Mother! er en forstyrrende reise inn i kaotisk galskap, med Jennifer Lawrence i en utmattende hovedrolle. Dette er et allegorisk blikk på hva kjærlighet og skaperkraft krever av forsakelse og oppofring.

Filmen er nærmest irriterende i sin pågåenhet og sin insisterende bruk av symbolikk og metaforer. Det kan også være komplisert å finne en dypere mening ved filmen, men tematikken formidles med en udiskutabel energi gjennom Darren Aronofskys kløktige regi.

Mother! er ikke en film for alle, men det må ikke alle filmer være.

Jennifer Lawrence og Javier Bardem spiller et ektepar med en viss aldersforskjell i "Mother!" (Foto: United International Pictures)
Jennifer Lawrence og Javier Bardem spiller et ektepar med en viss aldersforskjell i «Mother!» (Foto: United International Pictures)
Får uinviterte gjester

En kvinne (Jennifer Lawrence) og hennes forfattermann (Javier Bardem) bor i et stort hus i skogen som de har gjenoppbygget etter en brann.

Der får de uinviterte gjester i form av en dødssyk mann (Ed Harris) og hans kone (Michelle Pfeiffer), som viser seg å være store tilhengere av forfatteren (vi får aldri vite hva noen av figurene heter).

Deres nærvær bringer husets vertinne ut av balanse, mens mannen hennes elsker oppmerksomheten. Situasjonen eskalerer og får en stadig mer bisarr utvikling etter som privatlivet invaderes mer og mer.

Anmeldelse: Joachim Triers Thelma er stor filmkunst kledd i sjangerkappe

Mother! starter som et drama og utvikler seg til å bli en thriller, men ender opp som noe helt annet. Kanskje kan man kalle dette eksistensiell horror?

Det virker å være en historie om hvordan et kunstnersinn er avhengig av inspirasjon fra en annen for å fungere, og hvordan man kannibaliserer på denne personen for sin egen skaperkrafts skyld.

Når kvinnen selv skaper noe, som ikke skal avsløres i denne anmeldelsen, blir selv det en del av gjerningen som forfatterens muse.

Det blir trangt rundt Javier Bardem og Jennifer Lawrence i "Mother!" (Foto: United International Pictures)
Det blir trangt rundt Javier Bardem og Jennifer Lawrence i «Mother!» (Foto: United International Pictures)
Paranoid sinnstilstand

Jennifer Lawrence spiller strålende som kvinnen som gradvis synker inn i en paranoid sinnstilstand, der det som skjer rundt henne ikke nødvendigvis skjer bokstavelig, men er en visualisering av galskapen som ligger bak både hennes og forfatterens skaperverk.

Selv om Lawrence er en av Hollywoods mest interessante skuespillere, blir det spennende å se om hun kan spille voksne roller enda mer overbevisende om ti år.

Javier Bardem er også solid som forfatteren, med en aldersforskjell som det gjøres et poeng ut av når gjestene kommer. Å hente inn veteranene Ed Harris og Michelle Pfeiffer i disse rollene er en genistrek. De tilfører filmen den nødvendige ustabiliteten med uforutsigbare rolletolkninger.

Anmeldelse: It er et underholdende mareritt

Huset er en figur i seg selv, og etableres tidlig som et teaterlignende scenario. Dette er ikke et virkelig hus på et virkelig sted, men en scene for figurene.

Alt foregår innenfor husets vegger, og Matthew Libatiques foto sørger for at klaustrofobien knuger, selv om handlingen stadig forflytter seg til nye rom og etasjer. 

Darren Aronofsky får kan hende ikke mange nye tilhengere med Mother!, men han har laget en ambisiøs film med et distinkt særpreg, gode skuespillerprestasjoner og effektive virkemidler som gjør dette til en forstyrrende opplevelse.

Om FILMEN

Mother!
  • Mother!
  • Slippdato: 15.09.2017
  • Regi: Darren Aronofsky
  • Utgiver: United International Pictures
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger:

  • Aksiomet

    Norske anmeldere som bruker begrepet «forstyrrende» som et synonym til engelske «disturbing» er det verste jeg vet. Hva med «foruroligende»?

    • Jon_A_S

      Hvorfor bruke fremmedord når det finnes adekvate substitutt? 😉

      Men joda, det finnes bedre begreper enn «forstyrrende», selv om det også egentlig er innafor.

    • Crisp

      Eeh, og hva er/betyr ‘foruroligende’? Selvsagt er ‘forstyrrende’ helt perfekt, både fordi ordet beskriver akkurat det samme som det engelske (tematikk/handling er forstyrrende fordi det skaper ubehag/ubalanse i det etablerte/vandte/behagelige), samt er et ord folk forstår meningen av og faktisk bruker i dagligtalen. Hvem sier foruroligende?! Det ordet passer bedre til noe som er på vei, noe man aner kommer, ikke noe som allerede forstyrrer og opprører, slik denne filmen faktisk gjør på mange plan.

      • Aksiomet

        «Forstyrrende» er hvis noen i klasserommet snakker høyt eller hiver papirlapper. Det forstyrrer.

        «Disturbing» er at noe gjør én engstlig, redd eller ukomfortabel.

        «Forstyrrende» i denne sammenhengen er rett og slett dårlig norsk.

        • Hans Ole Gundersen

          SOM JEG SKULLE SAGT DET SELV,AKSIOMET. CRISP BURDE SETTE SEG LITT BEDRE INN I DET ENGELSKE SPRÅK. DA HADDE HAN/HUN SKJØNT AT NORSK OG ENGELSK ER LANGT FJERNERE FRA HVERANDRE SOM SPRÅK ENN DET DE FLESTE SYNES Å VÆRE KLAR OVER. ENGELSK ER JO F.EKS. I LANGT STØRRE GRAD ETT KONTEKSTUELT BETINGET SPRÅK,NOE SOM ER ESSENSIELT Å VÆRE KLAR OVER NÅR MAN GIR SEG I KAST MED OVERSETTELSER. DETTE ER JO FOR POKKER BARNELÆRDOM INNEN LINGVISTIKKEN!!!!! SKJERP DERE NRK!!!!!!!!!!!!!!!

          • darklordofgorgoroth

            Capslock er forstyrrende

            • Vetle Mo Svalastog

              skulle akkurat til å si det samme, VM i caps lock tydeligvis

          • Crisp

            Eh, det er jo akkurat dette jeg sier, at gramatikk blir mindre vesentlig med disse ordene, fordi kulturell og assosiasjonslogikk tilsier en annen bruk/oversettelse enn det gramatisk mest «korrekte».

        • Andreas Servan

          Direkte oversettelse:
          Disturb = Forstyrre
          Disturbing = Urovekkende

          Er ikke så «far fetched» da å bruke forstyrrende som et synonym for disturbing på norsk, vil jeg si. For de av oss som konsumerer store mengder engelskspråkelig kultur og lesestoff vil «forstyrrende» være et bedre beskrivende ord enn «foruroliggende» eller «urovekkende», fordi vi har assosiasjoner ved bruken av «disturbing» i lignende sammenhenger.

          Hverken forstyrrende, foruroliggende, urovekkende eller ubehagelig blir nøyaktige erstatninger for bruken av «disturbing». Så hvorfor ikke da bruke det ordet som minner oss mest om «disturbing» på norsk, så får man uttrykt mest mulig hva man tenker.

          Språk er til syvende og sist et levende redskap i konstant utvikling brukt for å kommunisere en tanke fra ett individ til ett eller flere andre. Om du skjønner hva Birger mener, så har han valgt et ord som er mer enn bra nok. 🙂

        • Crisp

          Det er det rareste jeg har hørt! Så et ord kan ikke beskrive mer enn kun direkte ting? Selvsagt brukes forstyrrende først og fremst om noen som fysisk forstyrrer, men hvorfor ikke om noe som mentalt forstyrrer også?!

    • Hans Ole Gundersen

      ENIG. FREMMEDORD BØR BRUKES MED KLØKT,MEN FREMFOR ALT PÅLIGGER DET JO BRUKEREN EN PLIKT TIL I DET MINSTE Å FORSTÅ BETYDNINGEN AV DET AKTUELLE ORDET ELLER ORDENE. SÆRLIG VIKTIG BLIR JO DETTE SELVSAGT NÅR DET,SOM HER,GJELDER EN NORSK OVERSETTELSE AV ETT ENGELSK UTTRYKK-ETTERSOM DET I ENGELSK ER VANLIGERE AT ORDENE HAR EN KONTEKSTUELL BETYDNING I MYE STØRRE GRAD ENN DET NORSKE SKRIFTSPRÅKET. AT DETTE SER UT TIL Å VÆRE UKJENT FOR EN JOURNALIST I STATSKANALEN ER JO ETTER MIN MENING I BESTE FALL SÆRDELES PINLIG,FOR IKKE Å SI SKANDALØST DERSOM DET ER FLERE ENN DENNE ENE ANSATTE SOM MANGLER LIKNENDE ELEMENTÆR-KUNNSKAPER OM LINGVISTIKK.

      HILSEN USKOLERT/UPOLERT/USPOLERT.

  • Frode

    Dette er den dårligste filmen og de mest bortkastet 2 timer jeg har brukt på å se film på kino. Det er ingen Handling, Ingen thriller eller skrekk. Et kaos av bilder som gir ingen mening. Skulle tro at det var dophuer som har laget filmen som er på syre/acid trip. Å gi denne filmen terningkast 4 er lattelig. Flere av de som så på filmen i går gikk midt under forestillingen.

    • Michael Espeland

      Det er masse handling i denne filmen. Nei, det var aldri ment for å være skrekk, slutt å tro på trailerene. Et kaos av bilder, ja, men det er også poenget. Dophuer? Really? Snakk om å være ignorant her. Hvis du ikke forsto filmen, og forventet en typisk, klisjefylt skrekkfilm med hjernedød skremsel, ikke gå på en Aronofsky-film. Dette er en film med dyp mening, malt i metaforer og gjemte meninger, og tydeligvis kun for et publikum med mer enn èn hjernecelle. Kanskje Transformers er noe mer for deg? Eller noe annet som sier pang-pang og lager høy lyd?

  • hapsoh ajjah

    mother ===>>> KINGMOVIESHQ12.BLOGSPOT.COM