Santa Clarita Diet er en lystig komiserie som får mye lunhet og snill sort humor ut av samspillet mellom hovedrolleinnehaverne Drew Barrymore og Timothy Olyphant.
Hva som skjer når mor blir en av de levende døde er premisset for denne komedien som blander stemningen og settingen fra Frustrerte fruer med «monster med hverdagsbekymringer»-humor.
Den kombinasjonen er på sitt beste når serien bruker treffende observasjoner for å utforske den fasadeglade amerikanske forstaden.
Det er en arena som skjuler mye mørke, og da er en godhjertet zombiemorder som bokstavelig talt setter tennene i nabolaget en ypperlig guide gjennom all dritten som kan skjule seg bak friserte hekker og lukkede garasjeporter.
Dette blir likevel aldri mer enn harmløs humor, og Santa Clarita Diet holder seg unna det som virkelig er vondt og sårt.
Prøver litt for hardt
Ekteparet Sheila (Drew Barrymore) og Joel (Timothy Olyphant) lever et idyllisk, men litt hverdagsgrått familieliv i solfylte Santa Clarita.
Et liv som endrer seg radikalt da en runde voldsom oppkast gjør at Sheila blir et levende lik som er avhengig av menneskekjøtt.
Denne zombietilværelsen byr på mildt sagt nye utfordringer for familien, med drap, dårlig impulskontroll og nysgjerrige politinaboer som de mest krevende omveltningene.
Det er veldig mange vitser og småpoenger i Santa Clarita Diet. Noe er veldig bra, det meste fungerer greit, men det er også en del poeng som bare blir kleine og streberske. Det prøves litt for hardt å treffe et bredt publikum, og seriens smarte stil skjemmes av denne litt for ukritiske punchlinepepringen.
Publisering på Netflix gir frihet til å vise bannskap, blod og rekreasjonsdop – det benytter serieskaper Victor Fresco seg av, men bare som pynt. Dette er drøyhet av den familievennlige sorten, og ikke noe som virkelig treffer i magen.
Barrymore er kul
Drew Barrymore får spille på sine styrker som den godhjertede, sjarmerende og egenrådige Sheila. Og hun behersker den tilbakelente zombieparodien med en god balanse mellom innlevelse og distansert humor.
Jeg er predisponert til å like alt Timothy Olyphant gjør på grunn av hans innsats i favorittseriene Justified og Deadwood. Det gjør at jeg er meget vennlig innstilt til hans nærvær på skjermen, og selv om han ikke er på sitt aller beste som stresset replikkmaskin uten sedvanlig autoritet, så får han samspillet med Barrymore til å bli godt selskap.
Det er det også å henge med datteren Abby (Liv Hewson) og den nerdete nabogutten Eric (Skyler Gisondo). Her er klassiske High School-filmer en tydelig referanse, i alt fra kjemi til skulketur til tegneseriesjappa, og når Liv Hewson i tillegg har veldig mye av en ung Julia Stiles (10 Things I Hate About You) i sin rolletolkning, så er jeg umiddelbart med.
De serieglade vil sette pris på en imponerende gjesterolleliste. Her dukker blant annet Nathan Fillion (Firefly, Castle), Patton Oswald (Kongen av Queens og en haug med andre serier) og Natalie Morales (Parks and Recreation) opp i et friskt rollegalleri som byr på mange kule øyeblikk underveis.
Santa Clarita Diet er for harmløs og ujevn i humoren til å virkelig bli en favoritt, og dramaturgien halter litt mot slutten. Men med en totaltid på rundt 5 timer er dette absolutt en serie det er hyggelig å jafse i seg på ei helg.
Alle 10 episodene av Santa Clarita Diet har premiere på Netflix fredag 3. februar.
