Den franske filmen C’est la vie! er skrevet og regissert av Olivier Nakache og Eric Toledano, duoen bak gigantsuksessen De urørlige fra 2011.

Deres nyeste har allerede blitt en suksess på hjemmebane, der den heter Le sens de la fête (som kan bety noe sånt som «festens mening/betydning/retning»), men det er tvilsomt om den får like stor gjennomslagskraft internasjonalt under den åpenlyse lokkemat-tittelen C’est la vie!

Det er i utgangspunktet en lun og sympatisk komedie, men den har veldig mange figurer og historietråder som manuset sliter med å samle til en sammenhengende historie. Det er også vanskelig å tro på miljøskildringen rundt hovedpersonen.

C’est la vie! er slett ingen katastrofe, men likevel en liten skuffelse etter Nakache og Toledanos forrige fulltreffer.

Anmeldelse: Maze Runner: Dødskuren er den beste i filmserien

Stille før stormen på kjøkkenet i «C’est la vie!» (Foto: Another World Entertainment AS)
Utfordringer i kø

Max (Jean-Pierre Bacri) er bryllupsarrangør i storformat. Nå samler han sine medarbeidere til en stor og ambisiøs feiring i et 1600-talls-slott.

Brudgommen Pierre (Benjamin Lavernhe) er imidlertid en krevende kunde, samtidig som interne intriger i arbeidslaget og praktiske utfordringer på slottet dukker opp som perler på en snor.

Det handler blant annet om den overivrige sangeren James (Gilles Lellouche), den late bryllupsfotografen Bernard (Nicky Marbot), kelneren Julien (Vincent Macaigne) som har en forhistorie med bruden Héléna (Judith Chemla), samt en luskende herre med stresskoffert som kanskje er fra Arbeidstilsynet.

Anmeldelse: Margot Robbie spiller strålende i I,Tonya

Max (Jean-Pierre Bacri) får problemer med den late fotografen Bernard (Nicky Marbot) og hans uskyldige assistent Bastien (Gabriel Naccache) i «C’est la vie!» (Foto: Another World Entertainment AS)

Dette er en komedie basert på virkelighetsnære situasjoner og problemstillinger. Det er likevel litt vanskelig å tro på utgangspunktet.

Filmen later som om Max er en stram, fin og profesjonell mann i sin beste alder, men han virker å være en dårlig bryllupsarrangør, til tross for at det forsøksvis skapes et inntrykk av at han jobber på øverste hylle, kjenner alle i bransjen og er høyt respektert.

Det virker lite troverdig, all den tid han mangler oversikt, tar store sjanser, tyr til rare nødløsninger og stadig setter folk til jobber de åpenbart ikke har noen forutsetninger til å gjøre.

Dette er selvsagt flisespikkeri, men dette kunne kanskje vært en bedre komedie dersom utgangspunktet for eksempel var at hovedpersonen hadde ramlet inn i rollen som bryllupsarrangør ved en total feilkobling, med påfølgende katastrofale resultater.

Anmeldelse: Call Me By Your Name – vakkert og gryende kjærlighet

Brudgommen Pierre (Benjamin Lavernhe) på scenen sammen med sangeren James (Gilles Lellouche) i «C’est la vie!» (Foto: Another World Entertainment AS)
Glatt og overfladisk

Det legges opp til mange søte forviklinger i filmen, men de blir aldri særlig mer enn små, episodiske innslag som ikke rekker oppnå noe spesielt stort emosjonelt nivå.

Flere av figurene oppdager kjærligheten underveis i historien, men det er filmromantikk av det glatte og overfladiske slaget. Situasjonskomikken er også av den slappe sorten, slik at den kraftigste reaksjonen i kinosalen i beste fall blir småhumring.

C’est la vie! er pent filmet, med dyktige skuespillere i nydelige omgivelser, men manuset mangler skarpe kanter, historien har svak fremdrift og humoren er stort sett fraværende der det nok var ment at latterdørene skulle åpnes for fullt.

Om FILMEN

C'est la vie!
  • C'est la vie!
  • Slippdato: 02.02.2018
  • Regi: Olivier Nakache og Eric Toledano
  • Utgiver: Another World Entertainment
  • Originaltittel: Le sens de la fête
  • Aldersgrense: Tillatt for alle
  • Sjanger: Komedie, Romantikk

  • Freddy Stolinski

    Jeg så førpremieren i Oslo, full sal og meget god stemning. Dette er en film med høyt tempo, mye situasjonskomikk og mange kvikke dialoger. Noen situasjoner er ikke like morsomme, men jeg registrerte mye gaplatter der jeg satt. Synes anmelderen kanskje er litt vel kritisk til en film jeg tror mange kan bli glad av. Den har en lett og lekende form, mye sjarm og masse deilig humor

    • Crisp

      Vel… den har deilig fransk humor ja, noe som er kjent for å være veldig sær og lite smart. Humoren funker rett og slett ikke, den føles eldgammel, utdattert og veldig forutsigbar. For meg i hvert fall.

  • Verdenleravoss

    Jeg kjenner meg heller ikke igjen i denne anmeldelsen. Mange flotte karakterer og høyt tempo. Max er jo ikke veldig profesjonell som anmelderen sier – det kommer jo frem helt i begynnelsen med møte med de forlovede og hvordan han bl.a betaler sine ansatte svart. Det er jo det som er hele konseptet av filmen- (han er en amatør selv om han får det til) – har anmelder misforstått filmen? Det er fransk humør, men absolutt en underholdende film (noe som er vanskelig å finne i dag synes jeg)

  • 050986

    Forstår norske anmeldere seg på humor?

    • Crisp

      Hvordan ‘forstår’ man seg på humor? Humor er ikke noe fasit, den er ofte kulturelt bestemt. Fransk humor har alltid skilt seg ut slik, det er en kjent sak…

  • ikutan seaah

    Se filmen med super fin kvalitet : ➤➤➤➤ YESMOVIES.WIN