Unknown Soldier er en finsk 2. verdenskrigsfilm som følger et soldatkompani under Den finske fortsettelseskrigen som varte fra 1941 til 1944.

Filmen er basert på boken Ukjent soldat (1954) av Väinö Linna, en bok med klassikerstatus i Finland, og en fortelling som allerede har blitt filmatisert både i 1955 og i 1985.

På sitt beste er denne krigsskildringen formidlet med en nærhet og en intensitet som gjør at den virkelig fester seg. Men et ujevnt rollegalleri og en del småtraust sjangerfyll gjør dette til en film som vil gi størst glede til de spesielt krigsinteresserte.

ANMELDELSE: The Cloverfield Paradox – Kjedelig på romstasjonen

Bildene fra trefningene i snøkledde skoger er slående og brutale i Unknown Soldier. (Foto: SF Norge)
Tett på soldatene

Filmen starter i 1941 da Finland, alliert med Tyskland, starter en offensiv for å vinne tilbake områder som Sovjetunionen okkuperte under vinterkrigen (1939 – 1940).

Vi følger et maskingeværkompani som er med i frontlinjekampene mot de Sovjetiske styrkene. Her smeller kulene omtrent kontinuerlig, men filmen fanger også opp glimt av sivilbefolkningen de møter på veien og vier en del tid til soldatenes sosiale liv innad i kompaniet.

Dette er en film som ligger tett på soldatene hele veien, og som i liten grad trekker inn storpolitikk eller gir bakgrunn for Finlands valg om å alliere seg med Tyskland i kampen mot Sovjetunionen.

Jeg kan ikke nok om krigshistorien Finlands forhold til egen krigshistorie under 2. verdenskrig til å bedømme filmens behandling av det temaet, men det virker unektelig litt merkelig å se Adolf Hitler på besøk i Finland, uten at denne alliansen problematiseres eller utdypes særlig nærmere i filmen.

ANMELDELSE: Den 12. mann – Motstandskamp på Hollywood-vis

Familiemannen og bonden Rokka (Eero Aho) blir på et vis filmens hovedperson. En overdrevet heltefigur som får treffe blink med både kuler og verbalt skyts. (Foto: SF Norge)
Slående bilder fra skogkrigens brutaliteter

Unknown Soldier omtales som den dyreste finske filmen noensinne laget, og regissør Aku Louhimies gjør god bruk av sine ressurser i en film som smeller til med noen krigsbilder som river i mellomgulvet.

Nedslaktingen av hvitkledde soldater i den månelyse vinternatten og kuleregn som hviner gjennom kropp og kratt i furuskogen er scener som fester seg umiddelbart. De imponerer visuelt samtidig som de tydelig formidler faenskapen som soldatene på begge sider utsetter hverandre for.

Filmen er ikke like god til å komme under huden på rollegalleriet. Med unntak av den overdrevent heroiske bonden Rokka (Eero Aho), som er en mester med både maskingevær, granater og verbalt skyts, så blir det bare noen korte svippturer inn i de øvrige soldatenes bakgrunn og personligheter.

Når filmen heller ikke har et særlig narrativt driv, men baserer det meste av handlingen på episodiske skildringer av krigsforløpet spredt utover en fireårsperiode, så blir Unknown Soldier til tider litt stiv og uengasjerende. Mye av det filmen skildrer er, til tross for det solide håndverket, scener som er ganske typiske for sjangeren. Og når i tillegg regissøren tyr til klisjeer som at døende soldater ser for seg sine elskede i poetiske drømmesekvenser, så er det ikke til å komme bort fra at filmen får noen unødvendig langdryge transportetapper.

Men for dem som er opptatt av 2. verdenskrig og våre nabolands opplevelser og nasjonale hukommelse, er Unknown Soldier et severdig og interessant stykke krigshistorie. En rå og realistisk infanterifilm med det jeg opplever som en klangbunn av pasifisme og et vemod for krigens meningsløse brutaliteter.

Om FILMEN

Unknown Soldier
  • Unknown Soldier
  • Slippdato: 09.02.2018
  • Regi: Aku Louhimies
  • Utgiver: SF Norge
  • Originaltittel: Tuntematon sotilas
  • Aldersgrense: 15 år
  • Sjanger: Action, Drama, Krig

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.
  • Sven Ellefsen

    Slippdato: 09.02.2018
    Er det på kino, strømmetjeneste, DVD eller TV?

    • Kjersti Havdal

      Filmen har norsk kinopremiere til helga. Mvh Kjersti/P3

      • Sven Ellefsen

        Takk.
        Jeg så filmen lenge før jul i Helsinki, så jeg håpet det var slipp på DVD eller Blu-Ray nå.

        Forresten et lite tillegg til ingressen i artikkelen:
        Dette er 3. filmen, men det har også vært et 5 episoders TV-versjon av denne krigshistorien fra Väiniö Linna.

        • Erland Nettum

          Jeg lurer på om den filmatiseringen fra 85 som nevnes ikke faktisk er den TV-versjonen du snakker om.

          • Jan Kołodyński

            Jo. Den kan leies på Deichmanske bibliotek i to uker gratis, men jeg tror at teksten er kun svensk.

            • Erland Nettum

              Svensk takler vi. Har forøvrig sett den før, og lest de bøkene til Linna som omhandler krigen.

              • Jan Kołodyński

                Verdt å lese og se! 🙂
                «Ukjent Soldat» ble oversatt til mitt morsmål, polsk, et år etter at den ble utgitt i Finland, men det var ikke lov å publisere en bok som omtaler kamp mot sovjetere, legalt kom den ut først i 1986, da kommunistene visste om at deres tid i Mellom-Europa er ute.
                Jeg kan anbefale Henrik Tikkanen sin bok «30-åriga kriget» fra 1977. 🙂

  • PDE

    Vær så snill å ikke oversette fra finsk til engelsk… Hva er poenget?

    Filmen heter «Tuntematon sotila». Det betyr «Ukjent soldat».
    Da er det det filmen skal hete på norsk, ellers får man bruke originaltittelen.
    Det er ikke vanskelig.

    • Harald W Andersen

      De synger sikkert bursdagssangen på engelsk også.

      • PDE

        På norsk! Og ALLE versene, takk! 😉

        • Harald W Andersen

          Patrioter med sine korreksjoner er litt irriterende for de snørrhovne akademikere som syns norsk er et lite og ubetydelig språk.

          • PDE

            Jeg for min del håper det er mer enn litt irriterende.
            For meg er norsk et stort og betydningsfullt språk, i alle fall i Norge.

            • Harald W Andersen

              Sitat fra internett: …..»De venstreorienterte flerkulturell-globalistene ville skape en ny samfunnsform, for de var ikke fornøyd med egne land og eget folk. De syntes at deres egne trygge, veldrevne og stabile land var for monokulturelle, rasistiske og etnisk konforme, fylt opp av hvite mennesker som har skylden for alle den tredje verdens problemer. Derfor invitere de den tredje verden til et nytt fellesskap. Sammen skulle vi meisle ut et nytt, rettferdig samfunn basert på «flerkultur», og alle som kom hit, skulle få velferd og frihet, samtidig som de skulle få dyrke sin egen kultur og ukultur, slik at vi europeere skulle lære å bli rause, inkluderende og mindre rasistiske. Det lå tre enorme feil innbakt i dette stupide prosjektet fra sent på 1970-tallet»….

              Å innføre engelsk som norsk språk er en annen drøm, slik at andre skal forstå oss og lettere integrere seg (høste godene som vi har) og lettere kunne få tatt del i velstanden og de høye lønningene – helst uten å betale skatter og avgifter. Ser ikke ut som det lykkes – i stedet har vi fått filmskapere som bruker urdu som språk i filmer fra Groruddalen, og dobbelt halvspråklige skuespillere som snakker caramba-norsk og kebab-norsk i «flerkulturelle» filmer om flerkultur der de nye landsmenn er fritatt for kritikk (stigmatisering). Når det i disse forekommer kritikk, så skriker antirasister om å dekke over så alt ikke kommer ut og ikke alle forstår.

              Jeg venter på de første filmverkene i Norge som skal fremme islamisering og sharialover, shariadomstoler og kvinneundertrykkingen.

              • Olav Gundersen

                For noe rør.

                • Harald W Andersen

                  Det betyr : Olav har ikke innsikt i det eller forståelse av det. Det vet vi når han ikke har noen kommentar eller innlegg i saken hehe.
                  Bare et surt oppgulp for å mobbe.

                • Olav Gundersen

                  Nei det betyr at et sammensurium at konspirasjonsteorier og annet oppgulp ikke fortjener noe mer.

                • Harald W Andersen

                  Sier sjefen over alle sjefer og setter ytringsfrihet til side hehe

                • Olav Gundersen

                  Du burde ikke bruke ord du ikke vet betydningen av.

                • Harald W Andersen

                  Sjef?

                • Hva tenker du på? For du er på veldig tynn is og du veit det

                  Hva jobber Gro med i FN? Altså sånn helt konkret. Er det en ny verdensorden eller er det ikke det? Qusling når ikke palmegenarsjonens FN og hijab-svik

                  Veit du ingenting om dette må du jo være bevissløs. Du vil du få deg fryktelig mange overraskelser i månedene som kommer

                  Det tenker jeg og gjøre hva jeg kan for å finne ut. Antirasismen skal dømmes som den forbryter den er. Løgnene deres holder ikke lenger. Vi har rivd flettene av Hylekoret. Nå må de begynne og svare for seg. Du har kanskje ikke fått med deg det. Nå veit du det

                  Lær deg ordet paridgmeskifte. Mobben finnes ikke lenger og de er ferdige for godt. Nå skal de jammen meg røskes ut av komfortsonene sine. Vi får håpe på et rettssoppgjør. Ingen av alternativene er spesielt hyggelige

                • Crisp

                  Din syke sjel… De bitre, lange, usaklige innleggene dine kommer raskere tilbake til deg enn en bomberang! ;D Hold deg til saken du også, nemlig denne konkrete filmen 😉

                • Kort sagt har han enda ikke plukka i fra hverandre innlegget han dømte nord og ned 😉

                • Crisp

                  Trenger han?

                • Neeei. Kanskje ikke? Det ser faktisk ikke ut som om han gjør det

                • Crisp

                  Endelig godt folk har annet og bedre å gjøre. Derfor det enkelte ganger kan være greiest å kalle en konspirasjonsspade for en konspirasjonsspade ;D

            • Harald W Andersen

              Språkdebatten i Norge blir stadig mere interessant. Butikkene i Oslo og andre byer må ansette folk som snakker flere språk. Dermed blir det flere jobber til folk som ikke kan norsk, og kundene trenger ikke snakke norsk. Det er sikkert en lettelse for dem.

    • Sven Ellefsen

      PDE
      Ikke oversett fra Finsk til Norsk heller, hvis du ikke kan det.
      Det heter ikke Tuntematon sotila.
      Det heter Tuntematon sotilas.

      • PDE

        Beklager, jeg kopierte rett fra andre som skulle vite bedre, jeg skal straks og med en gang rette det og siden tenke over mine feil og mangler.
        Når vi snakker om det… finsk og norsk skrives med liten forbokstav, på norsk…

        • Sven Ellefsen

          Touché
          Jeg får skylde på pc’en.
          Den endrer og setter inn store bokstaver både her og der.
          Spesielt på engelsk, og gjengangere er: what, wich, og when, samt alt som ligner på navn eller ord som typisk starter en setning.

          Men nå har jeg rettet innlegget mitt.

    • Erland Nettum

      Nå er det neppe NRK i form av Filmpolitiet som har bestemt hva filmen skal hete i sin norske distribusjon. Filmpolitiet forholder seg til navnet filmen er satt opp med i Norge vil jeg tro.

    • Jan Kołodyński

      Jeg reagerte på det samme, særlig da boken ble jo utgitt på norsk.
      Og dessverre er filmen solgt til Norge i en kortere versjon enn originalen. Finner stolte ikke på nordmenns intelligens og sparte dem for flere misforståelser. ;-))

      • PDE

        Kortere versjon!?
        (Panikkartet angst sprer seg i hele kroppen, jeg kan ikke føle beinene mine lengre…)
        Hvilke mennesker er det som gjør slikt?
        Og i verdens lykkeligste land.
        Hva skal vi egentlig med borgerlig regjering når slik kan skje?

        Filmen er sikkert bra uansett, og kanskje den lengre kommer som miniserie på fjernsyn om noen år.
        Hold ut!

        • Jan Kołodyński

          Jeg misliker denne skikken, men de svenske filmene om «Arn» ble spilt som EN hel film utenfor Skandinavia. Jeg har anbefalt filmen til mine polske venner og de ble skuffet over det de så. 🙁
          Heldigvis får jeg mine finske venner til å kjøpe DVD/BR til meg siden. 🙂

          • Stein Johansen

            Hvordan får vi vanlige dødelige tak i den fulle versjonen?

            • Jan Kołodyński

              Kanskje det går an å bestille direkte fra Finland?

      • Tretimersfilmer er dårlig business. Det skjønner også finner, men ikke elitistiske tastaturkrigere.

        • For oss som har levd litt så fungerer 3-timersfilmer helt utmerket. Hva vet de elitistiske om noe slikt mon tro.

  • Anders Eriksson

    Dette var den mest elendige anmeldelse jeg har lest i hele mitt liv. Verdenshistorien er full av filmer, romaner og lyrikksamlinger som forutsetter et MINIMUM av kunnskaper rundt de siste 100 årene av menneskelighetens historie. Hvis ikke anmelder forstår hvorfor Hitler var i Finland, bør han aldri mer få anmelde annet enn spill for tenåringer, og knapt nok det. Filmen har jeg ikke sett, Mulig den er dårlig. Men når en anmelder krever at man skal lage skolefjernsyn eller kabel-TV av filmer, der de vært 5. minutt kommer en kort biografi om Adolf Hitler, er det med all respekt faen ikke til å tro. Pinlig for NRK.

    • Erland Nettum

      Det var da svært til trumpske kraftsalver da. Er alt det verste eller det beste når du skal beskrive ting? Gir du kun karakteren 0 eller 10?

      • Stein Johansen

        Hjernevasket.
        Alt som er galt er Trump…

    • Crisp

      Tosk. Ikke første gang en vanlig mann i gata har lirt av seg sånt tull… Det sier seg selv at en filmanmelder ikke kan sitte på spesialkunnskaper (for ja, det er spesialkunnskaper dette) om alle filmer og deres tematikk han/hun anmelder. På samme måte kan hen ikke vite alt om ‘My Little Pony’-filmen og dette universet som hen kanskje ser rett etterpå denne finske filmen på pressevisning.
      En kritiker anmelder ofte filmer for massen, noe som betyr at hen skal formidle opplevelsen av filmen for folk flest, ikke for nerdete forståsegpåere først og fremst.
      Skjønner?

      • Stein Johansen

        Vil ikke påstå at kunnskap som er en wikipedia-side unna er «spesialkunnskap». Spesielt ikke når det er en person som tross alt har jobb å skrive om dette.
        Greit nok at han nevner det trolig er merkelig for mange at Hitler plutselig dukker opp, men jeg tror at over halvparten av befolkningen vil forstå det ved ti sekunders tenketid.

        • Crisp

          Filmanmelderen har ikke som jobb å sette seg inn i noe som helst, på forhånd, det er bare ikke slik dagens kritikeryrke fungerer i praksis. Lik det, eller ikke lik det.

          Poenget er at grensen for hva man skal forvente av forkunskaper fra en filmkritiker ikke alltid står i stil til den faktiske realismen, hilsen en som selv ofte ser 3 filmer etter hverandre hver ukedag og som derfor ikke har sjans til å hverken lese seg opp, ei heller lære seg steintung Finlands- og krigshistorie før man ser hver film. Det er bare ikke slik man har tid og muligheter til.

    • Sigurd Vik

      Hei Anders!
      Ser at avsnittet om min kunnskap om den finske krigshistorien er lett å misforstå, men det er ikke de enkle historiske fakta jeg sikter til her.

      Som våre egne krigsfilmer har vist, fra Max Manus til Den 12. mann, så er fiksjonsfilmer om krigshistorien noe som skaper diskusjoner om vår nasjonale hukommelse og nyansene i beskrivelsene av historien.
      I slike sammenhenger inngår filmene i en større samfunnsdebatt som involverer både historikere, filmskapere, kritikere og publikum, og som gjerne forutsetter kunnskap om både de faktiske forhold og hvordan de har blitt diskutert og formidlet til ulike tider. I en slik sammenheng har ikke jeg nok kunnskap om den finske krigshistorien og Finlands håndtering og opplevelse av egen rolle i krigen til å mene noe bastant om «Unknown Soldiers» merkbare fravær av det storpolitiske bakteppet. Men merker at jeg synes det er merkelig at filmen ikke bruker mer tid på å sette den finske relasjonen til Tyskland inn i mer kontekst. Spesielt siden de faktisk har med bilder av Adolf Hitlers besøk i filmen, (noe som gjør at filmen selv retter oppmerksomheten mot den dimensjonen av krigshistorien), uten at den utforsker den videre. Her etterlyser jeg ikke nødvendigvis konkret informasjon om hva som skjedde, men synes det er rart at f.eks ikke rollefigurene diskuterer dette seg imellom eller at temaet kommer opp på annet vis.

      • Jan Kołodyński

        For det er rett og slett en film etter boken, så regissøren/manusforfatteren har ikke satt inn nye dialoger for å gjøre denne filmen forståelig for idioter. Lurer man på noe så burde man google seg til Finlands historie ganske lett. 🙂

    • Leseferdigheter må trenes opp. Du leser inn noe som ikke står der. Anmelderen vet hvorfor Hitler er der; han etterlyser bare refleksjon rundt temaet.

  • Bjørn Varegg

    Tips til anmelder:
    Google Finlands historie. Fokuser på 1808-1939. Hadde du brukt de fem mimuttene før du skrev anmeldelsen, hadde du sluppet pepper for den toskete Hitler-kommentaren.

    • peter crozier

      Hitler besøket i anmeldelsen trekkes frem for å belyse mangelen på utdypelse av det problematiske forholdet mellom Finland og Tyskland i filmen «…virker unektelig litt merkelig å se Adolf Hitler på besøk i Finland, uten at denne alliansen problematiseres eller utdypes særlig
      nærmere i filmen.»
      En historikker ville passe bedre til å bedømme hvordan filmen behandler Finlands forhold til egen krigshistorie under 2. verdenskrig, enn en filmanmelder, så det virker litt billig å gi kjeft for det.

      • Bjørn Varegg

        Filmen er basert på finsk bok om finsk historie, produsert på finsk med hovedfokus på en finsk målgruppe. En anmelder, som skal presentere en slik film for et publikum som ikke er i nærheten av å ha samme «lokalkjennskap» som finnene, bør unngå å tenke høyt for åpen scene og sette spørsmålstegn ut fra et perspektiv som er fremmed for filmskaperne og deres hovedmålgruppe. Her bør heller anmelder ta seg bryet med å gjøre leserne kjent med bakteppet.Hvordan så Finlands trusselbilde ut i 1941? Kort oppsummering:
        1917 – Finland endelig selvstendig etter drøyt 650 års svensk overherredømme og drøyt 100 års russisk overherredømme.
        1939 – (Vinterkrigen) Sovjetunionen invaderer Finland og okkuperer i 1940-41 10% av Finlands territorium.
        1941 – (Fortsettelseskrigen) Finland presser Sovjetunionen ut av Finland med tysk hjelp.

  • Harald W Andersen

    Finland har en ganske interessant krigshistorie i forrige århundre. Sammen med karelere, estere og ingermanere.

  • Hans H. Flatø

    Så vidt jeg vet var aldri Finland formelt alliert med Tyskland. Forholdet mellom landene under fortsettelseskrigen benevnes ofte våpenbrorskap eller våpenfellesskap. Ved fredsslutningen tvang Sovjetunionen Finland til å føre krig mot Tyske styrker.

    Likeledes tror mange at Spania var alliert med Tyskland under 2. Verdenskrig. Feil, Spania var nemlig nøytralt. Riktignok deltok en hel divisjon spanske frivillige på tysk side på østfronten, den 250. Wehrmacht-divisjon, på spansk kjent som La División Azul.

    • Dag Rikard Daleng

      Finland og Tyskland var alliert med Tyskland i krigen mot Sovjetunionen 1941 til 1944. Finland fikk både våpen og andre vareleveranser fra Finland så lenge våpenbrorskapet varte. Det som imidlertid er veldig viktig å huske på er at Finland havnet på tysk side fordi det var den eneste måten å få Karelen tilbake på. Over 400 000 finske karelere ble fordrevet fra sine eiendommer og landområder etter vinterkrigen i 1940 der Sovjetunionen angrep Finland. 12 % av Finlands befolkning ble fratatt alt de eide og måtte finne en ny framtid i det som var igjen av Finland. Med så mange finner uten tak over hodet , er det slettes ikke rart at Finland valgte å være med på Tysklands angrep mot Sovjetunionen i 1941 for å få Karelen tilbake. Finlands skjebne i andre verdenskrig var bare tragisk.

      • Hans H. Flatø

        Nei, Finland var ikke alliert med Tyskland. Italia, Ungarn, Slovakia, Romania og Bulgaria var Tysklands allierte i Europa, dvs. de inngikk i Aksemaktene sammen med Japan.

        • Dag Rikard Daleng

          Selv om Finland ikke formelt var med som en del av aksemaktene, så var landet medlem av antikomintern pakten fra 1941. Denne pakten var rettet mot Sovjetunionen og kommunismen.

          • Jan Kołodyński

            Hva slags alternativ hadde Finland da?!
            De var ikke så heldige som polakker som i 1939 ble angrepet omtrent samtidig av både Tyskland og Sovjet Russland, denne gangen allierte (Ribbentrop-Molotov-pakten)…

            • Dag Rikard Daleng

              Polen og Finland ble begge offer for Ribbentrop-Moldova -pakten. Og situasjonen tatt ikke betrakting kom Finland faktisk bedre ut av 2. verdenskrigg enn Polen. I forhold til folketallet var de faktisk ingen land som hadde flere drepte enn Polen i andre verdenskrig. Ødeleggelsene i Polen var faktisk verre enn i Finland. Blant annet ble den Polske hovedstaden jevnet med jorden etter den polske oppstanden mot tyskerne i 1944. Russerne behandlet polakkene som fiender i andre verdenskrig og påtvang dem et kommunistisk diktatur etter at krigen var over. Finland forble et demokratisk og og selvstendig land etter annen verdenskrig. Hadde ikke Finland kjempet så tappert mot russerne hadde de sannsynligvis lidd samme skjebne som Polen og de baltiske statene, og blitt å påtvunget et kommunistisk diktatur. Så Finland hadde neppe noe valg.

              • Jan Kołodyński

                Hvis du ser på kartet Anno 1939 så forstår du at Polen ble angrepet fra Vest, fra Nord (Øst Preussen), fra Sør (Protektorat Böhmen und Mähren og Slovakia) og to uker senere fra Øst. Ingen land kunne motstå angrep fra alle sider. Det har skjedd Polen en gang før i 1795 da Russland, Preussen og Østerrike parterte Polen i enighet samtidig. To ganger tapte Polen: i 1795 og i 1939, ellers pleide vi å okkupere Moskva, ha grensene øst for Smolensk, eller banke tyske orden og noen tyske stater etter behov.

                Finlands skjebne etter krigen ble veldig usikker, de fikk ikke lov å bli en del av NATO og Russland brukte enorme ressurser på å utvikle kommunistbevegelsen der. Mannerheim ble svartmalt og i dag er det fortsatt mange uenigheter på hvordan man skal tolke ham.

                Polen hadde ingen interesse i kollaborasjon med Tyskland, polsk etterretning visste allerede i 1939, at polakkenes kategori var «Untermensch» og at de som ikke blir til slaver skal utryddes for å gi tyskere «Lebensraum» i Øst. Vi var neste i køen etter jødene og sigøynere. Polsk antikommunistisk motstandsbevegelse var aktiv fra 1939 frem til midten av 1960-tallet, etterpå skiftet polakkene taktikk og saboterte kommunistokkupasjon med store streiker i 1968, 1970, 1978, 1980 da «Solidaritet» ble stiftet og frem til kommunismens fall, tidligst i Polen, våren 1989.

                Det er nok å se at et kvart århundre senere, uten Sovjet-okkupanter, er Polen et velstående og fint land. Og verdt å besøke. 😉 På tross av ødeleggelsene reiser seg Polen hver gang. T.o.m. Warszawa har fått sin Gamleby og Slottet inntakt. 🙂 Ta deg en tur og se, men begynn med Krakow!

                • Dag Rikard Daleng

                  Det er riktig at Finlands situasjon etter andre verdenskrig var veldig usikker. Landet kan takke sine tapre soldater for at landet fikk bevare sin selvstendighet og demokrati.En sovjetisk okkupasjon av landet ville ført til et kommunistisk diktatur i landet, med sterk nedgang i levestandarden, for følgelse av anti kommunister etc. Stalinismen /kommunismen var en ulykke for alle land i Øst Europa hvor russerne innførte den fra 1945. Dette er faktisk også en viktig grunn til at levestandarden i Polen og andre Østeuropeiske land ble lavere enn i vest Europa.

                • Jan Kołodyński

                  Riktig. Russland klarer å overleve kun ved å flå andre nasjoner. Det er ikke bare kommunismen, slik var Russland under tsarene og før. De prøvde å få tilbake Polen som de okkuperte 82% av fra 1795-1918, men ble kastet vekk i 1920. Veldig få vet at Polen vant krigen mot Sovjet i 1922. I 1939 hevnet de seg på Polen og prøvde å få tilbake Finland som de okkuperte fra 1809-1917. Hvis Russere (moskovitter) har en gang vært et sted så vil de tilbake for å stjele og flå igjen. Russere personlig kan bli gode og sympatiske mennesker, men som stat, som en nasjon, er farlige og lunefulle som hæren til Djengis Khan.

                • Martin Lundquist

                  Jan Kolodynski: Du demoniserer ikke litt vel mye nå? «Som nasjon» er de lunefulle? Alle stormakter plyndrer andre, og bruker rå makt for å få det til. Polens (og Norges) største allierte, USA, gjør også det. De bare bomber og plyndrer land langt unna oss. Og USA blir sett på som en helt i Polen. Så våre allierte er historisk sett ikke noe snillere enn Russland. Så det er sagt: Nei, jeg hater ikke USA (er amerikansk statsborger faktisk), og er ikke venstreradikal. Men slik er det.

                • Jan Kołodyński

                  Polen har litt annerledes forhold til USA enn Norge. To polske generaler – Tadeusz Kościuszko og Kazimierz Pułaski har kjempet for USAs uavhengighet. Pułaski døde i slaget ved Savannah i 1779 og Kościuszko var en av grunnleggere av West Point (USMA). Som takk har amerikanere vært med på å grunnlegge polsk flyvåpen i 1918 med Merian Cooper i spissen (Cooper har laget «King Kong» filmen senere). Det er mer enn emigrasjon til USA på 1800-tallet (stort sett fra den russiskokkuperte delen av Polen) som bygger opp relasjoner mellom USA og Polen.

                  Jeg er klar over urettferdighet på jorden og prøver ikke å generalisere, men jeg kan fortelle deg at da Tyskland og Russland parterte Polen høsten 1939, folk rømte gjerne fra den russiskokkuperte delen til den tyske. Ikke fordi tyskere var snillere, men fordi i motsetning til russere var de beregnelige. Du kunne forutse hva tyskere vil gjøre og planlegge motstand, mens russere gjorde de mest vanvittige og kaotiske ting, kom med brød en dag og den andre kidnappet de dine døtre for å voldta dem, sa at de er venner en dag for å putte deg inn i et tog og dra deg til slavearbeid i sibirske gruver dagen derpå. Kaos som kan sammenlignes kun med Mordor i Tolkien sin litteratur. Jeg er ikke alene med mine observasjoner, snakk med alle som har smakt på russisk styre – litauere, estere, latviere, ukrainere, ungarere, tsjekkere og slovaker. Spør finnene, særlig de fra Karelen. Jeg vet at det virker dømmende fra min side, men er basert på flere hundre års erfaringer i hele Mellom-Europa.

                  Konstant problem med Russland, uansett putinistisk, kommunistisk eller tsarist er LØGN. Astolphe de Custine skrev om dette allerede i 1839. Du kan aldri signere en traktat med Russland for den blir ikke holdt. Tenk å ta 22.000 polske offiserer og intelligentia som POW for så å skytte dem alle i den såkalte Katyn-masakren. Russland påsto at vedkommende rømte til Mandsjuria og etter at tyskere har avdekket massegravene påsto de etter krigen at det var tyskere som har myrdet polakker i Katyn-masakren frem til 1988.

                  Jeg tror ikke de verste amerikanske gjerninger kan sammenlignes med en smule av det Russland alltid drev og driver med i dag. Sorry.

                • Martin Lundquist

                  Jan Kolodynski: Det er mange nasjoner som har et spesielt forhold til USA, også Norge. Det bor flere nordmenn i USA enn i Norge. De var i stor grad med å bygge det amerikanske samfunnet, og blir godt verdsatt for det. Polens forhold er ikke spesielt sett i den sammenheng.

                  Når det gjelder Russland, er jeg enig i at de har begått mange ugjerninger, men når du skriver at ikke engang de verste amerikanske amerikanske ugjerninger kan sammenliknes med det Russland drev med, er du historieløs. Tenk på Vietnamkrigen. Teppebombet med eksplosiver og giftkjemikalier. Jeg anbefaler deg å høre de amerikanske soldatenes versjoner, hvordan de ble lært til «å skyte p alt som beveget seg» og hvordan asiatiske liv ble degradert til dyr. Og jeg vil minne om at USA er de eneste som har brukt atomvåpen mot sivile. Det har ikke Russland gjort. Jeg kan skrive en liste herfra til månen over brutale ugjerninger begått av USA mot sivile, kvinner og barn. Og hvordan de har plyndret andre nasjoner.

                  Så nei, USA er ikke bedre enn Russland. Jeg kjenner forresten mange polakker, litauere og ukrainere og vet godt hvordan Russland har behandlet dem. Det forandrer ikke at USA er en stormakt i samme båt som Russland.

                • Jan Kołodyński

                  Jeg mente det at tusenvis av polakker deltok med sine to generaler i det som kalles for American Revolutionary War og bygget opp amerikansk hær på de polske militær-prinsipper på 1700-tallet. Så vår allianse er litt eldre enn Minnesota-innvandring, beklager.

                  Jeg er ingen USA-apologet, men ja, Russland deltok uoffentlig i Vietnamkrigen. Russland har teppebombet med eksplosiver og giftkjemikalier i Afghanistan på 1980-tallet. Jeg kan ikke be deg høre på russiske veteraner for de fikk aldri lov til å bruke deres stemme. Ja, atombomber var et helvete, men Holodomor i Ukraina tok opp til 10 millioner menneskeliv mot ca. 150.000 liv i Hiroshima og Nagasaki til sammen. Holodomor – det har ikke USA gjort. Hvis du regner med at Russland har begynt plyndringen på Peter Den stores tid og USA etter 1. verdenskrig så har Russland vært mer effektiv.

                  Jeg er muligens historieløs, men i det minste utdannet historiker. Beklager hvis jeg ødelegger ditt bilde av Russland, men ikke glem Georgia 2008 og angrep mot Ukraina som fortsetter dagen i dag. Ikke glem Djengis Khan-trikset i Budapest i 1956 da russere «trakk seg» for å vende tilbake og bombardere byen med artilleri. Sivile – tenk. Sivile europeere, kvinner og barn, 11 år etter krigens slutt.

                • Dere pleide også å rappe litt landområde fra Tsjekkia og. 😛

                • Jan Kołodyński

                  Stemmer i 1938. 🙂 Men du visste ikke at grensen mellom Polen og Tsjekkia, både før og etter krigen er egentlig den gamle preussisk-østerriske grensen fra slutten av 1800-tallet og ikke den historiske, opprinnelige polsk-tsjekkiske som vi pleide å ha i alle århundrer. Begge lendene var okkupert frem til 1918 og grensene ble aldri justert. Zaolzie er et historisk polsk land med polsk majoritet som ble inkorporert til Polen i det Tsjekkia og Morava ble rappet av Hitler. I dag er det ingen vits å rette på grenselinjen da grensene er åpne og polakker fra Zaolzie (f.eks. Jan Monczka, sangerinne Ewa Farna) gjør sine karrierer både i Polen og i Tsjekkia. 😉

                  Tsjekkia beholder det polske Zaolzie-landet og Polen beholder det historisk tsjekkiske Kłodzko og Wałbrzych. Ingen har vondt av det, men russere jeg diskuterte med alltid tar frem den «polske imperialismen» og «erobring» av Tsjekkia. ;-p

  • Ole A. Hoel

    Husker en annen finsk infanterifilm; «Vinterkrigen» (Talvisota) fra 1989. Husker den som både brutal og med god beskrivelse av både soldater og deres familier. Verdt å prøve å finne fram…

  • Jan Kołodyński

    Verdt å nevne at boken til Väinö Linna ble filmatisert under samme tittel i 1955 av Edvin Leine og i 1985 av Rauni Mollberg. Den sistnevnte filmen har gått på NRK, så eldre seere får sikkert følelse at historien virker kjent. I Finland spilles begge versjoner rundt deres nasjonaldag Den 6. desember. 🙂
    Selve boken ble utgitt på norsk flere ganger (f.eks. 2000, 2008) men ligger også gratis på nettet (Nasjonalbibliotek).
    Jeg gleder meg til å se den snart!

    • PDE

      Boken er suverén, fantastisk.
      Om filmen bare innfrir halveis, da er boken… dobbelt så god…
      (Det der hørtes bedre ut inni hodet mitt; noe må ha skjedd på vei ut. Nuvel!)

      Det blir sikkert en knallfilm; finsk krigsfilm, det finnes knapt bedre.
      Jeg gleder meg, jeg også!

      • Jan Kołodyński

        Men ingen har lagt merke til at info om to tidligere filmer dukket opp etter mitt innslag. Ingen takk, ingen thumb-up. Perrrkele… 😉

        • Det sies som i spørres retorisk rett over. Hvem kan finsk? Jeg tror jeg skjønte hva du skreiv til sist der 🙂

          • Jan Kołodyński

            ;-))) Jeg får kjeft av min norske frue for at jeg retter på feilene på Wiki og gir gratis tips til journalister i norske media, men, men… Så dumsnill er jeg. 😀

      • Stephen George

        Kva versjon vil du anbefale å lese; den norske eller engelske oversetjinga? 🙂
        Kan dessverre ikkje finsk, sidan eg har fått med meg at mykje av humoren i boka går på regionale forskjellar/dialektar.

        • PDE

          Nei, hvem kan finsk..?

          Jeg har bare lest den norske oversettelsen, men den kan varmt anbefales.
          Den humoren som går på evt dialektiske og regionale forskjeller går nok også meg hus forbi, det er jo en oversettelse tross alt.
          Noe går alltids tapt i oversettelse?
          Som nevnt over i denne tråden finnes boken gratis på nettet.
          Start å lese idag.

          Jeg så filmen idag, og den innfridde på alle måter. Filmen anbefales også!

          • Stephen George

            Aha, så Nasjonalbiblioteket har inkludert utanlandske bøker i den nye funksjonen sin? Takk for tipset, skal sjekke det ut.

  • Fred Midtgaard

    Helt utrolig artikkelforfatteren er blank i nordisk historie! Uvitende om Finlands spesielle forhold til Russland og den sterke tilknytning til Tyskland. Det at Mannerheim faktisk deltok i første verdenkrig på tysk side i en egen finsk enhet i den tyske hær og var høyt dekorert av tyskland, vet nok ikke artikkelforfatteren. Et enkelt google søk kunne gitt ham bilder av Hitler i Finland om han hadde gidda gjort noen sekunders research! Han kjenner nok heller ikke til forhistorien til fortsettelseskrigen. En annen ting er finsk kultur. I denne typen film slår den spesielle humor særlig sterkt igjennom. En annen film, Vinterkrigen, er enten svært god og alvorlig, men med mye humor – om du forstår finsk humor og kultur – eller en kjedelig overdrevet film om du ikke gjør det. Jeg har ikke sett denne filmen, Unknown Soldier, ennå, men det vil ikke undre meg om jeg også her med hensyn til humor og kultur vil være veldig uenig med artikkelforfatteren.

    • peter crozier

      Artikkelforfatteren er en filmanmelder, ikke en historikker. Det forøvrig et tynt grunnlag for å kunne si at han er ‘blank i nordisk historie’ basert kun på denne anmeldelsen. Anmelderen er ikke overrasket over Finlands besøket til Hitler. Anmelderen er overasket over mangelen på utdypelse av det problematiske forholdet mellom Finland og Tyskland i filmen «…virker unektelig litt merkelig å se Adolf Hitler på besøk i Finland, uten at denne alliansen problematiseres eller utdypes særlig nærmere i filmen.»

      Det ville være interessant å se i hvordan Finland ser sitt forhold til Tyskland under 2. verdenskrig. Tar de ansvar eller gjør de som østerrikerne og dytter det under teppet? Med en tredje filmatisering av den samme boken 75 år etter krigen og så ville det være på plass med litt refleksjon.

      • Wiiking

        Hva mener du med «tar de sitt ansvar»?

        • At han burde lese seg litt opp?

        • Stein Johansen

          «tar de ansvar» ja. Hehe, han viser bare at han er litt fjern på dette temaet selv.
          Hvilket som helst land hadde alliert seg med Tyskland om de ble angrepet av Sovjet først.
          Grunnen til at Norge ikke sendte mer støtte under f.eks vinterkrigen var fordi de var redde for å IRRITERE Tyskland

          • Jan Kołodyński

            Den selvstendige Podhalebrigaden ønsket å bidra i Vinterkrigen men fikk ikke lov av de allierte. De kjempet siden i slaget om Narvik i 1940.

      • Vel, om man skal anmelde noe så bør man vite hva man anmelder. Det blir litt som de som hevder gode lærere må være gode til å lære bort, men ikke nødvendigvis være gode i språk om det er språk de skal lære bort.

    • kero79

      Roter du ikke litt nå når du sier at Mannerheim deltok på tysk side i 1 verdenskrig? Veit han ledet de finske styrkene i den finske borgerkrigen men det er da ikke på tysk side. Om ikke setter jeg veldig pris på om du kan lenke til dette da dette er nytt for meg.

      • Per Elvestuen

        Mannerheim tjenestegjorde i den russiske hæren fram til revolusjonen, altså mot Tyskland. Ikke med. Deretter i den finske borgerkrigen

        • kero79

          Ja er sånn jeg og har forstått det. Jeg ser bare ay Fred påstår en lite kjent opplysning til anmelderen og jeg siterer:Det at Mannerheim faktisk deltok i første verdenkrig på tysk side i en
          egen finsk enhet i den tyske hær og var høyt dekorert av tyskland, vet
          nok ikke artikkelforfatteren sitat slutt.

          Da dette er noe jeg ikke har hørt om før så etterspør jeg en lenke til dette. Men antagelig er det bare Fred som har feiltolket noe. Han har ihvertfall ikke kommet med noe lenker som kan bevise sitt utsagn.

          • Per Elvestuen

            Hm. Det kan godt være at han har rett. Ser på Wikipedia at Mannerheim fikk Jernkorset i 1918

            • kero79

              Det nærmeste jeg kommer er denne artikelen fra Svensk Wiki. https://dan.wikitrans.net/Gustaf_Mannerheim
              Der får Finskene støtte fra Tyskland: Her limer jeg inn fra den siden:Mod Mannerheims vilje og bag hans ryg havde senatet imidlertid bedt om
              tysk hjælp i krigen, som også blev givet.
              Da krigen var blevet afsluttet i Finland med sejrsparade i Helsinki den
              16 maj blev Mannerheim takket af.
              Senatet var imens gået ind fordi landets armé skulle organiseres efter
              tysk mønster som da mentes at være verdens mest effektive militære
              organisationsmønster.
              Også den finlandske øverstkommanderende skulle stilles under tysk
              officer.
              Mannerheim kunne ikke godtage situationen men gik af fra posten som
              øverstkommanderende og rejste som privatmand til Stockholm.

              Vel uansett så har jeg lært mye mere om Mannerheim en hva jeg viste for ei uke siden:)

  • K.Andersen

    De finnene jeg snakker med sier at man aldri skal stole på en russer, jaggu har de rett i det…

  • Tor Fleime

    Det er verd å få med seg at mange nordmenn i Waffen SS deltok i denne krigen i tilsvarende brutale kamphandlinger. I slaget om Kaprolat Hasselmann mistet SS Skijegerbataljon Norge 120 drept og 23 tatt til fange av en styrke på ca 200 nordmenn. Det er det største tapet en «norsk» landstyrke har hatt i moderne tid.

    Anbefaler dokumentarboken «Tragedien i Karelen» som beskriver nordmenns innsats i fortsettelseskrigen i Finland.

    En norsk film om nordmenn i fortsettelseskrigen hadde vel balansert litt mot «Max Manus» og «12. mann». At heller ingen av de norske filmskaperne har tatt for seg Asbjørn Sundes «Menn i mørke» er for meg helt uforståelig.

    • Det kan du godt si. At det er uforståelig. Jeg synes ikke det, egentlig

      Vi veit jo feks at det ikke var ett eneste kommunistisk angrep på Stalins allierte her i Norge FØR Tyskland angriper Sovjet. Kanskje det egenltig burde være Russerne som lagde en heltefilm om han? Han sloss jo for Sovjet, kommunismen. Ikke Norge

      Desverre. Selv om de gjorde modige ting og sånn. Han fortjener ingening fra Norge. Men vi nordmenn hadde fortjent en ærlig film han og hans virksomhet. Dette med at han jobba for Sovjet og ikke Norge hersker det så vidt jeg forstår INGEN tvil om

      Det man er mer tvilende til, kun pga bevisets stilling, veit man ikke hvorvidt undersåttene hans visste hva som egentlig foregikk eller ikke. Det er utenkelig at han var helt aleine om det. De andre må ha visst. Derfor fortjener de heller ingen heltemedalje fra kongeriket Norge

      Hilen en som er vokst opp med en bestefar som bla satt i Natzweiler-Struthof som NN fange. For nettopp kommunistvirksomhet

      • Det var faktisk han som hadde ideen, er konsulent og fikk dratt i gang NRK-fjernsynsteater De hvite bussene

      • Altså. Misforstå meg rett, Han hadde og burde ha medaljer. Blant annet og feks straffangemedalje fra nettopp den leiren. Det veit jeg fordi den arva min datter av meg allerede

        Og ingen må tro jeg ikke likte og var glad i han. Skriver jo selvfølgelig ikke dette her for å rakke ned på han. Det er nok litt lettere og forstå hvordan fattige folk på 1920 – 30 tallet kunne bli kommunister, eller nazister, enn i dag. Ingen med vettet i behold kan sitte her i dag og si hva og hvorfor folk gjorde som de gjorde. Den gangen, eller si hvem de ville vært. Tilfeldigheter kan avgjøre sånt. En kjæreste, jobb osv…

        Jeg visste heller ikke at han hadde vært kommunist. Men jeg var nok ikke mer enn toppen tolv år før jeg forstod at historien om arrestasjonen ikke var sann, eller kanskje bare delsann. Grunnen til at jeg veit dette er fordi jeg ikke fant navnet han i et fangeregister, jeg hadde ikke fått med meg at det kun var fra sørlandet vestlandet eller hva det var. Jeg har mailen, for å si det sånnn

        Dette var kanskje fem til ti år etter hans død. Han var kanskje ikke stolt av det. Han visste nok om leirene til Stalin, og sannheten om dem. Det var bare gassen som mangla

        Og hvorfor visste jeg at historien ikke var sann. Fordi da hadde jeg lest alle de bøker om kontrasjonsleire verd og vite. Trygve Bratli Kristian Ottosen og hva de nå het alle sammen for 30 år siden. Har de enda. Og forstod dermed tidlig at man havner ikke en egen avsondra hemlig hemlig dødsleir kun for å ha gått med noen aviser. Den eneste Røde kors ikke visste om .Fangene. De var forsvinnet i Nacht und Nebel

        Natt og Tåke. Der i steinbruddet, eller i galgen på appelplassen. Der skulle de dø

        Natt og Tåke Kristian Ottosen

        Drøyt 500 nordmenn ble under annen
        verdenskrig sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler under den såkalte
        Nacht und Nebel-forordningen. Ingen fanger, bortsett fra jødene, fikk
        tilnærmet så brutal behandling som NN-fangene. Gjennom umenneskelig
        hardt arbeid skulle de gå til grunne, og ingen skulle få vite noe om
        deres skjebne.
        Kristian Ottosen, som selv var NN-fange, forener
        øyenvitneskildringen og den objektive dokumentasjon, detaljen og
        fugleperspektivet, den enkeltes fangetilværelse og fellesskapets.
        Fangene ble utsatt for 12-14 timers daglig slit i steinbrudd og for
        underernæring, grov mishandling, ydmykelser, frost, søvnløshet,
        uhygieniske forhold og endeløse transporter i kuvogn – i konstant
        uvisshet om hva neste dag ville bringe. Mirakelet er at noen i det hele
        tatt overlevde

        • Kan jo også legge til Jeg har sett utallige dokumentarer, bøker GULag feks

          Så dro vi en tur innom Bergen-Belsen da. Også leir. I Tyskland bare. Uansett hvor mye jeg har lest og sett om temaet flyfoto osv. Ingenting kunne nok forberede meg på hvor sjokkerende enormt stort anlegget er. Og det er da bare hovedleiren. Det var mange småleire rundt. Som tilhørte denne leiren også

          Wikipedia

          Historie
          Bergen-Belsen ble opprettet i 1940 av Wehrmacht
          (den tyske hæren). Den ble opprinnelig anlagt som en fangeleir for 600
          franske og belgiske soldater. Den ble i mai 1941 gitt betegnelsen Stalag
          311 (XI C). Fra juli 1941 ble det også internert ca. 20 000 russiske
          krigsfanger. Russerne ble internert under åpen himmel. Innen våren 1942
          var 14 000 fanger døde av kulde, sult og ulike sykdommer.

          Først i slutten av 1941 ble det bygget brakker som fangene kunne bo i. Før dette bodde fangene i telt og leirhuler

          I april 1943 ble en del av leiren overgitt til SS.
          Deres del av leiren ble brukt som et «Aufenthaltslager» – en
          oppholdsleir for jøder med utenlandsk statsborgerskap. Tanken bak var at
          disse kunne byttes mot tyskere som var internert i utlandet, eventuelt
          byttes mot utenlandsk valuta. Den tyske hæren brukte den delen av leiren
          som fortsatt var under deres kommando til lasarett for krigsfanger.

          Konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen ble delt i fem adskilte
          underleire. I fangeleiren ble det fra februar 1944 holdt 500 jødiske
          fanger som skulle ferdigstille resten av leiren. Fangeleiren ble oppløst
          23. desember 1944. Resten av fangene ble da deportert til Sachsenhausen.

          I spesial- og nøytralleiren (Sonder- und Neutralenlager) ble det
          holdt 350 jøder med papirer fra ulike, hovedsakelig søramerikanske land,
          og andre nøytrale land. Her satt 4 100 (juli 1944) fanger som var tenkt
          til utveksling. I leiren for ungarer ble det holdt 1 684 ungarske
          jøder.

          I mars 1944 ble Bergen-Belsen omgjort til en ordinært
          konsentrasjonsleir. Den ble da fylt med arbeidsudyktige jøder,
          tvangsarbeidere og senere også med innsatte fra andre leirer som ble
          tømt før de allierte kom. Den opprinnelige leirinndelingen ble derfor
          opphevet.
          Leirkommandanter i Bergen-Belsen var SS-Hauptsturmführer Adolf Haas (1943/1944) og Josef Kramer (1944/1945)

  • Bjørn Ove Strand

    Den MÅ jeg ABSOLUTT se! Elsker filmer som handler om WW2.

  • Jari P Lucenius

    Anbefaler også filmen Tali Ihantala, om de finske styrkene på 50 000 soldater under ledelse av Karl Lennart Oesch, klarte å stoppe de tre ganger så store sovjetiske styrkene i det som skulle bli Nordens største feltslag noensinne. (Wikipedia)

    • Stephen George

      Kan òg anbefale denne filmen, men her blir ein definitivt ikkje kjend med mange karaktera! 🙂

  • «Jeg kan ikke nok om krigshistorien Finlands forhold til egen krigshistorie under 2. verdenskrig til å bedømme filmens behandling av det temaet»

    Jeg veit ikke om det er noe og skamme seg over. Fordi jeg har selv prøvd og sette meg litt inn i det. Med boka Hvit død. En bok av type bøker jeg har lest før og vanligvis liker og lese. Jeg kan ikke huske at jeg har gitt opp en bok jeg egentlig har lyst til å lese tidligere. Dette må være den første 🙂

    At fontstørrelsen i den paperbacken jeg har er str 5 eller 6 eller noe. Måtte nesten bruke lupe. Det, man kan sikkert kjøpe en annen bok i annet opplag eller noe. Det er ikke det store problemet

    Problemet var navn. Russiske og finske navn på politikere og andre aktører med tosifra antall bokstaver tilsynelatende satt tilfeldig etter hverandre, både i fornavn og i etternavn gjorde oppgaven umulig for meg

    Da er det greiere med film. Der kjenner man i alle fall igjen ansiktene

  • Natali L Degermann

    Noen som vet om denne filmen har Finsk tale ??

    • Jan Kołodyński

      Ja, heldigvis. 🙂

  • Emperor

    Glimrende bok.

  • Har vært veldig fornøyd med de andre bøkene jeg har fra Spartacus og Vega forlag. Hehe. Jeg er av typen som venter på tretimersversjonen 🙂

    Har sett de to andre omtalte andre steder i kommentarfeltet her. Litt veit jeg. Feks at en grunnene til Sovjets tap var Stalins Supermaktdoktrine. Hybris. Der soldater i krigspillene mot tyske elitesoldater var satt mot Russiske soldater (som kanskje ikke en gang hadde våpen, støvler eller kuler) 1:1. Virkeligheten var mer 4 russiske på en Tysk soldat. Jeg vil tro Hitler fulgte den krigen med en større interesse enn de fleste andre kanskje var klar over

    Kan tenke meg smarte finner utnytta den sementerte sovjetdoktrinen

    • Stephen George

      Er òg godt nøgd med Spartacus og Vega forlags bøker, så eg var noko skuffa at dei valte å oversette akkurat Edwards bok.

  • Gordon

    En T-34/85 i vinterkrigen… Hvorfor kunne de ikke bare brukt en KV-1 eller noe annet som faktisk eksisterte på den tiden? Amatørmessig å plassere kanskje verdens mest kjente tanks i feil krig.

    • KB Sandaas

      Filmen skildrer ikke vinterkrigen, men fortsettelseskrigen fra 1941-1944, hvor T-34 ble brukt.

      • Gordon

        Ah, ok, my bad!

  • Mattis Finstad Hansen

    Krig er et helvete. I allefall for menneskene som kjemper ved fronten. Når grusomhetene blir for store, og tap og tilbaketrekking er eneste vei ut, finner du enten deg selv eller finner deg selv død i ei grøft. Ut i fra hva filmadaptasjonen av den mestselgende, finske romanen Tuntematon sotilas viser, var skogskrig ved den russiske fronten både brutal og jævlig og ikke minst en tapt sak. Ingen helter, bare mennesker med forskjellige grunner til å slåss mot en overveldende fiende.

    Jeg har ikke lest boka, så det er lite vits i å sammenlikne film mot bok. Det jeg kan si er at filmen er skikkelig god. Den er godt filmet, veldig godt spilt og viser historiske hendelser i en fiksjonell fortelling. Finland går inn en ubehagelig allianse med Nazi-Tyskland mot Sovjetunionen, hvor vi følger en maskingeværbataljons håpløse kamp for å vinne tilbake Karelen, et område nå tatt av Sovjet.

    Det er et rikt og karismatisk persongalleri vi får oppleve i Unknown Soldier og det er karakteren Rokka, spilt av Eero Aho, som får en slags hovedrolle gjennom filmen. han er en rolig og sterk type, som ser krigen og menneskene som de er, på godt og vondt. Ingen respekt for autoriteter, en sterk vilje til å få jobben gjort, uavhengig av mengden fiender som må tas av dage og en sterk kjærlighet til sin familie, former Rokka gjennom årene med krig, igjen, på godt og vondt.

    Det er andre, gode karakterer som utfyller både bataljonen, hendelsene som skjer og historien. Alle har sine karakteristikker og gjør filmen minneverdig.

    Filmatiske grep som bryter opp brutaliteten ved fronten brukes vellykket i Unknown Soldier, og der krigscenene er voldelige og tunge, er scenene fra permisjoner og familieliv varme og menneskeliggjør soldatene såpass at du faktisk føler med dem i deres kamp for overlevelse og et fritt Finland.

    Dette er den tredje krigs-relaterte filmen for året og den gjør veldig mye riktig som de to andre, selv om de er markant forskjellige. Krigshistorie, sterke fortellinger og gode skuespillerprestasjoner gjør disse filmene veldig interessante å se. Tommel opp fra meg!

  • Christine Marie A. Sagemoen

    http://www.ww2incolor.com/finnish_forces/Pylk__s.html Om noen lurer på hvor Linna hentet inspirasjonen sin fra.