Grammyprisvinnerne fra Las Vegas er siste hovedact på Hovescenen, og den sinnsvakt kakafoniske starten på «Fallen» av stadionpoprockerne smeller i gang showet som varer i overkant av en time. Det er riktig så pompøst, og det kler vokalist og frontman Dan Reynolds som har like dramatiske bevegelser som en halvfull Bollywood-skuespiller. Tro mot konseptet, der altså.
Om man skulle være streng, så høres alle sporene de spiller som den samme låten, bare i forskjellige versjoner. De har The Killers og Muse som ledestjerner, og Imagine Dragons forsøker å fusjonere – eller kopiere – soundet til de to bandene. Og for all del – de spiller med skyhøy selvtillit, på grensen til det arrogante. De føler at de eier verden når smørjen av Safri Duo-aktig trommejamming og deres generiske poprock ljomes utover Tromøya. Litt irriterende.
Vokalist Reyonolds lirer av seg klisjeer om hvor vakkert det er her, og det ser unektelig pretensiøst ut når han går fra å være vokalist med utvidede arbeidsoppgaver når han dunker løs på trommene han har tilgjengelig. Også litt irriterende.
Du vet den reklame/tv-spill-låten «On Top of the World»? De maser ut den som om det ikke finnes en morgendag, og det samme gjelder for «Radioactive», sangen som i skrivende stund har underkant av 200 millioner visninger (!) på YouTube. Det er lett å forstå at dette er musikk som fenger. For all del. Men det finnes allerede band som er flinkere i dette segmentet enn Las Vegas-bandet.
Ali Soufi
