en rekke forskjellige folkeeventyr som blandes i Askeladden – I Dovregubbens hall. Her er både nøkk, troll, hulder og heks med i dansen.

Som i eventyret er det prinsessa og halve kongeriket det står om også denne gangen. Når prinsesse Kristin (Eili Harboe) bortføres av Dovregubben legger brødrene Per, Pål og Espen Askeladd (Mads Sjøgård Pettersen, Elias Holmen Sørensen og Vebjørn Enger) ut på eventyr for å redde henne. Om de ikke får halve kongeriket, så får de kanskje en belønning stor nok til å redde gården til faren deres.

Men det er ikke bare brødrene som er på prinsessejakt, den usympatiske Prins Fredrik (Allan Hyde) er forlovet med Kristin, og han har ikke tenkt til å la noen fattige gårdsgutter stå i veien for hans vei til makta i kongeriket.

Espen Askeladd og prinsesse Kristin i Askeladden - I Dovregubbens hall. (Foto: Nordisk Film Distribusjon / Maipo).
Espen Askeladd og prinsesse Kristin i Askeladden – I Dovregubbens hall. (Foto: Nordisk Film Distribusjon / Maipo).
Nasjonalromantikken i høysetet

Brænne Sandemose og fotograf John Christian Rosenlund (Kongens Nei, Bølgen) har laget en visuelt flott film med klare nasjonalromantiske referanser.

De har helt tydelig latt seg inspirere av Theodor Kittelsens illustrasjoner fra Asbjørnsen og Moes eventyrsamling, helt ned til konkrete motiver som for eksempel “Soria Moria Slott (“Langt langt borte saa han noget lyse og glitre») og “Nøkken”.

Flotte bilder av storslagen natur gjør seg godt på kinolerretet. Og i likhet med Kittelsens mørkere motiver spiller skogen en stor rolle for å skape en trolsk stemning som kler eventyret godt.

Også på lydfronten spilles det på nasjonalromantiske strenger. Edvard Griegs “I Dovregubbens hall” er selvsagt med, men Jan Inge Berentsen Anvik (Ginge) har latt seg inspirere av Grieg i filmens originale lydspor, og bidrar til å skape den rette tonen for fortellingen.

Det er flere pek til nasjonalromantisk kunst i Askeladden - I Dovregubbens hall. (Foto: Nordisk Film Distribusjon / Maipo).
Det er flere pek til nasjonalromantisk kunst i Askeladden – I Dovregubbens hall. (Foto: Nordisk Film Distribusjon / Maipo).
Svakt manus

Askeladden – I Dovregubbens hall har altså rammen rundt godt eventyr på plass, men dessverre er historien for platt og manuset for dårlig til at jeg blir ordentlig engasjert i fortellingen.

Hverken god regi, eller stødig skuespill klarer å redde et manus som er for svakt, og resultatet er tidvis svært stiv dialog, og vitser uten gjennomslagskraft.

Actionsekvensene er aldri spennende nok til at jeg frykter det ikke skal gå bra, og jeg rekker heller aldri å bli godt nok kjent med prinsesse Kristin til at jeg bryr meg så fryktelig mye om henne. Manuset gir heller ikke Eili Harboe så mye å spille på, og Kristin blir derfor bare skyggen av det som kunne ha vært en tøff eventyrprinsesse.

Vebjørn Enger er god i rollen som Espen i Askeladden - I Dovregubbens hall. (Foto: Nordisk Film Distribusjon / Maipo).
Vebjørn Enger er god i rollen som Espen i Askeladden – I Dovregubbens hall. (Foto: Nordisk Film Distribusjon / Maipo).
Fungerer som barnefilm

Det er Vebjørn Enger og Elias Holmen Sørensen som redder filmen for min del. Enger er svært sjarmerende i hovedrollen og har glimtet i øyet en slik rollefigur trenger, mens Holmen Sørensen gir filmen varme og lunhet i rollen som Pål.

Sammen er de to nok til at jeg koser meg i perioder underveis i filmen, og antageligvis nok til at foreldre vil overleve et par timer i kinosalen, mens barna blir underholdt. Og det er nettopp som barnefilm den er best. Jeg vet ikke om det var barnefilm Sandemose og Co. ville lage, men det er det de har endt opp med, og for den yngre garde vil nok Askeladden – I Dovregubbens hall være god underholdning i kinomørket.

Om FILMEN

Askeladden – I Dovregubbens hall
  • Askeladden – I Dovregubbens hall
  • Slippdato: 29.09.2017
  • Regi: Mikkel Brænne Sandemose
  • Utgiver: Nordisk Film
  • Aldersgrense: 9 år.
  • Sjanger: Barn, Eventyr

  • GreatGoogalyMoogaly

    Kjipt hvis den ikke er det så bra. Hadde litt trua på den

  • Crisp

    Dette var på grensen til ille dårlig film… Det er så mange svake eller i beste fall helt greie sider her at man river seg i håret av frustrasjon! Hvor er gnisten? Sjarmen? Snerten mangler i så og si alle de særegne scenene og man sitter skuffet tilbake.

  • fruktfatet

    I god TV-teaterstil ruller dialogen over lerretet som litt kunstig og opplest. Er det Teaterhøyskolen som indoktrinerer denne kjedsomme og kunstige dialogen? Enig at manuset var noget svakt, men her må vi jammen se litt til resigsør også. Triste greier! Terning:2

  • Joachim Lothe-Rikenberg

    Hah. Har virkelig ikke fått med meg at denne filmen var i produksjon en gang. Jeje.

  • Uncle_Bacon

    Ikke filmatisert siden Caprino? Jo visst! Sjekk ut Pudding-TV Eventyr på YouTube. De har laget et tjuetalls animasjonsfilmer.

    • Solliværing

      *»Laget» i denne sammenhengen betyr vridd, vrengt, herpa, ødelagt og forvrengt.
      *»Animasjonsfilm» i denne sammenhengen betyr usammenhengende, skrikete, glorete, elendig makkverk best egnet til å skremme fanden på flatmark samt vri hemmeligheter ut av elitesoldater.

  • Are Solberg

    Nasjonal kitsch. Ser ut som en klein promovideo fra Visit Norway.

  • Jeg har ikke en gang fått med meg at denne filmen skulle lages, tja kanskje jeg ser den når den kommer ut på DVD.

  • Stein Brohjem

    Riv ned og legg øde alt som ikke passer inn i rammene.. Akkurat som da Ivo Caprino fikk avslag fra Norsk Filmfond for å lage flere Flåklypafilmer, til fordel for Wam og Vennerøds politiserte kalkuner. Hva skal vi egentlig med surmagede «filmkritikere» som ikke evner å se helhet og skaperglede, som gladelig ofrer års arbeid for eget ego og som mer leter etter bekreftelse på egne snevre referanser enn å være åpen for nye vinklinger.

    • Roger Jensen

      Kor har du det frå at Ivo Caprino fekk avslag frå Norsk Filmfond til å lage fleire Flåklypa-filmar?
      Jo, Wam og Vennerød laga mange dårlege filmar, men dei hadde i alle fall noko på hjartet. Gjennom filmane sine hadde dei eit politisk engasjement som kanskje ingen norske filmskaparar har i dag (med unnatak av Margreth Olin kanskje). Påstanden din om at W&V vart elska av kritikarane, er ganske malplassert. Kor har du det frå? På den tida tusla norske filmkritikarar rundt og meinte at norsk film skulle vere kjemisk fri for sadomasochisme og kastreringsscenar. Hadde Hotel St. Pauli vori franske eller japansk, ville pipa fått ein heilt annan ljod.

  • Optifobien

    Filmen var over forventning for min del. veldig bra skuespill, bortsett fra prinsessen som har en bi rolle. ville gitt den en sterk 4 kanskje en svak 5.

  • Dag Selboskar

    Fantastisk bra film! Hadde med 4 unger fra 6 til 13..alle var superfornøyd! Veldig norsk og naturtro i forhold til eventyrene til A&M. Blir skikkelig irritert av selvhøytidige anmeldere som er høye på seg sjøl!
    «antageligvis nok til at foreldre vil overleve et par timer i kinosalen?» Jeezes!

    • Crisp

      Du kan ikke ha sett mye sammenlignbar film. Det er så mange svakheter her at filmen henvender seg mest (som du sier) til små barn og folk som har et fattig og snevert sammenlikningsgrunnlag. Jeg selv vil hevde barn av i dag fortjener litt bedre, faktisk. At prinsessa skal tvangsgiftes (!), mellomstebror er blautfeit og matvrak, eller at Askeladden er alt annet enn sjarmerende og flink, synes jeg ikke er så tøft anno 2017, selv om det er basert på eldgamle eventyr. Det handler om smart oppdatering bl.a.
      Dessuten; spør du ei lita jente om den nye rosa jakken hennes er bra og fin så sier hun jo ikke nei, etterfulgt av en saklig og kvalitetsmessig drøfting av jakken. Skjønner?

      • Dag Selboskar

        ellers a?

        • Crisp

          Ellers? Jooooh… hvor skal jeg fortsette? Scenene med nøkken og heksa i stubben var flate, uskumle og lite heftige til å være kinofilm anno 2017, sminken svært ujevn, dialogen tidvis rødmende fattig og antimorsom, osv…

          • Henrik Larsen

            Din pompøse besserwizzer.
            Jeg så den med to jenter på 9 og 10 år. De gikk rett hjem og lekte Askeladden. De ble skremt riktig mye av huldra x3 og den ujevne sminken. De vil ikke gå i nærheten av et tjern og de bryr seg fletta om tvangsgifting. Det skal de få lov til å ungå å ta et standpunkt til riktig ennå. Herlighet, dette er norske eventyr. Skal vi da med 2017-øyne se bort i fra og unngå eventyrene fra flere hundre års kulturarv fordi prinsessa der blir giftet bort til den Kongen finner det for godt å gifte bort til??

            • Crisp

              Visste noen ville gå i den fella… Poeng, din ignorante ensidige antibesserwizzer, er at en familiefilm anno 2017 bør være så mye mer og tilfredsstille langt flere enn barn under 10 år, noe temmelig mange (utenlandske) filmer til stadighet klarer. Men, enkelte tar til takke med lite, og fint for dem, men slik kommer ikke film seg videre gitt. Hvis du ikke skjønner at en 9-åring ikke har referansserammer, ja så får du stå for det utsagnet da…

              • Stian Egersen

                Så, har du forslag til andre filmer som er bedre å ta med en 9-årig jente og 11-årig gutt på? Er ikke så opptatt av å bli underholdt selv, ettersom jeg regner det som litt vanskelig å få oss alle 3 til å bli superfornøyd, men det ville jo vært en bonus. PS: Kommer til å ta de med på denne og siden andre barn ble underholdt av den.

                • Crisp

                  Filmen er på mange måter helt ok for barn, så ta dem for alle del med!
                  Den er imidlertid svært svak for et voksnere og mer erfarent øye, samt garantert også for de stadig mer filmerfarne barna og ungdommene i blant oss som også fort vil se og synes dette er enkelt, filmtekniske småkjipt og har sett langt bedre filmer flere ganger selv. Nivået henger rett og slett ikke med, og da blir det mangelfult om vi kritiere ikke påpeker dette, selv om utrente små barneøyne ikke er i stand til å se dette. Det er derfor filmen får en 3er, og ikke en 6er, det hadde vært grovt urettferdig overfor langt bedre barne- og familiefilmer på terningspekteret 1-6 om du skjønner…

                  For tiden er Biler 3, Elias og Storegaps hemmelighet, Grusomme Meg 3, Kaptein Supertruse gode filmer og eventuelt alternativer til Askeladden. 🙂

  • Vi var to voksne som så filmen og fant den til å være helt ok underholdning. Selvfølgelig har den mange svakheter, inkludert effekter som hadde hørt hjemme i en 10 år gammel tv-serie, men det var ingenting som ødela filmopplevelsen. Dette er nok en film som passer bedre for de litt yngre. Og som voksen er det greit å ha dette i bakhodet, da vi som er bortskjemte på Game of Thrones kanskje lett kan være litt overkritiske.