Den syriske borgerkrigen er bakteppet for den sterke dokumentarfilmen City of Ghosts: Raqqa.

Den skildrer en gruppe unge menns kamp mot IS, som ikke utkjempes med konvensjonelle våpen, men via sosiale medier for å fortelle omverdenen om IS sine herjinger.

I oktober 2017 ble IS riktignok nedkjempet og drevet ut av byen, men da denne dokumentaren ble laget, var beleiringen i høyeste grad pågående.

Filmen viser effektivt hvilke ufattelige kostnader kampen mot IS innebar for medlemmene i Raqqa Is Being Slaughtered Silently.

Kampen mot IS får store konsekvenser for aktivistene vi møter i «City of Ghosts: Raqqa». (Foto: Tour de Force)
Begynte å dokumentere IS

Filmen starter med å vise representanter fra aksjonsgruppa på vei til en stor presseprisutdeling i New York. Allerede der blir vi fortalt hvilken slagkraft de har, og hvor stor oppsikt arbeidet deres har vakt.

Så tas vi med tilbake til den lykkelige tiden før helvete brøt løs. De anonyme medlemmene forteller hvordan de var vanlige ungdommer som studerte, festet og lekte. De forteller hvordan IS inntok Raqqa i kjølvannet av opprøret mot Assad-regimet, og hvordan de begynte å dokumentere det som skjedde på Facebook, YouTube, Twitter og egne nettsider.

Vi ser også hvordan de må rømme til Europa for å kunne fortsette det journalistiske arbeidet, men det skal vise seg at heller ikke her er de helt trygge.

Anmeldelse: Solsidan – Filmen sprer varme og glede, samt noen små tårer

City of Ghosts: Raqqa viser med all tydelighet den brutaliteten som IS-invasjonen innebar. Samtidig får man en følelse av at man blir spart for det verste.

Dokumentaren inneholder riktignok bilder av henrettelser, men et kjapt søk på RBSS sin Facebook-side avdekker langt mer brutale videoklipp enn det regissør Matthew Heineman (Cartel Land) har valgt å ha med her.

Det er likevel fullt mulig å forstå konsekvensene dette farlige arbeidet har fått for medlemmene. Noen av dem har blitt fengslet, torturert og drept.

To brødre har fått sin egen far og bror henrettet og filmen viser hvordan de om og om igjen ser på velregisserte opptak av farens død. Islamistene bruker nemlig også media som våpen i sin kamp for å opprette sitt kalifat.

Aktivistene må rømme til Europa i «City of Ghosts: Raqqa». (Foto: Tour de Force)
Viser håpløs brutalitet

Filmen virker troverdig og sannferdig, bortsett fra en sekvens fra Berlin, der vi tilsynelatende ser en konfrontasjon mellom tyske nasjonalister og syriske demonstranter. Vi ser dem nemlig aldri i samme bilde, og dermed vekkes mistanken om at det er gjort kryssklipping for å skape et inntrykk av noe som kanskje ikke skjedde akkurat slik filmen vil ha det til.

Anmeldelse: Dark S01 er en tysk vri på en amerikansk oppskrift

Bortsett fra denne svakheten, som det er litt uforståelig at regissør Matthew Heineman har latt passere, er City of Ghosts: Raqqa på alle måter en bunnsolid dokumentarfilm.

Den viser effektivt den håpløse brutaliteten i den syriske borgerkrigen, og den beundringsverdige kampviljen hos geriljajournalistene i Raqqa Is Being Slaughtered Silently, til tross for enorme menneskelige kostnader.

Filmen er derfor like sterk som den er viktig.

Om FILMEN

City of Ghosts: Raqqa
  • City of Ghosts: Raqqa
  • Slippdato: 01.12.2017
  • Regi: Matthew Heineman
  • Utgiver: Tour de Force
  • Originaltittel: City of Ghosts
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger: Dokumentar

  • CMS

    Hvis noen jukser med f.eks kryssklipping i en dokumentarfilm så velger jeg å se bort fra hele filmen. For ordentlig ærlige folk ville aldri ha funnet på noe sånt, og reelle budskap trenger ikke og pyntes på. At NRK ser på dette som en liten biting er ikke overraskende…

    Camilla M B Småbach

    • Crisp

      Er delvis enig i dette, sånn generelt, men nå skal det sies at akkurat denne scenen absolutt ikke trenger å være kryssklippa i det hele tatt, men rett og slett er et ressultat av plutselige oppståtte hendelser som jo gjør at filmingen må tas på sparket og derav fravær av f.eks forhåndsplanlagte avstandsbilder og innstillinger hvor begge parter blir med i bildet. Området var jo også kaotisk og avsperret, så filmeavstanden innskrenkes jo betrakelig slik. Kan egentlig ikke si jeg selv la merke til dette eller reagerte på det noe særlig.

      Denne filmen preges uansett av at alt det andre er så sykt mye sterkere og viktigere at summen blir til en film som på ingen måte fortjener å bli ditcha av den grunn, til det er den så alt for viktig og bra laget. Med andre ord, ikke heng deg opp i slikt, de øvrige ekte sannhetsopptakene sier uansett mer enn tusen ord.

    • Bente Glastad

      De har dødd, blødd og ofret alt for å vise verden IS brutalitet og menneskelighet. Du skal sitte på din rumpe i trygghet hele livet og AVVISE DERES HEROISKE KRIGSINNSATS pga en scene som kan, muligens kan være konstruert. Du er ingenting.

      • Bente Glastad

        rettelse: Is sin UMENNESKELIGHET.