Miley Cyrus - "Younger Now" (låt)

1000 skritt tilbake

Miley Cyrus er tilbake til sitt gamle seg, kun på vondt.

Miley CyrusKarrieren til Miley Cyrus er et rimelig fascinerende skue. Fra å være barnestjerne og hele verdens Hannah Montana gjorde hun en komplett 180, hvor uskylden og yndigheten over tid forvitret. På et tidspunkt, i tåken av marihuana-røyk og nakenhet, ble hun til og med bestekompis og frekvent kollaboratør med psykedelia-fyrsten Wayne Coyne og resten av The Flaming Lips.

Slikt må jo ha gitt pappa Billy Ray hjerteflimmer i ny og ne. Men etter en ny totalrenovasjon er hun tilbake til sitt gamle, ukontroversielle seg. Miley Cyrus & Her Dead Petz (2015) og de nye singlene «Malibu» og «Inspired» er fra to vidt forskjellige planeter. Mens førstnevnte og musikken i den perioden var spennende og utfordrende (hvor bra det var kan i høyeste grad debatteres) er musikken hennes nå langt mer konservativ.

Trenden fortsetter her og nå med tittelsporet til den kommende skiva; «Younger Now», hvor hun tilsynelatende reflekterer over de nevnte siste årene med linja «Even though it’s not who I am, I’m not afraid of who I used to be».

Det er en låt hvor Cyrus sin country-vokal møter melankolsk «rocka» pop. Den åpner stemnings- og klisjéfylt med lyden av frosker og regn, dandert med et rimelig tamt riff som det umulig kan ha blitt lagt mye arbeid inn i. Trommebeaten funker heller ikke helt, som om de har forsøkt å mikse det opp litt med noen rare «fills». Istedet for å gi låta etterlengtet drivkraft, for eksempel på vei inn i refrengene, drar den nesten låta mer ned i søla, og lyrikken er ei en hjelpende hånd.

Jeg trodde oppriktig ikke at det kunne bli døllere enn «Malibu», men her er vi, tydeligvis. Imidlertid er Cyrus sin vokal trolig det som funker best her, spesielt partiene før refrenget i små øyeblikk viser hva stemmebåndet hennes er godt for. Riktignok skjer dette samtidig som hun gauler ut alle klisjéene i boka, som klimakser i mellompartiet når hun synger «What comes up must come down».

Det er smått utrolig at Miley Cyrus etter å ha levd livet, og skaffet seg mye erfaring, inkludert å ha skrevet noen faktisk gøye hits, har skrevet dette. «Younger Now» handler nok om nåtiden, men rent bokstavelig føles det som hun faktisk er 16 år igjen, fordi kvaliteten på låtskrivingen her er banalt lav. Snakk om å gjøre seg selv totalt uinteressant, for dette er en ekte kalkun.

Nicolay Woldsdal

  • Børre Tafsemester Bjerkland

    Pinlig at noen som henne får gi ut sanger og plater

  • Hed

    Dette var jo på ingen måte en dårlig låt. Tvert imot var den ganske okei. Åpenbart fortjener den langt høyere terningkast enn en ener.

  • Ramble Skov

    Jeg er oppriktig overrasket over ærligheten i sangen, men får inntrykk av det begynner å nærme seg slutten over å se seg, selv om det er første sang jeg har hørt av hun, Lurer på om hun blir «gal» eller slutter som artist. Uansett, bra at folk gir ut musikk, interessant.

  • supernova07

    wow, dømmer du mannlige artister på samme måte eller?

  • Øystein Brænden Berge

    Det et tydelig at noen ikke har lært seg hvordan terning skalaen fungerer. Er helt enig i at dette ikke er høyt oppe, men å gi en ener er som å sette denne sangen i samme kategori som Rebecca black sin friday. Mange sanger som er dårligere en denne i produksjon og tekst har fått både 2 og 3.

    • Nicolay Woldsdal

      Hei Øystein!

      Er også musikk som er «bedre» enn «Friday» men som likevel ikke er gode nok til å kare til seg så mye som en toer. Så er jo det, akkurat som alle anmeldelser, helt subjektivt.

      Mvh,
      Nicolay, anmelder

  • Sølvi Martine Rasmussen

    Dette er da en helt grei poplåt? Ikke banebrytende eller voldsomt fengende, men absolutt ikke terningkast 1.
    Her lurer jeg fælt på hva anmelder hadde forventet, siden han tydeligvis ble så skuffa, og ikke engang gidder å gi litt mer kred for håndverket/produksjonen?

    • Nicolay Woldsdal

      Hei Sølvi!

      Hadde hverken store eller små forventninger til låta. Miley Cyrus har tidligere vist at hun kan lage både kule hits (ref. Party In The USA, We Can’t Stop) samt det helt motsatte. For min del er det ekstremt lite, om noe, kred å gi for håndverk og produksjon her.

      Mvh,
      Nicolay, anmelder

      • Hed

        ‘Party In The USA’ er en dårlig låt. Dusinvare, Paradise Hotel musikk. ‘We Can’t Stop’ er noe hip-hop inspirert søppel med afroamerikansk «ho» og «hey». Også dusinvare og typisk Paradise Hotel musikk som «alle» andre artister også gjør og har gjort de siste 10 år, eller det du så beskrivende kalle for «kule hits», hvilket bare understreker poenget mitt ytterligere. Du kan ingenting om musikk. Du synes åpenbart at kriteriet for at en låt er bra, er at den ligner på annen musikk som er mainstream og har gode salgstall … unnskyld, nedlastingstall. Denne nye Miley låta har egenart, noe jeg personlig ikke trodde hun var i stand til, men der tok jeg altså feil.

        • penisriot

          Det er ingen som laster ned musikk lengre lol. btw dette var en drittlåt

          • Hed

            En normal oppegående person skjønner at slike uvesentligheter ikke betyr noe for selve poenget, som altså står seg. Låten er grei nok/ganske bra. Mye bedre enn shaiten som du hører på.

  • Brian McAdams

    Helt enig med anmelderen, dette var horribelt dårlig.

  • Arve Henriksen

    Miley «Slut-Virus» Cyrus beste opptreden noensinne var da hun satt og strigråt fordi Hillary Hell tapte mot vår alles kjære Donald forrige November.

    Tror neppe hun kommer til å overgå den innsatsen i dette livet.