Årets beste låter

2012 har stått i r&b-ens tegn. Dette er de beste låtene fra året som ligger bak oss.

Desember er tida for tilbakeblikk – for sortering, rangering og konklusjoner. P3s store musikkmiljø av nettjournalister, anmeldere, musikkprodusenter og radiofolk med musikk som sitt felt har gått nøye til verks, gitt poeng og sammen kommet frem til hva som er årets beste låter.

Det er nok ingen overraskelse at den nye r&b-bølgen, med Frank Ocean i front, setter sitt preg på lista. Alle de fem låtene i toppen tilhører den urbane sjangeren – og nevnte mann har hele to av  de fem topplåtene. Rocken er på sin side fraværende.

Lista over de beste norske låtene kommer torsdag 6. desember. 

Hør i Spotify: Årets beste låter 

Hør i Spotify: Årets beste norske låter 

Les: Årets beste norske låter

Les: Årets beste norske album

Les: Årets beste internasjonale album 

Dette er årets beste låter:

 

1. Solange – “Losing You”

Solange kommer tre år etter sin siste utgivelse tilbake med full kraft, hånd i hånd med Devonté Hynes (Blood Orange), et samarbeid som gir henne friheten til å virkelig være fantastisk.  Der Hynes leverer en upåklagelig produksjon like utfordrende og repetitiv som den er dansbar,  er det likevel Solanges myke og bakoverlente vokal som løfter låta til uante høyder. «Tell me the truth, boy, am I losing you for good?” messes gjennom hele låta, som om Solange vil at dette skal gå opp for både henne selv og lytteren. Likevel blir vi aldri lei.  «Losing You» er en mektig demonstrasjon av hvor enormt møtet mellom indiepop og R&B kan være – og årets låt uansett sjanger.

Anmeldelse: True EP (5/6)

2. Frank Ocean – “Pyramids”

Den er monumental på flere måter, “Pyramids”. Låta er nesten ti minutter lang, uten noensinne å bli kjedelig – et storslagent epos hvor dronning Kleopatra har blitt en prostituert med pyramidene som sitt arbeidsområde. Låta er eksperimentell og har stadige veksler i uttrykket – deler av den er det mest klubbvennlige på Channel Orange . Selv om den er mørk, er den også fylt av inderlighet og kjærlighet, på akkurat det viset som gjør Frank Ocean til mannen som fortjener to plasser høyt oppe på denne lista.

Anmeldelse: Channel Orange (5/6)

3. Usher – “Climax”

Mannen med den fløyelsmyke stemmen ga i år ut sitt beste album på nesten ti år. “Climax” var første singel ut – og hvilken låt! Usher gråter ut om skakkjørte forhold, ugjengjeldt kjærlighet og håpløst begjær på et vis som burde overbevise selv den største r&b-skeptiker. Diplos produksjon er upåklagelig elegant, og Ushers klokkeklare falsett er – i mangel av et mer presist ord – magisk.

Anmeldelse: Looking 4 Myself (4/6)

4. Miguel – “Adorn”

Det sylfrekke, synthdrevne sporet med forvrengt bass er akkompagnert av følelsene til Miguel i høyspenn. Vi får vite at han er villig til å stille opp for dama mentalt og fysisk – og vi får servert et av årets stødigste låter. Døsig, nesten på grensen til søvndyssende, driver den polert produserte  «Adorn» oss inn i en drømmeverden hvor løfter blir holdt og ingen trenger å føle seg utrygg.

Anmeldelse: Kaleidoscope Dream (5/6)

5. Frank Ocean – “Thinkin Bout You”

Med den svimle, svevende balladen “Thinkin Bout You”, første låt ut fra Channel Orange, befestet Frank Ocean sin posisjon som den viktigste og mest sofistikerte r&b-artisten akkurat nå. Et nytt element var på plass: viljen og evnen til å senke seg ned i kjærlighetssorgen, med hjertet dunkende utenpå skjorta, uten noensinne å henfalle til sentimentalitet. Ocean viser også nye muskler som vokalist: tørr og nesten rap-slepende på verset, várt falsettcroonende på refrenget og fra solar pleksus, eller hvor enn savnet sitter, på mellomspillet. Han formidler smerten som en universell valuta; personlig, aldri privat.

Anmeldelse: Channel Orange (5/6)

6. Carly Rae Jepsen – “Call Me Maybe”

Fem år etter at hun endte på tredjeplass i Canadian Idol kom 27 år gamle Carly Rae Jepsen tilsynelatende ut av intet med en av de mest fengende – og slitesterke – singlene 2012 hadde å by på. ”Call Me Maybe” er langt ifra rakettforskning, men snarere en uimotståelig og hypereffektiv popperle som låter friskere enn noe Taylor Swift har gjort på en stund. Årets sommerlåt?

7. Kanye West, Jay-Z & Big Sean – “Clique”

«Clique» er en maktdemonstrasjon fylt med halvkleine linjer om hvor rå G.O.O.D Music-gjengen er. Spretten skarptromme og bølger av spøkelseshuslyder pakker sammen monsteret av en låt hvor Jay-Z, Kanye West og Big Sean maser om sin gullplassering i hiphop-verden. Litt søtt, men viktigere: Veldig hardt og breialt.

Anmeldelse: Cruel Summer (5/6)

8. Major Lazer feat. Amber Coffman – “Get Free”

Du kan hate så mye du orker på reggae og dub og ska og dancehall, men innerst inne vet du nok godt at få ting klarer å løfte dagen så mye som en het og døsig jamaikanskinspirert låt. Sånn sett: Særlig applaus til Diplo og hans Major Lazer-alias for å bringe dubsjangeren inn i 2012 – og popmusikken. Se for deg et parallelt univers der Jamaica har vunnet romkappløpet, og for lengst har kolonialisert verdensrommet. Da kan du stå opp om morgen, dra hånden gjennom de tjafsete dreadlocksene dine og myse utover tre samtidige soloppganger – mens du drikker morgenkaffen til akkurat denne her.

9. Kendrick Lamar – “Swimming Pools (Drank)”

Mannen bak årets rapalbum står naturligvis bak et av årets aller beste kutt.  Det går sjeldent en låt forbi uten at Lamar har noe viktig å meddele – på dette sporet snakker han om alkoholforbruk , på godt og vondt. «Swimming Pools (Drank)» er en hypnotisk sak, med et anerkjenndende nikk til tidligere arbeider av Outkast. Utsøkt.

Anmeldelse: good kid, m.A.A.d city (5/6)

10. Twin Shadow – “Five Seconds”

Livsbejaende, allsangvennlig og insisterende; George Lewis jr. står bak en av årets aller beste singler innen det som for enkelthets skyld kan kalles indiepopsegmentet. “Five Seconds” er en energisk, velprodusert perle, og langt råere i uttrykket enn låtene på debutalbumet Forget fra 2010. Lewis’ fantastiske croonervokal kommer til sin rett, og bærer låta sammen med åttitallsinspirerte gitarriff som balanserer på grensen til det parodiske, vill trommelyd og et svært karakteristisk synthtema.

Anmeldelse: Confess (5/6)

11. Alina Devecerski – “Flytta på dej”

Årets skandinaviske sommerhit – og det er vel fortjent. Det svenske stjerneskuddet Alina Devecerski gjorde sitt inntog med denne lekne, klubbete og ekstremt fengende låta, som overraskende nok ikke handler om noen andre, men om hennes egne mørkere sider. “Flytta på dej” er både allsang- og stekevennlig og tåler mange runder på repeat.

Anmeldelse: Maraton (4/6)

12. Kate Boy – “Northern Lights”

Det var umiddelbart et par ting som plaget meg da Kate Boy stakk hodet frem fra intet for en måneds tid siden med suverene «Northern Lights» under armen. 1: Selv om Kate Bush aldri hadde eksistert er Kate Boy et sånn type bandnavn som får en til å gripe etter puta. 2: The Knife-parallellene kom litt raskere på bloggbanen enn de burde. Selv om Kate Boy (hvor er puta!?) er fire femdeler svenske, akkurat som Olof og Karin Dreijer fra The Knife, og beveger seg i et iskaldt og kompromissløst produsert elektropoplandskap som eksempelvis makeløse «We Share Our Mother’s Health», makter «Northern Lights» å stå på sine egne, anemiske bein.

13. Jessie Ware – “Running”

Til tross for mye berettinget mas om post-Whitney Houston/Janet Jackson-pastisj, står det nye britsoulstjerneskuddet Jessie Ware støtt på sitt eget artisteri.  «Running» er ekstremt sexy futuristisk retropop som et fåtall – eller nærmere bestemt ingen – har klart å toppe i år. Veldig nittitalls, den gråtende gitaren, men så veies det hele opp med bløtlagt synth og Wares svale stemme.

Anmeldelse: Devotion (5/6)

14. Jai Paul – “Jasmine”

Den mystiske briten Jai Paul har kun delt to låter på to år med verden – noe som ikke er i nærheten av nok. Med fjorårets «BTSTU» bergtok han oss, med «Jasmine» viser han at ingenting kommer fra den kanten før det er helt ferdig og samtidig helt originalt. «Jasmine» er lyden av mørk moderne funk, eventuelt hvordan D’Angelo trolig drømmer om å høres ut i 2012. Produksjonen er intrikat, og det dukker opp overraskende elementer hele veien – fra den lystige klappingen på refrenget til hvordan han nesten drukner sin egen stemme i  bass.

15. Neneh Cherry & The Thing – “Dream Baby Dream”

Anmeldelse: The Cherry Thing (6/6)

Flere av låtene på samarbeidsalbumet The Cherry Thing, der svenske Neneh Cherry møter den norsk-svenske frijazztrioen The Thing, er mørke, støyende og uregjerlige. Suicide-coveren ”Dream Baby Dream” er ikke blant dem – her er originalens sleske og lett klaustrofobiske monotoni erstattet med intimitet og pur skjønnhet, som riktignok bygger seg opp mot et forrykende klimaks mot slutten, med en dyp respekt for utgangspunktet og samtidig en helt ny låt som resultat. Bør gå rett inn i pensum på coverskolen, denne.

Hva synes du er årets beste låt? Si gjerne din mening i kommentarfeltet! 

  • http://www.facebook.com/danjoakim Dan Joakim Olavesen

    Hele «teamet» til Justin Bieber er representert på toppen her. Da sier vi takk og adjø for i år.

    • http://twitter.com/VildeJohns1 Vilde Johnsen

      Fantatstisk sagt, kunne ikke formulert det bedre!

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=647443774 Asbjørn Risa

    lol, 13 år gammel hun som anmeldte/skrev dette?

    • http://pulse.yahoo.com/_HIZO3PU3D6CDKLWHMP5X5CFBW4 Børre

       Selv om du har det som ønske, så er hun faktisk ikke det. Stemmer du AP?

  • https://twitter.com/#!/Mac11em Edvard M

    Da får man bare føye til litt rock selv da :)

    • Miki Pony

      Jeg hadde aldri hørt noen av disse låtene før, og ytterst få av dem på P3’s liste. Ingen tvil for min del at nr. 2 på din liste burde være der et sted, i det minste etter min smak! Komme meg til by’n og handle ny plate ser det ut som..

  • Anonymous

    Hva feiler det redaksjonen?
    1 middels indie-låt, 4 (!!) r&b låter på rad, call me maybe (herre…), fulgt av en nokså bra hip-hop låt, (greit nok).. på 8. plass kommer endelig en positiv overraskelse – utfordrende i starten men vel verd minuttene. 9. plass er absolutt en av de beste rap (er vel r&b denne og egentlig) i år. Så kommer ålreit indiepop etterfulgt av det værste som har vært på radio siden las ketchup – uten noen musikalsk verdi overhodet (noen synes den er fengende, men det bør ikke kvalifisere til denne lista). På 12. er noe av den bedre eletropopen i år, 13. er fullstendig uinteressant på alle måter annet enn at den passer fint inn i r&b fetisjen på lista. 14. er spennende og 15. er middels uinteressant.

    Herre..! Det er fint at p3 ikke utelukkende konsentrerer seg om metal og rock, og også fint at dere ikke helt har falt inn i listepop-sporet. Men denne lista er en tragedie om ikke annet ene og alene på grunn av mengden r&b og synth/indie-pop. Har ingen andre sjangre levert låter som er bedre enn samtlige representert her? 

    Personlige favoritter: Katatonia – Dead Letters (fra Dead End Kings), Deftones – Rosemary (fra Kai No Yokan) +++

    • http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy

       Ta deg ei pille:)

      Før du venter på din egen sommer.

      • Anonymous

        morro.
        Men vil heller påstå at redaksjonen er snobbene som insisterer på utilgjengelig indiepop og r&b. Sistnevnte må vel være tidenes nisjesjanger i Norge

        • http://norskgoy.wordpress.com/ norskgoy

          Enig med deg at redaksjonen er nr1 snobber. Men det er jo litt artig da, Dara tar det hele på kornet.

  • http://twitter.com/kjelldobbelv Kjell-W.

    Folk som kan høre på Flytta på dej på repeat har røyka noe helt for jævlig. Men det er nå bare min mening.

  • Anonymous

    R&B? Det er absolutt ingenting her som har noe med R&B å gjøre! R&B (Rythm`n Blues) da snakker vi Aretha Franklin, James Brown, BBKing, Joe Lee Hoocker osv osv osv. Å kalle noen på lista her R&B er hinsides all mangel på musikalsk gjennkjennelighetsevner. Blir som å kalle sirkusorkesteret til Arnardo for et symfoniorkester. Totalt skivebom! 

    Se på #11, en nærmest teknopop”sang”, som ved siden av å ikke ha noe med hverken rythm eller blues å gjøre muligens er den jæveligste/pinligst dårlige sang noensinne! Sammen med “Æ vil bærre dans” står den frem som sanger det nærmest burde være straffbart å i det hele tatt spille, for ikke snakke om fremføre. Sorry, dette har ikke noe med smak å gjøre en beskrivesle  av en total mangel på musikalsk integritet og komposisjon, Det er en snau haug med lyder og banale tekster, har knapt nok noe med musikk å gjøre i det hele tatt. Å putte “Flytta på dej” på en top-ettellerannet-liste vitner om kjøpt-og-betalt-journalistikk, å kalle noe her R&B vitner om journalist uten kunnskap. 

    Dette her er bare en liste over hvilke cd`r platebransjen har beordret radiokanlaer og  journalister å skrive varmt om før jul for å øke salget. Vi veit jo hvordan det fungerer, journalister gjør som de får beskjed om for å ikke miste tilgang til intervjuer med artister osv, radioen spiller det de får beskjed om for ikke miste tilgangen til musikken. 
    Dette er like sannferdig som en tv-reklame for hudkrem eller vaskemiddel. Rett og slett sludder og vås!

  • http://www.facebook.com/people/Torstein-Riiber/100002504696704 Torstein Riiber

    NRK hyller det middelmådige, igjen.

  • Pingback: NRK Lydverket » Spilleliste onsdag 5. desember

  • http://twitter.com/KEidsnes Kristoffer Eidsnes

    Er det kødd? Hvor er R U Mine?! Breezebocks av Alt-J? Elephant av Tame Impala? Default av Django Django? The Vaccines med I Always Knew? 

  • http://profile.yahoo.com/LX5BFZ4YEBKZM55GDM3GPICRMQ stian

    At man presterer å utelate årets poplåt (som i mine ører er Lana Del Rey  – Ride), og i samme slengen glemmer silkemyke (First Aid Kit – Emmylou), herlige (Haim – Forever), uimotståelige (Taylor Swift  – We are never ever getting back together) monotone (The Raveonettes – She owns the streets) og hardtslående (Arctic Monkeys – R U Mine?) låter er for meg et mysterium. Konklusjon? Hvis jeg og P3s musikkmiljø mot formodning havner på samme fest og sistnevnte står for spillelisten, da er det morna og julekvelden. PS! Laleh – Some die young er jeg mektig lei, men den fortjener en plass på lista den også.

  • http://twitter.com/MortenLonvik Morten Lønvik

    Det er p3 som gjør rocken fraværende, er blitt gitt ut mye bra rock i år!

  • http://www.facebook.com/kaman303 Kaman Leung

    FINNEBASSEN?

  • Audun Hem

    Ikke helt enig med denne listen, litt mye R&B og listepop, litt lite rock. Min topp 10:

    Allo Darlin’ – Europe
    Fiona Apple – Werewolf
    Beach House – Myth
    Ty Segall – Wave Goodbye
    Frank Ocean – Pyramids
    Kanye West – White Dress
    Lower Dens – Brains
    The Men – Open Your Heart
    Kendrick Lamar – The Art of Peer Pressure
    Titus Andronicus – In a Small Body

  • http://twitter.com/Mischost Mikael SchärerØsthus

    Noe fra Tame Impala og Beach House er vel de største manglene her.

  • Anonymous

    wow, den dårligste lista jeg har sett noensinne, er årets beste låt det ”måke”-gnålet, da håper jeg verden går under for fremtida ser ikke lys ut. Latterlig ensidig og kjedelig, skuffet over P3…

  • Pingback: P3.no Musikk » Låtlister

  • Anonymous

    “Bitch don’t kill my vibe” fra Kendrick sitt Good Kid Maad City er insane bra og chill. “Real” er også fantastisk:)

  • Anonymous

    Skjønner ikke at “Clique” er der.. middelmådig hip-hop låt. 

  • Pingback: NRK Lydverket » Spilleliste tirsdag 1. januar

  • Pingback: P3.no Musikk » Solange avlyser Øya

  • Pingback: P3.no Musikk » Major Lazer til Norge

  • Pingback: P3.no Musikk » Dyktig hikstmakeri

  • Pingback: P3.no Musikk » Musikkåret 2013: Adiele Arukwe

  • Pingback: P3.no Musikk » Nye store samarbeid