Gode nok for Norge?

Ingunn (31) drømmer om å bli psykolog. Nå kan planene henge i en tynn tråd – fordi hun studerer i Ungarn.

September 2016. Høstsemesteret har akkurat kommet i gang ved Ungarns største og eldste universitet, Eötvåos Loránd University (ELTE). Skolens psykologilinje er populær, også blant nordmenn – rundt 200 norske studenter har kommet inn på utdanninga. Ingunn Bjørnseth (31) er en av dem.

Nå er hun klar for det andre og siste året av mastergraden sin. Om noen måneder skal hun søke om arbeidslisens hjemme i Norge, noe hun er avhengig av for å kunne få praksisplass etter endt studie. Når praksisperioden er omme kan hun søke om autorisasjon, altså den godkjennelsen hun trenger for å kunne kalle seg klinisk psykolog. Først da vil hun endelig være i mål.

Ingunn Bjørnseth. Foto: Maria Skarpaas Andersen
Ingunn Bjørnseth tar hele 71 studiepoeng på ett semesteret i håp om at det skal øke sjansen for å få arbeidslisens i Norge. Foto: Maria Skarpaas Andersen
 

I utgangspunktet er det ingen grunn til at Ingunns planer ikke skal gå i boks – de norske ELTE-studentene har fått lisens uten problemer i nesten 15 år, selv uten det tradisjonelle, norske profesjonsstudiet.

Men denne høsten blir alt plutselig snudd på hodet: En tidligere ELTE-student skriver på Facebook at hun har fått avslag på søknad om arbeidslisens i Norge. Hun får ikke praksisplass, ei heller søkt om autorisasjon. Ryktet sprer seg fort i det norske studentmiljøet. Hva skjer nå?

– Det var en dyster dag. All motivasjon forsvant. Jeg ble helt tom, sier Ingunn.

Noen dager seinere, i begynnelsen av oktober, kommer Helsedirektoratet hjemme i Norge med en offisiell uttalelse: Ungarske myndigheter har opplyst om at utdanningen fra ELTE ikke gir rett til autorisasjon og yrkesutøvelse som klinisk psykolog i Ungarn, og dette er grunnen til at de norske studentene ikke vil få lisens framover. Det er dårlig stemning blant nordmennene i Budapest. Vil de noen gang kunne kalle seg psykologer?

Master, men ingen lisens

Mai 2017. – Jeg har ingen problemer med å forstå utålmodigheten og frustrasjonen i denne saken. Den deler vi med studentene.

Anne Farseth har ekte fortvilelse i stemmen. Dette er ikke første gangen avdelingsdirektøren i Helsedirektoratet uttaler seg om psykologikonflikten, som egentlig er ganske komplisert – i hvert fall for utenforstående.

– Årsaken til endringene vi gjorde i fjor høst skyldes ny informasjon fra ungarske myndigheter. Tidligere bygget praksisen vår på at en master fra Ungarn kvalifiserte til å utøve klinisk psykologi, men den nye infoen vi fikk viste at dette ikke var tilfelle. De tidligere søknadene, som altså ble godkjent, hadde blitt behandlet etter et annet regelverk, forklarer Farseth.

Utdanningen ELTE-studentene tilbys er slett ikke dårlig, understreker direktøren – tvert imot er det en solid mastergrad de sitter igjen med. Dette er etterspurt kompetanse på det norske arbeidsmarkedet, påpeker hun. Men autorisasjon får de altså ikke.

– Studentene i Ungarn mangler kliniske emner og en del praksis, og ikke minst ferdighetstrening som bidrar til integrasjon mellom teori og praksis. Dette er en viktig del av det norske profesjonsløpet, sier Farseth.

Anne Farseth i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg/ Helsedirektoratet
ELTE-studentene har ventet på svar fra Helsedirektoratet siden februar. Avdelingsdirektør Anne Farseth kan fortsatt ikke si når studentene kan vente å få svar på klagene. Foto: Rebecca Ravneberg / Helsedirektoratet

Mange av de norske studentene som har fått avslag fra Helsedirektoratet, har anket vedtaket. Direktoratet jobber fortsatt med å samle inn mer informasjon, slik at alle fakta er på bordet når klagesakene skal behandles. I utgangspunktet skulle studentene fått svar i slutten av februar, men da ble fristen utsatt til mars. Deretter ble det satt en ny frist: Studentene skulle få svar i slutten av april. Nå har april blitt til mai, og det har fortsatt ikke dukket opp noe nytt fra Helsedirektoratet.

Kanskje studentene får vite noe innen måneden er omme – eller kanskje ikke. Foreløpig er det ingen som kan si noe sikkert.

– Alle studentene får en individuell vurdering av sin sak – vi gjør en konkret vurdering av den enkeltes bakgrunn, sammenlignet med den norske profesjonsutdanningen. Vi har hentet inn et faglig råd for å gjøre denne sammenligningen, og i henhold til fag- og rammeplanen kan vi tydelig se hvilke områder det er mangler i. Generelt er studentenes basisfag godt dekket, men de mangler kliniske emner, konstaterer direktør Farseth.

Mister motivasjon

I Budapest tilbyr universitet de norske psykologistudentene ekstra fag innenfor mangelområdene, slik at de skal ha større sjanse for å få linsens. Ingunn Bjørnseth tar 71 studiepoeng dette semesteret.

– Skolen har vært utrolig hjelpsom. De tilbyr flere kliniske fag, og en norsk professor ble hentet inn for å ha et fag i norske lover, regler og etikk. Vi bruker helgene til studier og er på skolen stort sett hele tiden, sier hun.

Maja Tømte Boye (26) har også tatt på seg ekstra studiepoeng denne våren, til tross for at masteren snart skal leveres. Motivasjonen hennes har fått en solid knekk de siste månedene.

– Noen mener at hele situasjonen burde fungere som en ekstra motivasjon – «nå skal vi vise dem», men jeg har ikke helt klart å få den innstillinga, sier Maja.

Maja Tømte Boye. Foto: Maja Tømte Boye / Privat
Maja Tømte Boye sier hun trenger å ta en pause etter å ha vært gjennom et tøft år med venting og usikkerhet. Foto: Maja Tømte Boye / Privat
 

Hun brukte lang tid på å vurdere ulike alternativer før hun flyttet til Ungarn, og det første året var hun både stressa og skeptisk. Kunne dette opplegget sidestilles med profesjonsutdanninga? Til slutt ble hun trygg på at mastergraden ville gi henne psykologtittelen hun har ønsket seg så lenge. Maja har fortsatt tro på at det vil ordne seg, særlig siden det europeiske overvåkningsorganet, ESA, har engasjert seg i saken etter at en tidligere ELTE-student klaget inn Helsedirektoratets nye praksis – men saken og saksbehandlingen har vært en belastning.

– I sommer skal jeg jobbe en del som miljøterapeut der jeg hadde praksis, men jeg trenger også en pause for å roe ned etter et hektisk og krevende år. Det sier jo litt om hvordan det har vært.

Droppet ut

Maja er ikke den eneste som er sliten og lei. Tilbake i september, da de dårlige nyhetene fra Helsedirektoratet nådde Budapest, var det flere elever som mistet motet fullstendig. En av dem var Jenny Lauvås Kayser (26). Hun pakket tingene sine og satte seg på flyet hjem til Bergen.

– Det var demotiverende å fortsette. Du får høyt studielån av å studere ved universitetet, og det virket ikke som saken kom til å løse seg med det første. Derfor valgte jeg å ta en pause, sier Jenny.

Hun var ferdig med en bachelor i psykologi ved ELTE og hadde begynt på mastergraden da hun tok avgjørelsen. Å ta valget om å hoppe av var vanskelig, men siden det har vært lite utvikling i saken siden hun flyttet hjem fra Ungarn, angrer hun ikke. Jenny synes det er kjipt at hun har brukt så mye tid og penger på studiene. Før hun begynte på bachelor- og masterutdanningen i Ungarn, gikk hun årsstudium i psykologi i Bergen i to år mens hun prøvde å komme inn på profesjon.

– Jeg føler oppriktig at jeg har kastet bort noen år. Jeg har hatt ei fin studietid og lært mye, men det føles litt bortkasta. Jeg ville nok aldri flyttet til Budapest om jeg visste at det ikke ledet til autorisasjon som psykolog i Norge, sier Jenny.

Har du falt til ro med tanken på at du kanskje aldri blir psykolog?

– Ja, jeg må jo nesten bare det. Jeg tror det er bedre å godta det enn å håpe at det skal ordne seg, og så bli skuffet. På en annen side er det ingenting annet jeg virkelig vil gjøre, sier Jenny.

Selv om norske studenter ofte blir oppfordra til å reise til utlandet, er det ikke nødvendigvis en fordel å ta prestisjetunge studier – som psykologi eller medisin – i et annet land enn Norge. Det er mange som tenker at dette er en «enklere» vei mot en høytstående yrkestittel, tror Jenny.

– Jeg føler at det er mange fordommer mot oss. Jeg vil ikke fullføre studiet i Ungarn hvis det ikke blir godkjent, da jeg tror jeg kan møte fordommer hos framtidige arbeidsgivere fordi jeg har studert i Ungarn, sier hun.

Borte bra, men hjemme best?

– På første skoledag sa en av foreleserne våre at utdanningen vi har her i Norge er enestående, den beste i verden. Da er det ikke rart at norske studenter tenker at vi har den beste utdannelsen, sier Ida Maria Brennhaugen (25).

I fjor høst startet hun på profesjonsutdanninga ved NTNU, etter å ha tilbrakt tre år på skolebenken i Tyskland. Også der studerte hun psykologi, vel vitende om at hun ikke ville bli klinisk psykolog etter endt bachelor. Hjemme i Norge har hun mer eller mindre starta på nytt, selv om noen av de tyske fagene har blitt godkjent. Totalt vil hun bruke nærmere ni år på å oppfylle psykologdrømmen sin – men det er verdt det. Ida er uansett ikke i tvil om hvordan hun hadde reagert hvis hun var en del av den norske studentgjengen i Ungarn akkurat nå: Hun ville blitt fly forbanna.

Ida Maria Brennhaugen. Foto: Line Orfjell, NRK P3
Ida Maria Brennhaugen studerer psykologi ved NTNU i Trondheim. Hun mener de norske psykologistudentene i Ungarn blir urettferdig behandlet. Foto: Line Orfjell, NRK P3
 

– Det er veldig uheldig at folk som har studert i flere år ikke får godkjent utdanninga si. En master i psykologi er tipp topp, men det er jo ikke derfor disse studentene har reist til Ungarn – de vil jo bli kliniske psykologer. En master blir ikke det samme i det hele tatt.

Hvis hovedproblemet med den ungarske utdanninga er manglende praksis, burde det ikke være noe problem å ordne opp, mener Ida. Hun rister oppgitt på hodet.

– Depresjon er den nye folkesykdommen, og vi trenger flere psykologer i årene framover. Norge mister ekstreme ressurser hvis vi ikke satser på disse studentene, mener Ida.

– Det er kanskje forskjeller mellom den ungarske utdannelsen og profesjonsløpet i Norge, men jeg tror variasjonene mellom de norske universitetene er minst like store.

«Er ELTE-studentene gode nok?»

I Bergen sitter Marius Stavang (28), som har vært en del av profesjonsstudiet i Bergen de siste fem årene. I likhet med Brennhaugen begynte han på en «vanlig» psykologibachelor før han kom gjennom nåløyet, og han merket en viss forskjell da profesjonsløpet var i gang: Undervisningen var mer spisset.

– Vi som går profesjonsløpet i Norge får en utdanning som er særlig tilpasset det norske helsevesenet. Vi kan ikke velge noen fag selv, utdanningsløpet er låst slik at det sikres at vi oppfyller kvalifikasjonene for den norske psykologrollen. Utdanningen i Ungarn holder sikkert høy kvalitet, men utdanningsløpet er mindre standardisert og har mindre integrert praksis. Dette gjør ikke at Ungarn-studentene er dårligere, men at de er mindre tilpasset den norske psykologrollen enn det vi er, mener Marius.

I fjor høst, ikke lenge etter at de første sakene om Ungarn-konflikten dukket opp i mediebildet, steg han selv inn i debatten. I kronikken «Er ELTE-studentene gode nok?» tok han for seg den norske profesjonsutdanninga, som etter hans mening inneholder avgjørende elementer for å bli en god psykolog her til lands. «Jeg stiller meg kritisk til om disse elementene kan dekkes gjennom et mer generelt bachelor-/masterløp med supplerende praksis», skrev Marius – og fikk blandet respons i retur.

Ikke overraskende var det flere ELTE-studenter som hevet øyenbrynene.

– Det er selvfølgelig synd på studentene i Ungarn, men jeg følte at debatten trengte en mer saklig vinkling enn som så. Jeg sier ikke at studentene ikke bør få lisens, for det har jeg ikke kunnskap nok til å si noe sikkert om. Likevel stiller jeg spørsmål om et generelt bachelor- og masterprogram, som det de har i Ungarn, gir deg den samme kompetansen som et profesjonsløp, sier Marius.

«Er ELTE-studentene gode nok?», undret Marius Stavang i en kronikk i fjor. Han mener fortsatt at det lønner seg å ta det norske profesjonsløpet. Foto: Marius Stavang / Privat
«Er ELTE-studentene gode nok?», undret Marius Stavang i en kronikk i fjor. Han mener fortsatt at det lønner seg å ta det norske profesjonsløpet. Foto: Marius Stavang / Privat

Tor Levin Hofgaard, som er president i Norsk Psykologforening, er også kritisk til studieløpet i Ungarn. «Profesjonsstudiet i psykologi har, i likhet med blant annet medisinstudiet, en innretning og et formål som skiller seg grunnleggende fra et tradisjonelt bachelor-master løp», skrev Hofgaard i et innlegg hos Dagens Medisin i oktober – og stilte seg bak Helsedirektoratets vurderinger i saken. Det norske profesjonsløpet er utvilsomt den lureste veien å gå hvis man har lyst til å jobbe i det norske helsevesenet, konstaterte Hofgaard.

Uviss ventetid

Psykologiforbundet, med tidligere visepresident Arne Holte i spissen, er av en helt annen oppfatning.

– I Norge slår vi oss på brystet og sier at vi har verdens beste psykologutdanning – og slik var det kanskje en gang i tida. Men nå har mange land kommet etter, og de tilbyr like gode utdannelser som det vi har her, mener Holte.

Psykologiforbundet har gjort en faglig vurdering av mastergraden ved ELTE, og vurdert den opp mot den nasjonale planen for profesjonsutdanning i psykologi. I et brev til Helsedirektoratet skriver forbundets styre at ELTE-studentene er bedre kvalifisert til klinisk arbeid i Norge enn både studenter fra Danmark og fra enkelte av de norske studiestedene.

– Helsedirektoratet må selvfølgelig forholde seg til visse regler, men jeg mener at de feiltolker dem, sier Holte.

Helsedirektoratet håper at studentene i Ungarn skal få en oppdatering så fort som mulig. Foreløpig har det endelige svaret latt vente på seg. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
Helsedirektoratet håper at studentene i Ungarn skal få en oppdatering så fort som mulig. Foreløpig har det endelige svaret latt vente på seg. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Anne Farseth i Helsedirektoratet understreker at alle gjør det de kan for å gi Ungarn-studentene et oppklarende svar så fort som mulig, og at hun skjønner hvor krevende situasjonen er – også for potensielle arbeidsgivere.

– Men det endrer ikke det faktum at vi må behandle studentene etter de reglene som gjelder. Søkerne har vært behandlet etter feil regelverk tidligere, og det er dette som er bakgrunnen for vår praksisendring, understreker hun.

– De som har lisens jobber under veiledning i dag. For øvrig er det de samme vurderinger som gjør seg gjeldende for disse når de skal søke om autorisasjon etter at lisensperioden er slutt.

Farseth vil helst ikke uttale seg om når den endelige avgjørelsen er på plass – eller hva den vil innebære for studentene i Budapest.

– Vi har fått med oss at noen studenter har tatt tilleggsemner og teoretisk påbygning i håp om at dette skal hjelpe dem, men foreløpig har vi ikke sett at dette kan føre til lisens, sier direktøren.

For ELTE-student Ingunn Bjørnseth er det uaktuelt å gi opp drømmen om å bli klinisk psykolog. Hun mener Helsedirektoratet prøver å gjemme seg bak begrunnelsen om at de må vurdere hver enkelt student som søker om lisens individuelt, og derfor ikke kan gi dem en liste med konkrete mangler.

– Å reise til utlandet for å studere psykologi er ingen snarvei til yrket, men det føles som Helsedirektoratet mener at det er det vi prøver på, sier Ingunn.

  • Inge-Jarl Clausen

    For meg er begge utdannelsene svært mangelfull. Kropp som psykologi er stort sett ikke et tema. Det er ingen utdannelse i hvordan transformere emosjoner lagret i hele vår organisme. For meg er begge utdannelsene et svik mot menneske som en hel organisme.

    Menneskets biologi – mettet med opplevelser.

    http://tidsskriftet.no/2011/04/originalartikkel/menneskets-biologi-mettet-med-erfaring

    • JH

      Psykonevrofysiologi og psykonevroimmunologi er tungt på plass i klinisk master ved ELTE. De ligger lengre frem i Ungarn enn i Norge når det gjelder psyke/soma. Kanskje kommer Norge etter en vakker dag. Men først må man slutte å tro at man er best i verden.

      • Inge-Jarl Clausen

        Det er flott at dere får slik kunnskap. Men lærer dere hvordan transformere opplevelser lagret i vår biologi?

        https://vegetativetraining.wordpress.com/building-a-new-organism/

        • JH

          Svaret må nødvendig vis bli noe overfatisk, men ja. Dyp pust, yoga, meditasjon, mindfulness, biofeeback og høypulstrening bla. I tillegg til godt med psykoedukasjon, og gjerne en transdiagnostisk tilnærming, hvis vi snakker om pasientbehandling. Ellers er ovennevnte aktiviteter gode mestrinsstrategier i forebygging av uhelse.

          • Inge-Jarl Clausen

            Det hjelper nok noe med disse metodene. For meg ikke nok. Ta gjerne en grundig titt på denne Norske kroppsorienterte psykoterapi tradisjon.

            http://www.psykologibanken.com/411584250

          • Inge-Jarl Clausen

            Slik jeg ser det er SOV tradisjonen fra Norge en av de kraftigste og mest effektive metoder når det gjelder å transformere emosjonelle forstyrrelser. Hook meg opp på FB såmkan jeg vise deg hvordan.

            Sender deg gode vibber her fra Bayern.

    • Inge-Jarl Clausen

      SOV vegetotherapy represent knowledge that reveals the interaction
      between the human organism (biology) and life experience (biography) in
      the broadest sense.

      And a method that starts releasing/transforming – structures
      (vegetative contradictions) – that limits/influences our epi genetic
      rejuvenation/ cellular reprogramming, and our neuro physiological
      foundation for communication, attachment, self regulation and emotion.

      By releasing/transforming experiences saturated as disturbances in
      human physiological adaptation systems, (vegetative system) the
      organism starts, partly through epi-genetic mechanisms a deep structural
      transformation and rebuilding of brain and body.

      The method is a incredibly powerful way of putting the homoeostasis
      (performance characteristic) of an organism in movement, so as to
      support an in depth transformation of its dynamic. One session about 45
      min. Every session will gradually improve all functions of the organism.
      Improvement starts centrally in the organism and partly through epi
      genetic mechanisms spreads peripheral to all other biochemical,
      physiological, somatic, emotional and cognitive processes.
      The method is not mental training, physiotherapy or any touch .

  • Einar Gregorios

    Hva med å få lisens i Sverige, vil være problematisk å nekte den godkjent i Norge…

  • HPE

    Helsedirektoratet jobber tydeligvis intenst med å rekruttere nye klienter til kommende psykologer utdannet i Norge.

    • Ivar Mølmen

      Hva mener du?

  • Mette Steen

    Har norske studenter fremdeles ikke skjønt at slik utdannelse tar man ikke i «bakgårdsland»??
    Dessuten er det godt opplyst at norske helsemyndigheter er svært strenge hva gjelder utdannelse/lisens innenfor helse – og det er bra!! Ta Ungarn som eksempel; En mengde nordmenn har foretatt «billig» tannpleie der, for så oppdage hjemme at behandlingen var ræva dårlig.

    • tommyniow

      Så tannlegen din eller legen din er ikke god nok hvis vedkommende har utdannelse fra Ungarn?

      • Jossie Bossier

        Å reise til Ungarn og få billig tannlegebehandlin er rene bingo! Må du inn til korrigering/ekstra sjekk (som fort kan skje i alle land), så må du bestille ny reise, og da kan du glemme reklamasjonsretten.

        • Maria Jonasson

          Så da handler det mer om det praktiske mht å reise på tvers av landegrenser for tannlegetimer enn noe annet da du selv nevner at korrigering og ekstrasjekk kan skje i alle land.

      • Silje Renée Pedersen

        Tannlegen din og legen din har gått på et profesjonsstudie, uansett hvor i verden de har studert. Det er forskjellen. De har nok i tillegg måttet ta videreutdanning for å få lisens i Norge.

        • tommyniow

          Tannleger utdannet innenfor EU trenger ikke videreutdanning. Etter endt studie vil de få autorisasjon i Norge. BTW jeg tror ikke du har forstått kommentaren min rettet mot det Mette skrev.

    • Julie

      Hei Mette. Kan du definere «bakgårdsland»? Og hvorfor sammenligner du studenter som tar studiene sine i utlandet med nordmenns tannlege erfaring i Ungaren? Det gir jo overhode ikke mening å si at Universitetet i Oslo ikke gir god profesjonsutdanning i psykologi fordi man har hatt en dårlig tannlege opplevelse i Norge.

      • Jossie Bossier

        Er du så dum og kverulerende, eller bare later du som? Ungarn rekker vel Norge til knærne når det gjelder profesjonsutdannelse innen helse.

        • Karl

          Kan jeg spørre deg hvilke kvalifikasjoner du har for å uttale deg om kvaliteten på forskjellige helseutdannelser i ulike land?

        • ILB

          Fint om vi klarer å holde oss saklige i diskusjonstråden.

        • Julie

          Hei. Jeg beklager hvis du følte deg truffet på noen måte. Men vær så snill og utdyp hva du mener med at «Ungaren ikke rekker Norge til knærne når det gjelder profesjonsutdannelse innen helse». Jeg forstår ikke helt hvor du får den informasjonen fra?

        • JH

          På hviket grunnlag uttaler du deg?

    • Kjell Pettersen

      Dette hadde du greie på…😅

      • Jossie Bossier

        Mer enn deg i hvert fall.

    • Øyvind Østgård

      Bakgårdsland Ungarn? Vet du hvor psykologiens ‘far’ Freud kom fra?

      • Jossie Bossier

        Hva har det med Ungarn av 2017 å gjøre? Dust.

    • Erik

      Problemet er at fram til 2016 så har SAK godkjent psykologistudenter fra ELTE, så alle tegn fra myndighetene har vært positive om å ta utdanning i dette «bakgårdslandet».

  • jojo

    Alle som kan krype og gå kommer inn i øst-europa. Det er min erfaring med de jeg kjenner. Så lenge lånekassen betaler har man studieplass. Det er penger som styrer inntaket, ikke kunnskap. At 90 % av medisinstudentene ved flere av studiestedene i østblokkland er norske sier sitt.. Dessuten bør praksis i Norge vektlegges tungt, da pasientene er norske.

    • Maria Jonasson

      Men er de utenlandske legene (vel så ) kvalifiserte som norskutdannede jojo? Det må jo være poenget. Er de det – som er mitt klare inntrykk – så er det vel det som teller? Man tar da utdannelsen sin for å utøve yrket sitt, og d bør være motivasjonen. Man bør ikke ta en utdannelse for å kunne «skryte» av opptakskrav?

      Forøvrig har vel de fleste norskutdannede på studier med høyt snitt tatt noen år på sonans eller bjørknes i forkant, og i kombinasjon med at studier i Øst-Europa er tradisjonelt harde så er nok baseline for opptakskrav ganske lik.

      Studentene ved ELTE har både praksis i Norge , samt en lisensperiode på ett år.

  • Tom Västlunden

    Da får vel denne og andre studenter fra Norge, lære seg å velge studiested med omhu. Selvfølgelig vil ikke SAK (Statens Autorisasjons Kontor) gi autorisasjon om utdanningen ikke tilsvarer de krav som stilles. Vi hade jo en tv-serie om norske studenter som hade tatt sin sykepleierutdanning i Australia, men var tvunget til å ta tilleggskurs i Sverige. Helt riktig.

    • Erik

      Problemet er:
      1. at SAK har alltid gitt autorisasjon før, og forandret dette uten varsel.
      2. At det ikke har blitt gitt noen muligheter for å ta ekstra kurs, et fag, eller noe lignende som kan tas for å bli godkjent.

  • Marius_Jakobsen

    Vel hvor vanskelig kan det være å lage semester i norge for dem som har studert i ungarn? Ellers har dere gitt dem studielån på falsk grunnlag, og all studie gjeld må øyeblikkelig slettes

    • Fredrik Nørgård

      Studielån utbetales ikke på grunnlag av motivasjonen for utdannelsen. Krav til profesjonsutøvere endrer seg. Dette er en risiko man tar når man utdanner seg i utlandet.

      • Maria Jonasson

        Intet er forandret ved utdannelsen ved ELTE

        • Fredrik Nørgård

          Men kravene helsemyndighetene stiller er det.

          • Maria Jonasson

            I artiklen sies det at det handler om for lite praksis. Dette har man lisensperiode for, og de som er utdannet psykolog fra Danmark har 5 års løp og får benytte seg av denne ordningen. Forklaringene / begrunnelsene til hdir spriker fra dag til dag, og alt tyder på at de trenerer.

    • Silje Renée Pedersen

      Det er jo ikke det som er poenget. Skal du lage en videreutdanning til de som har studert i Ungarn, så må du lage en videreutdanning for alle som har tatt bachelor/ master. ALLE ønsker vel muligheten til å få lisens som psykologer, også de norske bachelor/ masterstudentene. Og da får du ikke en regulering av arbeidsmarkedet, som er nødvendig for helseprofesjonene.

      • Maria Jonasson

        Mener du at alle ba/MA-grader i verden og i Norge er like? BA/MA grad i Norge er hovedsaklig rettet mot spesifikke fagfelt og forskning, og har overhodet ikke verktøy for å uttøve klinisk praksis. De fleste ved disse programmene vil jeg da også tro går her fordi de ønsker en forskningsrettet utdannelse. ELTE utdanningen er klinisk rettet men heter (uheldigvis ) ba/MA grad da det er slik Studieløp i utlandet er lagt opp. Til info er også medisinstudier i utlandet organisert med bachelor og master. Det betyr ikke at de kan sidestilles med et norsk medisinsk grunnfag eller bachelor rettet mot et medisinsk fagfelt i Norge. Det er altså fagsammensetning som teller, og ikke hvorvidt tittelen på programmet du går åpner opp for rettigheter i seg selv

  • Maria Jonasson

    Spørsmål etter å ha lest artiklen:

    1) Hvordan kan leger, sykepleiere, veterinærer og tannleger utdanne seg i utlandet og jobbe helt fint og fungerende i et norsk helsevesen hvis dette er argumentet for at psykologer ikke kan? Hva er så spesielt med psykolog- profesjonen og dets rolle i denne sammenheng?

    2) Lisensperiode er det som dekker mangler rettet mot klinisk praksis. Slik er det hvertfall i legeyrket. Hvorfor kan ikke dette brukes? Lisens er også det disse studentene søker i første omgang så vidt jeg skjønner?

    3)Danmark – og generelt mange land har også en bachelor og mastergrad i psykologi og blir autorisert etter denne.

    Forøvrig så er det merkelig å gi talerstolen til en norsk profesjonsstudent som umulig kan ha innsikt i sakskomplekset. Annet enn å beskytte egne interesser?

    Psykologi er et relativt nytt fagfelt, og har betydelig lengre tradisjon i landene (Østerrike , Ungarn) som en her kalte «bakgårdsland». Hdir skal også begrunne slike avslag, og man skal utrede og kunne vise til begrunnelsen. Begrunnelsen skal helst ikke skifte fra gang til gang. Det er vel dette som har vært problemet i denne saken. Ikke minst da det i årevis har vært et par uteksaminerte fra dette universitet og som nå jobber i Norge som psykologer og psykologspesialister (etter godkjent lisensperiode og vurdert skikkethet.) Problemet for hdir nå virker å være at det er ganske store kull, og dermed oppstår det konkurranse. Norsk psykologforening har vært sterkt engasjert og involvert i denne prosessen.

    • Ivar Mølmen

      1. Det handler ikke om dårlig – god. Det som kanskje er underkommunisert er at Helsedirektoratet har rotet. De har ikke hatt en klar forståelse av et kanskje komplekst regelverk og har godkjent mange autorisasjoner som de ikke hadde grunnlag for. Politisk vil det nesten være umulig å inndra disse autorisasjonene, så det får gå på spilt melk/skitt au-kvoten. Dette er mer byråkratisk rot, enn en kvalitetsdiskusjon, slik jeg har oppfattet saken.
      2. For om du kan gi lisenser til masterstudenter som har tilfredstillende teoretisk kompetanse, men mangler klinisk kompetanse må du gi lisenser til alle. Det vil inkludere norske masterstudenter, og åpnes det for å gi lisenser til masterstudenter i Norge fjerner du effektivt profesjonsstudiet slik det fungerer i dag.
      3. At Danmark har det er ikke seg selv et argument for at det er noe Norge burde ha? Hva er det som er bedre med en slik ordning?
      4. Må alle som skal uttale seg i en sak kjenne til hele sakskomplekset for å uttale seg? Det kan gjøre det vanskelig å noensinne uttale seg noe som helst sted. I tillegg er han ganske eksplisitt på sitt eget utgangspunkt og egne begrensninger så om noe burde han hedres for å uttale seg med forbehold.

      • Maria Jonasson

        Tror du misforstår begrepet lisens og autorisasjon. Elte-studenter søker lisens for å få lisensperiode der de blir vurdert enten jevngod i praksis /skikket for yrket eller ikke for så å få autorisasjon. Det at det hvert år fra tiår tilbake har blitt utdannet et knippe studenter herfra hvert år som i dag jobber som psykologer og psykologspesialister betyr at disse har blitt vurdert som » god nok » år etter år.

        Danmark ble bragt opp da de utdanner svært mange psykologer årlig – med et utdannelsesløp som er bachelor / master og med lisens i Norge.

        • Ivar Mølmen

          Problemet er at SAK (Statens Autorisasjonskontor, som når er fusjonert med Helsedirektoratet (HD)) som før godkjente søknader om lisenser og autorisasjoner forstod reglementet annerledes enn HD som nå tok over lisensiering og autorisasjon. Så de som har blitt godkjent av SAK har blitt det på en annen regelforståelse enn den HD legger til grunn i dag.

          Jeg er ikke jurist så jeg aner ikke noe om hvordan dette blir med tilbakevirkende kraft osv., men jeg tror ikke/håper ikke de som allerede er blitt godkjent mister sin autorisasjon. Da håper jeg man heller finner en annen ordning.

          Jeg kjenner ikke til Danmarks utdannelse, men den har hvert fall blitt vurdert som annerledes enn ELTEs utdannelse. Detaljene i det kjenner jeg ikke til. Det er mulig det er en forskjellsbehandling der.

  • Lara

    Behandlingen norske utenlandsstudenter i profesjynsyrker tidvis får har lenge forundret meg. Til tross for at vi hele tiden hører at vi har stort behov for leger, psykologer o.l. har vi tydeligvis ikke nok studieplasser i Norge. Offentlige studieplasser i disse profesjonene koster staten mange penger, og det virker som om man har kommet i en situasjon der man belager seg på at flere hundre studenter selv skal betale heftige skolepenger i utlandet for så å ta med seg graden hjem til Norge. Likevel er man ikke nødvendigvis særlig behjelpelig med å tilpasse og tilrettelegge for at disse kan få tilleggsundervisning eller annen hjelp etter endt studieløp for å få en rask overgang til arbeidslivet.

    • Ivar Hansen

      Realiteten er vel at det i dag er stor konkurranse om legejobber. Man leser blant annet om medisinstudenter som i dag jobber gratis for å få erfaring. Det har i flere år vært et problem at det er for få turnusplasser. Jeg vet også at det er vanskelig å få jobb som psykolog i de større byene.

      Det virker som at studenter flokker til utlandet fordi de ønsker utdannelsen, og ikke fordi det er et enormt behov for flere leger og psykologer. Når det skal sies, så har det blitt nevnt at det er for få studieplasser i Norge, men nå har antallet som studerer i utlandet kanskje bikket over hva som er hensiktsmessig i forhold til antall ledige stillinger. Jeg ser ingen grunn for at norske myndigheter skal legge til rette for å få for mange nyutdannede leger inn i arbeidsmarkedet.

      • Maria Jonasson

        Konkurranse er ikke en gyldig juridisk grunn for å nekte folk å uttøve et yrke med en utdannelse som hvertfall tidligere ble vurdert som jevngod. Lurer du på hvorfor saksbehandlingen tar så lang tid? Her har du svaret. Nemlig hvordan finne en best mulig vikarierende begrunnelse for «konkurranse».

      • Lara

        Du har nok rett, men konkurranse om jobber innen samfunnsvitenskapen (i ikke såkalte profesjonsyrker) stopper ikke universitetene fra å utdanne store kull med statsvitere, europavitere, historikere o.l. hvert år. Som samfunnsviter selv vet jeg at konkurransen om jobbene er knallhard, og selv med erfaring fra flere praktikant- og traineestillinger, frivillig engasjement i løpet av studietiden o.l. er det vanskelig å utmerke seg i konkurranse med 300-400 andre søkere til relevante stillinger. Jeg kan derfor ikke la være å mistenke at prisen pr. studieplass er en faktor som spiller inn når universitetene og høyskolene, og systemet for øvrig, bestemmer sine satsningsområder. De samfunnsvitenskapelige studiene (med noen unntak) har som kjent ingen praksistid, ingen bruk av dyrt utstyr osv., og om det er 50 eller 100 elever i forelsningssalen når professoren eller førsteamanuensisen holder sine 10 forelesninger pr. semester har lite å si, så klassene vokser stadig. Det er nok snakk om tilbud og etterspørsel i jobbmarkedet som alle andre steder, men jeg mener det blir unaturlig om man skal ha en særegen og urettferdig regulering av konkurransen til enkelte yrkesgrupper fremfor andre, for ikke å snakke om byrden på de enkeltpersonene det gjelder, som både sitter igjen med et enormt studielån og beskjed om at det kanskje delvis har vært bortkastet i forhold til hva de ønsker å jobbe med. De dårlige psykologene vil uansett siles ut i konkurranse om jobbene, men de gode, de som kanskje var 0,1 poeng unna å komme inn på profesjonsutdanningen i Norge og dermed valgte det nest beste alternativet, de trenger vi da absolutt.

        • Silje Renée Pedersen

          Det skjer mye på de samfunnsvitenskapelige fakultetene, studieprogram legges ned og humaniora nedprioriteres. Dette fordi studietilbudene ved universitetet skal speile samfunnets behov i større grad enn å drive dannelse. En kan si mye om det, er kritisk til at alt skal handle om penger. Men når det gjelder psykolog- yrket så har vi en særegen lisensordning som er med på å regulere arbeidsmarkedet slik at det ikke blir for mange psykologer. Jeg mener at det er nødvendig, å sammenligne samfunnsfag med helsefag blir en vanskelig øvelse, da helseprofesjonene har plikter og ansvar i større grad. Dessuten er det urettferdig at et spesifikt studie i Ungarn skal føre til lisens, mens andre bachelor/ masterløp ikke gjør det. De norske psykologistudentene (som ikke går profesjon) ønsker seg jo også en lisensordning/ videreutdanning som leder til lisens. Når det er sagt så er helsedirektoratets håntering av denne saken ikke noe god, det er ikke greit å «lure» studenter til å studere i fem år, for så å nekte de lisens. Lisensordningen bør fases ut, slik at ingen nye studenter som er ute etter lisens begynner i Ungarn, og at de som har begynt får gjøre seg ferdig.

          • Maria Jonasson

            Det er ingen menneskerett å bli psykolog og få utøve klinisk praksis, men når utdannelsen ved ELTE uten tvil tar sikte på dette, har gjort det i mange år (med resultat av psykologer og psykologspesialister som er vurdert skikket og egnet for den type arbeid), så er det ikke rettslig greit å plutselig nekte denne gruppen det de alltid har hatt krav på for å uttøve yrket sitt fordi det ikke passer (fagforeningen og dem de har klart å infiltrere , les: helsemyndigheter ) at det kommer litt konkurranse. Hvis man fokuserer litt på pasienter, så er konkurranse bra. Det skjerper, og det kan potensielt gi bedre psykologer og pasientbehandling. Å ikke godta andre enn «sine egne» gir et lukket og rigid fagmiljø der fokus kan bli mer på egne interesser enn hva som er fellesskapets beste (eksempelvis større tilgang på psykologer for folk uten etablert psykisk lidelse for forebygging) . «Der alle tenker likt – tenker ingen særlig mye» heter det.

            • Silje Renée Pedersen

              Selvfølgelig bør ingen bli lurt til å at de får lisens, derfor bør ordningen fases ut (eller bestå) slik at det ikke rammer studenter som er i gang med utdanningen. Slik det har blitt beskrevet skjedde disse endringene over natta, og det er ikke rettferdig. Er enig i at konkurranse eller «mangfold» kan være sunt i et faglig perspektiv, men etter å ha sett hvordan Spekter behandlet legene så blir jeg betenkt når det gjelder konkurranse i et samfunnsøkonomisk perspektiv, noe som igjen kan tenkes å påvirke det faglige. Psykologforeningen står støtt og selv om de er elitistisk i sin oppfatning av hvem som får utøve klinisk praksis, så tror jeg de ivaretar samfunnets behov på en grei måte.

  • Hanne J.

    Problemet er jo ikke at utdanningene er forskjellige. Problemet er at norske myndigheter nekter å gi svar på spesifikt hvilke fag ELTE-studentene mangler. Altså hvilke fag de kan ta for å bli mer like den norske utdannelsen. Det er ingen av studentene som krever at de skal bli fiks, ferdig psykolog. De ønsker bare mer informasjon om hvilke tilleggsfag de skal ta. Denne informasjonen har norske myndigheter nektet dem siden september 2016. Jeg tror personlig at de rett og slett ikke har peiling.

    Videre hevder jo Hdir/HOD her at BARE den norske utdanningen er bra nok for å kunne jobbe som psykolog i Norge. Litt kleint å sende dette signalet til USA, Tyskland og Østerrike, som har grunnlagt 90% av moderne psykologi. Er det altså ingen utlendinger som får bli psykolog i Norge? Det kalles etnosentrisme.

    Norge har også rykte på seg for å behandle sine psykologistudenter som søppel (les; årsstudium). Her må vi lære av feilene våre!

    • Maria Jonasson

      Hun sier jo at det er praksis som mangler. Så hvorfor nekte lisensperiode er mitt spørsmål da. I tillegg til at en rekke er utdannet ved dette universitet tidligere og alle har blitt godkjent i veilednings/lisensperioden tilsier jo at dette er «godt nok» for Norge.

  • Jossie Bossier

    Bare dumme studenter som ikke sjekker på forhånd om de kan bruke utdannelsen i Norge.

    • Aksel Rynning

      Forandringen skjedde momentant. Frem til midten av 2016 var utdannelsen fra ELTE godkjent i Norge. Det er idag flere psykologer som jobber i Norge som har denne utdannelsen. Så alle studentene som har tidligere sjekket om de kunne bruke utdannelsen i Norge har enten fått ett positivt svar eller mer sannsynlig et «send søknad om lisens når du er ferdig» svar.

      Hvis situasjonen hadde vært annerledes hvor det var klart at universitetet
      ikke var godt nok tilsvarende norsk utdanning hadde du hatt helt rett. I denne sammenhengen har det imidlertid vært svært dårlig saksbehandling hvor rettigheter har blitt tatt vekk uten grunnlag.

      • Maria Jonasson

        Og verdt og nevne er at det ikke har vært rapportert manglende skikkethet og jevngodhet fra disse studentene fra ELTE (eller studenter fra Danmark for den saks skyld) en lisenperiode kvalitetssikrer for dette, og den tilsvarer det ekstra året profesjonsutdannelsen har med praksis. Så da er vi tilbake igjen. Evig runddans dette

    • Karl

      Poenget i denne saken er jo at da studentene begynte på studiet på ELTE var utdanningen godkjent i Norge. Det er flere hundre psykologer og psykologspesialister utdannet i Ungarn som nå har autorisasjon i Norge. Så hva det du sier her har med denne saken å gjøre lurer jeg på…

  • Øystein Ellingsen

    Om det er faglig forsvarlig eller ikke å gi autorisasjon til disse studentene har jeg ikke nok kunnskap om til å uttale meg om. Disse studentene har derimot lagt opp ett studieløp som de med all grunn trodde skulle gi autorisasjon. Det er ekstremt urettferdig ovenfor påbegynte studenter å fjerne atorisasjonsordning

    Løsning:

    1: Melde fra om at endringen kun gjelder for nye studenter med neste studie år, slik at påbegynte studenter får autorisasjon. (Dette er vanlig praksis når lover endres angående salg av produkter. Produsentene og salgspostene får tid til å kvitte seg med produktet slik at de ikke får store tap)

    2: ha en skikkelig ordning som sørger for at disse studentene får autorisasjon etter ekstra studie/praksis, hvor de får fri studiestøtte om de består. Dette er dyrt, men rettferdig ovenfor de stakkars studentene.

    PS skjønner ikke staten hvor komplett hull i hode det er å fjerne autorisasjon når det gjelder samfunnsøkonomien eller generell rettferdighet? Dette er mange milioner i studiestøtte som går i dass. Det er også ekstremt urettferdig for de studentene som går glipp av eventuelt tapt inntekt da de kunne jobbet(penger som ville blitt beskattet), eller det faktum at de nå får ett enda større studielån hvis de velger å påbegynne nytt studie.

    Den norske stat hadde hatt godt av litt effektivisering,,,,, og større vekt av samfunnsøkonomiske aspekter når det gjelder slike valg.

    Helt hull i hode!!! Strykkarakter

    • Tacitus

      Enig. Man kan ikke gi regler med tilbakevirkende kraft. Departementet burde sørge for at det ble etablert undervisning i aktuelle fag for de studentene som de mener har svakheter/mangler i utdanningen sin fra utlandet.

  • Aleksander

    Hva gjorde Pavlov, Skinner, Bandura Freud, Jung, Erikson, Rogers, Allport, Watson, Asch, Milgram, Seligman, Lewin, Eysenck, zimbardo og gjengen feil?

    De tok ikke utdannelsen sin på det fantastiske profesjonsstudiet i Norge slik som den vendenskjente psykologen… ehh vent litt… ehh… må da være en…. uansett Norge er best!

    • JH

      Du glemte Hans Selye, som alle norske profesjonsstudenter leser om i boka si. Han var forøvrig av Ungars opprinnelse

    • Ada Sjaastad

      Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser er begge norske psykologer med utdanning fra UiO som i dag er verdenskjente i fagmiljøet.

      Det norske profesjonsstudiet slik det er i dag kan dessuten ikke sammenlignes med psykologiutdanninger fra diverse europeiske og amerikanske universiteter på 1900-tallet. De vitenskapsmennene du nevner her, var pionerer i en tid da psykologien fortsatt var en ny og ganske underutviklet vitenskap.

      • JH

        Hvordan vil du bruke den kunnskapen (fra Moser) i pasientbehandling? Siden den vurderes som sentral for profesjon, slik jeg leser deg

        • Ada Sjaastad

          Mosers forskning på hukommelse og stedsorientering har viktige implikasjoner for diagnostisering og behandling av blant annet Alzheimers. Om det er direkte relevant for yrkesutøvelsen til kliniske psykologer kan nok diskuteres, poenget mitt var bare at Norges profesjonsutdanning i dag har høyere faglig status enn det Aleksander ser ut til å tro.

          Det artikkelen tar opp stiller jeg meg ellers nøytral til. Jeg vet ikke nok om kvaliteten på ungarske universiteters kliniske utdanning til å vurdere det.

      • Maria Jonasson

        Hehe, jada Ada Sjaastad;) Tror det han mente var at med disse røttene så er det liten grunn til å mistro at utdannelsene ved ELTE er særlig mindre utviklet enn den norske – slik begge utdannelser er i dag.

        • Ada Sjaastad

          Det kan jeg absolutt si meg enig i – men det at Sentral-Europa historisk sett har produsert langt flere foregangspersoner i psykologifaget enn det Norge har, sier lite om kvaliteten på Norges profesjonsutdanning i dag.

          • Maria Jonasson

            Neida, det er ingen som tviler på kvaliteten på den norske profesjonsutdanningen. Jeg forsto det som at han skrev det for å illustrere at det å se på Ungarn og sentraleuropea som bakgårdsland» blir litt feil i den sammenhengen.
            Leger, sykepleiere og tannleger er tyngre representert i det norske helsevesen enn det psykologer er. Så da skjønner vel ingen her hvorfor psykologer ikke kan ta utdannelsen sin i utlandet – og det på ett av de få stedene der utdannelsen tidligere er blitt vurdert jevngod.

  • HenrikSmedsrud

    Jeg har selv gått på medisin i Polen, men sluttet etter ett år. Medisin var ikke noe for meg. Det jeg kan si er at de norske medisinstudentene i Polen var av generelt veldig laber kvalitet. Dette mente også de polske medisinstudentene. Jeg ville aldri ha valgt en lege eller psykolog som hadde studert i utlandet fordi de ikke kom inn i Norge.

    Det er klart det finnes unntak. Det finnes gode studenter blant disse. Men de er få og det er de som skriker høyest i aviser osv. for å prøve å påvirke norske myndigheter.

    • Maria Jonasson

      Det vesentlige er vel dem som fullfører og dem det blir leger av. Du vil alltid se mennesker som har valgt feil – på alle studier, som deg selv på medisinstudiet hvor du sluttet. mange av «laber kvalitet» på Bjørknes også, men da opptakskravene er høye i Norge grunnet få studieplasser – faller de fleste av på «forkurs» à la Bjørknes i stedet. Øst-europeiske universiteter er kjent for harde krav. Dette er ikke land der «alle skal studere» og få tilrettelagt. Her studerer dem som har evner til det, og derfor er det liten forståelse for pedagogikk og tilpasning. Dette kan sikkert være en tøff overgang for mange nordmenn, og i seg selv være en grunn til at noen slutter. Men å legge opp til at kun et fåtall av polskutdannede leger er gode nok er rett og slett ubegrunnet og feil.

      • HenrikSmedsrud

        Det var veldig mange av de dårlige studentene som fortsatte med studiet. Jeg sluttet fordi jeg ikke ville bli lege lenger, ikke fordi jeg var dårlig på skolen. De gjør bare minimum av hva som trengs for å komme seg videre.

        • Maria Jonasson

          Det var nytt for meg. Østeuropeiske skoler er gammeldagse hva pedagogikk og tilpasningen til hver enkelt student angår , men tradisjonelt solide. Jeg tror på ingen måte at norske studenter i utlandet blir dullet med. Det er nok tøft å tilpasse seg – særlig den østeuropeiske disiplinen, men det kan på andre måter sikkert gi bra trening i ydmykhet , «stå-på-mentalitet » og i det hele tatt det å ikke bukke under dersom man får litt kritikk. Det norske arbeidslivet krever slike erfaringer , da ingen duller og tilpasser heller i det norske arbeidsliv. På sykehus i dag er det mange leger, overleger, (anerkjente) forskere , sykepleiere og øvrig helsepersonell med utenlandsk utdannelse og bakgrunn.

    • Joe Michael Richard

      Jeg har arbeidet tett med Leger utdannet i Polen, Ungarn, Tsjekkia og Tyskland. Min erfaring er at de er mer selvstendige, tryggere på sin fagkunnskap og begrensninger og at de er positive til å arbeide tverrfaglig på avdelingene de er ansatt. Norske leger kan også være det, men har en opplevelse av at de ofte er utrygge, usikre og at de har for lite erfaring og kunnskap til å behandle pasienter, og få til godt samarbeid med kolleger.

  • M Lien

    For et år siden var Tor Levin Hofgaard (president i Norsk Psykologforening) på besøk hos studentene i Budapest. Han la frem statistikk på hvor mange nye psykologer som kom fra utlandet, og da spesielt Ungarn, Budapest. Tallene har økt med årene, og kommer til å fortsette i samme tempo. Dette passer ikke inn i et nøye kontrollert fagfelt. Det skal være manko på psykologer i landet; mindre psykologer = høyere etterspørsel, høyere lønn, og mer prestisje og makt i samfunnet for de som allerede er psykologer. Det beste for folket er ikke det beste for psykologene (jeg tror alle er enige at kortere ventetid på psykologtilbud er bedre enn for lang ventetid). Med god lobbyvirksomhet har nå førstnevnte med foreningen bak seg klart å posisjonere seg enda sterkere. De har uten argumentasjon klart å få avviklet lisensordningen psykologer utdannet fra ELTE universitetet har fått i 13 år. Proteksjonismen er ekstrem.

    Lisensordningen skal fungere som et år med praksis med tanke på manglende praksis ved studiet i Budapest. Etter endt lisensperiode kan man søke om autorisasjon som klinisk psykolog. Utdanningen ved ELTE er tilnærmet utdanningen ved UiO med unntak av praksis. Det er større avvik mellom utdanningsstedene (UiO, UiB, NTNU, UiT) i Norge seg i mellom enn det er mellom ELTE og UiO.

    Å tro at nordmenn kun kan få psykologisk hjelp av nordmenn som er utdannet i Norge er absurd. Det vil si at vi er et særdeles sært og inkompetent folkeslag, jeg liker å tro at vi ikke er det. Vi utdanner ikke på noen måter de beste psykologene i verden, eller de beste psykologene for Nordmenn, er Nordmenn virkelig kjent for å være verdensledene innenfor klinisk psykologi? Hvilke faglig terapeutiske tilskudd gir de verden per dags dato?

    Så langt har HDIR ikke klart å gi en avklaring på hvorfor studentene har fått et avslag, og det er fordi det ikke finnes en legitim grunn, for at en konklusjon skal være sann, må også premissene være sanne. Tor og Bent mangler sanne premisser.

    • JH

      Der er vi inne på kjernen av problemet. Det er et åpenbart og lite kontoversielt argument, selv blandt norskutdannede psykologer, at proteksjonisme ligger bak helsedirektoratets helomvending. EØS, manglende klinisk teori og praksis er stråmenn! Det er nyttesløst å dikutere stråmenn.

    • Tonje Brandser

      Hvor er dokumentasjonen på at det er større avvik mellom utdanningstedene i Norge enn mellom ELTE og UiO?

  • Tom Västlunden

    Dette er hentet fra Helsedirektoratets sider om psykologutdanningen.

    Det er to typer psykologiutdanning i Norge:

    6-årig profesjonsstudium i psykologi inkludert praksis
    5-årig bachelor- og masterstudium i psykologi

    Det er kun profesjonsstudium som gir candidatus psychologiae-tittel som kvalifiserer for autorisasjon som psykolog i helsevesenet. 5-årig bachelor- og masterstudium i psykologi inneholder ikke klinisk psykologi og kvalifiserer derfor ikke for autorisasjon som psykolog.

    Ellers kan det leses mer om utdanningen på https://helsedirektoratet.no/autorisasjon-utdanning-og-godkjenning/autorisasjon-og-lisens/psykolog#-om-psykologutdanningen

    • Maria Jonasson

      De snakker om at en 5 årig bachelor og master i Norge ikke inneholder klinisk psykologi. Men dette gjelder ikke for utlandet. Det er kun Norge, og selv her er ikke alle fagkombinasjoner like. Sverige og Malta som har et 6 årig integrert studie , altså med integrert praksis mot slutten av studiet. Alle andre land har klinisk ba/MA studie med praksis innebygget og en lengre praksisperiode mot slutten som de må skaffe selv. Med andre ord er det ikke riktig å sammenligne en norsk BA/MA psykologi med en utenlandsk, da disse vil inneholde helt ulike fag og sammensetninger. Også medisinstudiet er oppbygget med bachelor /MA i utlandet og det har ingen betydning for kvaliteten, men er bare et annet system.

  • Tom Västlunden

    Kanskje dette dere ser etter?

    Utdannelse som «Clinical and Health Psychologist» fra Ungarn (ELTE)
    Helsedirektoratet har fått opplyst fra ungarske myndigheter at utdanningen som Clinical and Health Psychologist fra Eötvös Loránd-universitetet (ELTE) i Ungarn ikke gir rett til beskyttet tittel som psykolog i Ungarn.
    06.10.2016 13:32
    ​Av norske utdanninger innenfor psykologi er det kun profesjonsutdanningen innen klinisk psykologi som gir rett til beskyttet tittel og autorisasjon som psykolog i Norge. Utdanningen som Clinical and Health Psychologist er ikke rettet inn mot klinisk pasientbehandling i samme grad som den norske profesjonsutdanningen. Utdanningen har bl.a. større mangler i klinisk teori og praksis sammenlignet med den norske utdanningen.

    EØS-regelverket gir i disse tilfellene rett til godkjenning i Norge for søkere som har utøvet et tilsvarende yrke i andre EØS-land. Av opplysningene fra ungarske myndigheter går det frem at den aktuelle utdanningen kvalifiserer til yrkesutøvelse som psykologisk rådgiver innenfor begrensede deler av psykologifaget. Den gir imidlertid ikke rett til autorisasjon og yrkesutøvelse som klinisk psykolog i Ungarn.

    Når utdanningen ikke gir rett til autorisasjon i Ungarn, vil søkerne i disse tilfellene ikke ha rett til godkjenning etter EØS-regelverket. Av den grunn må Helsedirektoratet nå foreta en konkret sammenligning av den ungarske utdanningen mot norsk profesjonsutdanning i psykologi. Etter en sammenligning har direktoratet kommet til at manglene i den ungarske utdanningen ikke kan kompenseres med praksis i Norge.

    Autorisasjonsordningen for helsepersonell skal verne om pasientsikkerhet, kvaliteten og tilliten til den norske helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har ansvaret for at helsepersonell som får adgang til å behandle pasienter i Norge er faglig kvalifisert, noe som er en forutsetning for at helsepersonell kan utøve yrket forsvarlig. I vurderingen veier hensynet til pasientenes sikkerhet tyngre enn hensynet til hvert enkelt helsepersonell.

    Helsedirektoratet endrer på bakgrunn av opplysningene fra ungarske helsemyndigheter godkjenningspraksisen for denne utdanningen fra ELTE-universitetet. Det innebærer at studenter som har gjennomført den ungarske utdanningen ikke får lisens eller autorisasjon i Norge.

    Helsedirektoratet vil samtidig understreke at utdannelsen fra ELTE kan brukes innenfor andre yrker innen psykologi, for eksempel rådgivning og forskning. Utdanningsinstitusjoner og Psykologiforbundet har oversikt over yrker som er aktuelle med en mastergrad i psykologi.

    Liknende problemstillinger kan være relevante for søkere med utdanning i psykologi fra andre EU/EØS-land. Direktoratet har allerede fått søknader for nordmenn som har studert psykologi i Polen og innhenter informasjon på samme måte som for søkerne utdannet i Ungarn.

    • Maria Jonasson

      Det er denne informasjonen som kom ut i forbindelse med masseavslagene for 8 måneder siden som hdir er på tynn is med så vidt jeg har skjønt. Og det er også derfor det tar så lang tid å behandle søknadene. Hadde denne saken vært grei, så ville de gitt avslag i løpet av en grei saksbehandlingstid – og ikke 8 måneder slik det er nå.

    • JH

      Ja, er det ikke rart! Dette postet de i oktober 2016, og de er fortsatt ikke ferdig med å innhente relevant informasjon? Hvilke konklusjoner kan man trekke ut fra det? Impulsbesvær?

  • Lukas

    Viktig å merke seg psykologiforbudet, ved Arne Holte, vurdering av saken (midten av artiklen). En vurdering som burde veie tungt i en sak som dette.
    «Psykologiforbundet har gjort en faglig vurdering av mastergraden ved
    ELTE, og vurdert den opp mot den nasjonale planen for
    profesjonsutdanning i psykologi. I et brev til Helsedirektoratet skriver
    forbundets styre at ELTE-studentene er bedre kvalifisert til klinisk
    arbeid i Norge enn både studenter fra Danmark og fra enkelte av de
    norske studiestedene.»

  • Therese

    Slik jeg har forstått saken, gir Psykologutdanningen fra ELTE ikke rett til å praktisere selvstendig som klinisk psykolog i Ungarn. Dermed har de heller ikke rett på lisens eller autorisasjon etter hovedbestemmelsen i EØS-reglene. Alternativt må de jobbe som psykolog i Ungarn i 2 år. Det er ikke et realistisk alternativ for noen av disse studentene, ettersom man må beherske ungarsk for å kunne praktisere.

    Siste mulighet da er å vurdere ELTE-utdanningen opp mot kravene i den norske profesjonsutdanningen, og det er vel her førstnevne har vist seg å komme til kort. For mens den norske utdanningen veksler mellom teori, og klinisk ferdighetstrening og praksis med klienter gjennom hele studiet, er utdanningen i Ungarn i hovedsak teoretisk.

  • Ivar Hansen

    For de som ikke vet det, så kan jeg opplyse om at praksisordningen for blant annet UiO er sprengt. De har så store problemer med å finne praksisplasser for profesjonsstudentene at man kan risikiere å få praksis på et apotek. Dette vet jeg fordi jeg vet om noen som studerer psykologi profesjon ved UiO. Så kan det være at dette også bunner i praktiske begrensninger – det finnes per i dag ikke ressurser til å gi utenlandsstudenter 1 år med praksis?

    Meg bekjent er det heller ikke enkelt å få jobb som psykolog, og det er ventet at det vil bli utdannet for mange psykologer i årene som kommer. Statens inntekter er også på vei nedover, noe som lover dårlig for alle som har sitt arbeidssted i det offentlige.

    • Maria Jonasson

      Der sier du ganske greit noe som flere tenker er essensen i saken: konkurranse. Desverre er ikke konkurranse i seg selv gyldig juridisk grunn til å nekte noen å utøve utdannelsen sin. Det vet også hdir. Derfor tar dette sin tid. Må finne «passende «argumenter, sanne eller ei. Til psykologistudenter store fortvilelse. Tror du det er flere turnus – plasser for leger? Eller veterinær-praksisplasser ? Psykologer kan ikke lenger stå i en særposisjon når det kommer til konkurranse. De bør se det som en ressurs å kunne bli flere og dermed bygge opp rollen, innflytelsen og etterhvert kanskje også dukker det opp flere arbeidsarenaer. Psykologer bør være mer enn helsevesenet og å «dilte» etter leger og helsevesen. Det er blant annet en stort potensial for psykologer å påvirke i forebygging.

    • Joe Michael Richard

      At praksisordningen ved UIO er sprengt er et problem med UIO sin praksisordning. Praksis på Apotek er jo ikke relevant praksis for en psykolog.
      Jeg har ikke opplevd at det har vært vanskelig for utenlandstudenter å få praksis. Ved min avdeling innenfor har vi hatt flere utenlandsutdannede i praksis uten problem.

      Det er foreløpig meget enkelt å få arbeid som psykolog, men som med alle andre yrker så er det vanskelig å få fast ansettelse og arbeid i Oslo. Men om man kan overleve utenfor de største byene i Norge, så er det gode muligheter for jobb som psykolog både i offentlig og private foretak. Det er får søkere på stillinger utenfor de største byene og det er heller vanskelig å finne egnede psykologer til diverse yrker. Derfor har jeg en tro på at alle arbeidsgivere som har behov for psykologer tar imot norskutdannede og utenlandskutdannede psykologer med åpne armer i fremtiden. Ventelistene på utredning og behandling av psykiske lidelser øker og fristbruddene blir flere, så behovet for kvalifiserte klinikere fra inn og utland er ettertraktede.

  • Springflo

    Slik jeg har forstått saken, kvalifiserer ikke utdanningen fra ELTE til selvstendig arbeid som psykolog i Ungarn (det skjer først etter en lengre videreutdanning). Dermed har disse studentene ikke rett til lisens eller autorisasjon etter hovedbestemmelsen i EØS-loven. I sånne tilfeller sier loven at de må jobbe som psykolog i Ungarn i 2 år, men det er jo ikke et realistisk alternativ ettersom man må beherske ungarsk for å kunne praktisere.

    Siste mulighet da er å vurdere ELTE-utdanningen opp mot kravene i den norske profesjonsutdanningen, og det er vel her førstnevne har vist seg å komme til kort. Den norske utdanningen er 6 år og veksler mellom teoretisk undervisning, kliniske øvelser og praksis med klienter gjennom hele studiet, mens utdanningen i Ungarn er 5 år og i hovedsak teoretisk ( jeg tror mange av studentene tar de første 3 årene på høyskoler i Norge. En norsk bachelor i psykologi er som kjent ikke klinisk). Utdanningsopplegget er dermed ganske forskjellig.

    • Maria Jonasson

      Deler av utdanning fra Norge kan også være klinisk. Det kommer an på hvordan en kombinerer fag, og kurs – og ja : noen av disse på bachelornivå er også klinisk rettet med øvelser etc. Det er vel også felles med profesjonsstudiet at det ikke er veldig mye øvelser og klinisk rettede fag de første tre årene. Det er også store forskjeller på profesjonsstudier i Norge alt etter hvilket universitet, og ikke minst når man tok det. Bachelor (også fra norge i mange tilfeller) og master i Danmark er også et løp de dansk utdannende har kjørt i årevis, uten at pasienter har lidd av den grunn. Den kliniske masteren ved ELTE har svært mange klinisk rettede fag, og det er dessuten praksis integrert. Så må du heller ikke glemme at ELTE studentene ikke søker autorisasjon , men lisens. Det har de også fått da den teoretiske delen av utdanningen i alle år er blitt vurdert jevngod, men med manglende norsk praksis som lisens skal dekke for. I alle tilfeller : om lover og regler forandrer seg momentant over natten, så skal det gis overgangssordninger.

      • Springflo

        Der er jeg uenig: En norsk 3-årig bachelor i psykologi kan ikke sidestilles med de første 3 årene av profesjonsstudiet i psykologi. Det er bare å se på studieplanene som ligger på nett. Meg bekjent får ikke bachelorstudenter i psykologi innpass på profesjonsstudiet ettersom undervisningsopplegget er totalt forskjellig. Høyskolestudiet har sikkert endel klinisk teori innbakt, men ikke klinisk ferdighetstrening, hvor man «hospiterer» i pp-tjenesten, bup, dps, etc.

        Ang Danmark: Ut fra det jeg leser på nett, kan danske psykologer arbeide selvstendig etter at de har fullført en 5 årig utdanning. Det er vel årsaken til at de faller inn under EØS- loven.

        • JH

          Kan du dokumentere at ELTE utdannede ikke kan jobbe selvstendig som psykolog i Ungarn, etter masterforløpet? Hvor har du den informasjonen fra egentlig? Det er vel ikke av avgjørende betydning når man har den klinikske intergreringen, det bør vel være godt nok at det er i løpet av studiet? Og forresten, danske kan ikke jobbe selvstendig etter masterforløpet. De er pålagt 2 år på lisens fra de respektive danske utdanningsinstitusjoner.

          • Maria Jonasson

            Om det var så «rett frem » som springflo legger frem, så ville ikke saksbehandlingen tatt 8 mnd.

            • JH

              Nettopp!

          • Springflo

            Det ble sagt lenger opp her at ungarskutdannede psykologer kan jobbe «selvstendig under veiledning.» Det høres ut som en selvmotsigelse, men uansett: de må være under en eller annen form for veiledning/instruksjon i motsetning til norskutdannede som ikke trenger veiledning etter fullført profesjonsutdanning.

            Såvidt jeg vet kan danske psykologer jobbe selvstendig i Danmark allerede etter mastern, men for å få autorisasjon må de gjennomføre et praksisløp på 2 år(?).

            • Maria Jonasson

              Begge deler er helt feil.

        • Maria Jonasson

          Da får du se nærmere på ulike fagplaner. Mulighetene er dessuten mange hvis horisonten er bred. Kliniske fag kan man også ta som enkeltfag eksempelvis i Danmark. En ren bachelorgrad fra Bergen eller Oslo (forskningsrettet) er jeg enig med deg at blir i en annen kategori. Men disse studentene har ikke det i bunnen om deler av utdannelsen er tatt i Norge. De fleste fag er samlet og tatt over lang tid, og er nøye tilpasset og peilet inn for å få graden mest mulig klinisk. MA ved ELTE er klinisk i aller høyeste grad. Praksisen en norsk psykologistudent har ved BUP de i løpet av første tre årene kan ikke være veldig deltagende og ikke av signifikant betydning for klinisk ferdighet , det må også være noe som er kommet de siste årene.
          Mht Danmark så kan man på ingen måte praktisere selvstendig som psykolog etter 5 år. De danske har to år lisens , og som andre på lisens må tiden være i spesialisthelsetjenesten (for å sikre oppfølging av spesialist). Danmark blir ikke godkjent etter EØS -lovverket men en felles nordisk lov der alle innenfor Norden blir automatisk gjensidig godkjent uavhengig av fagkombinasjon og praksis. I Danmark får man psykologtittel med en hvilken som helst master innen psykologi , og får dermed også norsk autorisasjon. Sånn sett kan en dansk utdannet ha en ren arbeids og organisasjonsrettet master og likevel få innvilget lisens og autorisasjon som psykolog – fordi tittelen er regulert.

    • Joe Michael Richard

      MISFORTÅELSE 1: Etter endt utdanning med en MA grad i Clinical Health Psychology, kan man arbeide selvstendig som psykolog i Ungarn under veiledning av en spesialist. I Ungarn tar man en spesialistutdanning innenfor et bevisst valgt fagfelt med psykologi som hovedfag etter en endt MA grad i Klinisk Helse Psykologi, denne spesialistutdannelsen forventes det at man gjennomfører parallellt med arbeid som psykolog.
      Den Ungarske spesialistudanningen for psykologer gir rett til å søke om autorisasjon som psykolog i Ungarn, men dette tilsvarer en lengre og mer dyptgående utdanning enn det en Norsk Psykologspesialist har. Så man kan ikke sidestille en psykolog som er autorisert i Ungarn og en psykolog som er autorisert i Norge, da en Ungarsk autorisert psykolog er en Psykologspesialist.

      MISFORSTÅELSE 2: EØS direktivet du henviser til sier oppsummert: En psykologutdannelse som er statlig regulert av landet man er utdannet i, gir rett til at det land man søker autorisasjon/lisens i, skal kompensere for eventuelle mangler for å kunne oppnå liknende grad av yrkesgodkjennelse som er tilsvarende den man har oppnådd i utdannelseslandet. Så om man kan praktisere som psykolog i Ungarn under veiledning, men ikke vurderes til å kunne det i Norge, så skal norske myndigheter kompensere for det som vurderes som nødvendig for å kunne oppnå denne kvalifikasjonen som er lik den man har i utdannelseslandet.
      EØS direktivet sier også at om man har praktisert i «yrket» i dette tilfellet som psykolog i utdannelseslandet i minst to år, så skal landet man søker om arbeidsrett i gi vedkommende autorisasjon eller også her kompensere for eventuelle mangler. Forskjellen her er da at de studentene som kommer med en utdannelse ifra Ungarn/Polen/Tjekkia/Østerrike osv. søker om Lisens for å få gjennomført denne praksisen i Norge fordi man tar hensyn til at man ønsker å arbeide i Norge etter oppnådd autorisasjon, noe som skal være til nytte for arbeidsgiver/pasient/den utdannede.

      MAN MÅ IKKE BEHERSKE UNGARSK FOR Å PRAKTISERE SOM PSYKOLOG I UNGARN, UNGARERE ER SPRÅKSTERKE OG SNAKKER OFTE FLERE SPRÅK FLYTENDE, DET ER OGSÅ ET MULTIKULTURELT LAND MED MANGE STERKE INDUSTRIER MED ARBEIDERE FRA HELE EUROPA, BLANT ANNET SKANDINAVER OG ENGELSKPRÅKLIGE. SÅ OM MAN ØNSKER Å LÆRE UNGARSK ER DET EN FORDEL, MEN MAN KAN OGSÅ PRAKTISERE SOM PSYKOLOG I UNGARN VED Å TILBY PASIENTER MED ANDRE MORSMÅL ENN UNGARSK BEHANDLING.

      MISFORSTÅELSE 3: Den norske profesjonsutdanningen i psykologi er 6 år, den er hovedsaklig teoretisk, men har innlagt praksisperioder underveis i studiet, kliniske øvelser underveis og gir ved det sjette året utplassering hvor man arbeider som behandler under veiledning i x antall måneder og avsluttes med en hovedoppgave.
      Den Ungarske utdanningen er 5 år, denne er også hovedsaklig teoretisk, den har innlagt praksis underveis, kliniske øvelser underveis, har innlagt praksis udnerveis og avsluttes med en hovedoppgave til slutt.
      Forskjellen mellom den Norske 6 årige profesjonsutdanningen er at den Norske er «standardisert og ufravikelig» ifht hvilket universitet man studerer ved. Mens I Ungarn kan man selv bestemme hvilket fag man anser som relevant for sin fremtidige ønskede fagfelt som psykolog, og man søker da etter endt utdannelse som gir tittelen «Clinical Health Psychologist» om jobb som dette i Ungarn, eller søker i Norge om lisens for å arbeide som behandler under veiledning etter kravene som norske myndigheter stiller for å kunne kompensere for eventuelle mangler i X antall måneder. Dette har blitt vurdert individuelt og har variert for tidligere studenter i alt fra 6 måneder til 12 måneder.
      Noen studenter med en MA i Clinical Health Psychology fra ELTE har en bachelorgrad i psykologi fra Norge i tillegg til andre høyskole/universitetsfag og arbeidserfaring, noen har overnevnte og i tillegg en BA og MA i Clinical Health Psychology fra ELTE og noen har andre sammensetninger.

      MISFORSTÅELSE 3: En Norsk Bachelor i psykologi kan være klinisk, det avhenger av fagkombinasjon.

      MISFORSTÅELSE 4: Det refereres til i overnevnte artikkel om at etter gjennomgang av utdanningsopplegget for norske psykologer utdannet i profesjonstudiet i Norge og MA i Clinical Health Psychology ved ELTE i Ungarn «Psykologiforbundet har gjort en faglig vurdering av mastergraden ved ELTE, og vurdert den opp mot den nasjonale planen for profesjonsutdanning i psykologi. I et brev til Helsedirektoratet skriver forbundets styre at ELTE-studentene er bedre kvalifisert til klinisk arbeid i Norge enn både studenter fra Danmark og fra enkelte av de norske studiestedene».
      Så utdanningsoppleget vurderes da til å ikke være ganske forskjellig, men til å utdanne psykologer som er bedre kvalifisert til klinisk arbeid.

      Helt til sist kan jeg kun svare for meg selv, etter 12 måneder i en 100% stilling som psykolog med lisens har jeg blitt vurdert av Overleger i Psykiatri og Psykologspesialister i Klinisk Voksenpsykologi ved min avdeling til å være egnet til å praktisere som psykolog og til å oppfylle de kriterier til å bli autorisert som psykolog i Norge.
      Jeg har nå arbeidet i 1 år og 8 måneder som psykolog med lisens, med MA grad i Clinical Health Psychologist fra ELTE, Ungarn. Jeg har ikke opplevd at min utdanning har vært hemmende for mine kolleger, pasienter eller for utøvelse av yrket i norsk helsevesen. Jeg har derimot opplevd det som at mine kolleger, pasienter og jeg selv opplever at min utdanning har tilført noe.
      Jeg har også kun opplevd at kolleger med lik MA utdannelse fra ELTE, har fått positiv tilbakemelding og at de også har blitt vurdert til å være egnede til å utføre vårt yrke.

      • Springflo

        «Arbeide selvstendig under veiledning av spesialist» høres selvmotsigende ut. Enten jobber man selvstendig eller så må man være under veiledning.

        De fleste utdanninger er «statlig regulert» (hvis du med det mener offentlig godkjent), så det er vanskelig å se at det skal ha avgjørende betydning. Spørsmålet er hva slags rettigheter utdanningen gir i utdanningslandet.

        Hvis det stemmer at det ikke er krav om ungarske språkkunnskaper, kan studentene arbeide 2 år i Ungarn og deretter søke om lisens etter de alternativet i EØS-loven.

        Jeg har ikke lest vurderingen til Psykologiforbundet, men jeg tror ikke de norske lærestedene vil være helt enige der. Samtidig betviler jeg ikke at utdanningen i Ungarn er god.

        • Joe Michael Richard

          Alle autoriserte psykologer med norsk profesjonsutdanning som går i spesialsering arbeider selvstendig, men om man er i et spesialiseringsløp, så er man pålagt å gå til veiledning av spesialist for å oppfylle kriteriene for å kunne bli spesialist. Dersom din påstand er at en psykolog som går under veiledning ikke kan arbeide selvstendig, så er det desverre svært få om noen i det hele tatt som oppfyller dine kriterier til å arbeide selvstendig. Det er ikke et krav at autoriserte psykologer skal gå i veiledning, men det anbefales og jeg håper at alle psykologer, tar sitt faglige ansvar autoriserte/spesialister eller ei og går i veiledning, da det er en nødvendighet for å kunne sikre faglighet, god pasientbehandling, diff.diagnostikk og forebygge sykemeldinger hos den enkelte. Jeg tolker din påstand som at ingen autoriserte psykologer som går i veiledning kan jobbe selvstendig? Om du ønsker mer informasjon om hva det betyr å ha veiledning som psykolog så kan jeg godt svare deg på dette, men det er ikke relevant i denne debatten.

          EØS direktivet henviser til at utdannelsen skal være regulert av den rette offentlige myndighet som står for godkjenninger av det yrket man er utdannet til. Det henvises også til hvilke oppgaver man er kvalifisert til å utføre etter utdanning som skal vurderes ihht. sammenliknbart yrke i landet man søker lisens i.

          Nei man må ikke snakke Ungarsk for å jobbe som psykolog i Ungarn. Akkurat som man må ikke snakke norsk for å jobne som psykolog i Norge. Man kan jobbe to år i Ungarn og søke om lisens i Norge etter dette. Men det som er mest hensiktsmessig er å jobbe i landet man skal utøve yrket i, og derfor velger de fleste å flytte til landet man ønsker å arbeide i, for å få den relevante erfaringen i relevant fagmiljø etter endt utdanning.

          Det lønner seg ofte å lese relevant dokumentasjon og informasjon innen man uttaler seg. Det er ikke relevant hva norske læresteder er enige i. Det som er relevant, er hvilken kunnskap, erfaring og kompetanse man har til å utføre etter en utdannelse.

          • Springflo

            Jeg fant en rapport fra ungarske myndigheter på Dagens Medisin, som ikke samsvarer med det du sier. Det står blant annet:

            » Only psychologists with a specialisation in clinical psychology are entitled to deliver health care services independently» og «Psychologists who do not hold a qualification in clinical psychology can participate in healthcare-related activities only under the supervision of a clinical psychologist and only if they are committed to enter into the specialisation training within a certain time period.»

            Masterutdanningen i Ungarn kvalifiserer dermed ikke til samme yrkesutøvelse som psykologer utdannet i Norge (da psykologer i Norge er kvalifisert til å yte helsetjenester på selvstendig grunnlag). Myndighetene skriver også at:

            «Generally speaking, the psychologist profession is not regulated as such in Hungary, neither there is a regulatory body.» Og: «Since the psychologist profession is not regulated, there are no specific rules in place to protect general interest, only the rules of general market behaviour are applicable.»
            Dette framstår som veldig annerledes fra situasjonen i Norge (og de andre nordiske landene).

            Jeg er for øvrig veldig overrasket å høre fra en psykolog «at man må ikke snakke norsk for å jobne som psykolog i Norge.» Og jeg som trodde at språkkunnskaper og kommunikasjon var alfa omega i dette yrket.

            Men vi er i alle fall enige om en ting: Det er viktig å lese relevant dokumentasjon og informasjon innen man uttaler seg…

            • Joe Michael Richard

              Ønsker gjerne en kildehenvisning til artikkelen du referer til. Jeg forholder meg til de offentlige dokumenter/uttalelser jeg har fått tilgang til. Og selvfølgelig førstehåndserfaring fra de som har gjennomført denne utdannelsen som vi diskuterer.
              Ihht til EØS direktivet skal det taes hensyn til hvilket yrket man kan sammenliknes med, det betyr ikke det samme som.
              Det at yrket ikke er regulert, er grunnen til at dette har blitt en vanskelig sak for HDIR. Utdannelsen er regulert, men ikke tittelen. Og dette har ikke SAK nå HDIR forstått forskjellen på i 13 år. Se de må nå vurdere psykologsutdannede fra utlandet som ikke har regulert psykologyrket, etter et direktiv for de som har en regulert utdannelse og sammenliknbar utdannelse som den norske psykologutdannelsen.

              Hvilket språk man benytter som terapeut i Norge avhenger av hvilket språk pasient og behandler opplever som det tryggeste. Har jeg får henvist pasienter som ikke er trygge i Norsk, benytter jeg deres språk om jeg selv også behersker dette, om ikke undersøker jeg muligheten for å kunne viderehenvise til en terapeut som kan tilby behandling på pasientens språk.
              Selv i Norge er det også blitt slik at alle ikke snakker norsk, eller har norsk som sitt morsmål. Jeg anser det som viktigere å benytte et språk som kan bidra til at pasienten kan nyttegjøre seg av behandlingen, fremfor å ha fokus på at man skal snakke norsk.

              PS.: Har du fått mulighet til lese uttalelsen vedrørende psykologforbundets sammenlikning av ELTE utdannelsen og de norske profesjonsutdannelsene i psykologi, og de relevante EØS direktivene for denne saken? Hva mener du om at norskeutdannede psykologer tillater seg veiledning? Kan de da makte å arbeide selvstendig?
              Bør utenlandsutdannede psykologer og leger ha sin lisensperiode/turnus i utdannelsesland eller i landet de forventes å arbeide i? Hva er mest samfunnsøkonomisk?

              • Studentbybeboer

                Hvem er det som vurderer om du «behersker» et gitt språk? Er det din egen vurdering? Hvordan kan du vite at du ikke misforstår noe pasienten sier? Hva gjør du hvis du ikke forstår – eller ikke er sikker på om du forstår – noe som blir sagt? Hvis det dukker opp referanser til ting eller personer du ikke vet hvem er? Det skal ikke mye til før kommunikasjon bryter sammen, og jeg ville vært svært skeptisk til å gå til en psykolog som ikke hadde norsk som morsmål eller hadde bodd og jobbet i Norge i mange år

                • Joe Michael Richard

                  Godt spørsmål. Enhver profesjonell person må selv være ydmyk og forholde seg til de etiske retningslinjer man har som fagperson innenfor sitt fagfelt.
                  En av de etiske retningslinjene som finnes for psykologer har fokus på at man skal kjenne sine begrensninger og ikke utføre oppgaver utenfor den kunnskap, forståelse og opplæring som kreves av en i gitte oppgaver.
                  Så det handler om ydmykhet, selvinnsikt, og at man er selvbevisst på hva man behersker og ikke behersker.
                  Det blir da min eller den behandlene terapeut sin profesjonelle vurdering hvorvidt man behersker et språk godt nok, det viktigste i et behandlingsforløp er å oppnå en god terapeutisk allianse med pasienten/klienten. Og man legger derfor alltid til rette for at pasienten vet at behandlingen kan avsluttes uten at det skal få konsekvenser for mulighetene for behandling. Man undersøker da om man kan finne en annen behandler som kan tilby pasienten den terapeutiske allianse som er nødvendig for å kunne få til en god behandling.

                  For å forsikre seg at man ikke har misforstått noen, kan man spørre om ens oppfatning av utsagn stemmer med den andres oppfatning av det.
                  En kan også be motpart beskrive sin opplevelse mer detaljert. Man kan f.eks. prafrasere utsagn som et spørsmål og man kan da få bekreftelse på at vedkommende er enig eller uenig.

                  Om man ikke forstår noen så undersøker man muligheten for at noen som kan forstå pasienten og som pasienten kan forstå, kan delta i samtalen (tolk), eller man undersøker muligheten til å finne en annen som kan forstå pasienten og som kan bli forstått av pasienten. Om man er usikker så kan man spørre om man har forstått som nevnt ovenfor.

                  Om det dukker opp referanser til ting eller personer jeg ikke vet hvem/hva/hvor er. Så må jeg i en samtal be om forklaring på hvem/hva/hvor er. Og om det vurderes som relevant for meg å vite mer om dette for å kunne forstå pasienten bedre. Da er det min oppgave å tilegne meg mer kunnskap om hvem/hva/hvor, for å kunne forstå referansene, symbolikken eller rollen det spiller for pasienten.

                  Det skal ganske mye til for at kommunikasjon mellom to mennesker bryter sammen. Vi mennesker kommuniserer ikke kun verbalt, det foregår mye nonverbal kommunikasjon mellom mennesker som fungerer utmerket uten at man kan det samme språket, eller har samme kulturelle bakgrunn.
                  Men i behandling for psykiske lidelser så er det viktig at man forstår hverandre.

                  Det er viktig at man er skeptisk når man velger en behandler/psykolog, men psykologens morsmål, arbeidserfaring, utdannelsesland, kulturelle bakgrunn, legning, politiske standpunkt, religiøse oppfatning osv. bør ikke vektlegges. Det som bør vektlegges er behandlers kunnskap, evne til å tilby adekvat behandling for ditt problem/utfordring og at dere oppnår en god og trygg terapeutisk allianse.

                  Vi mennesker er forskjellige og har forskjellige behov, om du har behov for at din psykolog har norsk som morsmål, og at vedkommende har bodd og jobbet i Norge i mange år. Så vil jeg tro at du vil finne det og oppleve og motta god behandling, men du bør ikke bli overrasket om du oppleve å få god behandling av en psykolog med annet morsmål enn norsk og som ikke har bodd og jobbet i Norge i mange år.

                  Min opplevelse av kolleger og behandlere med ulik kulturell/nasjonal opprinnelse, hvor de har tatt sin utdannelse, hvor har arbeidet og nå arbeider. Er at de uavhengig av sin bakgrunn og morsmål ofte er egnede som behandlere, og at de tilbyr sine pasienter en god behandling, Det er også min erfaring at de aller fleste er ydmyke og bevisste på sitt ansvar og sin kunnskap og at de tar profesjonelle avgjørelser som er til det beste for sine pasienter.

                  Don’t judge the «psychologist» by it’s cover

                  Må også understreke at dette er jo svar utifra min oppfatning av hvordan en behandler skal opptre, jeg vet at mange av mine kolleger er enig med meg. Men som i alle andre yrkesgrupper så er det delte meninger, og det kan være mange som er uenig med meg, men det er sunt for faget.
                  Det er bare ved å være kritisk, skeptisk og nysgjerrig til tingenes tilstand at vi lærer noe og utvikler oss.

            • Maria Jonasson

              Derfor har de lisensperioden. De søker ikke direkte autorisasjon.

        • Maria Jonasson

          I spesialisthelsetjenesten (sykehus)heter det at alle pasienter har rett på en spesialistvurdering. Derfor kan ikke norsk- utdannede psykologer uten spesialisering, LIS-leger og andre yrkesgrupper uten spesialisering ta tungtveiende vurderinger uten at psykologspesialist eller overlege er offisielt inne i bildet. Det er også derfor lisenspsykologer ikke får godkjent annen praksis enn den som er i spesialisthelsetjenesten (bup, dps etc). Privatpraksis og kommunejobbene er annerledes. Her sitter man mer alene, og ut fra lovverket kan en nyutdannet psykolog fra Norge ta en slik jobb (men d er ikke anbefalt). Likevel har lisenspsykologer egne pasientlister , og har ofte selvstendig behandlingsansvar for egne pasienter. Interne regler innenfor foretak åpner ofte opp for dette forutsatt at det er vurdert av veileder å være forsvarlig etc.

  • mariannemelgaard

    «DET HAR BLITT skapt et feilaktig bilde av at en klinisk psykologiutdanning fra ELTE i Ungarn er av lavere faglig kvalitet enn den norske profesjonsutdanningen, grunnet feilinformasjon fra Helsedirektoratet – resirkulert i flere innlegg – gjennom det siste halvåret. Det er spesielt forstemmende at argumentet som brukes mot ELTE-studentene, er at de vil true pasientsikkerheten.» http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=484557&a=3

  • Jacob Olsen

    Nordiske utdannelser for psykologer er i verdensklasse. Det er en grunn til at ikke hvem som helst får tittelen i Norge, og sånn bør det forbli.

    • John Haraldsen

      Enig. Har vært borti en del psykologer med autorisasjon i Norge, men som har tatt sin utdannelse i Portugal eller liknende. Det holder ikke mål sammenlignet med nordiske, spesielt psykologer fra Norge. Det finnes selvfølgelig dårlige norske psykologer også…

      • Magnus

        Så din anekdotiske erfaring med psykologer fra «Portugal eller lignende», er nok til å vurdere utdanningskvaliteten på psykolog studier i Norden opp mot resten av verden?

        • John Haraldsen

          Du må gjerne sammenlikne med metastudier av psykisk helsevern i norge eller norden sammenlignet med søreuropeiske eller østeuropeiske land, WHO har lett tilgjengelige data for den(deg) som ikke har lang erfaring med å orientere seg i forskningen.

          • Magnus

            Takk for svar!

            Dette vil jeg gjerne lese. Er det mulig å legge ved en link til et metastudie som beviser at norske psykologer er bedre enn søreuropeiske eller østeuropeiske psykologer?

    • William Hansen

      For å bli psykolog i Norge kreves toppkarakterer. I utlandet gjør det ikke det. I østeuropa er ikke psykolog en tittel en gang. Merkelig at psykologforeningen i det hele tatt har vurdert å la mastere få kalle seg psykologer, og det samme gjelder folk med utdanning fra utlandet.

      • Maria Jonasson

        Så du tror ikke at psykologi som profesjon har noen rolle i andre land enn i Norge?! det er slik jeg leser kommentaren din. I øst-Europa og andre land er psykologer ikke-eksisterende? Kanskje på tide å pakke snippesekken og ta seg en tur ut i verden;)

        • William Hansen

          Jeg tror neppe du jobber innen feltet og jeg er sikker på at du ikke vet hva du snakker om. Det er klart psykologer jobber i andre deler av verden, men det er noe annet enn å anerkjenne ulike terskler fra resten av verden og hit til norge/norden. Man kan ev. inkludere nordvest-europa og USA hvor kvaliteten på utdanningene er relativt høy og terskelen for å få autorisasjon er tilsvarende. Det er ikke slik at Norge på grunn av sin lille størrelse og generelle overvurdering av oss selv gjør at man ikke kan erkjenne det vi er gode på. Psykisk helsevern er ett av feltene hvor norge/norden faktisk er i verdensklasse. Det samme gjelder eksempelvis marinteknikk. Det er ikke trangsynt å påstå at sivilingeniørutdanning ved NTNU innen marinteknikk er i verdensklasse, det er simpelthen korrekt informasjon. Jeg kan oppfordre deg til å sjekke ut budsjettet til helseforetakene våre og se hvor stor andel av det totale budsjettet som vies til psykisk helsevern, og sammenlikne det med utenlandske sykehus. Hvis du ønsker å jobbe innen psykisk helsevern i Norge bør du skjerpe deg Maria, i og med at den måten du resonnerer på generelt er blottet for respekt for argumenter og ikke har sin plass hos psykologforeningen eller i sykehusnorge.

          • erdetmulig1

            Noen spørsmål til deg William:
            1. Hva gjør sørøst-europa mindre verdig ifht en evaluering om jevngodhet med Norge? Hvordan stiller USA og nordvest-europa sterkere slik du ser det det?
            2. Jeg er helt enig med deg i at Norge skal skryte av hva de er gode på, til tross for sin «generelle overvurdering av oss selv». Men til tross for flere slike utsagn i denne diskusjonen har jeg enda ikke sett noen dokumentasjon på dette. Om du har det hadde det vært et relevant og interessant tilskudd i diskusjonen.
            3. «Hvis du ønsker å jobbe innen psykisk helsevern i Norge bør du skjerpe deg Maria, i og med at den måten du resonnerer på generelt er blottet for respekt for argumenter og ikke har sin plass hos psykologforeningen eller i sykehusnorge.» Kan du si deg enig i at dette kan fremstå litt selvmotsigende da alt Maria skrev var oppriktige spørsmål på en nokså absolutt ytring som for mange i denne diskusjonen muligens kan oppfattes som svært dømmende?

            Ser frem til svar 🙂

    • JH

      Ja, det er det enkelte norske psykologer liker å tro…men det er ikke sant 🙂 Det er en grandios vrangforestilling.

    • Maria Jonasson

      Det var litt av en «logisk slutning». Det er få studieplasser på psykologi i forhold til søkere – og det er ene og alene grunnen til at det er få som får plass på studiet. Det er ikke sånn at studiet er vanskelig å få innpass på fordi det er brilliant.

      • Jacob Olsen

        Det er vanskelig å få innpass på studiet fordi det er få plasser, og det er få plasser fordi det er et dyrt studie å drifte, i og med at det er så mye veiledet praksis, som er nødvendig for å utvikle gode klinikere. Hvis du ikke er i stand til å forstå det med de argumenter som er åpenbare har det ingen hensikt å forsøke å forklare noe for deg.

    • Magnus

      Har du noen dokumentasjon på dette eller? Vi trodde jo det norske landslaget var verdensklasse når det skulle møte Ungarn i EM playoff også. Dette viste seg jo og absolutt ikke stemme.

      • Jacob Olsen

        Du kan jo forsøke å se hvordan det er å være pasient i det offentlige psykisk helsevern i Ungarn eller hva det nå måtte være for slags søreuropeisk land det er snakk om. Det finnes mye dokumentasjon på dette for den som er interessert i å finne det ut. Jeg har ikke tenkt å henvise deg til forskningen; om du hadde vært interessert i denne hadde du allerede visst det.

        • Magnus

          Først så fremlegger du en sterk påstand uten noe form for dokumentasjon. Når dette blir etterspurt så viser du til forskning som du ikke gidder å henvise til, fordi dette burde jeg ha lest meg opp på selv. Blir vel litt feil i en diskusjon å be motparten bevise dine argumenter? 🙂

          Når det kommer til det offentlige helsetilbudet man får i Norge har jeg ingen grunn til å betvile at det er bedre enn mange andre steder i Europa. Vi er jo tross alt et av verdens rikeste land. Men at man får bedre offentlige helsetjenester er ikke et bevis for at en utdanning er bedre enn en annen.

  • Jeg har ikke tilstrekkelig oversikt til å uttale meg om hvorvidt bachelor- og masterstudiet i Ungarn er tilsvarende den norske profesjonsutdanningen. Jeg stusser derimot på at de studentene som har tatt sjansen på å studere i Ungarn nå blir så overrasket over at utdanningen ikke godkjennes. Helsedirektoratet har i alle år sagt og skrevet at ingen psykologiutdanning utenfor de nordiske landene forhåndsgodkjennes, og at alle søknader fra studenter som har studert i ikke-nordiske land vurderes individuelt. Dette gjelder på tross av at studiet tidligere har blitt godkjent etter individuelle vurderinger, ifølge helsedirektoratet etter feilaktig tolkning av regelverket.

    Når det er sagt, er jeg veldig glad for at norske helsemyndigheter nå praktiserer en streng tolkning av regelverket, og at vurderinger og avgjørelser tar hensyn til pasienter som skal møte kompetent helsepersonell, fremfor at det tas hensyn til studenters yrkesmuligheter. Man kan ikke legge til grunn at tidligere feilaktig tolkning av regelverket rettferdiggjør en fortsettelse av praksisen uten grundigere vurdering. Hensynet til pasienten veier tyngst, og det bør enhver (potensiell) psykolog støtte oppunder.

    Dersom man vil være (ganske) sikker på å få psykologautorisasjon i Norge må man studere i et av de nordiske landene, hvor studiene er forhåndsgodkjent. Hvis ikke, tar man sjansen på at man etter endt utdanning har oppnådd en mastergrad i psykologi, som ikke gir grunnlag for autorisasjon som psykolog i Norge. Dette er også situasjonen for studenter som har tatt mastergrad i psykologi i Norge. Når man da velger å ta denne risikoen, må man også være forberedt på at resultatet ikke blir som man har håpet på.

    Videre synes jeg at Norge ikke bør tilby supplerende utdanning for Ungarn-studenter som vurderes å ikke ha en utdanning tilsvarende den nordiske. Det hadde vært urimelig for masterstudenter i Norge. Jeg har derimot ingen motforestillinger mot at utenlandske universiteter setter opp supplerende fag for sine egne studenter.

    Dette er altså en kritikk mot formen på debatten og reaksjonene til søkerne, og ikke mot innhold i studier eller vurderinger av kompetanse.

    • Aksel Rynning

      Når det gjelder pasientsikkerhet, som er en frase som blir sagt svært ofte, er det klart at kvalitet er viktig. Det er imidlertid ingen tegn på at psykologer med tidligere utdannelse fra ELTE i Budapest har manglende kvalitet i forhold til andre norskutdannede psykologer. Avdelinger som har disse psykologene har gang på gang gitt støttende meldinger om at de gjør en god jobb. Dette er støttet av ansvarlige psykologspesialister. Det hadde ikke vært et lignende problem hvis det var klar testing av kvalitet som var problemet, men dette eksisterer ikke. Pasientsikkerheten ville være sikret med psykologer som har studert i Ungarn samt Norge.

      Jeg setter stor pris på at du engasjerer der i debatten, og håper at du fortsetter og leser videre med åpent sinn til mulig ny informasjon.

      • Sigurd

        » Avdelinger som har disse psykologene har gang på gang gitt støttende meldinger om at de gjør en god jobb. Dette er støttet av ansvarlige psykologspesialister.»

        «Min bestemor har røkt sigaretter fra hun var 15 år, og fremdeles er i live som 102-åring. Jeg fremlegge dette som et bevis på at sigarettrøking ikke er helseskadelig.» … er et annet anekdotisk bevis.

        • Magnus

          Din anekdotiske teori kan lett falsifiseres. Greier du å gjøre det samme med psykologer fra Ungarn? Har du noen bevis på at de ikke gjør en god jobb. Er jo blitt ganske mange psykologer fra Ungarn i løpet av årene, så det bør jo være mulig å trekke en konklusjon basert på empiri. Når man er ferdig med lisens perioden må en spesialist gå god for at denne personen er skikket for yrket eller ikke. Om dette ikke er tilfelle bør det jo være lett for deg å bevise dette 😉

          • Sigurd

            Takk for innspillet. Har ingen bevis på at de ikke gjør en god jobb, men det er heller ikke poenget. Anekdotiske bevis er fortsatt like lite verdifullt. Potensiell empiri til støtte for anekdotisk bevisføring styrker ikke den anekdotiske bevisføringen.

          • Silje Renée Pedersen

            Les deg litt opp på logiske fallacies, Magnus? Det er ikke sånn forskning fungerer. «Ditt anekdotiske bevis er dårligere enn mitt?» Dessuten – hele greia er litt på siden. De som får mulighet til å delta i en lisensordning med spesialistveileder og ellers får praksis i Norge, har gode forutsetninger for å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet. Poenget er at det er urettferdig ovenfor norske masterstudenter og andre som også ønsker seg lisens at et spesifikt (privat) studie i Ungarn skal kunne føre til lisens. For å regulere arbeidsmarkedet bør kun profesjonsstudenter få lisens i Norge.

            • Magnus

              Har aldri påstått at det er slik forskning fungerer, og er enig at dette blir litt sånn på siden. Men er det kun anekdotiske bevis når et vesentlig antall personer har gjennomført vellykket lisensperiode? Sitter ikke selv på tall, men det bør ikke være noe problem å få tak i 🙂
              Men over til svaret ditt:

              1. Studiet er ikke privat. ELTE er et av de største universitetene i Ungarn.
              2. Norske masterutdanninger er ikke klinisk rettet, så føler det blir en helt feil sammenligning.
              3. Hvorfor skal arbeidsmarkedet reguleres? Hvem kommer det til gode?
              4. Synes du det er urettferdig at man f.eks kan studere medisin i utlandet?

              • Silje Renée Pedersen

                Takk for svar 🙂 Jeg mener at «kvaliteten» på ELTE- studentene ikke er relevant, selvfølgelig kan de også bli gode fagpersoner, på lik linje med bachelor/ master- studenter i Norge også kunne ha blitt klinikere med ganske få endringer samt praksis i studiet sitt. For å være litt anekdotisk selv: Jeg tror at mange som ikke klarer å komme inn på profesjonsstudiet kunne ha blitt strålende psykologer hvis de får mulighet til å tilegne seg kompetanse via videreutdanninger og veiledning.

                1. Det jeg mente med privat (ikke godt formulert) var at det kreves skolepenger, og at det er eksterne økonomiske interesser som tjener på å tilby et slikt studie som angivelig skal føre til en lisens i Norge. (Studiet er skreddersydd for å tiltrekke seg norske studenter?) Men det kan hende jeg tar feil og at dette ikke er tilfelle?

                2. Norske masterstudenter ønsker å kalle seg selv psykologer, og de ønsker også en videreutdanning som skal føre til lisens som klinisk psykolog. Det får de ikke, og jeg forstår frustrasjonen. Profesjonsstudiet er liksom gudebildet på de psykologiske fakultetene, mens master «bare» er master. Når masterstudentene kommer ut i arbeidslivet sliter de, mens psykologene stort sett får jobb ganske raskt. Her er jo Psykologiforbundet og Psykologforeningen sterkt uenige om hvordan ting skal legges opp innad i Norge.

                3. Regulering av arbeidsmarkedet er nødvendig fordi det henger sammen med arbeidsvilkår, status og lønn. Dette kommer jo selvfølgelig først og fremst profesjonsstudentene til nytte, og det er fint at det ikke «går inflasjon» i psykologer med norsk lisens. Hvorfor skal ELTE- studentene få lisens når vi ikke trenger flere psykologer? Når det er sagt så synes jeg ikke hånteringen av lisensnekt for ELTE- studentene er rettferdig. Det bør være klare retningslinjer for hvem som får lisens og hvem som ikke får det- og dette bør være klinkende klart før noen studerer i fem år.

                4. Er usikker på om det er urettferdig. Så lenge de norske institusjonene ikke klarer å utdanne nok leger, så er det vel flott med utenlandske profesjonsstudier. Uansett så tror jeg legestudier stiller i en litt annen kategori, formelle ferdigheter spiller en avgjørende rolle. Dessuten må jo også disse studentene gjennom en turnusordning/ videreutdanning for å få lisens.

                Det hele koker vel ned til (verdens lengste kommentar) at det er svært, svært mange som ønsker å bli psykologer i Norge, og alle de kan ikke bli det. At kun profesjonsstudiet skal lede til lisens er sært i europeisk og amerikansk betydning, men det gir også psykologer i Norge en helt egen status som yrkesgruppe. Elitistisk, men sant…

                • JH

                  Tenker med gru på pasienten som blir henvist til en psykolog med slike holdninger. Det er rett og slett sørgelig! Men det er vel et direkte resultat av hjernevasking om egen fortreffelighet i form av et «gudebilde». Jeg er glad jeg tok utdannelsen i utlandet hvis dette er formen på profesjon.. Går dere rundt å tenker på dere selv som Guder? Virkelig?

                  • Silje Renée Pedersen

                    Leste du kommentaren min? Jeg sier jo helt eksplisitt at det finnes flere veier til å bli en god psykolog, men at jeg tror at denne innskrenkingen av autorisasjon handler om en regulering av arbeidsmarkedet. Med gudebilde mente jeg generelt at profesjonsstudiene får mye ressurser og penger fra fakultetene sammenlignet med bachelor/ master- løpene.

                • Maria Jonasson

                  Er egentlig ikke så viktig hva du eller jeg mener om regulering av arbeidsmarkedet , da det å ha en konkurransesituasjon i yrket ikke er juridisk grunn til å innsnevre. Du finner konkurranse og fri flyt av arbeidskraft i alle yrker: veterinærer, sykepleiere, leger, legespesialister, økonomer, frisører, stylister, kunstnere, jordmødre, håndtverkere, transportnæringen – u name it;) men altså – så skal psykologer stå utenfor dette og være sin egne lille patriotiske gruppe. Konkurranse er et gode for pasienten / klienten /kunden.
                  Også tror jeg vi bør «avkle » og avmystifisere denne oppfatningen av hva et profesjonsstudie i psykologi er. Det er i realiteten et fagprogram med fag, læreplaner, pensumlister, og studieopplegg som andre universiteter nasjonalt eller internasjonalt kan være mer eller mindre lik. I en rettferdig jevngodhetsvurdering er det dette som skal vektlegges.

                • Magnus

                  Takk for svar! At man ønsker å sikre egen posisjon i et marked er jo en ærlig sak, og jeg setter pris på folk som sier det som det er. Det er alt for mange som drar «pasientsikkerhet kortet» når de uttrykker stor skepsis til utenlandsstudentene. Men så er det er ganske tydelig hva de egentlige motivene er. I min verden vil økt konkurranse sørge for at den beste psykologen blir ansatt, kortere ventetid og nye impulser som vil kunne bidra til et enda sterke fagmiljø. Dette mener jeg vil gagne pasienten som jo er det viktigste her. Så må folk gjerne få mene noe annet 🙂

    • erdetmulig1

      Håper du ser denne videoen og reflekterer litt rundt dine tanker ang hva pasientsikkerhet har å si i denne saken. For hva er egentlig faren for pasientsikkerheten her? Er det at ELTE-studentene ikke er kvalifiserte nok, eller er det tvert imot at et skremmende stort antall nordmenn ikke får et psykisk helsetilbud i det helet tatt?

    • Kristin Larsen

      Punkt 1) Det er sant som du sier, at det er ingen garanti for godkjenning av psykologutdanning i utlandet med unntak av de nordiske landene. Likevel kan man få noe slags forutsigbarhet ved å se på tidligere forløp. Elte har utdannet psykologer til å jobbe i Norge i over 13 år, derav er man i god tro når en begynner å studere der. Utad kan det kanskje virke som man har hoppet inn i studieløpet med øynene lukket, men det har seg slik at de fleste har undersøkt og satt nøye inn i hvilke kriterier/fag som kreves for å bli godkjent i Norge, så er det ikke rart man blir overasket over et avslag i ettertid. Fagkombinasjonene har vært planlagt nøye.
      Punkt 2) En har krav på lisens hvis utdannelsen eller yrket er regulert i utdannelseslandet. Yrket er ikke regulert, derav endring av regelverk. De har ikke tatt høyde for at utdannelsen er regulert i avslaget. Ettersom utdannelsen er regulert har vi rett til lisens. Dette er grunnen til at helsedirektoratet bruker lang tid nå, de forsøker å finne ut hvordan de skal unngå å forholde seg til det.
      Punkt 3) Det blir feilaktig å sammenligne master i Norge med master i Ungarn. Masteren i Ungarn er spisset inn mot å jobbe med klinisk psykologi og pasientarbeid. Dette er ikke masteren i Norge, så tror ikke akkurat de forventer å få en psykologtittel.

    • Maria Jonasson

      ELTE er Ungarns største universitet, og tilsvarer universitet i Oslo for Norge. ELTE er også vennskapsuniversitet til universitet i Oslo, og har hatt utvekslingssavtaler i årevis. Det var ett av de få universitetene som har tilbudt utdannelse som har vært vurdert som jevngod med den norske oppigjennom årene. SAK/hdir Sto ikke for vurderingen selv. Det har det vært ulike faglige råd som har gjort.

      Hundrevis av studenter fra ELTE er blitt autorisert psykolog i Norge – før kullene ble betydelig større for noen år siden. Disse har har også vært gjennom en lisenstid der de har blitt kvalitetssikret opp mot diverse krav. Det er stor sannsynlighet for at konkurranse er årsaken til at hdir nå famler for å finne grunn til avslag , med «innspill » fra Norsk psykologforening i forkant av prosessen.

      Hdir ga avslag på bakgrunn av EØS – lovverk som de ikke har utredet skikkelig før de fyrte løs med et masseavslag fra klar åpen himmel. Det andre du tar opp – med strengere kvalitetskontroll etc er ikke det denne saken handler om. ELTE-studenter sin grad er vurdert jevngod i alle år og har kun manglet noe praksis som har blitt innvilget av lisensperioden. Det er for øvrig det motsatte av kvalitetskontroll å ha et direktorat som ikke gjør jobben sin, åpner for at fagforeningers påvirkning for egeninteresse , og ikke bryr seg om lovverk. Men siden du bryr deg så mye av det så kan du likesågodt se til det danske systemet som også er 3+2 år-system med langt mindre teori, kliniske og basalfag og som i alle år har benyttet seg av lisensordning. Verdt å si er at disse psykologene OGSÅ klarer seg helt fint!

      Jeg ser du jobber som psykolog og du har kanskje egne interesser å beskytte. Likevel syns jeg det påfallende at hdirs behandling i denne saken ikke inviterer til større systemkritisk tankegang enn det du viser i innlegget ditt. Hva med et system som bryter lover med å stadig utsette saksbehandling med ullne forklaringer som varierer fra gang til gang? Hva med et system som åpenbart ikke vet hva de snakker om når de sammenligner en norsk BA/MA grad med denne kliniske utdannelsen. ? Gradens tittel betyr ikke at den er lik for hele verden over. De fleste land opererer med klinisk ba-MA system i psykologiutdannelsen. Det samme gjelder medisinutdannelsene i øst-Europa. Det betyr IKKE at ELTES grad kan sammenlignes med den norske ba/MA-graden som i all hovedsak er utelukkende teoretisk. Hva med å lage – i det minste – en overgangsordning når situasjonen utelukkende skyldes systemet, og det faktum at saken fortsatt treneres?

      Vær litt nysgjerrig , i stedet for å påføre denne gruppen feilaktig påført skam basert på uttalelser som dette som er svært dårlig begrunnet.

    • Katharina E

      Til info så er ELTE Ungarns største universitet, og tilsvarer universitetet i Oslo for Norge. Det er ett av de få universitetene i verden som har tilbudt utdannelse i psykologi som har vært vurdert som jevngod med den norske oppigjennom årene.

      Hundrevis av studenter fra ELTE gjennom tiår blitt autorisert psykolog i Norge – før kullene ble betydelig større for noen år siden. Alle som har blitt autorisert har i forkant også vært igjennom en pålagt lisenstid der de har blitt vurdert og kvalitetssikret opp mot diverse krav. Studentene fra ELTE søker altså ikke autorisasjon direkte, men lisens.

      Hdir ga i høst 2016 avslag på lisenssøknader på bakgrunn av EØS-regelverk. I forbindelse med anking av disse avslagene viser det seg at hdir ikke har utredet og undersøkt godt nok i forkant av masseavslagene. Det foreligger en rekke kritikkverdige brister i saksbehandlingen, og saken er blant annet meldt inn til ESA. Dette som tas opp fra tid til annen angående kvalitetskontroll er ikke det denne saken handler om. ELTE-graden er vurdert jevngod i alle år, og har kun manglet enkelte deler av praksis som er blitt vurdert å kunne innvilges av lisensperiode. En rekke autoriserte psykologer beviser at denne vurderingen har vært riktig, da en autorisert psykolog fra ELTE implisitt betyr at de har bestått skikkethet og kvalitetsikring gjennom lisens-perioden. For øvrig er det det motsatte av kvalitetskontroll å ha et direktorat som bryter lover med å gå langt over saksbehandlingstid, jobber i det skjulte, og åpner for fagforeningers påvirkning for egeninteresser. Hvis pasientsikkerhet er spesielt interessant i denne sammenhengen – og hvis det kan hevdes at psykologer står i en spesiell posisjon mht hensyn her enn det leger, tannleger og sykepleiere gjør – som er grupper der mange både utdanner seg i – og kommer som arbeidsinnvandrere fra utlandet – så kan det likesågodt ses til Danmark der psykologiutdannelsen også er en 3+2 -system med langt mindre teori, kliniske og basalfag, og som i alle år har benyttet seg av lisensperiode. Verdt å si er at disse psykologene OGSÅ klarer seg helt fint.

      Det er påfallende at informasjon som dette – samt det faktum at saksbehandlingstid straks bikker 8 mnd ikke inviterer til større systemkritisk tankegang. Hva med et system som bryter lover med å stadig utsette saksbehandling med ulike forklaringer som varierer fra gang til gang? Hva med et system som åpenbart ikke vet hva de snakker om når de sammenligner en norsk BA/MA -grad med denne kliniske utdannelsen? En grads tittel betyr IKKE at den er lik for hele verden over. De fleste land opererer med ba/ma-system i psykologiutdannelsen (klinisk). Det samme gjelder medisinutdannelsen i øst-Europa. Det betyr IKKE at ELTEs grad kan sammenlignes med den norske ba/ma-graden i psykologi – som grunnet oppbyggingen i Norge er i all hovedssak forskningsrettet.

      I alle tilfeller – det er hdir som har satt seg på bakbeina, og i all den tid de «undersøker» og trenerer, bør det legges opp til en overgangsordning. Saken er uakseptabelt håndtert, og folk bør være litt nysgjerrige i stedet for å påføre denne gruppen av enkeltmennesker uforskylt påført skam.

  • Eirik Brynjelsen

    «And psychology has once again proved itself the doofus of the sciences» – Sheldon Cooper
    98 kommentarer, fantastisk!

    • Sigurd

      “A man with a conviction is a hard man to change. Tell him you disagree and he turns away. Show him facts or figures and he questions your sources. Appeal to logic and he fails to see your point.” – Leon Festinger

      https://www.nap.edu/read/4547/chapter/5

  • erdetmulig1

    Hvis noen føler for å sette seg inn i sakens kjerne, så finnes det en video som belyser saken med perspektiv og dokumenterbar fakta. Anbefales på det sterkeste. https://www.youtube.com/watch?v=nmDmJtByCug&t=2s