98.9 prosent selger nesten ikke

Mesteparten av all musikk som gis ut blir nesten aldri kjøpt.

Det store flertallet av låter som legges ut for salg digitalt selger nesten ikke, viser tall presentert i en ny bok.

Boka med tallene: «Blockbusters: Hit-making, Risk-taking, and the Big Business of Entertainment» av Anita Elberse. Foto: Promo.
Boka med tallene: «Blockbusters: Hit-making, Risk-taking, and the Big Business of Entertainment» av Anita Elberse. Foto: Promo.

Nedslående tall

De nye tallene er henta fra boka «Blockbusters: Hit-making, Risk-taking, and the Big Business of Entertainment», og snur ifølge Business Insider opp ned på gamle forretningsmodeller i musikkbransjen.

Her fortelles det blant annet at 98,9 prosent av alle låter som ble gitt ut i 2011 solgte mindre enn 1.000 eksemplarer. For 73,9 prosent av låtene var tallene enda mer nedslående; de solgte mindre enn 10.

I musikkbransjen har man tidligere forholdt seg til en 80-20-regel. Det har nærmest vært en lov at 80 prosent av salget kom fra omkring 20 prosent av produktene man ga ut. Nå er den relativt sjokkerende realiteten ifølge denne boka slik at omkring 400 album står for 35 prosent av alt salg av musikk.

Les også:

Jørn Dalchow i plateselskapet daWorks bekrefter at inntektene fra strømming øker. Foto: Hilde Wahl.
Jørn Dalchow i plateselskapet daWorks. Foto: Hilde Wahl.

– Nærmere 90/10

– Det har vel heller vært snakk om at majorene [de største plateselskapene journ. anm.] har stått for omkring 80 prosent av omsetningen og indiene for 20 prosent. Flere mener nå denne fordelingen er nærmere 90/10, sier Jørn Dalchow til P3.no.

Dalchow har jobbet i norsk musikkbransje siden 1986. Nå driver han plateselskapet daWorks og er også kjent som forfatteren bak boka Hjelp, jeg er i popbransjen!

«Når det gjelder album er vi nærmere en 80/1-regel, om vi i det hele tatt kan snakke om en regel», heter det i den nye boka, skrevet av Anita Elberse som er professor ved Harvard Business School.

Anita Elberse er forfatteren av boka «Blockbusters: Hit-making, Risk-taking, and the Big Business of Entertainment». Foto: Promo.
Anita Elberse er forfatteren av boka «Blockbusters: Hit-making, Risk-taking, and the Big Business of Entertainment». Foto: Promo.

En «blockbuster»-strategi

Når det gjelder låter forteller hun i boka at det er snakk om at kun 1.514 låter, av totalt over 8 millioner tilgjengelige i 2011, stod for hele 40 prosent av all omsetning.

Hun mener bransjen har satsa på en «blockbuster»-strategi som fungerer.

«… snarere enn å spre ressursene jevnt over produktene (som kan synes å være den mest effektive tilnærmingen når ingen vet sikkert hvilke produkter som vil ta av) og sterke forsøk på å spare kostnader i et forsøk på å øke fortjenesten, satser man tungt på sannsynlige blockbusters og bruker vesentlig mindre på de mer gjennomsnittlige produktene, noe som er den sikreste veien til varig suksess i show business», slås det blant annet fast.

– Ikke overrasket

I musikkbransjen har det lenge vært et kjent faktum at det er et fåtall av produktene som selger mye.

– I USA utgis over 70.000 album årlig. Det er forholdsvis kjent at brorparten av det som utgis selger svært lite og at det er en liten isfjellstopp som dominerer salgstallene, sier Jørn Dalchow.

At stoppen av dette «isfjellet» er så spisst som det ser ut fra tallene i denne nye boka overrasker ham ikke.

–  Jeg er egentlig ikke overrasket, sett i lys av den enorme mengden musikk som utgis nå. Det hadde vært interessant om noen kunne lage en undersøkelse for norske utgivelser på dette området.

  • Tor Arne Larsen

    med de prisene som er på musikk, og alle og begrensninger i steder som selger musikk fysisk så er ikke dette overraskende

    • Mari Oh

      Kjære, norske Tor Arne Larsen:
      1. Om du handler digitalt kan du få så godt som alle album for under 100 kroner, og om du handler fysisk (i butikk eller på nett) så er det godt under 200 kroner. I gjennomsnitt kan jeg vedde på at man ikke bruker én timeslønn en gang, på et album som mangemange har jobbet i årevis med å produsere. Det er pokker meg ingenting. Det har ikke noe med urettferdige priser å gjøre, det er du som er gnien.

      2. Her er det snakk om digitale salg, og der er det ikke mange begrensninger. Jeg forstår at mange foretrekker å handle fysisk (jeg også), men da er det et enormt utvalg på internett. Om ikke de store cd-forhandlerene selger de albumene du ønsker, så kan man nesten garantere at bandene selv har sørget for en måte å gjøre de tilgjengelig for kundene.

      Slutt å legg skyld på andre krefter. I denne bransjen er det forbrukermakt som gjelder, og du har definitivt råd til å støtte den musikken du liker. Hvis du i tillegg er en av de som sitter hjemme og skriver nostalgiske klagesanger om svunne tiders musikk, så har du bare deg selv å takke. Du er et bevis på at ansvarsfraskrivelse og tafatthet er en realitet også i denne bransjens kunderegister.

  • egil jensen

    Forretningsmodellen i musikkbransjen har jo lenge vært ganske grusom. Det er kommet mange organiasjoner på banen som hevder å jobbe for musikernes rettigheter og inntjening, men disse organisasjonene har raskt vist seg å være mer opptatt av å stevne tenåringer for retten og ruinere dem for livet ved å brutalt forfekte en forretningsmodell som forlengst har gått ut på dato.

    Hadde musikernes bransjeorganisasjoner virkelig vært opptatt av inntjening så burde de kanskje heller vridd sitt sinte argusøye mot markedet, mot distributørene, plateselskapene og media, som spisser og forflater og gjør nåløyet for hva som får offentlighetens lys, ekstremt lite.

    I siste ledd av alle disse tradisjonelle forretningsmodellene sitter den stakkars forbrukeren. Ikke blir han eksponert for mer enn en brøkdel av all den gode musikken som finnes gjennom tradisjonelle distributører og skulle han risikere å benytte seg av den nyeste teknologien for å finne alternativer kan han bli dratt for retten av bransjeorganisasjonene.

    Hva musikerne tjener på dette, det vet ikke jeg, men de får neppe den beste dealen ut av det, de heller.

    • MartinoMendez

      Veldig enig. Gråter for all talentet som går i ekko utover landets sove/stuerom uten noen gang å slippe inn til mitt.

  • AkselAnkerHenriksen

    «… snarere enn å spre ressursene jevnt over produktene […] og sterke forsøk på å spare kostnader i et forsøk på å øke fortjenesten, satser man tungt på sannsynlige blockbusters og bruker vesentlig mindre på de mer gjennomsnittlige produktene, noe som er den sikreste veien til varig suksess i show business»

    Det er vel værre enn som så.
    I stor grad så nærmest garanterer de sjansene sine ved å fikse og polere på «de unge lovende» til de er perfekt publikumsføde, før man aggressivt markedsfører dem. Og når ikke engang ellers fornuftige musikkanmeldere i P3 kan gjennomskue spillet, da er det bare å vente på at pengene skal renne inn.
    Dette har jo for så vidt foregått i uminnelige tider, siden The Supremes og The Monkees, og sikkert før, men da var forholdet mellom plateselskapene et helt annet. Man kunne snakke om en flora av plateselskaper, stor dynamikk i markedet og ingen klar dominans. På slutten av 80-tallet krystallerte det seg i seks store selskaper, forfedrene til de tre store vi har nå.

    Tre plateselskaper som kontrollerer 90% av markedet. Blir denne problematikken tatt opp i Elberse sin bok?

  • Sus_Scrofa

    Sytti tusen? Det er da mange fler enn før piratkopieringen begynte og det angivelig skulle bli slutt på nye utgivelser. Hvis noen husker bransjesutringa fra den tiden.

    Det er mye billigere å spille inn og utgi nå om dagen, så det er ikke så mye utgifter med en utgivelse som ingen vil ha.

    • 5string

      Jeg gjerne vite hvor du har dette fra, at det er mye billigere å produsere gode album i dag, kontra før pirat-tiden? Kom med tall da, siden du er så skråsikker.

      Personlig tror jeg du bløffer og legger litt egne meninger inn i dette.

      Det er billigere å ta opp og det er enklere å redigere musikk enn før. Men derifra til å produsere gode innspillinger og å være en god produsent for bandet/artisten, se det er et langt steg.

      • Sus_Scrofa

        «gode innspillinger»? Jeg nevnte ikke kvalitet, og definitivt ikke ditt kvalitetsbegrep, så jeg ser ingen grunn til at jeg skal dokumentere hva stråmannen din måtte mene.

        • 5string

          Gode innspillinger innbefatter både ok lyd OG godt musikalsk handtverk. En produsent hjelper ofte band og artister til å bli bedre som band og sanger til å fremstå mere proft.
          Og du argumenterer akkurat som jeg trodde du ville.
          Du har med andre ord ikke veldig mange argumenter 🙂
          Så igjen, hvor har du det fra at det er billigere å produsere og utgi i dag?
          Stråmann? Har jeg tillagt deg meninger? Hvor?
          Jeg tror du må lese deg litt opp på både studio teknikk og diverse ord….

          • Sus_Scrofa

            Ja, du har tillagt meg meninger. Det ser alle som sammenligner det du påstod jeg mente, med det du skriver. Beklag falskneriet, så kan vi ta argumentene etterpå.

            • 5string

              Gud hjelpes….
              God bedring!

              • Sus_Scrofa

                Det er mye billigere å spille inn og utgi nå om dagen

                vs

                hvor du har dette fra, at det er mye billigere å produsere gode album i dag

                Forfalskningen uthevet av meg. Prøv noen mer lettlurte neste gang.

  • Bjørn Ove Strand

    Oppfordrer alle å kjøpe kun vinyl eller cd. Ikke kjøp og last ned fra internett.

    • MartinoMendez

      lol

    • Tom-Erik Løe

      vinyl er kjekt, cd og, men husk på minoriteten av orginale artister som selger platene sine digitalt, er ikke alle aritister som kan gi ut cd og lp, før de har solgt 100-1000 digitale kopier, er ikke for morsomt at artister som king Crimson selger digitale kopier, for å så presse det på cd, og av og til lp.

      • 5string

        Tja, stemmer dette da?
        Veldig mange artister utgir på vinyl i dag. Det selges mere vinyl enn cd.Men nå sier kanskje ikke det så mye, siden det selges veldig lite cd også 🙂

  • Conan

    Det begynner sakte å gå opp for folk at Spotify og lignende tjenester kommer til å begrense nyskapning, de små artistene og hele musikkbransjen som helhet.

    Folk er så opptatt av å peke nese til plateselskapene at de ikke ser at den nye modellen gjør at musikk ikke lønner seg å satse på i det hele tatt.

    Det er ikke i nærheten av bærekraftig.

  • gunnartoft

    hurra, nå kan dere få anledning til å justere på prosentandelen ved å gå inn her : https://itunes.apple.com/no/album/tid/id619350099 eller søke albumet opp på platekompaniet, wimp eller spotify 😉

  • Trond Heien

    Piratkopiering er i realiteten tillatt. Altså, blir musikkbransjen nærmes utpresset til å gå med på dårlige avtaler. Dersom konsumenten ikke får musikken svært billig, stjeler de den.
    Det er åpenbart at den manglende inntjeningen vil få konsekvenser for hvordan musikk produseres, men hvilken konsekvenser er jo vanskelige å spå.

    Det er imidlertid vanskelig å se for seg at «Sgt. Pepper» kunne vært produsert i dag.

    • 5string

      De som trykker negativt på dette, kan umulig skjønne det som står der, men de går selvsagt rett i forsvarsmodus, som så ofte før og tyr til semantikk for å illustrere sine dårlig skjulte motiver…

    • Viggo Danielsen

      Piratkopiering er et lite utforsket fenomen. Programvare-produsenten Maxon som lager Cinema 4D, hadde en programvare helt ukjent inntil noen begynte å piratkopierer den. Da tok den helt av og så vidt meg bekjent er Cinema 4D i ferd med å knocke ut markedslederne. De kunne sikret seg mot piratkopiering, men gjorde det ikke. Hvorfor? Men får du noen til å innrømme at deres suksess i stor grad skyldes piratkopiering? Neppe.
      Mener å huske at Apple hadde en sikring på musikk lastet ned fra iTunes i sin tid. Kunne ikke kopieres. Men den forsvant. What happend?

      • Trond Heien

        Så du mener altså at ved å piratkopiere gjør du musikkbransjen en tjeneste?
        Det finnes sikkert flere eksempler på produkter som har fått markedsføring gjennom piratkopiering, men dermed å si at bransjen trekker fordeler av det, høres ikke logisk ut.

        • Viggo Danielsen

          Helt ærlig, nei – det tror jeg ikke – og jeg piratkopierer ikke, men blir piratkopiert til tider. Det jeg undrer meg over er hvorfor bransjen ikke beskytter sine digitale produkter mot piratkopiering. Det er mulig. Apple gjorde det så vidt meg bekjent, men noen? ville ikke ha det der. Noe om monopol-tendenser minnes jeg. Uansett, det er ikke brukerne som kontrollerer dette, men bransjen selv. Å antyde at noen fjortiser med en iPod er ondet er helt på viddene. De kopierer fordi det er mulig. De reflekterer ikke over at sjefen på plateselskapet åpenbart snart vil sitte utafor kjøpesenteret med en pappkopp i hånda. Det er mange spillere på denne banen. Problemet er definitivt ikke gutten/jenta med iPod. Mest logisk: musikere og plateselskaper må selv ta grep om sine interesser. Just do it – slutt å bælje i media om hvor dårlig stelt det er. Noe sånt 🙂

          • Trond Heien

            Hvordan skal bransjen beskytte seg?
            Dersom forbrukerne ikke får det ekstremt billig, vil piratkopiering ta seg opp igjen. Det er dette jeg mener med «forbrukernes utpressing».
            Jeg tror mange har gitt opp kampen mot piratkopiering, da dette krever ressurser. Politikerne vil ikke bli upopulære med å gjøre noe, og politiet prioriterer det ikke. Dermed er det i praksis tillatt å piratkopiere.

            • Viggo Danielsen

              Det Apple gjorde var å kryptere musikk fra iTunes slik at den kun kunne spilles på den enheten den ble lastet ned til. iPhone’en eller iPod’en ble med andre ord «CD-platen». Skulle du også spille låten i bilen måtte du hooke iPod’en til bilstereoen (som å ta med seg CD plata man hadde kjøpt). Det de gjorde var til og med sikrere enn en CD-plate, fordi musikken ikke kunne kopieres. En CD-plate er no match å kopiere som kjent. Noen (aner ikke hvem) syntes åpenbart at dette ble FOR sikkert. Mulig Apple ikke ville dele teknologien med andre, plateselskapene, konkurrenter eller så, slik at man fikk en standard for dette, men det er en antakelse fra min side.
              Ressursene vi snakker om for å få dette till er noen få timers (one-time)arbeid for én programmerer vil jeg tro. Langt mindre enn å sende et par gubber til månen for 40 år siden. Det er altså mulig. Det er viljen det står på, og det er ikke brukerne som styrer dette. Aktørene får ta en tur i speilet tror jeg.
              Men du har helt rett, slik det er nå er det – i alle fall teknisk sett – fritt fram for å kopiere.

  • Erik Andre Westrum Johansen

    Jeg gjør ihvertfall mitt og kjøper CDer og forsøker å støtte musikere jeg liker så godt jeg kan, enten det er snakk om etablerte stornavn eller ukjente slitere. Bandcamp er vell den eneste online musikkbutikken jeg bruker, og da kommer jo pengene direkte til de som lager den. Jeg har spotify, men bruker det nesten aldri, bare når jeg har besøk og gjestene har en helt annen musikksmak enn meg.

    • Sus_Scrofa

      Artisten har aldri fått særlig til penger av at du kjøper en CD i butikken. Vil du støtte artisten ved å kjøpe noe fysisk, så kjøp det på konsertene. Da er det større sjanse.

      Bandcamp har selvsagt en mer artistvennlig overskuddsdeling. Hvordan er det med CDBaby nå?

      • Erik Andre Westrum Johansen

        Jeg er nok ikke så tålmodig at jeg kan vente på at folk skal reise på turne så jeg kan kjøpe platene deres, men jeg kjøper alltid noe ekstra etter jeg har sett et band jeg virkelig liker på konsert. 🙂 CDBaby har jeg bare bruket 2-3 ganger, og jeg vet ikke så mye om hvordan overskuddsdelingen funker der, men utvalget later til å være bra.

        • Sus_Scrofa

          Ifølge Wikipedia tar CDBaby $4 av hver CD som selges, i tillegg til en engangsavgift per tittel og en engangsavgift for å bli «medlem».

  • Mr.Undercover

    Er ikke som gammle dager! Det er som om folk har dårlige gener nå enn før! Vet ikke.. Noe feil med hjernen til folk som er i brasjen nå! Sorry men det er det!!!

  • son_of_rain

    Jeg er en av de fossilene som fremdeles kjøper CD`er og LP`er.
    Kjøper mye musikk fra små band, det er fint å støtte kreative artister på denne måten.
    Familien har også abonnement på Wimp, som brukes ofte for å oppdage ny musikk.
    Ellers bruker jeg mye YouTube.
    Men det er få ting som er så fint å få et kult album i et fysisk format, med album cover, lese tekstene, etc etc.

  • Viggo Danielsen

    Tro om det har slått forskerne at ENDELIG kan man få tak i den ene låta man liker, til 8 kr- uten å kjøpe 9 andre drittlåter. Fordelingen av salget er nå mer i takt med hva folk egentlig liker. CD og LP er coolt, nemlig – og ikke særlig mer enn det. Men det er min Volvo 760, 84-modell også. Jeg vil dog ikke be folk springe ned dørene på Biltema og kjøpe gamle Volvo-deler for å «støtte en god sak» – som evt. sikrer at Jesus kan bli hentet i en bil han kan huske igjen neste gang han ankommer planeten.
    Musikk er en kunstform vi elsker. Greit å kunne kjøpe det ene bildet, og la resten av utstillingen henge der. Musikere vil leve av musikk, noen svært godt – også i fremtiden. Resten får enten statsstøtte eller slutter å lage de andre 9 låtene på CD’en som ingen vil ha.

    • 5string

      Det rare i denne sammenhenger er at jeg nærmest hver eneste gang har endt opp med å like helt andre sanger enn den som var grunnen til at jeg kjøpte et album. Det er noe man ikke får oppleve i dag. I dag er det de kommersielle kreftene som bestemmer din musikksmak, ikke din egen smak.

      • Viggo Danielsen

        Der har du absolutt et poeng. Kan ikke stikke det under en stol. Noen låter må høres flere ganger før de sitter, og da sitter de ofte bedre enn den man kjøpte plata for. Hmm.. til ettertanke da 🙂

  • gjesper

    Er det egentlig så mye musikk det er verdt å bruke så mye penger på? Syns det er sjelden jeg hører noe jeg har så veldig lyst til å eie. Ikke som før da man kunne gå innom platesjappa og sjekke ut de nyeste utgivelsene. Det sies at musikken er så mye mer tilgjengelig nå for tiden, men det krever at man har overskudd til å søke seg fram i jungelen. Ungdommen får ta seg av jobben med å få frem talentene!

  • lena

    Det som faktisk skjer nå er at artisten/band blir stadig mer uavhengig av store plateselskap. De eier og selger musikken sin selv gjennom egne nettsider. På denne måten blir musikken mye billigere å kjøpe. Artisten har ingen «mellommenn» som skal ha penger og en del av kaken. Artisten blir selvstendig næringsdrivende med musikken sin. Syns det er kjempeflott! se bare på bandet Metallica, de bestemte seg for å selge musikken sin helt selv, kjører en egen label og tjener mer, samtidig de kan selge musikken sin for en lavere pris. De store plateselskapene tenker jo bare på en ting, hvordan tjene penger! Kyniske kontrakter som skviser mest penger og prosenter ut av artisten. Men det som blir stadig vanskeligere for band der ute er å bli lagt merke til,Aldri har det vært lettere å lage musikk, spille inn og laste den opp på nettet. Men jeg synes at utviklingen er positiv.

    • 5string

      Bare fordi det er lettere å spille inn musikk, så betyr ikke det at dette er godt produserte innspillinger og at de vil kunne fungere. Det er noe som heter produsenter, og de betyr mye i denne sammenhengen. Det er ikke for ingenting at spesielle produsenter er ettertraktet. Og de koster penger! Bare til info.

      • fiddlers_green

        Dyre, ettertraktede produsenter betyr ikke at produksjonen blir god/fungerer. Kroneksempel: Rick Rubin de siste ti-femten åra..
        En produsent kan være nyttig for noen, for andre ikke – og noen gjør en god nok jobb selv.

        • 5string

          At du klarer å finne en produsent som ikke lever opp til sitt rykte betyr ikke at dette er standarden!
          Har du noen gang vært i et studio selv og kjenner du til hva som skal til for å lage god lyd og for å produsere gode plater?
          Det finnes utalige eksempler på band som blir bestselgende etter å funnet den rette produsenten.

          Poenget med dette er at det ikke er så enkelt som mange ser ut til å tro og at en god produsksjon koster penger, penger de færeste band og artister har! Derfor trenger man plateselskaper. Men makt fordelingen kunne med hell vært annerledes.

      • Rune Espeland

        I tidligere tider, hvor man faktisk kunne se foran og bak på produktet man vurderte å kjøpe, kunne man også lese produsentens navn. Het han for eks. Terry Date, så var det for min del bare å kjøpe, selv om bandet inntil da var ukjent. Slike ting gjelder også for plateselskap. Inside Out og Metal Blade er ofte rett for meg.

  • Petter Wettre
  • Audhild Tjugen

    Jeg vil tro løsningen ville vært å gjøre cd’ene mer attraktive å kjøpe. En vanlig cd kjøpt gir deg: 9 sanger som allerede ligger på spotify/wimp, en tynn booklet med eller uten tekster og med eller uten bilder av band/artist. Egentlig har du da betalt over 100 kroner(i de fleste tilfeller med nye album) for noen tynne glansark i liten størrelse med/uten bilder og tekst, og følelsen av å holde et fysisk eksemplar. Dette holder ikke lenger, rett og slett. Det er ikke verdt det. Cd’ene er ikke for dyre, ikke for vanskelig å få tak i(selv om platebutikker er noe mange savner, virker det som) og musikken er heller ikke problemet. Det er pakningen.
    Vi har MYE å lære fortsatt, for her kommer en bombe: I Sør-Korea har et boyband snart solgt 1 MILLION kopier av sitt nyeste album som ble gitt ut på sensommeren. EN MILLION. Det er mer enn vi kan drømme om her borte. Jeg har en kopi selv, og det er ingen vanlig cd. Det er en tykk bok, på størrelse med en skoledagbok, med masse bilder, tekstene og en cd. Dette får du ikke på spotify. Og ja: selv om gruppen(EXO) ikke er tilgjengelig på spotify, har de streamingtjenester i Sør-Korea også. De hadde det 5 år før oss, kunne en tidligere artikkel fra NRK fortelle oss. Så ikke kom å si at det er fordi de ikke har samme alternativene som oss, for det har de. Jeg kan trygt fortelle deg at å motta en CD fra Sør-Korea, boyband eller rockeband, er sinnsykt mye mer spennende enn å motta siste skiva til favorittgruppa fra England, for innpakningen er aldri den samme. Som CD-samler ble en helt ny verden åpnet for meg da jeg begynte å handle fra øst, etter å ha handlet fra vest i 10 år.
    Til ettertanke, folkens. Mer enn bare en CD KAN være et alternativ.

    • Viggo Danielsen

      Håper musikere – og plateselskaper leser dette. Jeg mener – med bakgrunn i reklamen, at du har truffet spikeren på hodet. Innpakningen er viktig. Jeg nevnte i et foredrag engang at jo flere av sansene et produkt stimulerer, jo bedre selger det. Det du snakker om er å ta tilbake noe av det LPene i sin tid bar med seg. Før min reklame-periode drev jeg med custom lakkering av bil/MC. Jeg kan ikke telle hvor mange som banket på lakkerings-porten med et LP-cover i hånda. De ønsket coveret – som var rene kunstverk i seg selv, lakkert på kjøredoningen. Har aldri opplevd at noen dukket opp med et CD-cover dog, eller Gud bevare – en USB-brikke. Sansene har evnen til å vekke hverandre (musikk fremkaller bilder, lukt fremkaller musikk, bilder fremkaller smak etc). Hvis musikere/plateselskaper evner å levere et mer «sanselig» produkt, kan digitale nedlastinger tape terreng.
      Å tenke slik Audhild gjør her, er veien å gå tror jeg. Det er mange som irriterer seg over at folk reiser seg og går når filmen er over, for da kommer godbiten – musikk/bilde/ettertanke. Filmens ettersmak – so to speak.

    • 5string

      Enig! Man må tenke helt annerledes.
      Jeg vil vite mere om bandet, om innspillingen og når jeg kjøper en LP plate, så vil jeg gjerne ha det digitalt også. Så en kode som gjør at man kan laste ned platen på hjemmesiden til artisten ville være et skritt i riktig retning.
      Kanskje også at man får tilgang til videoer, bilder, tekster og annet.

      • Audhild Tjugen

        Jeg har opplevd tidligere at man har fått tilgang til masse digitalt «godis» med å kjøpe en litt dyrere versjon av et album. Siden det å lage fysisk ekstramateriale(dvs. bøker, fotoalbum) er mye dyrere her borte, spesielt i Norge, vil det å skape digitalt ekstramateriale være en billigere løsning med muligheter til samme effekt. Men slikt må gjennomføres skikkelig og være godt gjennomtenkt. Få kunden til å føle seg spesiell og verdsatt av gruppen de har handlet fra. Det er så mange muligheter innenfor markedsføring som rett og slett ikke blir brukt, som ikke nødvendigvis koster så sykt mye mer penger, og jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor det ikke utnyttes. Om salget øker, vil det jo bli verdt det.

        • Rune Espeland

          Jeg håper du får en ledende stilling innen musikk/plateselskap en gang Audhild. Alt du sier er helt rett. Er det en spesialutgave med tykk booklet og kansje et par sanger for dvd spilleren så kjøper jeg gjerne den og setter ved siden av orginalutgaven. Jeg håper også det er mulig å få tilbake lyd dynamikken i utgivelsene, spesielt fra de store artistene. Nå skal alt høres høyt ut hele tiden fordi noen tror at lytterne skifter radiokanal om det blir noen sekund med lavere lyd. Men det er en helt annen diskusjon……

          • Audhild Tjugen

            Takker og bukker, det er det jeg håper på å ende opp i.

    • heggmona

      Vet ikke hva du sammenligner med, men jeg betaler heller kr. 100 for en CD og noen tynne glansark, enn noen digitale filer av middels lydkvalitet. Når det er sagt liker jeg veldig godt fine utgaver, men det er ikke det som drar opp salget. Flertallet er ikke like interessert i samle på ting. Om det er bra eller synd vet jeg ikke. Et problem med CDer er plassen de tar.

      • Audhild Tjugen

        Du har absolutt et poeng. ikke alle er interessert i å samle, men det er nettopp det markedsføring for distribusjon handler om: å få flest mulig interessert. 1 Mill er veldig få i forhold til folketallet, men det utgjør veldig mye for salget likevel. I eksempelet mitt er det snakk om en nyetablert artistgruppe som ikke engang er særlig internasjonalt kjent i forhold til artister som Rihanna, men likevel har de klart å selge så mange fysiske kopier. Og vil du ikke samle så tjener bransjen likevel på både streaming og digitalt salg.
        Jeg også vil heller kjøpe cd’en med glansarkene foran digitale filer, for personlig føler jeg en digital fil med flat lyd holder minimal verdi for meg, men da er jeg også en av de få som tenker sånn. Men når jeg mottar sånne cd-er som de fra Sør-Korea så blir jeg ekstra engasjert; jeg begynner å vise de frem til venner og snakke om de online fordi det er så unikt. Med en sånn effekt begynner fansen å markedsføre artisten helt gratis, noe jeg vil si er et ganske viktig mål å oppnå. Jeg vil også tørre å påstå at cd’ene jeg snakker om har en helt annen plassfunksjon en de cd’ene vi er vant til. I stedet for å være noe vi stuer bort, så har de litt samme funksjon som vinylen: mer noe man vise frem enn gjemme bort.
        Nå påstår jeg ikke at dette er det ultimate svaret som vil løse alle salgsproblemene til musikkbransjen, men jeg tror det er et steg i riktig retning.
        Ble det et for rotete svar? x)

  • Rune Espeland

    Etter å ha lest alle kommentarene her virker det som om alle som bryr seg og kommenterer er omtrent 30+ Unge mennesker bryr seg stort sett ikke om å lese denne artikkelen en gang. De har aldri kjøpt musikk og kommer heller ikke til å gjøre det. De har ikke cd spiller, kansje en dvd/blu-rai, men det er heller ikke viktig, ettersom det er nedlasting/streaming som gjelder. «Stereoanlegget» er stort sett datahøyttalere og ipod docking av ymse kvalitet. Når musikkformidlingsutstyret er såpass dårlig forstår jeg godt at de heller aldri fatter poenget med at cd har bedre lydkvalitet, og da forsvinner det poenget også. Når man i tillegg må lete seg i hel på nettbutikker for å få tak i musikk på fysisk format er det ikke vanskelig å se at interressen aldri vil blomstre opp hos de fleste. Her i Stavanger finnes kun en liten platebutikk, og den heter Platekompaniet som den som oftest heter i alle byer. Størrelsen er ca 50 kvadrat, og som vi alle vet fokuseres det ikke på musikk, men filmer og spill. Man skal være veldig heldig om det av og til er en cd der som man ønsker å kjøpe. Men det er ikke den butikken sin feil. Byens befolkning kan takke seg selv for at alle platebutikkene forsvant. En stjerne i boken skal de ha, det er for å faktisk prioritere en stor del av det lille lokalet til vinylplater. Det varmer et gammelt hifi hjerte, men det store flertallet av dagens unge kobler nok ikke opp vinylspiller på datahøyttalerne heller……

    • Audhild Tjugen

      Jeg er 21 år gammel, men igjen har jeg musikkenbransjen som en del av mitt studium, så jeg kan vel kalle meg spesielt interessert. Regner med du leste kommentaren min også, så jeg skal bare nevne at jeg har lagt merke til at unge(mye yngre enn meg) her borte i Europa og også i USA er faktisk mer enn villige til å bruke det lille de har av ukepenger osv. til å kjøpe album og merchandise fra disse artistene i Sør-Korea. Og det er mange av de. Noe gjør de riktig som slår gjennom holdningen vi har til musikk vs. verdi her i vest. Nøyaktig hva kan jeg derimot ikke påstå at jeg vet noe om.

      • Rune Espeland

        Jeg er glad over å bli fortalt at jeg tar feil på mange punkter. Jeg er jo fullstendig klar over utsagnet: ingen regel uten unntak. Jeg har bare dessverre til gode å møte så mange unge som bryr seg. Jo, de elsker musikk, men betale er en fjern tanke. Her i huset er stereo og høyttalere så påkostet at det blir flaut. Tusenvis av cd, musikk dvd og tusenvis av vinyl, men dette er totalt uinnterresant for husets to unge (18 og 20) med noenlunde samme musikksmak. Mye enklere å lage spillelister på Spotify og overføre til iphone, enn å gidde å kopiere harddisken min med 30 000 låter lagt inn manuelt med mye bedre lyd. Jeg forstår det ikke, og føler dessverre også det er den vanligste holdningen blant lærlinger på jobben. Selv kjøper jeg alt av interresse i fysisk format. Har jeg gjort et kjøp på itunes som viste seg å være over gjennomsnittet,kjøper jeg gjerne også cd eller vinyl utgaven. Selvfølgelig finnes veldig mange unge dedikerte musikkinterresserte, men det er jo tydelig at vi unge og gamle nerder blir for få til å holde liv i musikkbransjen slik vi kjenner den. Musikk vil heldigvis aldri dø ut. Kansje mye vil blomstre opp igjen når folk blir lei av å kun ha musikk på en skjerm med dårlig plastikk lyd, på samme måte som vinyl har tatt sin velfortjente hevn. Så lenge det er liv er det håp.

        • 5string

          Helt 100% enig, dette kjenner jeg meg igjen i.
          Vil ha, men ikke betale og er mere opptatt av hva andre synes om de siste gadgetene og hvor mye bass det er enn god lydkvalitet.
          Det fines jo 20-åringer i dag som aldri har betalt for noe, hverken film, musikk eller spill. Så at kvalitet koster og at noen faktisk betaler for at de skal ha det gratis, det tror jeg er umulig å få de til å skjønne.

        • Viggo Danielsen

          Ha, ha Rune, thats life. Mine poder kjøper faktisk CD-er, trolig fordi JEG iTuner og streamer en del. Jeg lytter 25/7 på radioparadise.com fordi det bare er musikk – ny og gammel – og ingen reklame («gubbe» som driver nettradioen :). Tror jeg har kjøpt nesten alt de spiller, så kjøpevanene har endret seg også for meg ja. Sannheten er at jeg bruker det 5-dobbelte på musikk nå en før nettradioenes tid. Om det er en trend for andre aner jeg ikke.
          Uansett, når podene dine runder 50 eller så vil de dra fram HiFi-anlegget ditt, hivet ut kjøkkenbenken og kjærringa for å få plass til høytalerne, og spille vinyl. Tro meg!!

    • Viggo Danielsen

      Enig med deg nesten hele veien. Har noen sønner (jo, jeg vet hvor mange), og de har én ting felles: De må låne penger av meg til nødvendigheter fordi de har brukt hele lønna på HiFi-anlegg og subwoofere til sitt gamle bilvrak. Ungdommen bruker faktisk sinnsykt med penger på musikk, men kanskje mer på utstyret dog. Jeg skal innrømme, om enn motvillig, at fy f… lyden i den gamle Granadaen er «close to heaven» – på moderat volum da. Mitt inntrykk er at Spotify og Wimp-greiene, iPhone- og iPod-forsterkere er en greie 8-10 åringer holder på med og elsker fordi det er kult. De som senere i livet faller for musikk som en sanselig sterk kunstform, vil også bruke penger på den. En CD-plate til 150 kroner er ikke engang med i regnskapet. Det er ikke prisen på musikken som styrer musikkbransjen tror jeg, men noe annet. Det svaret har jeg dog ikke.

  • Pingback: P3.no Musikk » – Mer enn halvert()