Den sørkoreanske filmen The Villainess er en brutal og lekker sjangerlek, der man kan gjenkjenne flere elementer fra filmer som La femme Nikita og Kill Bill.

Regissør Byung-gil Jung formidler imidlertid denne historien med et voldsnivå som verken Luc Besson eller Quentin Tarantino turte å ta i bruk i sine respektive filmer (Nei, jeg har ikke glemt Crazy 88-scenen i Kill Bill, men der måtte jo Tarantino gå over i sort/hvitt for å «lure» sensuren).

Kniver kutter, kuler smeller og blodet spruter i alle retninger, mens sør-koreansk overspill og en litt for komplisert historie trekker ned. The Villainess er full av tullete action med høy underholdningsfaktor og det er svært fornøyelig å se en film som går «all in» og leverer varene så det virkelig holder, selv om ikke alt mellom actionscenene holder like høy kvalitet.

«The Villainess» stjeler minst én scene rett fra Luc Bessons «La femme Nikita». (Foto: AS Fidalgo)
Tvangsrekrutteres som leiemorder

Den unge kvinnen Sook-hee (Ok-bin Kim) blir tvangsrekruttert til et hemmelig byrå av leiemordere. Etter langvarig opptrening får hun flytte til egen leilighet sammen med sin lille datter Eun-Hye (Yun-woo Kim).

Hun får god kontakt med den nye naboen Hyun-soo (Jun Sung), men det Sook-he ikke vet, er at han er en av byråets agenter, satt til holde henne under oppsikt. Det blir etter hvert en utfordrende situasjon når han forelsker seg i henne på ordentlig, samtidig som Sook-he får et oppdrag som setter henne i konflikt med fortiden.

Anmeldelse: Solsidan – Filmen sprer varme og glede, samt noen små tårer

Filmens åpningsscene er en spektakulær førstepersons-sekvens der noen pløyer seg igjennom en hel bygning full av skurker på et særdeles blodig og effektivt vis. Kamerabevegelsene og godt kamuflerte klipp gir følelsen av at alt foregår i en uavbrutt tagning, noe som skaper følelsen av å fysisk være med på det som skjer.

Jeg liker hvordan lydleggingen etter hvert avslører hovedpersonens kjønn når hun begynner å hive etter pusten. Når vi trer ut av førstepersonsperspektivet, i en av filmens mange smarte overganger, holder vi oss likevel tett på kamphandlingene.

Sverdkamp på motorsykkel (!) i «The Villainess». (Foto: AS Fidalgo)
Imponerende actionflyt

Det er et imponerende kameraarbeid som er lagt ned her, spesielt i en sverdkamp på motorsykkel (!), der kameraet flyr rundt, over og under motorsyklene i høy hastighet, uten at man får følelse av eventuell digital effektbruk.

Også i den påfølgende kampsekvensen i en buss, greier regissør Byung-gil Jung og kameramann Jung-hun Park å skape en imponerende actionflyt, til tross for plassbegrensningene. Dette er bare to eksempler på den oppfinnsomme og energiske actiongleden som The Villainess har å by på.

Anmeldelse: City of Ghosts: Raqqa er like sterk som den er viktig

Filmens historie veksler mellom nåtid og fortid, slik at vi både får formidlet Sook-hees vei inn i byrået og hennes senere forsøk på å etablere et slags liv på utsiden, blandet med forhistorien om hvordan drapet på hennes mann Joong-sang (Ha-kyun Shin) fører henne ut på et veritabelt hevntokt.

Byung-gil Jung og med-manusforfatter Byeong-sik Jung prøver å skvise inn litt for mange sammenhenger som gjør at det til tider kan være vanskelig og forvirrende å følge med.

De skrur også følelsesnivået skyhøyt, med drama og tristesse som kunne vært tonet ned til fordel for noe filmen nesten ikke har noe av, nemlig avvæpnende humor. The Villainess tar seg kanskje litt for seriøst, men nivået på de blodige actionsekvensene er så herlig høyt at det er helt innafor å anbefale en skikkelig popkorn-tur på kino!

Om FILMEN

The Villainess
  • The Villainess
  • Slippdato: 01.12.2017
  • Regi: Byung-gil Jung
  • Utgiver: Fidalgo
  • Originaltittel: Ak-nyeo
  • Aldersgrense: 18
  • Sjanger: Action

  • Magnus

    Ja ja, denne så jeg på Bluray for 3 uker siden men takk for anmeldelsen.

    • Olve Askim

      Lol. 3 uker siden? Så sent?
      Den ble jo vist i Cannes 21. mai!

      • Magnus

        Ja, så sent.

  • Susukino

    Sør-koreansk overspill? Kom gjerne med litt mer spesifikke eksempler på hva det er du egentlig mener med det.

    Det som ser ut som overspill i enkelte asiatiske filmer for oss, er ofte basert på hvordan sør-koreanere eller japanere agerer med hverandre i virkeligheten, spesielt i situasjoner som er ment å være morsomme. Så det er isåfall skivebom og trekke ned en film for noe sånt. For de uinnvidde ser det ut som dårlig skuespill eller dårlig manus, men mange av disse skuespillerne ( har ikke sett akkurat denne filmen) går en høy gang over Hollywood-skuespillere som f.eks Emma Stone eller Channing Tatum.

    Forsåvidt enig at det for oss vestlige kanskje ikke er like tiltalende med slike scener, og det er nettopp pga det at jeg sliter med å få noen av mine kompiser eller familiemedlemmer til å være med å se asiatiske filmer. Men å insinuere at det er dårlig blir som om at en som primært anmelder heavy metal plutselig skal begynne å anmelde opera på de samme premissene.

  • Det skrives «sørkoreansk» 🙂

  • Mattis Finstad Hansen

    Jupp, my type of shit.
    The Villainess er en mørk og brutal affære som er tro mot sjangeren, samtidig som den er svært frisk og kreativ på sin måte. Historien er kanskje ikke den mest originale, men den fungerer godt og da er mye gjort.

    Dette er en klassisk snikmorder-må-gå-på-hevntokt-historie, hvor vi følger Sook-hee, spilt av Ok-bin Kim, som etter en traumatisk oppvekst havner i «Byrået» som tar på seg oppdrag og fordeler disse ut til agentene i trening. Sook-hee klarer fint å slå fra seg før «Byrået» kommer inn i bildet, som den ekstremt heftige åpningsscenen viser og gjennom rimelig brutale minnesekvenser får vi tilbakeblikk og røde tråder til hva som skjer i filmens nåtid.

    Foruten om noen ytterst få humoristiske glimt, er dette som sagt en ganske mørk og brutal film. Volden står i førersetet og er klaustrofobisk og «in yer face» hele veien og maler det meste i rødt. Det er godt filmet, det ser vondt ut og det er veldig god flyt i det som skjer. Jeg sitter med en løselig følelse av The Raid-filmene og det er ikke negativt i mine øyne, selv om The Villainess står stødig på sine egne ben.

    Jeg liker slike filmer hvor jeg blir minnet på hvordan vold utarter seg i et mer realistisk scenario, der ting ser vondt ut og ikke minst viser brutaliteten som ofte ligger grunt i mennesker. Når det i tillegg blir gjort på en såpass bra måte, både i skuespill, filming og stemning, er dette to tomler opp for meg.

  • Mattis Finstad Hansen

    Enig med deg her.