– De beste låtene kommer etter vi har kranglet

Men den største skandalen bandet har opplevd hittil er smørkrisen i 2011. Les mer om Ukas Urørt-bandet PalmFace her!

P3 Urørt mener:

Bråvoksen, erkemelodisk poprock fra Haugesunds morsomste musikalske eksport på lenge. «Saturday» er sjarmerende skrangel med stort hjerte.

Hør mer fra Palmface på Urørt her!

Bandet består av:
Terje Vea Torkellsen (18) – Gitar og vokal
Kolbjørn Tjøstheim (17) – Gitar og vokal
Norvald Nilsen (18) – Bass og vokal
Arne Aarhus (18) – Trommer

Når og hvordan startet dere å lage musikk?
– Vi startet opp som et kjellerband hos trommeslager Arne høsten 2010. Der spilte vi The Rolling Stones og The Ramones. Terje skrev låten «When Truth Gets Uglier» en uke før vår første spillejobb i gymsalen på Ådland skole.

Hva er bakgrunnen for at dere kaller dere Palmface?
– Vi ville ha et kort navn som smalt sånn helt passe, og ikke røpte musikken ved å være ironisk. Palmface var et fint ord med en liten betydning, som vi adopterte og oppdro til vårt eget.

Hva er historien bak låta «Saturday»?
– Den ble skrevet ute i garasjen på en kjedelig dag med mye potensiale. Låta handler om tankene som kommer i et lite vakum mellom ellers travle tider.

Hvordan går dere frem når dere lager musikken?
– Vokalist og gitarist Terje kommer med en tekst og en skisse til låten. Det ligger ofte en spesiell sinnsstemning bak låten før den settes sammen av bandet, men den får ofte en annen karakter i øvingslokalet. Vi har ofte en felles oppfatning av hvilket sound låten skal ha, men de beste låtene kommer etter vi har kranglet litt først.

Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager?
– Musikken er uslepen, litt tilbakeholden rock – noen vil kanskje si slackerrock eller powerpop. Ikke helt streit, ikke helt vilt. Vi føler selv at det musikalske uttrykket passer med hvordan vi er som personer og hvordan vi var for litt siden. Mange av låtene er nemlig et par år gamle.

– Alle i bandet har hele tiden hatt mer sansen for eldre musikk enn det siste nye. Vi mener og håper på at vi har ører til å plukke ting fra ulike stiler, på tross av hva som er populært.

Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Jeg tror noe av det vi setter mest pris på er å treffe litt uvanlige folk på konserter, de som har et annet syn på ting. Det kan vi prate om i lange tider etterpå. Så har vi vært heldige å få hilse på noen av heltene våre i musikken. Pratet med Mac DeMarco i sommer etter Øyakonserten, og fikk overlevert kopi av den kommende Palmface-platen. Vi fikk også hilse på Woods i Bergen sist torsdag på Phonofestivalen.

Hva gjør dere til vanlig?
– Går på skolen og forsøker så godt vi kan å henge med. Tre av oss går musikklinjen og synes dette er en kaotisk business. Terje jobber i en cd-butikk som skal legges ned. Vi samler plater og sitter ofte sammen og lytter. Noen ganger ser vi gamle filmer.

Hva er deres inspirasjonskilder (band/artister og hvorfor akkurat de)?
– Vi tar inspirasjon fra Pavement og Television på grunn av den herlige og nesten litt tilfeldige samspillet mellom gitaristene. Vi er spesielt glade i den urolige lyden til Richard Hell og Tom Verlaine. Så ser vi selvfølgelig opp til norske band som har fått det til. Young Dreams, Low Frequency In Stereo og Megaphonic Thrift for eksempel.

– Terje synes Robert Polard fra Guided by Voices sitter på den beste stemmen i rock’n’roll, og dyrker Ariel Pink og R. Stevie Moore. Norvald digger Urge Overkill og Butthole Surfers. Kolbjørn er blodfan av Vazelina. Arne liker Jo Jones og Milt Buckner.

– Tidlig Bob Hund er verdens beste greie, men vi greier ikke spille som dem. De har noe galt, brutalt, samfunnskritisk og følelsesladet som er utrolig spennende. Vi har etterhvert begynt å høre en del på filmatiske greier. Pete Jacques, Jao Gilberto, Les Baxter, Shadows og Ventures skaper fin stemning. Og så er vi glade i det som skjer på Burger Records i USA

Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?
– Smørkrisen i 2011.

Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?
– Vi slipper debutplaten Waste A Day 24. oktober. Releasen finner sted i Haugesund, men vi er å se på SubScene 8. november som oppvarmingsband.

Har dere andre favoritter på Urørt?
Utakk, Slutface, Deathbed Reunion, Dark Times, Marble Pools, Verdensrommet, Colored Lights, Tellef Raabe, Psyence Fiction og BAERTUR for å nevne noen. Alle har et interessant uttrykk og dødsbra låter.

– Vi kjenner godt til Slutface fra før, og unner dem mer suksess!

Hvordan ser drømmegigen ut?
– Grønt gress og blå himmel på en intim scene med 60-talls Fender Blackface Super Reverb-forsterkere og et smilende publikum. Det serveres gratis kaffe.

Nevn en konkret låt dere har blitt inspirert av. Hvorfor?
– Vi spiller ofte Young Dreams sin «First Days Of Something» i bilen for å sette stemningen før vi skal spille konsert.

– Terje vil forøvrig nevne at den nydeligste låten på planeten, den siste han skal høre på dødsleiet, er og forblir «Holes» av Mercury Rev.

Når hører dere ikke på musikk?
– Når det er fint nok ute til å bare høre på vinden som suser.

Når danser dere?
– Curtis Mayfield på private sammenkomster, eller på konsert med Hvitmalt gjerde. Skal ikke så veldig mye til, men vi danser ikke uten hjerte, sjel eller good times. Vi liker ikke discotek.

Hva er deres første musikalske minne?
– Knutsen og Ludvigsen på kassett.

Hvordan skjønte dere at dere skulle bli musikere?
– Vi fant ut at det gikk an å spille musikk uten å bry seg om hvordan og hvorfor. Keep on rocking in the free bird.