Regissør Harald Zwart har med Den 12. mann laget en barsk og billedskjønn actionfilm om en av Norges store heltebragder.

Fortellingen om den norske soldaten Jan Baalsrud, som ofret sine egne tær for å komme seg til Sverige i 1943, er en jeg har hørt siden barndommen og som også er skildret i den Oscar-nominerte filmen Ni liv fra 1957.

Dialogen er av den tydelige sorten som forklarer mer enn nødvendig, og historien kunne med fordel ha blitt fortalt mer effektivt i filmens andre del. Men dette er en vellykket krigsfilm rik på patos og patriotisme. Med vekt på det heroiske, og med Hollywoods sans for å personifisere konflikten, serverer Harald Zwart en fartsfylt flukt full av rørende kampvilje og godt karikerte naziskurker.

ANMELDELSE: Kongens nei – En god historieleksjon som aldri føles som en

Jonathan Rhys Meyers spiller godt som den ganske så karikerte gestaposjefen Kurt Stage. (Foto: Nordisk Film / Zwart Arbeid)
Brutal menneskejakt i snøen

Et poetisk anslag kaster oss rett inn i dramatikken. Tolv norske soldater er fanget i tyskernes kuleregn nordpå. Deres oppdrag om å sabotere strategiske mål i Tromsø har havarert, og den eneste som kommer seg unna nazistene er Jan Baalrsud (Thomas «Fingern» Gullestad).

Skadeskutt, gjennomvåt og tynnkledd flykter han ut i den iskalde naturen i et desperat forsøk på å overleve.

Vi skal føle og underholdes når Harald Zwart gir oss sin historietime. Og da trykkes det til med stereotypier. Spesielt gjelder dette gestaposjefen Kurt Stage (Jonathan Rhys Meyers) som får rollen som den onde nazisten. Her lekes det med klisjeene. Arr på kinnet, pertentlig uniformsknepping og en fascinasjon for tortur akkompagneres av dialog som forteller oss at «Det er ingen som har sluppet unna ham».

Stage kunne like gjerne vært skurk i en Marvel-film, men han fungerer. Den irske skuespilleren Jonathan Rhys Meyers (Vikings, The Tudors) er karismatisk og fryktinngytende nok til å holde tegneserieskurken i tøylene.

ANMELDELSE: Adjø Montebello – Heisann gåsehud

Det er mange gode hjelpere på Jan Baalsruds vei. Noen av de så rørende gode at jeg får Disney-klump i halsen.(Foto: Petter Skafle Henriksen, Nordisk Film / Zwart Arbeid)
Popkornvennlig vinteraction

Det er forfriskende å se en såpass lite brukt skuespiller som Thomas Gullestad få hovedrollen i en storbudsjetts krigsfilm. Han mestrer spesielt de lune og sympatiske sidene ved Baalsrud godt.

Jeg tar meg i å tenke på Veiviseren når helten vår kaster seg unna kuler og hiver seg over snøskrenter.

Harald Zwart nikker høflig til arven fra Nils Gaup når han kombinerer storslåtte kyst- og fjellandskap og ødemarkens isolerende størrelse med tette og tøffe actionsekvenser. Norsk motstandskamp har ikke sett bedre ut i vinteractiondrakt.

ANMELDELSE: Kurt Josef Wagle og mordmysteriet på Hurtigruta – Ikke morsom

Den 12. mann er også leken når det gjelder å fange Baalsruds indre strabaser. Gjennom lyd, lys og kameraets fokus får filmen fram noe av det sansemessige kaoset som drønner under overflaten etter hvert som påkjenningene røyner på.

Jeg måtte både tørke noen tårer og skjære et par «ææææsj»-grimaser gjennom en film full av godhjertede hjelpere og noen kroppslig brutale skildringer av menneskelig utmattelse. Harald Zwart kan å trykke på publikums knapper. Dette er ikke den mest nedpå og nyanserte norske krigsfilmen som er laget, men det er nok den mest popkornvennlige.

Med Den 12. mann trer for alvor norsk motstandskamp inn i actionunderholdningens rike – og der fungerer den godt.

Og prisen til beste barneskuespiller i norsk film 2017 kan gjerne gå til Tiril Holthe Harnang for en særdeles god og hjertesmeltende rolle som den unge karthjelpen Margareth.

Den 12. mann har premiere på kino den 25. desember.

Om FILMEN

Den 12. mann
  • Den 12. mann
  • Slippdato: 21.12.2017
  • Regi: Harald Zwart
  • Utgiver: Nordisk Film Distribusjon AS
  • Aldersgrense: 12 år
  • Sjanger: Action, Biografi, Drama, Historisk, Krig

  • Jomar Bakkeli

    Jaja, men det er vel ikke denne anmeldelsen vi venter på i dag…….?

  • dagjohansen

    Lovende

  • Marianne Hellem-Andreassen

    Nok et eksempel på at filmanmeldere er en unødvendig «yrkesgruppe».
    Gode anmeldelser her og dårlige andre steder.
    Skal se filmen uansett.

    • brekken

      Poenget er vel å finne en anmelder som virker å ha lik filmsmak som deg selv, og så høre på vedkommende. Derfor det er bra med anmeldere, og flere av dem.

    • Om du ser filmer uavhengig av hva folk skriver om dem er det vel ingen vits i å lese anmeldelsene?

      Forøvrig er anmeldere som andre folk: forskjellige. Det gjelder å finne dem fu er enige med eller respekterer. Jeg synes feks NRK jevnt over er for glade i tyggegummiaction a la Marvel, men like fullt oftere enig i anmeldelsene her enn i DB og VG.

      • Erland Nettum

        Anmelderne i filmpolitiet er yngre, mer filmnerder og mindre selvhøytidelige enn de fleste andre filmanmeldere i Norge. Ikke dumme egenskaper spør du meg.

    • Crisp

      Vel… filmanmeldere har nok mer å si enn som så. Bare tenk på det neste gang du ser et filmcover eller filmplakat som er dryssa med 6’ere og 5’ere på fronten. Det ligger mye psykologi også bak hva man blir påvirka av.
      Uansett: jeg liker å høre på folk som har peiling og kunnskaper om film, mer enn hva naboen synes, det er meg revnende likegyldig.

    • Runar Andersen

      Hvorfor klikket du deg da inn for å lese denne, hvis du ikke liker anmeldelser? Kun for å syte? Blir litt som om jeg som ikke liker kaffe, skulle drikke det bare for å klage på at det ikke er godt.

      Det er folk som gir anmeldelser, med litt større kunnskap enn andre. Det er likefullt folk som kan ha ulike meninger. Jeg synes de gir en god pekepin.

      • Crisp

        Fordi hun ikke har forstått anmelderfunksjonen og påvirkningen den har i samfunnet enda, men tar den hårsårt bokstavlig personlig.

        Lurer på hva hun hadde sagt om filmen ble unisont hyllet, verden over? Fremdeles en subjektiv yrkesgruppe?

  • Tor Fleime

    Jeg savner mer balanserte norske filmer fra 2.vk som feks danskenes «Flammen & Citronen». «Osvald-gjengen» med Asbjørn Sunde i spissen fortjener en film basert på boka «Menn i mørket». Fra Lofoten skulle det ha vært interessant med en film om Gestaposjef Url som ble så respektert etter krigen at han kunne feriere i Svolvær på 60-tallet. Heldigvis kommer det en film om slaget om Narvik.

    Sidesprang: Jeg har aldri forstått hvorfor «Telemark»-bataljon i Forsvaret ikke heter «Alta»-bataljon.

    • Morten B. Sørlie

      Tipper det har med tungtvanns aksjonen som er Norges mest kjente sabotasje aksjon å gjøre.

    • Helge Skou Dale

      Den heter Telemark Bataljon fordi Telemark Regiment på Heistadmoen fikk oppdraget med å opprette den. Sist jeg sjekket så ligger ikke Alta i Telemark. Heistadmoen ligger i Telemark. Navnet ble beholdt når de flyttet til Rena for å oppfylle stortingsproposisjonen.

      • Rolf Langtangen

        En liten korreksjon, Heistadmoen ligger i Buskerud i Kongsberg kommune 🙂

      • Og så kommentere det som ikke står i «sidesprang»-setningen, og som egentlig er poenget til han Tor.

      • Glenn Remi Helgerud

        Heistadmoen ligger ikke i Telemark nei,ligger i Buskerud.Rett utenfor Kongsberg.Har hytte rett i nærheten og 3 måneder i militæret der

  • Stein Sørensen

    Tro ikke på alle de sure oppstøt fra dem som må rakke ned. Dette er faktisk en topp film.

    • Noah Placebo

      Du har med andre ord ikke sett så mange gode filmer..

      • Crisp

        Ikke du heller ser jeg ;D

  • synnvis

    Ser veldig frem til å se denne filmen

  • Merete Sandvig Hoel

    Tror jeg skal se. Leste Baalsruds historie for lenge siden, og husker spesielt hjelpen han fikk fra samene i siste liten. Kan bli interessant å se hvordan Zwart med sin actionsans har fanget det.

  • BrannEbest

    Helt grei… hadde den vert amerikansk hadde den ikke blitt satt opp på kino i norge. Men fin natur

  • Trond Kval Nordli

    Hurra, enda et helteepos satt til andre verdenskrig. En remake i tillegg.

    • Jan Kołodyński

      Begge filmer omtaler samme helt og samme historie, men jeg anser den nye som en remake. «Ni liv» var basert på en roman skrevet av Baalsrud sin venn, en engelsk marinesoldat David Howarth mens «Den 12. mann» baserer på en historisk faktabok til Tore Haug og Astrid Karlsen Scott. Samme historie men to kvaliteter.
      Det som gjør «Ni liv» spennende er at filmen ble laget 14 år etter handlingen fra 1943, med selve Baalsrud som konsulent til regissør og manusforfatter Arne Skouen. «Den 12. mann» viser litt bredere bilde med fokus på tyskere, basert på dokumenter som ikke var kjente i 1957. Jeg vil sidestille begge filmer, de utfyller hverandre, så man kan ikke kalle den nye produksjonen for en remake.
      Det som satt «Ni liv» på listen til Oscarprisen var en genuinitet som den nye filmen mangler – Baalsrud får snøblindhet, hans hallusinasjoner er kraftigere (telefonkiosk midt på vidda, neonlysene på blanke fjell) og det viktigste – fenrik Baalsrud fortviler! Han sikter på seg selv, blir fristet til å avslutte smertehelvete og fare han utsetter sine hjelpere i. Hans heltemot er menneskelig, han er en mann av kjøtt og blod og hans hjelpere har sine svakheter. I den nye filmen er de gode hjelpere kun helter mens Baalsrud er en superhelt med en uknuselig livslyst og mot.
      Det som gjør den nye filmen unik er en scene med en norsk SS-soldat, da kollaborasjon var en tabu bare for noen år siden. Selvfølgelig er SS-gutten en idiot, noe som tyder på at temaet er i sin startfase i norsk film. Dessverre er de tyske karakterene overspilt, t.o.m. av Rhys-Mayers, med mange klisjeer fra tidligere krigsfilmer.
      Jeg håper at du har sett filmen, så jeg ødela ikke for mye med mine spoilers. 😉

  • Noah Placebo

    Sigurd Vik er en korrupt nerd. Denne filmen er en toer.

    • Crisp

      Nei, den er en femmer som du ser… Overraskende bra til å være fra Zwart, men han har tydeligvis lært etter noen år i Hollywood, og tilfører slik filmen det lille/store ekstra som trauste gørrkjedelige norske krigsportretter har savnet stort sett. Du vil bli overrasket over denne, men… du ser jo ikke særlig film uansett har jeg skjønt, så…. hva er vitsen med å snakke til deg egentlig? ;D

  • Bjørn Ove Strand

    Filmer om andre verdenskrig må jeg se uansett land det skjedde. Dette skjedde i Norge og da er totalt nødvendig å se filmen. Har sett originalen og den var steike bra!

  • Siri Solheim

    jeg skal se den jeg er ifra lyngseidet. Så jeg er veldig nyskjering på hva som har skjedd under krigen

  • synnvis

    FV akjelven lenilmen va meget sterk, megabra og uhyre spennende i 2 t og 7 min.! Æ kan ikke skjønna ann enn Den 12 .mann må bli Norges Oscarnominasjon! Skjelven lenge etterpå! Tusentakk til Swart Arbeid og alle dokker andre, og veldig stas å få hilse på Jonathan Rhys-Meyers 😉

  • Henning Andresen

    Akkurat lest 9 liv så dette blir spennende å se om den «stemmer» med boken

  • Jonny Solem

    Patos, patriotisme, karikerte naziskurker, heroiske helter og nasjonalistiske tårer er ikke det jeg forbinder med god film, men heller en glorifisering av krig og en total forvrengning av virkeligheten. Som en kommenterte under her, danske «Flammen & Citronen» var en god og balansert film som vi skulle sett mer av. Tullekrig med karikaturer kan Marvell ta seg av.

    • Glenn Remi Helgerud

      Ifølge Jan Baalsrud så var Ni liv en total forvrenging av virkeligheten og han kunne ikke fordra filmen selv,så spørs hva som forvrenger mest.Lest boken hans men ikke sett den 12 mann så skal ikke si noe før jeg har sett den.

  • sindre myrvoll

    Ni liv
    Norsk drama fra 1957.Den 30. mars 1943 blir mannskapet på skuta Brattholm angitt og tatt i arrest av tyskerne. Bare Jan Baalsrud unnslipper, og en eventyrlig flukt begynner.Med Jack Fjeldstad, Henny Moan, Alf Malland og Joachim Holst-Jensen. Regi: Arne Skouen. (12 år) ligger ute gratis på NRK

  • Knut Erik Nilsen

    Æ glær mæ.

  • John B. Slaatmo

    Kanskje dere skal rette på dette sitatet: «Deres oppdrag om å sabotere strategiske mål i Tromsø» ikke i Tromsø men på Bardufoss som er 150 km sør for Tromsø.

  • Martin

    Skuffende dårlige skuespillere som spilte tyske soldater. De snakker ikke engang tysk skikkelig. En del andre ting som kan trekkes ned på, men som sikkert ikke er av bagatell for patrioter. Viss Dun Kirk fikk 5, skal denne ha 3. Men typisk norsk å *være best*

    • Forza_Real

      «Siden Dun Kirk fikk 5 skal denne ha 3/4» Hvorfor det? Det er to helt forskjellige filmer som ikke kan sammenlignes.
      Denne filmen er så bra at den fortjener 5 uavhengig om den er Norsk eller Amerikansk

      • Crisp

        Enig. Det blir en merkelig tankegang å sette to så forskjellige filmer opp i mot hverandre, bare fordi en liten fellesnevner er ‘krigsportrett’.
        Man er ofte mer kritisk til norske filmer, nettopp fordi det fort blir mer kleint, osv, spør du mer.

  • Mattis Finstad Hansen

    Da var kinoåret startet og jeg må si det ble en god, norsk start.
    Den 12. mann handler om Jan baalsrud og hans flukt fra nazistene etter et mislykket oppdrag under andre verdenskrig.

    Tolv norske menn, trent i sabotasje, får i oppdrag å ødelegge militære installasjoner i nord. Oppdraget blir gjennomskuet før det i det hele tatt starter og elleve blir tatt av nazistene. Jan Baalsrud, spilt av Thomas Gullestad, er den eneste som slipper unna og med god hjelp fra sivile på gårdene i området, prøver han å flykte over til Sverige. Ting går selvsagt ikke på skinner og det blir en strabasiøs tur, som nesten koster ham livet.

    Jeg var litt skeptisk til nok en norsk krigsfilm, men jeg er positivt overrasket over resultatet. Filmen er plantet godt på jorda og selv med noen kreative, filmatiske grep for filmens skyld, forteller filmen sobert historien til Baalsrud. Jeg liker godt at Den 12. mann aldri fremstiller Baalsrud som en helt, men heller en viktig mann. Det er menneskene rundt som er heltene og der hvor Baalsrud inspirerer de sivile, er det de som tar risikoen og viser mot i motløse situasjoner.

    Skuespillet er solid fra alle og det er alltid fint å se at nazistene snakker tysk, engelskmenn snakker engelsk og nordmenn snakker norsk. Thomas Gullestad i hovedrollen gjør en god innsats, og selv om han ikke har så mye verbalt å spille på, er han troverdig i uttrykk når det kommer til smerten og fortvilelsen som utfolder seg utover i filmen. Jonathan Rhys Meyers i rollen som Kurt Stage, er autoritær og nazistene generelt er slik man alltid får de servert på film. Ingen godgutter der i gården, nei.
    De sivile gjør også en fin innsats og med både (for meg) kjente og ukjente ansikter, gjør de Nord-Norge under krigstiden troverdig. Jeg kjenner ikke historien inngående, men det er også fint å se at nordlendingene og samene samarbeidet og hjalp Baalsrud over grensa.

    Ellers er det som det er i norsk film. Mye fin natur, kaldt vann og snø. Det som var av action er intenst og ikke minst er det noen scener som virkelig gir frysninger på ryggen, av forskjellige grunner. Torturscenene er rimelig tunge og selv jeg, som takler mye på film, grøsset på ryggen av en scene på sykehuset. Det ser vondt ut og det høres vondt ut. Det er også noen ganske «in yer face» scener som kan være litt for grafiske for noen, men som jeg mener hjelper med å bære historien. Krig er ikke pent og ting skjer.

    Alt i alt liker jeg Den 12. mann og det er bra å få en god, norsk film under beltet, etter så mange, norske skuffelser i fjor.
    Historien er sterk og interessant, filmen er aldri kjedelig og den er godt laget, med gode skuespillere. Tommel opp fra meg!

  • Enig i mye her, anmeldelsen gir et godt bildet av filmen.

    Her er også endelig vår anmeldelse