Historier om nettmobbing

Har du opplevd å bli mobba eller hetsa på nettet? Eller kanskje du har mobba noen selv?

Del din historie her!

Innsendte historier

Fra Hei
Hei
Fra Anonym
Hadde det stereotypiske nerdeutseendet på barne og ungdomsskolen. Som nyinnflyttet fra storby til liten bygd ble jo dialekten min utpekt som en raritet å hause opp. Jeg hadde venner og spilte fotball, var aldri på noe tidspunkt alene. Men jeg hadde briller og ørlittegrann oppstoppernese, ikke mye, men nok til at flertallet i klassen syntes dette var veldig morsomt. At jeg i barneskoleårene hadde et lett eskalerende temperament hjalp ikke akkurat. Det ble laget gryntesanger, grynt ble gjort foran og bak meg stadig vekk og alle blikk hver skadefro under enhver omstendighet. Jeg fikk skjult ID oppringninger der folk nøffet på telefonen. Det ble en stadig mer normalt og akspetert i klassen at jeg ikke tilhørte den kule og populære gjengen, dette førte blant annet til at jeg sluttet med friidrett som jeg hadde vært aktiv i, i mange år. Jeg drev i tillegg med kamsport og da var det flere som gjerne ville teste meg og en jente begynte å sparke og slå meg uten at jeg gjorde noe tilbake. Resten av klassen stod bare så på og brydde seg ikke, da jeg til slutt fikk nok og gjorde en blokkering slik at hun falt bakover. Så stormet hele klassen frem og kalte meg for drittsekk og at jeg hadde angrepet henne uten grunn. Læreren som aldri så noe av dette tok også klassens parti enda hun godt visste at jeg aldri var en person som gjorde noe uprovosert. I 7. klasse var flere fra klassen og ungdom i bygden å badet, noen fra klassen dukket opp med båt og syntes det var fantastisk morsomt å stikke av med håndkleet mitt og dynke det i vannet fra båten, måtte hoppe utti for å få det tilbake. Da syntes de det var utrolig festlig å kjøre på meg, de satte båten i revers og vil helst treffe meg med propellen først. Kom meg akkurat opp på bryggen før de lyktes. Dette var bare noe av det som foregikk på barneskolen, på ungdomsskolen roet det seg ned men det hendte jeg ble jaktet på, kalt stygge ting og slengt i veggen. Men det avtok heldigvis etterhvert. Det rare er at underveis har jeg alltid hatt venner rundt meg men sjelden noen som har gjort noe for å gripe inn, kun av og til, og det er jeg selvsagt utrolig glad for den dag i dag. Men det er noe med gruppepsykologi som er utrolig sterkt, ikke vet jeg. Jeg vil bare oppfordre alle dere som har en venn eller bekjent fra klassen som sliter, med å gripe inn. Samme hvor redd du for å bli mobbet selv, det verste med å bli mobbet er å være alene om det og føle at ingen bryr seg. At alt det mobberne sier og gjør føles både sant og fortjent. Jeg har siden den gang blitt en relativt vellykket fyr både sosialt med venner, forhold med jenter og i jobben. Jeg har klart meg og kom inn i et utrolig godt miljø på vgs og ikke blitt mobbet siden jeg var 15-16 år. Lykke til alle dere ute.
Fra angels24
Jeg ble mobbet når jeg gikk på ungdomsskolen. Det var på nette jeg ble mobbet, det var når fortsatt msn var i bruk at jeg fikk meldinger fra en som kalte meg direkte stygge ting som feite ku, osv. Jeg tok å viste til mamma og fikk både hjelp fra ei vennine og skolen hjalp meg veldig. Men det var så alvorlig at vi skulle anmelde det. Men jeg byttet ikke skole. Det var også igjen på vgs ble kalt direkte ting der også. Men jeg var sterkere og jeg tålte det. Men er jo litt ergelig at man opplever noe sånt som mobbing. Jeg hadde stunder som jeg gråt og det var først på folkehøyskolen at jeg ble åpen om dette som hadde skjedd meg.
Fra sol
Jeg fikk anonymt brev på bloggen min om at jeg brude ta livet mitt siden jeg er tjukk
Fra Joakim
Jeg har alltid vært en utrolig stille person, og aldri vært den som har vært mest frampå. I 2014 begynte jeg på videregående, og håpte dette skulle bli en tid med masse nye og gode venner. Venner som jeg kom til å få for resten av livet. (Flytta til et nytt sted etter ungdomsskolen, miste de få vennene jeg hadde der) Siden dag 1, ble jeg "addet" som venn hos alle eleven i klassen, noe som jeg syntes var veldig gøy. Det viste seg etterhvert at de hadde opprettet en egen klassegruppe, hvor alle untatt meg var med i. Dette fant jeg ut da sidemannen var innom facebook på pc-en og jeg kunne se gruppa med MINE PRIVATE BILDER var delt med stygge ord om meg. Det var en jente som var mest ivrig å dele bildene og ordene om meg. Allikavel kunne jeg se at de hadde fått masse likes og kommentarer "haha, jævlig stygg". Jeg hadde ikke gått på skole 1 måned engang. Jeg følte meg totalt utelatt av klassen. De 3 neste årene var et helvete for min del. Alene uten klassekamerater, alene i friminuttene, alene i helgene. Jeg hadde null selvtillit, og jeg sliter fremdeles. Det er mange som tror at jeg er veldig sosial, men jeg er ganske god til å skjule følelsene mine når jeg er med andre. Foreldrene/søsken/lærere vet ikke engang om mobbingen og at jeg ikke har venner. "Joakim" 18
Del din historie her