Kygo - "Stay" (låtanmeldelse)

Bomtur til tropene

Det beste med «Stay» er at det ikke gjør direkte vondt å høre på den.

Det har gått et år siden Kygo slapp sin første egenkomponerte låt, «Firestone». Siden den gang må man kunne si at bergensgutten har klart seg rimelig greit. Nå er han ute med ny låt, og for anledningen har han fått med seg relativt ukjente Maty Noyes på vokal.

Ikke la deg lure av starten. Den er forfriskende rett fram, og et lite øyeblikk kan det virke som om Kygo skal ta oss med et litt annet sted enn det sedvanlige musikalske pool partyet som er hans karriere. Alt håp om nyskapning vaskes dessverre fort vekk når bølgen av myke synther og forslitte panfløytesamples slår inn over produksjonen etter et drøyt halvminutt.

«Stay» mangler noe som fester seg. Hverken det jeg tror er refrenget eller instrumentalhooket er spesielt fengende, og låta er glemt så fort den er over. Den er rett og slett spektakulært kjedelig, og mangler alle kvalitetene som gjorde «Stole The Show» og «Firestone» verdt å høre på.

Det er ingen tvil om hvem som står bak «Stay». Kygo er ekstremt gjenkjennelig her, det skal han ha. Men det skyldes også at deler av låta grenser til plagiat av tidligere utgivelser. Instrumentalhooket ligger nesten komisk tett opp til «Stole The Show». Det er riktignok foretatt et par rytmiske og melodiske justeringer, men det er jammen ikke mye. Det er for slapt.

«Stay» er ikke direkte fæl å høre på. Til det er den for anonym og kjedelig. Men det er også det peneste jeg har å si om låta. Du kommer mest sannsynlig til å høre den, men det er heldigvis ikke sikkert du legger merke til det.

Eli van der Eynden