En sjenert soveromsprodusent fra Stockholm har blitt en av musikkbransjens største suksesser. Nå gir han seg som liveartist.

Hvem hadde trodd fire minutter med en blanding av klimprete bluegrass og elektronisk dansemusikk (EDM) skulle gå til topps på singellistene i 22 land? Ytterst få, frem til Avicii slapp «Wake Me Up» i 2013. Låta traff offentligheten i liveversjon med korps på den gigantiske festivalen Ultra Music Fest i Miami i 2013, og har nå over 620 millioner avspillinger på Youtube.

– Jeg mener det er viktig å alltid fornye seg. Ellers blir det kjedelig. Jeg hører på mye forskjellig musikk, og da blir det naturlig å inkludere mye av det i det jeg selv lager og lage en ny vri på det, skriver Avicii i en e-post til NRK P3.

I sommer stilte Tim Bergling (25), bedre kjent som Avicii, seg bak miksebordet på Findings Festival på Bislett i Oslo for andre gang som headliner. I fjor sørget DJ-en for at alle de 18.000 billetter til EDM-festivalen ble utsolgt. Publikum var i ekstase, anmelderne imponerte.

– Findings i fjor var veldig gøy! Jeg elsker Norge og publikum der, sier Berling selv.

Han er vanligvis sparsom med intervjuene, men har sagt seg villig til å besvare noen spørsmål på e-post.

Tim Bergling (25)

Kjent under artistnavnet Avicii.

Svensk artist som lager elektronisk dansemusikk (EDM).

Har hatt suksess med singler som «The Nights», «Wake Me Up», «Levels» og «Hey Brother».

Får rundt 1,5 millioner kroner for en spillejobb.

Foto: Amy Sussman/Invision/AP
1,5 millioner per spillejobb

Den svenske DJ-en har på kort tid fått solid fotfeste som en av de mest populære og best betalte musikerne i verden. I fjor var han på 47. plass på økonomimagasinet Forbes’ topp 100 liste over de mest innflytelsesrike kjendisene, rangert etter inntekt.

Avicii får opp mot svimlende 200.000 dollar (rundt 1,5 millioner norske kroner) for en spillejobb, ifølge en oversikt hos priceonomics.

Han er det tydeligste beviset på den noe forslitte påstanden om at DJ-en er den nye rockestjernen. Timingen har mye av æren for det. Etter å ha begynt å spille gitar tidlig i tenårene skal han raskt ha begynt å lage egne melodier og vise musikalsk teft. Etter noen år greide han å overbevise foreldrene om at han trengte en PC for å lage musikk.

Slik begynte karrieren fra hybelen i Stockholm. Han ga ut låta «Manman» på selskapet Bedroom Bedlam, drevet av BBC-profil Pete Tong, i 2008, og gjorde remikser for blant andre Dizzee Rascal før det virkelige gjennombruddet kom med «Seek Bromance» i 2010.

Hør «Manman» fra 2008:

Traff en bølge

– Avicii traff en stigende bølge da han dukket opp. Dansemusikken var på vei inn igjen, men det stadig mer utålmodige publikumet strømmetjenestene førte med seg bidro til at de færreste var interesserte i å høre på sju-åtte minutters klubblåter, sier Wolfgang Wee, som er programleder for house-programmet Lt. Wee Show på NRK P3 og mP3.

Fra slutten av 90-tallet og utover 2000-tallet sørget DJene Stonebridge og Eric Prydz sammen med Axwell, Ingrosso og Steven Angello – de tre som senere dannet Swedish House Mafia (SHM) – for å etablere et svært marked for den kommersielle, dansbare, svenske klubbmusikken. Det har Avicii bygget videre på. Han har tatt et enda større steg bort fra house enn dem, og er langt mer sjangeroverskridende. Han er blant artistene innen den elektroniske dansemusikken (EDM) som lener seg mest mot pop, og eksperimenterer stadig med å blande inn elementer fra andre sjangre i musikken han lager.

– De fleste DJer er gode på beats, takeoff, drop og andre tekniske grep. Avicii er god på melodi, og veldig musikalsk. På samme måte som Kygo, men ikke så mange andre DJer, kan han spille en pianokonsert uten å dumme seg ut, sier Wolfgang Wee.

Avicii får pris for årets EDM-artist under American Music Awards 2013.
Foto: John Shearer/Invision/AP.
Får låtskriver-hjelp

I EDM-miljøet er det en dårlig skjult hemmelighet at store DJ-navn får hjelp til å skrive låtene de gir ut. David Guetta lente seg på franske Joachim Garraud på sine første tre album. Garraud ble aldri nevnt, bortsett fra i kreditering som medprodusent, og har i ettertid vært krass mot Guetta i intervjuer. Han har blant annet sagt at stjernen «ikke er en musiker», og ikke kunne bruke en datamaskin før de møttes, skriver LA Weekly.

Her mener Wee at Avicii skiller seg ut fra sine kolleger. Han startet som en typisk soveromsprodusent, og produserer mye mens han er på turné.

– Han er kontrollfreak, produserer mye på hotellrom og på reise, og var gutteromsprodusent da han gjorde «Seek Bromance», «Levels» og diverse remikser av kjente artister helt i starten. Låtene hans er ofte typiske «Avicii»-låter, med en del signaturlyder og rytmer. Det kan godt være at han har folk som mikser ting helt ferdig, som er vanlig med pop, rock og hiphop, men selve produksjonen av låtene antar jeg han i all hovedsak gjør alene.

Slipper rockealbum

På debutalbumet True (2013) tok Avicii skrittet bort fra ren EDM og blandet inn elementer fra både country og bluegrass. Listen over samarbeidspartnere talte blant andre Aloe Blacc, Veronica Maggio og Salem Al Fakir, samt gitaristene Nile Rodgers (som gjorde «Get Lucky» med Daft Punk) og Mike Einziger fra Incubus.

Nå planlegger Bergling  å gi ut et rockealbum.

– Jeg har alltid elsket rock. Vennene mine og jeg har hørt på rock siden vi var små, og System Of A Down er favorittbandet mitt. I tillegg spiller broren min trommer i et rockeband, skriver svensken når vi spør om bakgrunnen for prosjektet.

Albumet som kommer i juli teller samarbeidspartnere som Jon Bon Jovi, Billie Joe Armstrong fra Green Day og Serj Tankidan fra System Of A Down, i tillegg til Chris Martin fra Coldplay. Det sju-dobbelt Grammy-vinnende bandet har tidligere hentet inn Avicii til å spille piano på og medprodusere singelen «A sky full of stars». Svensken sier Martin er en av de mest spennende han har samarbeidet med.

– To av de det har vært mest spennende å jobbe med er Chris Martin og Wycleaf Jean. Når vi er i studio sammen kommer vi alltid inn i en bra flyt, sier han.

Allikevel er det ett navn som raver enda høyere på ønskelisten.

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med Stevie Wonder.

Han er heller ikke bekymret over de stadige spådommene om at albumformatet er dødt, eller ikke har noe å gjøre i dansemusikken.

– Jeg tror ikke album har en «best før»-dato. Joda, stadig mer dreier seg om singler og hits, men albumet vil alltid være der. Nettopp fordi vi lever i en tid hvor det er så enkelt å finne musikken, tror jeg det er viktig at vi fremdeles setter pris på albumformatet, skriver han.

Trykker play, blir rik

Avicii får altså opp mot 1,5 millioner kroner for én spillejobb – en jobb det er lett å avskrive som å «trykke play med den ene hånda, og hause opp folkemengden med den andre.» Allikevel selger han ut store arenaer.

– Det er mange elementer. Det visuelle, lyset, effektene og selvsagt bra låter. Jeg har et veldig bra team som tar seg av liveopplevelsen, skriver Avicii når vi spør hva som gjør et DJ-sett til en minneverdig liveopplevelse.

Tradisjonelt sett velger DJ-er låter ved å se an stemningen på klubben de spiller på. En god DJ skal både ha evnen til å velge de riktige låtene, og mikse dem sammen slik at de glir sømløst over i hverandre. Kritikken mot de store, kommersielle DJene går ofte på at de tropper opp med et ferdig mikset sett, og bare står bak miksebordet og pumper neven i været for syns skyld.

Det skaper hodebry for anmeldere. Hvordan bedømmer man egentlig kvaliteten på det Avicii gjør når han inntar de store arenaene?

– Et DJ-sett er generelt mindre egnet til distansert analyse enn de fleste «spilte» konserter. Et DJ-sett er jo primært formidling av andres musikk, ment for de på gulvet. Men i et såpass massivt format som det Avicii opererer i, er det ikke vanskelig å gi det en vurdering som opplevelse, sier Thomas Talseth, som er musikkjournalist i VG.

Han belønnet fjorårets Findings-konsert med Avicii med seks øyne på terningen. 

Avicii i aksjon på Barclays Center i New York i fjor.
Foto: Andy Kropa/Invision/AP.

– Settet var godt mikset og oppbygd, lyden overveldende, det visuelle digg for øyet, og musikken hadde en tiltalende balanse av hardtslående klubbmateriale og iørefallende popelementer, med såpass variasjon at det ikke føltes som om det stod en kar der og spilte «best of Avicii» fra Spotifys gratistjeneste, forklarer Talseth ni måneder senere.

Han mener et godt DJ-sett sett må gi en viss følelse av at det skapes der og da, i symbiose med publikum, selv om tilfellet ofte vil være at det er godt planlagt på forhånd.

– En god DJ løfter publikum, og setter den rituelle fellesskapsopplevelsen i sentrum. En DJ har som regel mindre spillerom til direkte kontakt med publikum enn hva den jevne bandvokalist eller soloartist har, rent fysisk. Salens respons blir dermed enda viktigere i DJ-sammenheng, men glade tilskuere er selvsagt med på å løfte enhver konsertopplevelse.

Slukte han en minnepinne?

I sin mest hektiske periode gjorde Avicii 300 spillejobber i året, og reiste konstant på kryss og tvers av tidssoner. Livsstilen med lite søvn og mye fest gikk utover helsa. I mars 2013 ble Bergling lagt inn på sykehus i Australia på grunn av betennelse i galleblæren. Han fikk kranglet seg til å avvente med å operere til turnéen og jobben med debutalbumet var overstått.

Selv om han sluttet å drikke og la om livsstilen blomstret problemene opp igjen et år senere. I mars 2014 måtte han avbryte spillejobben sin på Ultra i Miami. Ryktene begynte å svirre om at Avicii hadde slukt en minnepinne fordi han angivelig ikke ønsket å spille monsterhiten «Levels». 

Ryktene skjøt fart da Avicii ble kjørt til sykehus under en spillejobb i Miami i fjor. Faksimilie: Hammarica.com
Faksimilie: Hammarica.com

Den virkelige versjonen var riktignok dramatisk, om enn på et annet nivå: I tillegg til at problemene med galleblæren var tilbake, hadde blindtarmen sprukket. Begge deler ble fjernet, og Avicii tok én måneds pause.

– Det var egentlig ikke en pause. Jeg var i studio 12 timer hver dag. Så gikk jeg rett tilbake til turnélivet. Det er vanskelig å stoppe i denne bransjen, sa han til Billboard magazine i fjor.

Det gikk som det måtte gå. Avicii greide å presse seg selv noen måneder til, før beskjeden kom i september 2014: Alle spillejobber fremover ble avlyst. Avicii holdt seg i ro et halvt år. Hans første opptreden siden den gang var, nok en gang, på Ultra i Miami 27. mars i år.

Vil være anonym

Musikken Avicii lager er energisk, livsbejaende og tilsynelatende skreddersydd for fest. Den tegner et bilde av en fest-orientert og bekymringsløs artist.

Det bildet slår sprekker når man måler det opp mot figuren Avicii. I dokumentaren Avicii på turné fra 2013 fremstår han som en litt sjenert, nerdete fyr. Han stabler capsene sine på en spesiell måte i kofferten for at de ikke skal bli ødelagte og er nervøs for å bli gjenkjent på gaten.

– Jeg vil ikke ha et image. Jeg vil at folk skal forstå musikken min, sier han i dokumentaren.

Se Avicii på turné i NRKs nett-TV.

Dokumentaren handler om Aviciis engasjement i å få bukt med verdens sultkatastrofer. I 2011 dannet Avicii og manager Ash Pournouri organisasjonen House for Hunger. Siden har 89-modellen vært på to turnéer hvor inntektene har gått til å bekjempe sultkatastrofen i henholdsvis Amerika og Afrika. Den nevnte dokumentaren følger Avicii på sistnevnte. og musikeren forteller blant annet at han føler en plikt til å dele pengene han tjener.

– Da jeg begynte å tjene penger, innså jeg at jeg ikke trenger så mye penger. I forkant tror man at det blir fett å tjene så mye penger. Det er vel en modningsgreie, jeg innså iallfall at det ikke spiller så stor rolle. Det er også et spørsmål om moral. Når man får en overflod av penger man ikke trenger, så er det både det mest fornuftige og menneskelige å dele med noen som trenger det.

Som mange andre i hans økonomiske situasjon bedyrer Avicii at penger ikke er viktig for han.

– Jeg ville gjort dette uansett om jeg ikke fikk betalt for det, sier han om livet som artist.

Allikevel fronter Avicii for tiden to store reklamekampanjer – for Volvo og Coca-cola. Hva pengene han tjener på det skal brukes til, er uvisst.