Jeg møter Frank Hansen på hytta hans på Tjøme i Vestfold. Frank, som er sommersjef i Kulturdepartementet, er ansvarlig for den norske sommeren 2013. Han ønsker å bli intervjuet mens han står ute i vannet.
Minner som aldri vil dø
— Jeg har mange minner herfra, sier han. – Minner som aldri vil dø.
Fortell, sier jeg.
— Det var evighet. Og en sol som farga himmelen rød.
Du er ganske poetisk av deg?
— Sommeren var på hell, dette var siste kveld. Jeg lå på rygg, følte meg trygg, men frøys litt likevel. Vi lå å så på stjernene, og hørte på sangen fra ternene. Vi visste begge hvor det bar, og at vi aldri skulle glemme hvordan det var.
Du snakker om en jente?
— Ja, det var kjærlighet.
Var dere fulle?
— Det var øl, innrømmer han. – Og berusende ord, det var sommer det var sol. Hjerter i brann, blikkstille vann, alt på denne jord.
Ble det et langvarig forhold?
— Jeg elsket henne høyt, hun elsket meg vilt, men høsten kom, døra smalt og etterpå ble det stilt.
Alt var så behagelig
Hva er den beste sommeren du har hatt, Frank?
— Nittenhundre og nittitre.
Hvorfor?
— Alt var så behagelig, og verden var diskret.
Hvordan da?
— På radioen var det et program om sommermat, vi ruslet ned og tok et bad.
Har måten folk slapper av i sommerferien på endret seg med årene?
— Ja. Mange lever kun for penger som de faktisk ikke trenger, jobber både natt og dag i et evig statusjag.
Hvorfor er det slik, tror du?
— Det er vel på grunn av kapitalens krokodiller, stive blikk bak mørke briller.
Hvordan bør folk leve om sommeren?
— De bør ligge på et svaberg og bare være til, og kjenne solen varme i en luft som er så mild.
Surfe, stå på vannski og bade
Hva skal du gjøre i sommer?
— Neste sommer?
Nei, denne sommeren.
— I sommer skal jeg surfe, stå på vannski og bade.
Jeg takker for intervjuet. Frank stiger opp fra havet og gir meg en klem. Før jeg går hvisker han:
— Takk for i dag, jeg har hatt det så bra. Det har vært så gøy å være sammen med deg, kjære.
Nå er dette sommerintervjuet ferdig.
